Gå til innhold

Venn av guttungen som vil bli kjørt hjem


Meowe
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Jeg fikk en lommelykt til å ha i lommen når jeg skulle gå hjem på kvelden. Det var trygghet og gøy

kanskje barnet ikke vil ha besøk pga søsken eller foreldre sv en grunn

eller de bor trangt

dere er kanskje snillere voksne

Anonymkode: 3e721...a1f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det var vel mer at det er sårt når datteren plutselig er venneløs fordi denne jenta har "spist henne med hud og hår" og kanskje også forhindret andre relasjoner - og deretter gir blanke?

Anonymkode: a675d...113

Ja, men AB skrev at hun selv hadde følt seg brukt og snurt i etterkant.

Man kan ikke laste en unge fra den er 7-13 år for å spise en voksen med hud og hår i årevis etterpå. 

Anonymkode: dfc0a...9b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en dårlig magefølelse her. Ikke pga. dere. Men på hva gutten opplever innenfor de fire vegger hos sine foreldre. Det er tydelig at han har en viktig trygghet hos dere. Men jeg forstår dere også. Det er vanskelig når det går en vei og foreldrene ikke er samarbeidsvillig med henting. Eneste jeg har å komme er: Vær hans trygghet! Som tidligere her sa: Det er ikke alt som kan måles i kroner og øre. 

Endret av Stoltskeiv
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må holdninger ovenfor gutten og hans familie endres. 
Ja, det kan oppleves veldig urettferdig og uriktig at dere alltid er de som skal ha på overnatting, passe, betale og ikke få noe i gjengjeld. 1. dere bestemmer selv som voksne og foreldre hva dere tar andre barn med på og om dere skal betale/be foreldrene betale/droppe betalingsaktivitet. 2. dette barnet ser ut til å ha det utfordrende hjemme. Kanskje blir han ikke møtt av sine foreldre på den beste måten? Siden han er mye hos dere og søker trygghet i dere. Dette burde dere nøstet litt opp.

Fortsett å vær en trygghet for dette gutten. Ikke la «urettferdighet» gå utover denne uskyldige gutten. Det som er urettferdig er at noen barn har støttende trygge familier rundt seg og andre ikke.

Selvsagt ikke sikkert gutten har det vanskelig hjemme. Men det finnes veldig ofte årsaker til hvorfor ting er som det er uten at et uskyldig barn eller familie skal ende opp med å oppleves som krevende.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre var svært ressurssterke og det er først i voksen alder jeg har tenkt på hvor ofte mine venner fikk middag, noe å spise etter skolen (omelett, salat, grove hjemmelagde rundstykker) mens hjemme hos dem gikk det i brød de få gangene vi var der.

Jeg kan vel ikke huske at noen av foreldre takket mamma noen gang, eller at mamma sa noe til meg om at jeg ikke fikk noe hos dem. 

Hun mente vel at det var opptil henne å avgjøre hvor mye energi hun la i et besøk også fikk deres foreldre gjøre det samme. Ingen ble utsatt for omsorgssvikt. 

Det jeg reagerer mest på er at mor er så lite sensitiv med tanke på guttens frykt for å gå hjem. Er hun like lite oppmerksom på de emosjonelle behovene hans ellers?

 

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Får assosiasjoner til egen barndom. Mine foreldre ga blanke f i meg. Jeg hadde ingen penger, fikk ikke engang til bussen, måtte gå mange kilometer til vennene mine og mine venner ble aldri invitert til oss eller med på noe.

Men foreldrene til mine venner stilte opp med å henting og levering, betalte kino, lot meg overnatte når jeg ville, dekket på til meg til middag, passet på å gi meg oppmerksomhet på skoleavslutninger e.l fordi mine foreldre aldri kom.

Dere kan være viktigere enn dere tror, trå forsiktig, vær så snill.

Anonymkode: cee5a...d69

💔

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde fortalt moren at jeg vurderer å kontakte barnevernstjenesten med en bekymringsmelding. 

Anonymkode: 276b0...046

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde fortalt moren at jeg vurderer å kontakte barnevernstjenesten med en bekymringsmelding. 

Anonymkode: 276b0...046

Bekymringsmelding? På bakgrunn av hva? Barneverntjenesten trenger en konkret bekymring og i denne saken vil nok TS bli anbefalt å snakke med foreldrene i første omgang.

Ikke rart at barneverntjenesten henlegger mange bekymringsmeldinger når dette er grunn til å melde for noen.

TS bør helt klart undersøke situasjonen nærmere, men ingenting i startinnlegget vitner om at barnet trenger mer hjelp enn andre barn i en normalsituasjon. 

 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meowe skrev (16 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

Hvorfor bruker du ikke heller penger på å få et annet barn - ditt barns venn trygt hjem enn underholdning????

Anonymkode: 1af64...edd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meowe skrev (5 timer siden):

Jeg har snakket med foreldrene flere ganger og det virker som en helt normal familie. De driver mye med svømming og følger opp de andre barna innen dette. Kompisen går ikke på svømming. De går pent kledd og er hyggelige å snakke med. De er på arrangementer som skolen arrangerer og jeg føler ikke at det er noe som tilsier omsorgssvikt på andre områder enn akkurat dette. 
Foreldrene jobber også begge to. 

Om jeg hadde opplevd at han hadde hatt det vondt hjemme så hadde jeg selvfølgelig tenkt som alle dere som kommenterer. Jeg hadde ikke satt spørsmålstegn ved å kjøre, hente, lage middager osv. Men, det er jo fordi foreldrene oppleves som ressurssterke at jeg syns dette er en vanskelig situasjon. 
En kan jo ikke ringe barnevernet kun på dette grunnlaget? 

TS
 

Nei du kan ikke kontakte Bv, er jo ikke grunnlag. Disse foreldrene er tydligvis helt normale mennesker kanskje de har andre ønsker og en annen form for oppdragelse enn deg, eller vet at han har godt av å overkomme redselen sin eller kanskje ikke er redd men lat og det er noe de har snakket med han om og avklart på forhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker tilbake på min barndom. Min mor drakk en del. Så min venninne sine foreldre involverte meg i deres planer. Også ferier. De spurte hver helg om jeg skulle være hos de eller hjemme. Hvis jeg sa at jeg skulle være hos dem, så kjøpte de inn gotteri og mat til meg. De hadde ikke god økonomi. 

I dag er jeg 40 år og tenker at jeg hadde ikke klart meg så bra i barndommen og ungdomstiden uten de. 

Anonymkode: 1b717...070

  • Liker 1
  • Hjerte 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje på tide å vokse fra seg å være mørkredd når man er 10.

Anonymkode: 20fb3...93b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom ting tilsynelatende ser ut til å være på stell hos familien, er det langt fra sikkert at alt er så fint og flott. Jeg ville nok gått ut av bilen og fulgt til døra hver gang jeg var hjemme der, for å prøve å få litt småprat med foreldrene.

Å sende en mørkeredd unge som gråter ut i mørket for å gå i en halvtime hjem hadde ikke jeg gjort

Anonymkode: 7f7b3...51f

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje på tide å vokse fra seg å være mørkredd når man er 10.

Anonymkode: 20fb3...93b

Vettu jeg tenker at også voksne er redde for å gå 30 min alene langs en mørk skog jeg

Anonymkode: 0c02b...525

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje på tide å vokse fra seg å være mørkredd når man er 10.

Anonymkode: 20fb3...93b

Kanskje på tide at du som voksen skjønner at det er null hjelp å si det til en ti åring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn hadde en venn som ditt barn har. Spiste middag hos oss flere ganger i uka, overnattet ofte også på ukedager, fikk da leksehjelp på linje med mitt barn. Barnet var flott og lett å like, men familien flyttet på et tidspunkt slik at kontakten ble brutt. 

I ettertid har mitt barn møtt dette barnet tilfeldig (de er unge voksne nå). Barnet sa hen hadde svært gode minner om tiden hos oss, og sa blant annet "jeg tror aldri jeg hadde lært meg å lese uten hjelp fra forelderen din".

Hvis dere har mulighet, tenk på barnet som utvidet familie. Vis omsorg og snillhet. Barn velger ikke sine foreldre, og dette barnet er en verdifull venn for din sønn.

Anonymkode: 76367...6c9

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tenker tilbake på min barndom. Min mor drakk en del. Så min venninne sine foreldre involverte meg i deres planer. Også ferier. De spurte hver helg om jeg skulle være hos de eller hjemme. Hvis jeg sa at jeg skulle være hos dem, så kjøpte de inn gotteri og mat til meg. De hadde ikke god økonomi. 

I dag er jeg 40 år og tenker at jeg hadde ikke klart meg så bra i barndommen og ungdomstiden uten de. 

Anonymkode: 1b717...070

Så flott å lese. Har du kontakt med disse foreldrene i dag?  Jeg hadde også et fantastisk nabo parr som åpnet hjemmet sitt for meg og jeg kom fra et ganske møblert hjem, men ikke så mange som hadde tid til meg.  Jeg besøker dem flere gnager i året og jeg vet at de setter stor pris på det. Jeg har også takket dem fro at de var så generøse med tiden og oppmerksomheten sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde fortalt moren at jeg vurderer å kontakte barnevernstjenesten med en bekymringsmelding. 

 

Nå må du slappe av...

Anonymkode: d4c67...546

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send ham hjem med taxi en gang, og se hva som skjer. Merkelig oppførsel av helt normale foreldre, som TS beskriver dem som. Ingen kjøring, ingen tilbud om å betale for aktiviteter dere tar ham med på?

Det viktigste her må uansett være gutten. Ikke så greit å være ham, tydeligvis. Regner med at foreldrene syns det er tåpelig av en 10-åring å være mørkeredd. Men da burde de jo følge ham til fots noen ganger, slik at han fikk øvd på å gå den strekningen.

Anonymkode: 80ce1...5ce

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri sendt en bekymringsmelding på dette grunnlaget. Hadde jeg vært skikkelig bekymret for omsorgssvikt, så hadde det vært noe annet.

Tror jeg heller hadde begynt med å si nei når de ber om barnepass, i alle fall innimellom. Muligens også spurt om barnet ditt kunnne være hos de en formiddag/ettermiddag/kveld fordi dere skal ditt eller datt og trenger barnepass. Er svaret nei, så spør om en annen dato, nei igjen? spør når de kan og si at dere hadde satt stor pris på om de også kan stille opp som avlastning for dere. Du kan jo også legge til "hva tenker du om det, hadde det ikke vært fint om det kan gå litt begge veier?"

Du skriver at de fremstår som en resurssterk familie, så da må det være lov å spørre om litt gjensidighet. Mulig at det også får foreldrene til å reflektere litt. Det kan de trenge. 

Endret av Aureka
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...