Venn av guttungen som vil bli kjørt hjem

[Trykkikkepåknappen]

Finnes det noen god kontaktlærer el. man kunne ha luftet det litt lett med, bare hørt og bedt om råd/input til hva kan forvente seg av barn på den alderen? For det er ikke alltid lett om man tar utgangspunkt i egne barn har jeg selv erfart, de er vanvittig ulike og dette burde jo en lærer kunne drøfte, om enn på generell basis?
Mener ikke at det er skolens problem men dersom det finnes bekymringer fra den kanten også kanskje dette er med på å som kanskje er enn mer langsiktig løsning i tillegg (selv om dere sannsynligvis ikke får vite det dersom det er tilfelle) 
 

Uansett håper jeg dere fortsetter slik dere gjør, vi har en sånn venn her i huset også og jeg tenker at barnet behøver det. Tenker også at egne barn ser hvor viktig det er å inkludere og å dele- det er et ubetalelig læringstilfelle 😊 

[Meowe]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ikke et alternativ å følge han gående? Så kanskje han lærer at det ikke er så skummelt i mørket, så slipper dere en annen gang?

 

Jeg hadde heller aldri dyttet en gråtende unge ut døren alene i mørket. 

 

Anonymkode: 17e89...ea5

Det tar ca en halvtime å gå. Så det er et stykke. Det er ikke alltid vi har tid til dette, men mulig vi kan få til innimellom.

TS

[AnonymBruker]

Meowe skrev (2 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

Men når gutten gråter pga det er mørkt så er det vel pga at han er mørkredd. Ikke pga lav motivasjon over å gå?? Han gråter jo fordi han er redd. 

Ellers synes jeg dere blir utnyttet. 

Anonymkode: 0c02b...525

[AnonymBruker]

Bekymringsmelding til barnevernet. 

Anonymkode: cada7...793

[AnonymBruker]

Hadde ringt foreldre og sagt han var redd, og at om de ikke kunne hente så får han heller være hjemme. 

Anonymkode: adcdf...5c3

[AnonymBruker]

Forstår at dere føler på å bli utnyttet og hva dere kan gjøre med dette, men ut fra hva du beskriver hadde jeg helt ærlig vært mer bekymret over hjemmesituasjonen til denne gutten enn problematikk med å kjøre han hjem. 

Når dere kjører han hjem, hva gjør dere da? Slipper dere han bare av og så går han inn? Dere bør følge han til døren og ta en fysisk prat med foreldrene.  

Anonymkode: e1e55...eab

[AnonymBruker]

Meowe skrev (7 timer siden):

Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 

Jeg hadde behandlet guttungen som min egen sønn. Har selv kun ett barn og for meg har det alltid vært viktig at venner har vært med. Så lenge barnet mitt selv ønsker det. 

Har hatt med venner av barnet mitt på alt! Enten ferier, selskaper, middager, kosekvelder osv. Fra barnet mitt var ca 10 år, var det kun en venn som gjaldt i de fire neste årene. Og denne vennen var med overalt. Bare koselig, synes jeg. 

Nå hadde ikke denne vennen sånne foreldre som vennen til din gutt, TS, men vi betalte alt hele tiden. Fordi vi hadde råd til det.  

Hvis du føler deg utnyttet og foreldrene til dette barnet har grei økonomi, så si heller at du ønsker at de sender med lommepenger når de ber om barnevakt. 

Eller synes jeg det er viktig å ha øyne og ører åpne for barn som ikke har det så bra hjemme. Vær en voksenperson som viser at du bryr deg. 

Nå er barnet mitt voksen og jeg har fortsatt jevnlig kontakt med flere av vennene til dette barnet. Bare koselig! Og jeg har alltid vært den som ungene vet de kan snakke med, uansett hva som skjer. Da barnet min var i tenåra, var det utrolig mange koselige samtaler vi hadde med ungdommen rundt bordet, til meg turte de å fortelle alt. 

Anonymkode: dfc0a...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde behandlet guttungen som min egen sønn. Har selv kun ett barn og for meg har det alltid vært viktig at venner har vært med. Så lenge barnet mitt selv ønsker det. 

Har hatt med venner av barnet mitt på alt! Enten ferier, selskaper, middager, kosekvelder osv. Fra barnet mitt var ca 10 år, var det kun en venn som gjaldt i de fire neste årene. Og denne vennen var med overalt. Bare koselig, synes jeg. 

Nå hadde ikke denne vennen sånne foreldre som vennen til din gutt, TS, men vi betalte alt hele tiden. Fordi vi hadde råd til det.  

Hvis du føler deg utnyttet og foreldrene til dette barnet har grei økonomi, så si heller at du ønsker at de sender med lommepenger når de ber om barnevakt. 

Eller synes jeg det er viktig å ha øyne og ører åpne for barn som ikke har det så bra hjemme. Vær en voksenperson som viser at du bryr deg. 

Nå er barnet mitt voksen og jeg har fortsatt jevnlig kontakt med flere av vennene til dette barnet. Bare koselig! Og jeg har alltid vært den som ungene vet de kan snakke med, uansett hva som skjer. Da barnet min var i tenåra, var det utrolig mange koselige samtaler vi hadde med ungdommen rundt bordet, til meg turte de å fortelle alt. 

Anonymkode: dfc0a...9b1

Det er jo veldig bra at det finnes folk som har et sånt overskudd da. Men ikke alle har dette utømmelige oveskuddet for andre. Noen har gjerne nok m. seg selv og sine. Men det er et fint mål å være sånn.

Anonymkode: 0c02b...525

[AnonymBruker]

Meowe skrev (8 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

For ikke mange ukene siden var her en tilsvarende tråd, på et tilsvarende problem. Finn den tråden og les, så slipper folk å repetere alt de der skrev. 

Anonymkode: 1090a...c38

[AnonymBruker]

Dere må jo snakke med foreldrene hans. Hva skjer hjemme hos dem? Er de totalt fraværende?

Stakkars unge.

Anonymkode: f1e6b...db6

[Maleficenta]

Meowe skrev (8 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

Syns du har et litt merkelig fokus. Ser du ikke at dette er en gutt som sikkert ikke har det så bra hjemme? Det høres jo ut som foreldrene gir blanke i hele gutten

[Bollemor12]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Syns du har et litt merkelig fokus. Ser du ikke at dette er en gutt som sikkert ikke har det så bra hjemme? Det høres jo ut som foreldrene gir blanke i hele gutten

Enig med deg. Her ville jeg enten tatt kontakt med skolen eller ringt til barnevernet for å rådføre meg. De kan gi gode råd anonymt uten at det blir en sak. De har en hjelpelinje. 
 

Bare så det er sagt så er det helt tydelig at denne gutten IKKE har det bra hjemme og at han trives, er trygg og har en relasjon til dere. Dere utgjør en stor forskjell for hans hverdag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er jo veldig bra at det finnes folk som har et sånt overskudd da. Men ikke alle har dette utømmelige oveskuddet for andre. Noen har gjerne nok m. seg selv og sine. Men det er et fint mål å være sånn.

Anonymkode: 0c02b...525

Nå klarte jeg ikke å lese noe som helst i HI om at TS synes dette var slitsomt eller krevende. Det eneste jeg så, var at hun følte seg utnyttet. 

Men ellers er jeg enig, for vår del hjalp det veldig at man kun har ett barn, god økonomi og at vennene til mitt barn var i samme alder. Hadde jeg hatt en baby i tillegg, er det ikke sikkert at jeg hadde orket heller. 

Anonymkode: dfc0a...9b1

[AnonymBruker]

Meowe skrev (6 timer siden):

Det tar ca en halvtime å gå. Så det er et stykke. Det er ikke alltid vi har tid til dette, men mulig vi kan få til innimellom.

TS

Halvtime å gå i mørket for en tiåring? Det er som å gå gjennom fra en bydel til en annen i Oslo, eller et bra stykke gjennom skauen. Ikke rart gutten er motvillig. 

Anonymkode: d4c67...546

[AnonymBruker]

Meowe skrev (6 timer siden):

Det tar ca en halvtime å gå. Så det er et stykke. Det er ikke alltid vi har tid til dette, men mulig vi kan få til innimellom.

TS

Så denne moren ønsker at gutten skal gå en halvtime alene i mørket, selv om han er redd?

Anonymkode: 17e89...ea5

[AnonymBruker]

Skjønner ts godt, det er greit å stille opp for andre. Men det er nå sånn at dette barnet ikke er ts sitt ansvar, hverken å måtte kjøre hjem eller dekke alt av kostnader, spesielt når ting kun går den andre veien, Kan ikke legge ansvaret på ts for et ekstra barn som ikke er hennes ansvar. De fleste har nok med sin egen familie, med hus, hjem og jobb. Om en ikke skal være ansvarlig både økonomisk og alt annet med en venn av sitt eget barn, 

Så ts skal ut og kjøre dette barnet t/r kanskje flere ganger i uken.Hun skal kanskje bruke 20-25 miunutter på dette flere kvelder som går på bekostning av sin egen familie og fritid.

Anonymkode: 0f250...161

[Arkana]

Uansett hvordan man snur og vender på det så er ikke dette guttens feil. Som Maleficenta sier kan det også være en gutt som ikke har det så bra hjemme. Alt handler ikke om rettferdighet eller likhet, noen ganger gjør man ting fordi man bryr seg om andre. Vi har tre barn og det er flere venner opp gjennom årene hvor fordelingen av besøk og pengebruk har vært svært skjev og hvor de har vært her veldig mye mer enn våre barn har vært der og det er fremdeles et par venner hvor det er slik. I stedet for å tenke at det er urettferdig tenker jeg at det er fint at vi har et åpent hjem og at barnas venner liker å være her. Da føler jeg at jeg har gjort noe riktig.

Pengebruk kan man heldigvis styre selv. Det er ikke nødvendig å ta andre barn med på lekeland og bowling hele tiden om det blir dyrt, men jeg sier aldri nei til besøk eller til at andre får spise her selv om jeg vet det aldri blir gjengjeldt. Det er noe jeg gjør fordi jeg bryr meg om barnas venner. Når det gjelder kjøringen ville nok jeg personlig vært på tilbudssiden når foreldrene så tydelig ikke er lydhøre for dette. En halvtimes gåtur er bare noen få minutter i bil, det er ikke noe man bruker hele kvelden på. Men det er selvsagt ikke noe man er pliktig til. Om gutten nekter å gå (kan han ikke sykle?) må dere nesten ringe foreldrene å få dem til å si det tydelig til ham. Så ja, kanskje utnytter foreldrene hans deg, men det er ikke guttens feil. Hva slags forelder ønsker DU å være, en som er opptatt av at alt skal være likt eller en som er opptatt av barna rundt deg?

[BobbySocks]

Det krever en landsby.. og denne gutten trenger åpenbart en landsby da foreldrene ikke strekker til. Jeg tenker dere gjør godt i å fortsette som før, tenk på gutten. Han vokser opp med dere som en trygg havn. Det er verd alle pengene og all kjøringen. 

[AnonymBruker]

Ettersom moren NEKTER å hente ham, selv når han gråter og det er mørkt, så tenker jeg alkohol/promille. Hun er kanskje ikke kjørbar. 

Neste gang du kjører ham hjem, så følger du ham til døren. Så spør du om alt står bra til og gjerne hvorfor hun ikke vil hente barnet sitt. Gjør det direkte. Gjør henne svar skyldig. Faen altså, ikke alle som skulle hatt barn.. 

Anonymkode: 54826...841

[AnonymBruker]

Meowe skrev (10 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

Syns en tlf til bv hadde vært på sin plass her om det ikke går ann å snskke med foreldrene? 

 

Anonymkode: e0df1...f00