Venn av guttungen som vil bli kjørt hjem

[AnonymBruker]

Å ha barn på besøk må man tenke er for barnets del, ikke foreldrene. Det er dessverre ikke alltid «rettferdig». Jeg ville gjort en innsats for å bli kjent med disse foreldrene (følge gutten til døra, småprate litt). Om de bare er late, ville jeg kanskje blitt streng på at arbeid må fordeles. Om de er alkoholikere og derfor ikke kan kjøre, så ville jeg prøvd å tenke at det er fint for barnet ditt å slippe å være der, og ha det andre barnet med så mye man orker.

Anonymkode: 6f1d7...7aa

[AnonymBruker]

Jeg ville undersøkt nærmere hvordan forhold han bor under hjemme. Hvis har går i klassen, hadde jeg rådført meg med læreren, tipset henne om å følge med litt nærmere. 
Hvilken kultur er de fra? Kanskje bare sett oppklarer problemet. Ser andre kulturer har små barn lenge ute i gatene alene. Har de bil? Ikke alle har bil. Men de kunne uansett gått og møtt eller henter han. 
Hvis dere har kapasitet og liker gutten, hadde jeg latt han sove over neste gang moren sa hun ikke kan hente han. Min familie gjorde dette, og etter to år flyttet gutten fast til oss via barnevernet, etter at en lærer hadde meldt fra. 

Anonymkode: 417ef...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å ha barn på besøk må man tenke er for barnets del, ikke foreldrene. Det er dessverre ikke alltid «rettferdig». Jeg ville gjort en innsats for å bli kjent med disse foreldrene (følge gutten til døra, småprate litt). Om de bare er late, ville jeg kanskje blitt streng på at arbeid må fordeles. Om de er alkoholikere og derfor ikke kan kjøre, så ville jeg prøvd å tenke at det er fint for barnet ditt å slippe å være der, og ha det andre barnet med så mye man orker.

Anonymkode: 6f1d7...7aa

Veldig enig i spesielt det siste der. Det er nok ikke et sted du ønsker ditt barn skal overnatte uansett. 

Anonymkode: 417ef...459

[Beloved]

Jeg har ei jente på ca 10 år, hun og bestevenninnen bor ca 20 minutter gange unna hverandre. Da de var yngre kjørte vi, men det siste året har vi insistert på å følge dem isteden. På med jakke og hodelykt og så får både vi og ungene litt trim. 

Så jeg ville fulgt gutten hjem, så blir han vant med å gå i mørket og utvikler (forhåpentligvis) evnen til å gå alene etter hvert. 

[AnonymBruker]

Stakkars liten. Jeg skjønner godt at du kjører han hjem når han ikke er trygg men det er faktisk ikke din jobb,m. Vet det er lettere sagt enn gjort, men du må bare prøve å være streng med foreldrene og sette grenser, si at han føler seg utrygg og hvis de ikke henter han kan han dessverre ikke komme på besøk. Makan som de utnytter dere for barnepass… jeg ville kuttet ut alt som koster penger, bowling, svømmehall, lekeland, koster jo fort en formue når man drar med flere barn. Med unntak av et måltid ville jeg ikke brukt en krone mer før de begynner å ta sin del.

Anonymkode: de00b...57b

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ettersom moren NEKTER å hente ham, selv når han gråter og det er mørkt, så tenker jeg alkohol/promille. Hun er kanskje ikke kjørbar. 

Neste gang du kjører ham hjem, så følger du ham til døren. Så spør du om alt står bra til og gjerne hvorfor hun ikke vil hente barnet sitt. Gjør det direkte. Gjør henne svar skyldig. Faen altså, ikke alle som skulle hatt barn.. 

Anonymkode: 54826...841

Kjenner meg litt igjen i situasjonen til ts. Vært oppi noe tilsvarende, men tror ikke det dreide seg om rus, var heller psykisk uhelse. De var aldri hjemme hos dem, bare hos oss. Dette barnet ble til slutt henta da, av andre familiemedlemmer. Men kjørte ham en del, pluss at sønnen min (ikke mørkredd!) fulgte ham hjem selv noen ganger. 
 

Dette er ansvarsfraskrivelse fra guttens foreldre. Har han bare mor?

Du kan ikke ta det for gitt at andre foreldre skal kjøre rundt på barnet ditt. Om mor vet hun ikke kan hente, ja så må hun si til sønnen at dessverre, du kan ikke bli med x hjem i dag. 
Å nekte å ordne hjemtransport til sitt eget, mørkredde barn hører ingen steder hjemme. 
God ide å kjøre hjem og følge til døra, men tror ikke jeg ville vært så konfronterende. Bare observerende. 
En konfronterende stil kan fort ende med at barnet ikke får lov til å besøke ts mer, om mor har ting å skjule.

 

[velociraptor]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Syns du har et litt merkelig fokus. Ser du ikke at dette er en gutt som sikkert ikke har det så bra hjemme? Det høres jo ut som foreldrene gir blanke i hele gutten

Enig her. Dette høres jo ut som grov omsorgssvikt! Foreldre som til stadighet vil tvinge en gråtende redd 10-åring til å gå en halvtime alene i mørket, er ikke foreldre jeg hadde kjørt og dumpet den ungen hos. Da hadde jeg heller ringt barnevernsvakta og spurt om råd.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Får assosiasjoner til egen barndom. Mine foreldre ga blanke f i meg. Jeg hadde ingen penger, fikk ikke engang til bussen, måtte gå mange kilometer til vennene mine og mine venner ble aldri invitert til oss eller med på noe.

Men foreldrene til mine venner stilte opp med å henting og levering, betalte kino, lot meg overnatte når jeg ville, dekket på til meg til middag, passet på å gi meg oppmerksomhet på skoleavslutninger e.l fordi mine foreldre aldri kom.

Dere kan være viktigere enn dere tror, trå forsiktig, vær så snill.

Anonymkode: cee5a...d69

Så trist. Godt andre voksne stilte opp

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner ts godt, det er greit å stille opp for andre. Men det er nå sånn at dette barnet ikke er ts sitt ansvar, hverken å måtte kjøre hjem eller dekke alt av kostnader, spesielt når ting kun går den andre veien, Kan ikke legge ansvaret på ts for et ekstra barn som ikke er hennes ansvar. De fleste har nok med sin egen familie, med hus, hjem og jobb. Om en ikke skal være ansvarlig både økonomisk og alt annet med en venn av sitt eget barn, 

Så ts skal ut og kjøre dette barnet t/r kanskje flere ganger i uken.Hun skal kanskje bruke 20-25 miunutter på dette flere kvelder som går på bekostning av sin egen familie og fritid.

Anonymkode: 0f250...161

Hva skal hun gjøre da? Hun må iallefall snakke med foreldrene hans

[Kaneel]

Meowe skrev (10 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

Ta en samtale med foreldrene til ungen før han kommer neste gang, sett opp felles regler og ikke minst få til en gjensidighet i relasjonen. Men før du gjør det her, må du vurdere om det er et venneskap din sønn tåler å «miste» eller ikke 

[AnonymBruker]

Veldig kjipt gjort av foreldrene å ikke hente han hos vennen sin og familien som han er så mye hos og som tar seg så godt av ham. Jeg hadde nok bare stått i det, tenk og viktig han er for sønnen din, og kanskje er det en grunn for at han er med dere så mye. Slik innlegget fremstår er det mye røde flagg

Anonymkode: f3572...cc5

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (11 timer siden):

Nr 1. Ikke hans skyld at dere drar på alle disse aktivitetene. Dere føler det er dårlig gjort at dere må betale for han...men dere må ikke finne på alt dette. 

Kanskje dere blir utnytta...men kanskje dette er godt for gutten. At han ikke har det bra hjemme..at han ser mer opp til dere som foreldre..en sine egne.

At han ikke vil gå hjem i mørket kan jeg skjønne...dette kommer jo an hva på hva han takler . Hvordan han er vokst opp ..har han aldri gått i mørket selv noen gang.

Har dere snakket med disse foreldrene,? Skikkelig 

Det kom ingen nr. 2 her?

Anonymkode: 85ffb...c3f

[AnonymBruker]

Vi har også hatt samme situasjon her. Tatt med på på alt av aktiviteter. Kjørt frem og tilbake. Spist utallige middager her osv.  Vært med på hyttetur osv.  Fikk ingen ting i retur fra foreldrene.  Prøvde å snakke med dem flere ganger ang. henting osv.   Alt dette endret seg når de ble 13ish og min datter ikke var kul nok lengre for den andre jenta som da snudde ryggen til henne.  Har følt meg snurt og "brukt" i etterkant da jenta mi ikke hadde så mange andre venner da denne jenta la fult beslag på henne igjennom hele oppveksten.  Jeg trodde de kom til å være beste venninner til de ble gammel og grå, men der tok jeg feil.  

Ta gjerne vare på denne gutten, men sørg for at din gutt også har andre venner.

Anonymkode: f3379...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alt dette endret seg når de ble 13ish og min datter ikke var kul nok lengre for den andre jenta som da snudde ryggen til henne.  Har følt meg snurt og "brukt" i etterkant da jenta mi ikke hadde så mange andre venner da denne jenta la fult beslag på henne igjennom hele oppveksten.  Jeg trodde de kom til å være beste venninner til de ble gammel og grå, men der tok jeg feil.  

At ungene bytter venner er da fullstendig normalt, spesielt når de kommer i tenåra. 

Var moro så lenge det varte, tenker jeg. Sånn er livet. Når en voksen person føler seg utnyttet av et lite barn, da er man rimelig hårsår. 

Anonymkode: dfc0a...9b1

[Meowe]

Jeg har snakket med foreldrene flere ganger og det virker som en helt normal familie. De driver mye med svømming og følger opp de andre barna innen dette. Kompisen går ikke på svømming. De går pent kledd og er hyggelige å snakke med. De er på arrangementer som skolen arrangerer og jeg føler ikke at det er noe som tilsier omsorgssvikt på andre områder enn akkurat dette. 
Foreldrene jobber også begge to. 

Om jeg hadde opplevd at han hadde hatt det vondt hjemme så hadde jeg selvfølgelig tenkt som alle dere som kommenterer. Jeg hadde ikke satt spørsmålstegn ved å kjøre, hente, lage middager osv. Men, det er jo fordi foreldrene oppleves som ressurssterke at jeg syns dette er en vanskelig situasjon. 
En kan jo ikke ringe barnevernet kun på dette grunnlaget? 

TS
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

At ungene bytter venner er da fullstendig normalt, spesielt når de kommer i tenåra. 

Var moro så lenge det varte, tenker jeg. Sånn er livet. Når en voksen person føler seg utnyttet av et lite barn, da er man rimelig hårsår. 

Anonymkode: dfc0a...9b1

Det var vel mer at det er sårt når datteren plutselig er venneløs fordi denne jenta har "spist henne med hud og hår" og kanskje også forhindret andre relasjoner - og deretter gir blanke?

Anonymkode: a675d...113

[Anim92]

Jeg tror dere undervurderer hvilken rolle dere spiller i denne guttens liv💔

Jeg ville bedt hele familien hans på middag en dag for å lodde litt hvordan stemningen er mellom barn og foreldre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det var vel mer at det er sårt når datteren plutselig er venneløs fordi denne jenta har "spist henne med hud og hår" og kanskje også forhindret andre relasjoner - og deretter gir blanke?

Anonymkode: a675d...113

Takk. Ja, det var akkurat det det var ❤️ Hun sluttet også å hilse på oss.

Anonymkode: f3379...edd

[AnonymBruker]

Meowe skrev (14 timer siden):

Trenger noen andres synspunkter på en greie som frustrerer meg litt.

Sønnen min på 10 år har en kompis som ofte blir med han hjem. Han spiser her, overnatter her. Vi drar på turer med han, tar han med på bowling, lekeland osv. Sønnen min har aldri vært hos denne kompisen. Og de gangene vi spør om det passer at han kommer til dem får vi alltid nei. Vi blir bombardert med forespørsler om overnattinger etc. fordi foreldrene skal bort, ha fest osv. Og vi stiller alltid opp.

De siste gangene når kompisen har vært her har han kviet seg for å gå hjem selv fordi det blir veldig fort mørkt. Vi har derfor kjørt han en del hjem. Jeg syns egentlig ikke at det er et problem å kjøre han hjem, men jeg har følt på en urettferdighet over hele relasjonen. At vi betaler for, spanderer middager, utflukter osv for guttungen. Og vi stiller i tillegg alltid opp hvis de trenger barnepass. I tillegg skal vi også kjøre han hjem?
For er en ukes tid siden masa kompisen om han kunne bli kjørt hjem. Jeg sa at han heller kunne låne telefonen min og ringe Mamman sin hvis han ønsket å bli henta. Han gjorde det og Mamman sa bestemt nei til dette. Det satt oss i en litt vanskelig situasjon fordi kompisen begynte å gråte og sa han var redd for å gå hjem. Han nektet å gå og vi forsøkte å lirke og lure og motivere. Men, det endte med at vi måtte på nytt kjøre han hjem. Jeg føler det veldig vanskelig å dytte et gråtende barn ut av hjemmet mitt. Dette har skjedd flere ganger etterpå også. Jeg skrev en sms til Mamman og lurte på hva jeg burde gjøre med dette og da svarte hun bare at han fikk gå selv! 
Ikke noe mer enn det liksom.

Jeg tenker at det er bra å lære barna å bli selvstendige, men problemet blir jo nå bare overført til oss som ikke er foreldrene engang. Jeg tenker jo at vi bare fortsetter å kjøre han hjem. Men, er ikke dette veldig dårlig håndtert? Vi føler oss veldig utnyttet samtidig som vi er utrolig glad for at gutten vår har denne kompisen. 
 

Hva hadde dere gjort?

Denne gutten trenger dere i livet sitt. Det føles kanskje urettferdig for deg som voksen, men dere er tydeligvis en tryggere havn for ham enn egne foreldre😔❤️ Fortsett å følge han opp. Forsøk å snakke litt med ham om hvordan han har det?

Anonymkode: 98f05...6df

[AnonymBruker]

Meowe skrev (45 minutter siden):

Jeg har snakket med foreldrene flere ganger og det virker som en helt normal familie. De driver mye med svømming og følger opp de andre barna innen dette. Kompisen går ikke på svømming. De går pent kledd og er hyggelige å snakke med. De er på arrangementer som skolen arrangerer og jeg føler ikke at det er noe som tilsier omsorgssvikt på andre områder enn akkurat dette. 
Foreldrene jobber også begge to. 

Om jeg hadde opplevd at han hadde hatt det vondt hjemme så hadde jeg selvfølgelig tenkt som alle dere som kommenterer. Jeg hadde ikke satt spørsmålstegn ved å kjøre, hente, lage middager osv. Men, det er jo fordi foreldrene oppleves som ressurssterke at jeg syns dette er en vanskelig situasjon. 
En kan jo ikke ringe barnevernet kun på dette grunnlaget? 

TS
 

Da holder jeg med dem som skriver over at du må avtale i forkant: "xx kan gjerne bli ned hjem etter skolen i dag, men vi har ikke mulighet til å kjøre han hjem så han må hentes kl xx av dere".

"Xx må gjerne bli med hjem, men i dag passer det ikke så greit fordi vi skal på xy-aktivitet i dag."

"YY vil gjerne ha XX med på xy-aktivitet i dag, men det koster × antall NOK for aktiviteten. Om det passer for dere kan dere gjerne sende med XX og xantall NOK, så tar vi han gjerne med oss".

Sett tydelige grender 

Anonymkode: d16e3...5b9