Blir alltid «holdt utenfor», hva gjør jeg galt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Her tror jeg du treffer blink på det siste du sier, som jeg tror er selve hpvedproblemet hos mange; at enkelte utstråler noe som frastøter - og min erfaring er at det ofte er dyp usikkerhet i seg selv.

Veldig mange, de fleste tør jeg påstå, er usikre på seg selv, men mange har en naturlig selvtillit likevel, eller de har kanskje skikkelig karisma og blir godt likt av mange. Når karisma eller selvtillit mangler, blir usikkerhet helt ekstremt "synlig" gjennom utstrålingen, og dette virker absolutt frastøtende.

Man forsøker jo strengt tatt å "selge seg inn" som et godt valg av venninnepotensiale. Når man selv er usikker på seg selv, og ikke sikker på om man er god nok, vil dette bli plukket opp ubevisst av alle rundt. De færreste klarer nok sette fingeren på hva det er, men det skaper en følelse av utrygghet. Man føler seg ikke helt tilpass rundt dem, som om det tar mer energi enn det gir.

Jeg tør nesten garantere at dette dr problemet til Ts.

Anonymkode: e62f1...6f0

Kan du forsøke å sette fingeren på hva det er som utstråles og hvorfor man ikke ønsker kontakt? Jeg opplever også å bli utestengt fra tilstelninger på skoler, og jeg vet jeg er usikker på meg selv, men skjønner fortsatt ikke hvorfor ikke folk vil komme bort når jeg smiler og sier hei.. 

Anonymkode: 9f1e7...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjenner meg så igjen i dette. Er i gang med å godta den jeg er og bli glad i meg selv, men det er neimen ikke enkelt når man blir valgt bort så merkbart. 

Skulle ønske noen bare kunne vært 100% ærlig med meg om hva det er med meg som gjør det. Jeg hadde tålt å høre det, for da har jeg sjansen til å endte meg. 

Som øyekontakt. Folk har heller øyekontakt med andre enn meg, til og med når samtalen dreier seg om meg. 🤦🏻‍♀️ 

Det skjer nesten alltid, er ikke noe som bare har skjedd en eller to ganger.

Hvorfor..... er det fordi jeg har ubehagelige øyne? Stilrene blikk? Føler ikke selv det, men man begynner jo å lure 

Anonymkode: 2f217...aec

Jeg kjenner meg igjen! Jeg føler jeg er åpen til alle andre rundt meg, og at jeg spesielt i sammenheng med foreldre på skoler O.l.. kan tenke meg å snakke med alle, uavhengig av typer. Jeg forstår meg ikke på mennesker som velger bort andre på grunn av bagateller.. 

Anonymkode: 9f1e7...e84

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (9 timer siden):

Jeg er en sosial person som har mange venner og jeg kan ikke si at det ikke finnes noen jeg frastøtes av (med mindre de er direkte uhygieniske). 

Noe jeg synes er vanskelig er personer som  ikke har noe som helst å bidra med i samtalen ofte snakker de bare om seg selv uten å egentlig gi noe som helst som for eksemel som oppussing av hytta, innkjøp av vinterklær til barna om de skal rydde i kjellerboden, når de skal kjøre for å rekke kinoen osv. Disse personene kan oppfylle de fleste av punktene i den lista og være snille og greie, men de blir så kjedelige at hvis jeg skal ta en kopp kaffe ringer jeg noen andre

Hvis man ikke skal snakke om det du sier, som oppussing på hytta, innkjøp av klær, osv.. hva er det du kunne tenke deg å snakke om og hva tenker du er «bra nok»? 

Anonymkode: 9f1e7...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

1. Hygiene; lukter du godt?

2. Klær/stil: har du kledd deg godt nok/pent nok for gjengens standarder?

3. Sminke: hvis de har på, ta på.

4. Interesser: Vær oppriktig interessert i de temaene de snakker om (f.eks sminke, mote, osv.)

5. Start minst mulig diskusjon/krangel. Det betyr å unngå alt av kontroversielle ting - penger, hvor dyrt ting er, politikere, irriterende naboer etc. 

6. Du er fellesleddet i alle dine relasjoner. Forstå at hvis det alltid går galt i en gruppesetting, er det som regel noe du har å gjøre med det. Dominerer du samtalen, får du laserfokus på én person istedenfor å inkludere alle? Eller ler du høyt/oppfattes som en sterk personlighet? Noe er det i alle fall, hvis det ikke er det overnevnte det står på.

7. Skulle bare legge til generelt ekkel oppførsel; hosting og harking, overdreven nysing, raping, osv. Veldig mange har jeg lagt merke til driver med dette, spesielt "raping" etter å ha drukket kullsyreholdig drikke. Pass også på at du er barbert på leggene. 

8. Generelt utseende. Du må være relativt pen (ingen sjenerende dype rynker/hyperpigmentering), ikke innsunket underkjeve, skjeve tenner osv. Du må være 5+ på attraktivitetsskalaen. Og spesielt ikke overvektig.

☝🏻Dette er ikke det ideelle paradiset av en verden, men realiteten. Å feile på noen av disse punktene setter deg i faresonen for å bli ekskludert. Jeg snakker av min egen erfaring som en som ikke hadde noen venner fra 8 - 12 trinn men fikk masse venner på 13.trinn og universitetet (ble faktisk veldig populær). Jeg klorte meg opp fra klassens taper til en som faktisk kan kalle meg populær og det gjorde jeg ved å innse at alle disse tingene er VITALE for å ha venner, spesielt jentevenner. Dette er absolutt gyldne regler som kanskje ikke er politisk korrekte men jaggu så er de rota til din sosiale posisjon i et hvert samfunn.

Anonymkode: 714cc...9f3

Bruker ikke sminke og barberer ei legger. 

Er tjukk og har godt med venner. 

Gode venner som selv bruker sminke og er meget pene uten. Slanke også. 

Trist at du har funnet venner med så overfladisk verdisyn. 

Håper du finner noen som matcher din personlighet, ikke ytre 🥰

Anonymkode: c03c9...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan du forsøke å sette fingeren på hva det er som utstråles og hvorfor man ikke ønsker kontakt? Jeg opplever også å bli utestengt fra tilstelninger på skoler, og jeg vet jeg er usikker på meg selv, men skjønner fortsatt ikke hvorfor ikke folk vil komme bort når jeg smiler og sier hei.. 

Anonymkode: 9f1e7...e84

Ja. Usikkerhet i seg selv utstråler jo nettopp dét - usikkerhet og utilfredshet i seg selv.

For å sette det på spissen, hvordan skal andre like deg hvis du ikke engang liker deg selv?

Det er der du må ta tak, i å lære deg å bli komfortabel i deg selv. Da vil du utstråle en helt annen "energi" enn det du gjør nå.

Og dette jeg snakker om er ting som skjer på ubevisst nivå,  både av den som utstråler usikkerheten og også de rundt, som plukker opp på dette ubevisst, men det frastøter dermed på ubevisst plan.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen! Jeg føler jeg er åpen til alle andre rundt meg, og at jeg spesielt i sammenheng med foreldre på skoler O.l.. kan tenke meg å snakke med alle, uavhengig av typer. Jeg forstår meg ikke på mennesker som velger bort andre på grunn av bagateller.. 

Anonymkode: 9f1e7...e84

Dermed er det jo ikke snakk om å velge bort andre på grunn av bagateller. Men om man ikke føler seg avslappet og komfortabel rundt noen, som er vanskelig å føle rundt folk som har en skikkelig usikkerhet i seg selv, så blir det energitappende å være rundt dem. Energien vår er viktere enn penger, så det er klart vi prioriterer de menneskene vi føler vi FÅR energi av å være rundt.

Så konklusjonen min er altså at joda, jeg kan fint snakke med hvem som helst, og det gjør jeg - men jeg velger ikke å bygge videre på, eller opprettholde en relasjon med mennesker som føles "draining" å være rundt pga en slik utilpass utstråling..

Anonymkode: e62f1...6f0

[Kristin70]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvis man ikke skal snakke om det du sier, som oppussing på hytta, innkjøp av klær, osv.. hva er det du kunne tenke deg å snakke om og hva tenker du er «bra nok»? 

Anonymkode: 9f1e7...e84

Det største problemet er kanskje ikke tema, selvfølgelig kan du snakke om oppussig på hytta, men for noen blir det for detaljert, uten humor og uten involvering av samtalepartner. Jeg har en venninne som bruker en halvtime på å fortelle at hun har vært på elkjøp og byttet brødrister, hun lar seg heller ikke avlede, men insisterer på å fortelle hele historien. Jeg har en annen venninne som sier "nå har historien blitt for lang - snart blir den kjedelig, kom til poenget". 

[fugl fønix]

Skjønner godt hva Kristin70 mener. Jeg kjenner en som ligner litt på venninnen hennes. Bare at han er kar,han klager på at han mister den ene vennen etter den andre og han har sendt meg melding  flere ganger- jeg vil være din venn,skriver han. Men føler det blir falsk interesse,for han er så sykt opptatt av seg selv,prater hele tiden om seg selv. Jeg må pusse opp huset nå, må rydde klær nå, må fornye meg nå, må kjøpe masse ting på temu nå,lenge siden jeg har fornyet og byttet ut ting nå,må kaste masse klær nå,må oppgradere meg nå...og sånn går samtalen på repeat i rask tempo. Så når jeg prøver å snakke om noe annet enn han så avbryter han og snakker om seg selv HELE tiden, nei nå kommer snart pakken fra temu,har plutselig ikke tid til å prate nå. Så når jeg foreslår å finne på noe som skal vi gå ut en tur sammen eller dra på shoppingsenter,så svarer han nei. Men han liker å gå tur alene,sier han. Og sitte hjemme alene og shoppe masse ræl fra temu,ja det er bare SÅ GØY. Han er ikke interessert  i å være venn med meg da vetdu, han vil bare være alene,venn med seg selv. Han er sånn mot andre og,så skjønner godt at folk ikke gidder å ha han som venn. Kan ikke klage til meg da at han føler seg ensom, blir for dumt,ensporet,selvmotsigende,og kjedelig for min del. For mye enveiskjøring. Vil en ha venner må en ha genuin interesse for andre og ikke bare seg selv hele tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 10.49):

Kjenner meg så igjen i dette. Er i gang med å godta den jeg er og bli glad i meg selv, men det er neimen ikke enkelt når man blir valgt bort så merkbart. 

Skulle ønske noen bare kunne vært 100% ærlig med meg om hva det er med meg som gjør det. Jeg hadde tålt å høre det, for da har jeg sjansen til å endte meg. 

Som øyekontakt. Folk har heller øyekontakt med andre enn meg, til og med når samtalen dreier seg om meg. 🤦🏻‍♀️ 

Det skjer nesten alltid, er ikke noe som bare har skjedd en eller to ganger.

Hvorfor..... er det fordi jeg har ubehagelige øyne? Stilrene blikk? Føler ikke selv det, men man begynner jo å lure 

Anonymkode: 2f217...aec

Men de gidder jo ikke si hva det er. Jeg har prøvd hele livet å finne ut av det, men folk vil ikke si det. Da kommer man ingen vei.

Anonymkode: c88f8...1a1

[Evot_i_skogen]

Hmm, vet ikke helt om jeg har så mye gode tips å komme med. Men har vært i samme situasjon selv og kommet meg ut av det, så jeg føler at jeg burde prøve å hjelpe. 

Litt bakgrunn først. Jeg har aldri vært pen og aldri vært populær i yngre dager. Jeg syntes det var helt utrolig vanskelig å snakke med folk og følte alltid at jeg ble skyvd vekk av andre. Hadde kun en god veninne og klarte sjeldent eller aldri å ha gode samtaler med andre. For ca 10 år siden fant jeg ut at nok var nok, jeg orket ikke lengre å se på meg selv som at det var noe feil med meg som gjorde at andre ikke likte meg. Jeg hadde svært lav selvfølelse og selvtillit. Det tok noen harde og vanskelige år å bygge opp meg selv. Rett og slett godta at jeg ser ut som jeg ser ut, men at jeg var verdt noe alikevel. Jeg ble rett og slett glad i meg selv og den jeg er/vil være. Og her er noe av poenget. Vi kan alle endre både tanker, holdninger og utstråling ved å jobbe med oss selv. Det er noe av det viktigste for å utvikle oss som personer så ikke vi bare murer oss inne bak det trygge/vonde hele livet. 

Jeg begynte med mitt eget tankesett. Alle negative tanker om meg selv observerte jeg. Spurte meg selv hvorfor jeg tenkte dette, gav det meg noe godt, og er det virkelig sant eller bare noe jeg sier til meg selv for å dra meg ned. Dette var nok noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Å virkelig bli kjent med sine egne tanker og selvfølelse. Etter et par år så begynte det virkelig å hjelpe, jeg sluttet å fokusere på alt det som jeg trodde var negativt i meg og fokuserte på det positive. Når jeg da endelig sluttet å rakke ned på meg selv så ble det mye lettere å virkelig "se" andre mennesker. Jeg begynte å øve på smalltalk med fremmede. Totalt utenfor min komfortsone, og jeg hatet det til å begynne med. Men nå syntes jeg det er kjempegøy. Jeg har snakket med alt fra fremmede på busstopp, i butikken, utenfor kjøpesentre og ukjente folk på f.eks fest og julebord. Og jo mer jeg trente, jo bedre ble jeg mottatt av folk. 

I tillegg så leste jeg mye psykologi for å forstå handlemåter og tankemønstre som de fleste av oss har. Noe av det som har gitt meg suksess på dette området er: Utstråling og selvtillit, dette gir en ekstra boost og folk ser det. Smil, smil masse men husk at det må være ekte og vises i øynene, smil for din egen del og ikke for andre. Øyekontakt, men ikke for intenst. Speiling av kroppsspråk, et svært effektivt grep som får andre til å se deg i et positivt lys (f.eks kryss beina hvis den du sitter ved siden av krysser beina, himla effektivt). Humor, bruk humor masse men ikke på bekostning av andre. Gi komplimenter, men kun de du virkelig mener (falske komplimenter avsløres fort). Spør genuine spørsmål som du følger opp med nye spørsmål (dette kan være vanskelig hvis personen er svært introvert, men jeg har fått det til mange ganger). Ikke klag om ditt eget liv, hold stemningen positiv (klagingen sparer du til senere og posjoner ut bare litt og litt). Ikke drei samtalen over på deg selv på hvert eneste tema (folk som gjør slikt oppfattes som upassende og slitsomme). 

Og alle kan ikke likes av alle, og det er helt greit. Jeg har sikkert flere andre små taktikker som jeg bruker, men vanskelig å komme på alle med en gang. 

Dette har iallefall gitt meg suksess (så mye jeg vil ha, er fremdeles delvis introvert). Og såpass mye at jeg nå blir invitert med på fester, sosiale anledninger og til og med de "hemmelige" øl og pizza festene på jobb 🤣

Så det finnes håp, men du må alltid starte med deg selv og din egen selvtillit. Hva andre mennesker syntes om deg spiller egentlig ingen rolle, det er hva du syntes om deg selv som er det viktigste. Og prøv alltid å bli et bedre menneske. Mitt motto er å gjøre verden til et bedre sted ved å være et menneske som sprer positivitet, glede, humor og alltid hjelper hvis jeg kan. Og jeg har blitt et veldig mye lykkeligere og tilfreds menneske 😊

 

Endret 31. oktober 2024 av Evot_i_skogen

[AnonymBruker]

Evot_i_skogen skrev (2 timer siden):

Hmm, vet ikke helt om jeg har så mye gode tips å komme med. Men har vært i samme situasjon selv og kommet meg ut av det, så jeg føler at jeg burde prøve å hjelpe. 

Litt bakgrunn først. Jeg har aldri vært pen og aldri vært populær i yngre dager. Jeg syntes det var helt utrolig vanskelig å snakke med folk og følte alltid at jeg ble skyvd vekk av andre. Hadde kun en god veninne og klarte sjeldent eller aldri å ha gode samtaler med andre. For ca 10 år siden fant jeg ut at nok var nok, jeg orket ikke lengre å se på meg selv som at det var noe feil med meg som gjorde at andre ikke likte meg. Jeg hadde svært lav selvfølelse og selvtillit. Det tok noen harde og vanskelige år å bygge opp meg selv. Rett og slett godta at jeg ser ut som jeg ser ut, men at jeg var verdt noe alikevel. Jeg ble rett og slett glad i meg selv og den jeg er/vil være. Og her er noe av poenget. Vi kan alle endre både tanker, holdninger og utstråling ved å jobbe med oss selv. Det er noe av det viktigste for å utvikle oss som personer så ikke vi bare murer oss inne bak det trygge/vonde hele livet. 

Jeg begynte med mitt eget tankesett. Alle negative tanker om meg selv observerte jeg. Spurte meg selv hvorfor jeg tenkte dette, gav det meg noe godt, og er det virkelig sant eller bare noe jeg sier til meg selv for å dra meg ned. Dette var nok noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Å virkelig bli kjent med sine egne tanker og selvfølelse. Etter et par år så begynte det virkelig å hjelpe, jeg sluttet å fokusere på alt det som jeg trodde var negativt i meg og fokuserte på det positive. Når jeg da endelig sluttet å rakke ned på meg selv så ble det mye lettere å virkelig "se" andre mennesker. Jeg begynte å øve på smalltalk med fremmede. Totalt utenfor min komfortsone, og jeg hatet det til å begynne med. Men nå syntes jeg det er kjempegøy. Jeg har snakket med alt fra fremmede på busstopp, i butikken, utenfor kjøpesentre og ukjente folk på f.eks fest og julebord. Og jo mer jeg trente, jo bedre ble jeg mottatt av folk. 

I tillegg så leste jeg mye psykologi for å forstå handlemåter og tankemønstre som de fleste av oss har. Noe av det som har gitt meg suksess på dette området er: Utstråling og selvtillit, dette gir en ekstra boost og folk ser det. Smil, smil masse men husk at det må være ekte og vises i øynene, smil for din egen del og ikke for andre. Øyekontakt, men ikke for intenst. Speiling av kroppsspråk, et svært effektivt grep som får andre til å se deg i et positivt lys (f.eks kryss beina hvis den du sitter ved siden av krysser beina, himla effektivt). Humor, bruk humor masse men ikke på bekostning av andre. Gi komplimenter, men kun de du virkelig mener (falske komplimenter avsløres fort). Spør genuine spørsmål som du følger opp med nye spørsmål (dette kan være vanskelig hvis personen er svært introvert, men jeg har fått det til mange ganger). Ikke klag om ditt eget liv, hold stemningen positiv (klagingen sparer du til senere og posjoner ut bare litt og litt). Ikke drei samtalen over på deg selv på hvert eneste tema (folk som gjør slikt oppfattes som upassende og slitsomme). 

Og alle kan ikke likes av alle, og det er helt greit. Jeg har sikkert flere andre små taktikker som jeg bruker, men vanskelig å komme på alle med en gang. 

Dette har iallefall gitt meg suksess (så mye jeg vil ha, er fremdeles delvis introvert). Og såpass mye at jeg nå blir invitert med på fester, sosiale anledninger og til og med de "hemmelige" øl og pizza festene på jobb 🤣

Så det finnes håp, men du må alltid starte med deg selv og din egen selvtillit. Hva andre mennesker syntes om deg spiller egentlig ingen rolle, det er hva du syntes om deg selv som er det viktigste. Og prøv alltid å bli et bedre menneske. Mitt motto er å gjøre verden til et bedre sted ved å være et menneske som sprer positivitet, glede, humor og alltid hjelper hvis jeg kan. Og jeg har blitt et veldig mye lykkeligere og tilfreds menneske 😊

 

For et fint og hjelpsomt innlegg! Jeg har vært gjennom litt av det samme, men sliter fortsatt med å legge av meg noen trekk. Tenker det er kjempeviktig å bare starte i det små, snakke med noen tilfeldige personer i forbifarten og øve som du sier. ikke tenke at man skal ha venner i morgen, men øve på sosiale ferdigheter, og delta i aktiviteter der man kan møte nye mennesker og få nye bekjente. Med tiden kan noen bli venner.

Anonymkode: a5c89...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 10.13):

Hva mener du med noe med ansiktet ditt?

Anonymkode: a149d...b65

Resting bitch face elns🤷🏼‍♀️

Anonymkode: c9daa...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 7.23):

 

Her tror jeg du treffer blink på det siste du sier, som jeg tror er selve hpvedproblemet hos mange; at enkelte utstråler noe som frastøter - og min erfaring er at det ofte er dyp usikkerhet i seg selv.

Veldig mange, de fleste tør jeg påstå, er usikre på seg selv, men mange har en naturlig selvtillit likevel, eller de har kanskje skikkelig karisma og blir godt likt av mange. Når karisma eller selvtillit mangler, blir usikkerhet helt ekstremt "synlig" gjennom utstrålingen, og dette virker absolutt frastøtende.

Man forsøker jo strengt tatt å "selge seg inn" som et godt valg av venninnepotensiale. Når man selv er usikker på seg selv, og ikke sikker på om man er god nok, vil dette bli plukket opp ubevisst av alle rundt. De færreste klarer nok sette fingeren på hva det er, men det skaper en følelse av utrygghet. Man føler seg ikke helt tilpass rundt dem, som om det tar mer energi enn det gir.

Jeg tør nesten garantere at dette dr problemet til Ts.

Anonymkode: e62f1...6f0

Vet du, jeg synes dette høres ut som en skikkelig ansvarsfraskrivelse. "Du er usikker, så deg velger vi bort".

Hvis man ikke har en konkret grunn til å utestenge et menneske, så er det jo veldig enkelt å spille på vage ting som at hun/han er usikker, og dermed frastøtende. Merkelig tankegang, men sikkert effektiv til å kvitte seg med folk en ikke liker trynet på.

Hvis du og din venninnegjeng studerer andre mennesker slik, og dømmer dem på en sånn flåsete måte, så skjønner jeg godt at dere bidrar til at stakkaren kjenner seg usikker.

Jeg slår heller et slag for å vise raushet og inkludere, i stedet for å lete med lys og lykte etter feil ved et menneske.

 

Anonymkode: 53599...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2024 den 20.54):

1. Hygiene; lukter du godt?

2. Klær/stil: har du kledd deg godt nok/pent nok for gjengens standarder?

3. Sminke: hvis de har på, ta på.

4. Interesser: Vær oppriktig interessert i de temaene de snakker om (f.eks sminke, mote, osv.)

5. Start minst mulig diskusjon/krangel. Det betyr å unngå alt av kontroversielle ting - penger, hvor dyrt ting er, politikere, irriterende naboer etc. 

6. Du er fellesleddet i alle dine relasjoner. Forstå at hvis det alltid går galt i en gruppesetting, er det som regel noe du har å gjøre med det. Dominerer du samtalen, får du laserfokus på én person istedenfor å inkludere alle? Eller ler du høyt/oppfattes som en sterk personlighet? Noe er det i alle fall, hvis det ikke er det overnevnte det står på.

7. Skulle bare legge til generelt ekkel oppførsel; hosting og harking, overdreven nysing, raping, osv. Veldig mange har jeg lagt merke til driver med dette, spesielt "raping" etter å ha drukket kullsyreholdig drikke. Pass også på at du er barbert på leggene. 

8. Generelt utseende. Du må være relativt pen (ingen sjenerende dype rynker/hyperpigmentering), ikke innsunket underkjeve, skjeve tenner osv. Du må være 5+ på attraktivitetsskalaen. Og spesielt ikke overvektig.

☝🏻Dette er ikke det ideelle paradiset av en verden, men realiteten. Å feile på noen av disse punktene setter deg i faresonen for å bli ekskludert. Jeg snakker av min egen erfaring som en som ikke hadde noen venner fra 8 - 12 trinn men fikk masse venner på 13.trinn og universitetet (ble faktisk veldig populær). Jeg klorte meg opp fra klassens taper til en som faktisk kan kalle meg populær og det gjorde jeg ved å innse at alle disse tingene er VITALE for å ha venner, spesielt jentevenner. Dette er absolutt gyldne regler som kanskje ikke er politisk korrekte men jaggu så er de rota til din sosiale posisjon i et hvert samfunn.

Anonymkode: 714cc...9f3

Noe av det dummeste heg har lest på kg

Anonymkode: bb19d...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vet du, jeg synes dette høres ut som en skikkelig ansvarsfraskrivelse. "Du er usikker, så deg velger vi bort".

Hvis man ikke har en konkret grunn til å utestenge et menneske, så er det jo veldig enkelt å spille på vage ting som at hun/han er usikker, og dermed frastøtende. Merkelig tankegang, men sikkert effektiv til å kvitte seg med folk en ikke liker trynet på.

Hvis du og din venninnegjeng studerer andre mennesker slik, og dømmer dem på en sånn flåsete måte, så skjønner jeg godt at dere bidrar til at stakkaren kjenner seg usikker.

Jeg slår heller et slag for å vise raushet og inkludere, i stedet for å lete med lys og lykte etter feil ved et menneske.

 

Anonymkode: 53599...8bb

Jeg snakker ikke om én spesifikk person, ei snakker jeg om noen vennegjeng som ekskluderer. Jeg er ikke del av noen vennegjeng.

Jeg snakker om mennesker jeg har møtt på i ulike faser av livet og ser mønsteret for hvem jeg føler meg komfortavel rundt og ikke. Jeg føler meg mest komfortabel rundt autentiske mennesker som er seg selv på godt og vondt - det er der det skoen gnager. De som er usikre er jo ikke autentiske, de skjuler seg fordi de er redd for å bli sett. De er ikke seg sevl på godt og vondt, de forsøker å bli likt.

Med full jobb, familie, dyr og trening er det vanskelig å ha overskudd til sosialisering. Da blir man mer kresen med HVEM man velger å gi energi til. Jeg velger å ikke gi energi til mennesker jeg er utilpass rundt, og mønsteret jeg ser, er at det er de som er svært utilpasse i seg selv, enten usikkerhet eller med mye hat inni seg mot omverden etc.

Raus er jeg uansett med dem og snakker, hilser hyggelig og på lik linje som andre i samme rom, men det betyr ikke at jeg ønsker å utvikle et videre vennskap med dem.

Anonymkode: e62f1...6f0

[AnonymBruker]

Av å lese hvor lite inkluderende en god del svar her er, så blir jeg litt matt og skjønner godt hvorfor en del blir sittende utenfor.

Har slitt en del med det samme og tror kanskje grunnen er at jeg har vært så fokusert på dem og ikke tar plass, så det blir anonymt. Folk flest spørr ikke like mye om andre, og mine relajsoner har ikke blitt bedre før jeg har begynt å bare snakke om tingene mine selv i normal grad, slik de gjør når jeg tidligere bare har vært der som gratis psykolog. 

Anonymkode: 566e6...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg snakker ikke om én spesifikk person, ei snakker jeg om noen vennegjeng som ekskluderer. Jeg er ikke del av noen vennegjeng.

Jeg snakker om mennesker jeg har møtt på i ulike faser av livet og ser mønsteret for hvem jeg føler meg komfortavel rundt og ikke. Jeg føler meg mest komfortabel rundt autentiske mennesker som er seg selv på godt og vondt - det er der det skoen gnager. De som er usikre er jo ikke autentiske, de skjuler seg fordi de er redd for å bli sett. De er ikke seg sevl på godt og vondt, de forsøker å bli likt.

Med full jobb, familie, dyr og trening er det vanskelig å ha overskudd til sosialisering. Da blir man mer kresen med HVEM man velger å gi energi til. Jeg velger å ikke gi energi til mennesker jeg er utilpass rundt, og mønsteret jeg ser, er at det er de som er svært utilpasse i seg selv, enten usikkerhet eller med mye hat inni seg mot omverden etc.

Raus er jeg uansett med dem og snakker, hilser hyggelig og på lik linje som andre i samme rom, men det betyr ikke at jeg ønsker å utvikle et videre vennskap med dem.

Anonymkode: e62f1...6f0

Det er de nok glad de er spart for.

Verdens største mysterium om folk som sliter med å bli likt prøver å bli likt og går for en uautentisk versjon etter at den autentiske gjentatte ganger har blitt avslått. Veldig veldig utenkelig ja... deres feil for å ville passe inn.

Hvir er den emosjonelle iq'en hen? Er det normalt at det er lav emosjonelle intelligens blandt folk flest? 

Anonymkode: 566e6...57d

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp som utstøtt og har kjent mye på utenforskap. Lang historie kort, nå mange år senere kan jeg se hvordan min identitet som utenfor holdt meg tilbake etter at jeg fant meg et godt miljø. Nå som jeg er trygg på meg selv og identiteten som utenfor er borte, ser jeg at folk generelt er lite bevisst å inkludere og invitere med andre enn de helt åpenbare. Jeg har derfor lært å invitere meg selv med og det har gått helt fint. Av og til passer det ikke, men det handler ikke om meg som person men om andre faktorer. Det krevde øvelse og mye kontroll av overtenking, men jeg kom dit.

Jeg lærte mye om å være omgjengelig og åpen av den klassiske boken "Hvordan vinne venner"

 

Anonymkode: 1527f...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er de nok glad de er spart for.

Verdens største mysterium om folk som sliter med å bli likt prøver å bli likt og går for en uautentisk versjon etter at den autentiske gjentatte ganger har blitt avslått. Veldig veldig utenkelig ja... deres feil for å ville passe inn.

Hvir er den emosjonelle iq'en hen? Er det normalt at det er lav emosjonelle intelligens blandt folk flest? 

Anonymkode: 566e6...57d

Det er ikke et mysterium. Vi forstår alle hvorfor de forsøker å være noe annet. Se det fra et annet perspektiv: har de noensinne lært seg å være tilfreds med den de er? I de aller fleste tilfeller, vil svaret være nei. Dermed har de aldri forsøkt å være seg selv autentisk nok.

Og at de ønsker å passe inn har jeg ingen problemer med å forstå, men to sannheter kan eksistere samtidig her.

Ingenting av dette vi snakker om vitner om manglende sosial intelligens heller, for øvrig.

Anonymkode: e62f1...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 1.31):

Jeg har hatt flere venninnegjenger med en som er utenfor. 

Fellestrekk for de er at de ikke klarer å være med, slik at det føles som at de stopper samtalen som vi har med en monolog, som kjennes ut som går veldig sakte (men det handler nok mer om at det er en pause i samværet). Disse venninnene klarer ikke å plukke opp sjargongen og humoren, og det oppleves som de ødelegger ved å være der. Forstyrrer på en måte.

Dette er noe som alle legger merke til, og som løsning blir det fort at man treffes uten denne venninnen på fritiden, eller begrenser hvor ofte de blir invitert, og inkluderer på felles arenaer. Ofte er det veldig hyggelig på tomannshånd, og det handler ikke om at personen er uønsket eller sosialt inkompetent. Og de lykkes ofte bedre med andre vennegjenger (tror jeg) parallelt. 

Anonymkode: 6470e...237

Vi føler det selv også, at vi ødelegger ved å være der. Selv om vi har veldig lyst å være med på lik linje. Vonde greier, man føler seg helt idiot og malplassert.

Anonymkode: e7dec...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 13.29):

 

 

Dette beviser hva "anonymbruker"-forum gjør med oss! Her inne veiver alle sine store holdninger og gode verdier, "vær deg selv!" "Du er overfladisk"..

Mens der ute? Dere ALLE følger disse reglene. Nå hang noen seg opp i barberte legger, her mente jeg at hvis du går med ankelsokker må du ha barberte legger. Og JA, sminke spiller en rolle. 

Jeg har aldri sagt at du BLIR utestengt ved å bryte en av punktene på listen. Jeg sier at du STÅR I FARESONEN FOR å bli utestengt. Det første du bør gjøre er å sjekke lista hvis du føler deg ekskludert - en av punktene kan være årsaken.

Og ALLE mennesker er falske. ALLE mennesker er overfladiske. Selvfølgelig kan man danne 1-1 relasjoner og vennskap hvor utseendet ikke spiller en så stor rolle, men i gruppesettinger? Det er svært, svært sjeldent. Alle grupper blir omtrent som hierarkier hvor alle sorteres fra bunn til topp basert på "viktighet" i gruppen. Faktorer som karisma og skjønnhet er absolutt viktige for å havne på en god plass.

Det handler heller ikke om å være overfladisk. Hvis du hadde sett to gensere i en butikk, og en var stygg og absolutt ikke din stil, mens den andre kunne hatt navnet ditt printet på seg, hvilken hadde du valgt? Begge gensere sitter like godt, varmer like godt, og den stygge genseren er til og med billigere! Men du går for den penere, fordi man blir påvirket av ting sitt utseende. Det er bare sånn vi er. Mennesker liker pene ting.

Anonymkode: 714cc...9f3

Nei, dette stemmer ikke. Jeg har gode vennskap, både en til en og i grupper, uten å følge noen av de overfladiske sjekkpunktene dine.

Men det er kanskje du som har en overfladisk omgangskrets.

Anonymkode: 4ef1f...b2b