Blir alltid «holdt utenfor», hva gjør jeg galt

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke oppfører deg som en voksen person. Litt slitsomt med fjortiser

Anonymkode: 71c84...7fd

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, ts! For min del er jeg ikke flink sosialt fra naturens side, men jeg har lært, øvd og med alderen blitt en dyktig smalltalker. Mistenker imidlertid både at jeg faller igjennom på det dypere planet der jentesamtaler ofte havner etterhvert, og at jeg misser noen uskrevne koder som det ofte er mer av blant damer. Har heldigvis to fantastiske venninner, men har innsett at å få flere i alle fall ikke vil komme av seg selv for min del. Har akseptert at det er sånn.

Så innser jeg at jeg har jo litt skjeve tenner og innsunken hake, så mulig det bare er der jeg feiler jf. brukeren som har svart tidligere😂

Anonymkode: a2d3a...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. Hygiene; lukter du godt?

2. Klær/stil: har du kledd deg godt nok/pent nok for gjengens standarder?

3. Sminke: hvis de har på, ta på.

4. Interesser: Vær oppriktig interessert i de temaene de snakker om (f.eks sminke, mote, osv.)

5. Start minst mulig diskusjon/krangel. Det betyr å unngå alt av kontroversielle ting - penger, hvor dyrt ting er, politikere, irriterende naboer etc. 

6. Du er fellesleddet i alle dine relasjoner. Forstå at hvis det alltid går galt i en gruppesetting, er det som regel noe du har å gjøre med det. Dominerer du samtalen, får du laserfokus på én person istedenfor å inkludere alle? Eller ler du høyt/oppfattes som en sterk personlighet? Noe er det i alle fall, hvis det ikke er det overnevnte det står på.

7. Skulle bare legge til generelt ekkel oppførsel; hosting og harking, overdreven nysing, raping, osv. Veldig mange har jeg lagt merke til driver med dette, spesielt "raping" etter å ha drukket kullsyreholdig drikke. Pass også på at du er barbert på leggene. 

8. Generelt utseende. Du må være relativt pen (ingen sjenerende dype rynker/hyperpigmentering), ikke innsunket underkjeve, skjeve tenner osv. Du må være 5+ på attraktivitetsskalaen. Og spesielt ikke overvektig.

☝🏻Dette er ikke det ideelle paradiset av en verden, men realiteten. Å feile på noen av disse punktene setter deg i faresonen for å bli ekskludert. Jeg snakker av min egen erfaring som en som ikke hadde noen venner fra 8 - 12 trinn men fikk masse venner på 13.trinn og universitetet (ble faktisk veldig populær). Jeg klorte meg opp fra klassens taper til en som faktisk kan kalle meg populær og det gjorde jeg ved å innse at alle disse tingene er VITALE for å ha venner, spesielt jentevenner. Dette er absolutt gyldne regler som kanskje ikke er politisk korrekte men jaggu så er de rota til din sosiale posisjon i et hvert samfunn.

Anonymkode: 714cc...9f3

Så ekkel du er.

Anonymkode: df76c...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

Så innser jeg at jeg har jo litt skjeve tenner og innsunken hake, så mulig det bare er der jeg feiler jf. brukeren som har svart tidligere😂

Anonymkode: a2d3a...753

😂😂

Anonymkode: b06cc...4e5

[AnonymBruker]

Er du blitt venn med noen av damene på tomannshånd? Det kan være en connection mellom to el tre av de andre som gjør at de velger hverandre. 

 

Anonymkode: b06cc...4e5

[AnonymBruker]

Jeg har også vært en sånn person fra barnsben av egentlig, folk liker å være sammen med meg på tomannshånd. Men når det kommer flere til vil de helst ikke ses med meg. Jeg har droppet sånne, bedre å ha få, men gode venner, enn mange overfladiske. 

Anonymkode: 89f53...30c

[AnonymBruker]

Har alltid hatt det sånn jeg også. Jeg vet ikke hvorfor. På ungdomsskolen og vgs ville jo folk bare være med de som var pene, og jeg er ikke pen. Dumt at man blir valgt ut fra utseende. Litt sånn i voksen alder også merker jeg. Folk er hyggelige mot meg og snakker med meg, men de ønsker ikke å ha mer med meg å gjøre utover det. Husker ei jeg trodde var veninne en gang sa hun skulle ut å møte veninner men jeg kunne ikke være med for jeg og hun var ikke venninner sa hun, vi bare kjente hverandre. Det var sårt. Vi hadde jo hengt så mye. Dette var på vgs, men husker hvor sårt det var.

Jeg skjønner at det er sårt og vanskelig ts.

Anonymkode: 47c6e...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

1. Hygiene; lukter du godt?

2. Klær/stil: har du kledd deg godt nok/pent nok for gjengens standarder?

3. Sminke: hvis de har på, ta på.

4. Interesser: Vær oppriktig interessert i de temaene de snakker om (f.eks sminke, mote, osv.)

5. Start minst mulig diskusjon/krangel. Det betyr å unngå alt av kontroversielle ting - penger, hvor dyrt ting er, politikere, irriterende naboer etc. 

6. Du er fellesleddet i alle dine relasjoner. Forstå at hvis det alltid går galt i en gruppesetting, er det som regel noe du har å gjøre med det. Dominerer du samtalen, får du laserfokus på én person istedenfor å inkludere alle? Eller ler du høyt/oppfattes som en sterk personlighet? Noe er det i alle fall, hvis det ikke er det overnevnte det står på.

7. Skulle bare legge til generelt ekkel oppførsel; hosting og harking, overdreven nysing, raping, osv. Veldig mange har jeg lagt merke til driver med dette, spesielt "raping" etter å ha drukket kullsyreholdig drikke. Pass også på at du er barbert på leggene. 

8. Generelt utseende. Du må være relativt pen (ingen sjenerende dype rynker/hyperpigmentering), ikke innsunket underkjeve, skjeve tenner osv. Du må være 5+ på attraktivitetsskalaen. Og spesielt ikke overvektig.

☝🏻Dette er ikke det ideelle paradiset av en verden, men realiteten. Å feile på noen av disse punktene setter deg i faresonen for å bli ekskludert. Jeg snakker av min egen erfaring som en som ikke hadde noen venner fra 8 - 12 trinn men fikk masse venner på 13.trinn og universitetet (ble faktisk veldig populær). Jeg klorte meg opp fra klassens taper til en som faktisk kan kalle meg populær og det gjorde jeg ved å innse at alle disse tingene er VITALE for å ha venner, spesielt jentevenner. Dette er absolutt gyldne regler som kanskje ikke er politisk korrekte men jaggu så er de rota til din sosiale posisjon i et hvert samfunn.

Anonymkode: 714cc...9f3

Ærlig talt. Kom meg ikke gjennom listen engang. Stopper der du sier man skal ta på seg sminke fordi de sminker seg. Noe så falskt.

Anonymkode: 6166c...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, men da er det nesten aldri noen som kan. Er nesten alltid jeg som må ta insj dersom jeg ønsker å være med, så gir opp litt og ender med å trekke meg litt unna tilslutt.. skjønner virkelig ikke hva jeg gjør feil.. 

Anonymkode: fefa6...1fb

Da begynte jeg å melde avbud selv og latet som jeg var opptatt. Av en eller annen merkelig grunn følte jeg mr mer inkludert etterhvert. 

Anonymkode: 04ed9...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

1. Hygiene; lukter du godt?

2. Klær/stil: har du kledd deg godt nok/pent nok for gjengens standarder?

3. Sminke: hvis de har på, ta på.

4. Interesser: Vær oppriktig interessert i de temaene de snakker om (f.eks sminke, mote, osv.)

5. Start minst mulig diskusjon/krangel. Det betyr å unngå alt av kontroversielle ting - penger, hvor dyrt ting er, politikere, irriterende naboer etc. 

6. Du er fellesleddet i alle dine relasjoner. Forstå at hvis det alltid går galt i en gruppesetting, er det som regel noe du har å gjøre med det. Dominerer du samtalen, får du laserfokus på én person istedenfor å inkludere alle? Eller ler du høyt/oppfattes som en sterk personlighet? Noe er det i alle fall, hvis det ikke er det overnevnte det står på.

7. Skulle bare legge til generelt ekkel oppførsel; hosting og harking, overdreven nysing, raping, osv. Veldig mange har jeg lagt merke til driver med dette, spesielt "raping" etter å ha drukket kullsyreholdig drikke. Pass også på at du er barbert på leggene. 

8. Generelt utseende. Du må være relativt pen (ingen sjenerende dype rynker/hyperpigmentering), ikke innsunket underkjeve, skjeve tenner osv. Du må være 5+ på attraktivitetsskalaen. Og spesielt ikke overvektig.

☝🏻Dette er ikke det ideelle paradiset av en verden, men realiteten. Å feile på noen av disse punktene setter deg i faresonen for å bli ekskludert. Jeg snakker av min egen erfaring som en som ikke hadde noen venner fra 8 - 12 trinn men fikk masse venner på 13.trinn og universitetet (ble faktisk veldig populær). Jeg klorte meg opp fra klassens taper til en som faktisk kan kalle meg populær og det gjorde jeg ved å innse at alle disse tingene er VITALE for å ha venner, spesielt jentevenner. Dette er absolutt gyldne regler som kanskje ikke er politisk korrekte men jaggu så er de rota til din sosiale posisjon i et hvert samfunn.

Anonymkode: 714cc...9f3

For en merkelig barnslig liste. Men for å svare på punktene dine: 

1. Selvfølgelig har jeg god hygiene, hvilken voksen person i sine fulle fem har ikke?

2. Stilen min er vel det jeg generelt sett får mest komplimenter for.

3. Sminker meg alltid

4. Dette er vel en selvfølge i alle sosiale settinger.

5. Dette er vel en selvfølge i alle sosiale settinger. Hadde jeg startet krangel/diskusjoner hadde jeg vel ikke trengt å lure på hva jeg gjør galt 😅

6. Er jo derfor jeg stiller spm, fordi jeg forstår at det er meg det er noe galt med, men skjønner ikke hva. Klarer ikke å se at jeg er annetledes enn de andre på noen måte.

7. igjen; dette er vel en selvfølge i alle sosiale settinger. Unntatt siste setning, hva i alle dager? Aldri vært borti i en vennegjeng at det sjekkes om folk har barbert leggene🤣

8. Er ikke overvektig og om så hadde vel ikke det gjort noe. Har et relativt bra utseende om man skal være så overfladisk. 
 

Klarer egentlig ikke å se relevansen i noen av punktene dine, annet enn at du får meg til å føle at jeg er tilbake på ungdomsskolen

Anonymkode: fefa6...1fb

[AnonymBruker]

Veldig trist, men også veldig «godt» å se at jeg ikke er alene om dette iallfall ❤️

Anonymkode: fefa6...1fb

[AnonymBruker]

Jeg er typen som ikke ønsker noen stor venneflokk, jeg har nære venner, og det synes introverte meg holder.

Kunne aldri ha endret personlighet for å liksom passe inn, det blir falskt, og ikke noe jeg overhodet ville ha vurdert. Liker å diskutere, og går ikke av veien for å si min mening, gir blaffen i om noen blir støtt av det. Men jeg prøver alltid å holde meg saklig. Kunne ikke hatt venner jeg ikke kunne si min ærlige mening til, vi kan krangle, men blir alltid venner igjen. Det er ekte venner.

Jeg vet ikke hva som kan ligge til grunn for at de ikke inkluderer deg, TS. Du har jo lyst til å være sammen med dem. Men jeg synes det er dårlig gjort at de ekskluderer deg uten at du har gjort dem noe, og kun på grunn av at kanskje en av dem ikke liker deg. Det er gjerne en som starter utestengelsen, og så dilter de andre etter for ikke å bli utestengt selv.

Du har kanskje merket at du ikke har like god tone med alle av dem? Da vet du hvor det antagelig kommer fra.

Anonymkode: 53599...8bb

[AnonymBruker]

Så trist og leit ❤️

Vet ikke om jeg kan bidra med noe, men deler den bittelille erfaringen jeg har.

Har en dame i familien min som sliter med å få innpass hos folk. Jobb, barselgruppe, fritidsaktiviteter osv. Hun blir stadig utfryst, noe hun selv synes er veldig leit og trist, selvfølgelig. Hun skjønner ikke selv hva det er som gjør det. 

Hun er en helt fantastisk dame, skikkelig snill og godhjertet. Morsom er hun også. Men, hun har noen sider jeg tenker kan gjøre at hun skyver andre fra seg. For det første snakker hun nesten bare om seg selv, og da gjerne i form av klaging. Jeg tror det er pga mangel på gode venner hun gjør det. Hver gang vi snakker sammen, så er det først en lang runde med alt som er galt. Jeg tror ikke hun har planlagt det, det blir på en måte bare sånn. Hun må liksom få utløp for alt et sted. Og det er selvsagt slitsomt å høre på andre sin klaging i 30 minutter (ofte lenger) hver gang man snakker. Og som sagt,hun spør så og si aldri hvordan det går med meg. Det er veldig enveiskjørt. 

I tillegg kan hun bli veldig intens. Hun kan ringe ofte. Sende haugevis av meldinger. Nå er jeg veldig introvert, og jeg har egen familie og hverdagen går i ett. Da synes jeg det blir ganske krevende å stadig måtte svare på ørten meldinger. Om egentlig ingenting, men man burde jo svare for å være høflig. Og ofte sender hun haugevis av bilder av barna sine. Er veldig glad i barna hennes, men selv ikke mine egne søstre sender meg så mange bilder av barna sine. Må sies at hun er veldig interessert i mine barn også, og spør stadig etter bilder av dem. Hun er helt super med barn og vi setter veldig stor pris på henne. 

Sist vi var på besøk hos henne og familien, de bor langt unna, så vi var der en langhelg, da ringte hun dagen etter vi dro for å prate. Og da selvfølgelig bare om seg selv som vanlig. 

Hun er en superflott dame, og stiller alltid opp for andre. Men hun blir altså litt intens, og det mest krevende synes jeg er at hun klager så mye. 

Det her kan jo være helt bom for deg, og kanskje det er helt andre grunner, eller ingen grunn, for at du blir ekskludert. Men jeg tenkte jeg kunne dele mine betraktninger med deg i tilfelle du kanskje kan kjenne deg igjen i noe. Dessverre tør jeg ikke si noe til hun jeg forteller om, jeg burde vel egentlig gjøre det, men det sitter fryktelig langt inne.

Anonymkode: ad62d...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så trist og leit ❤️

Vet ikke om jeg kan bidra med noe, men deler den bittelille erfaringen jeg har.

Har en dame i familien min som sliter med å få innpass hos folk. Jobb, barselgruppe, fritidsaktiviteter osv. Hun blir stadig utfryst, noe hun selv synes er veldig leit og trist, selvfølgelig. Hun skjønner ikke selv hva det er som gjør det. 

Hun er en helt fantastisk dame, skikkelig snill og godhjertet. Morsom er hun også. Men, hun har noen sider jeg tenker kan gjøre at hun skyver andre fra seg. For det første snakker hun nesten bare om seg selv, og da gjerne i form av klaging. Jeg tror det er pga mangel på gode venner hun gjør det. Hver gang vi snakker sammen, så er det først en lang runde med alt som er galt. Jeg tror ikke hun har planlagt det, det blir på en måte bare sånn. Hun må liksom få utløp for alt et sted. Og det er selvsagt slitsomt å høre på andre sin klaging i 30 minutter (ofte lenger) hver gang man snakker. Og som sagt,hun spør så og si aldri hvordan det går med meg. Det er veldig enveiskjørt. 

I tillegg kan hun bli veldig intens. Hun kan ringe ofte. Sende haugevis av meldinger. Nå er jeg veldig introvert, og jeg har egen familie og hverdagen går i ett. Da synes jeg det blir ganske krevende å stadig måtte svare på ørten meldinger. Om egentlig ingenting, men man burde jo svare for å være høflig. Og ofte sender hun haugevis av bilder av barna sine. Er veldig glad i barna hennes, men selv ikke mine egne søstre sender meg så mange bilder av barna sine. Må sies at hun er veldig interessert i mine barn også, og spør stadig etter bilder av dem. Hun er helt super med barn og vi setter veldig stor pris på henne. 

Sist vi var på besøk hos henne og familien, de bor langt unna, så vi var der en langhelg, da ringte hun dagen etter vi dro for å prate. Og da selvfølgelig bare om seg selv som vanlig. 

Hun er en superflott dame, og stiller alltid opp for andre. Men hun blir altså litt intens, og det mest krevende synes jeg er at hun klager så mye. 

Det her kan jo være helt bom for deg, og kanskje det er helt andre grunner, eller ingen grunn, for at du blir ekskludert. Men jeg tenkte jeg kunne dele mine betraktninger med deg i tilfelle du kanskje kan kjenne deg igjen i noe. Dessverre tør jeg ikke si noe til hun jeg forteller om, jeg burde vel egentlig gjøre det, men det sitter fryktelig langt inne.

Anonymkode: ad62d...40e

Takk for at du deler! Jeg vet iallfall med 100% sikkerhet at jeg ikke er for intens, for jeg blir fort sliten av sosialisering og er ikke en person som ringer folk/spammer folk på andre måter. 
jeg vet jeg er flink til å spørre andre og vise interesse for andre, så tror ikke jeg prater mye om meg selv og mitt sånn egentlig. Ifht klaging tror jeg egentlig ikke jeg gjør det så mye heller, men skal iallfall prøve å tenke over om det er noe jeg ubevisst kan gjøre. 
 

Vil anbefale deg å si det til henne. Jeg hadde satt veldig pris på om noen hadde sagt til meg hva jeg kunne gjort annerledes iallfsll! 

Anonymkode: fefa6...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har alltid hatt det slik, siden jeg var bitteliten. Nå er jeg 41, og sitter for det meste for meg selv. Min førtiårsdag gikk forbi i stillhet. Det er sårt, og dessverre er det ofte ingenting å gjøre med. Enkelte folk (som meg) utstråler ett eller annet som avstøter. 

Anonymkode: c88f8...1a1

Min 40-årsdag gikk også forbi i stillhet, er bare noen måneder siden. Har mann og barn jeg "feiret" med, men kjenner det gjør litt vondt å høre at andre "løper fra 40-årslag til 40-årslag". 

Det er noe med meg som andre kvinner ikke liker, og det gjør vondt å innse. Har hatt kompiser i livet fra jeg ble født omtrent, og har alltid tiltrukket meg menn. Er ikke drop dead gorgeous, men er tydeligvis attraktiv nok til at menn vil henge med meg offentlig. Kvinner derimot🥺 Visse kvinnegreier må jeg nesten delta på, og da er det alltid noen som danner seg grupperinger fra første sekund. Typisk på mammakvelder for skolemødre og foreldremøter. På forrige foreldremøte satte jeg meg med vilje midt i aulaen, bare for å se hva som skjedde, og det ble etterhvert en stor sirkel rundt meg hvor ingen satt. Fikk til slutt vinket bort ei av de mødrene jeg kjenner godt, men det var først etter femten minutter hvor jeg satt alene. Satt ikke engang og fiklet med telefonen, hadde hodet opp og smilte til folk. Likevel - nothing. 

Må være noe med ansiktet mitt, da. Og det er jo trist, for jeg kan ikke endre så mye på det. 

Anonymkode: c9daa...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

1. Hygiene; lukter du godt?

2. Klær/stil: har du kledd deg godt nok/pent nok for gjengens standarder?

3. Sminke: hvis de har på, ta på.

4. Interesser: Vær oppriktig interessert i de temaene de snakker om (f.eks sminke, mote, osv.)

5. Start minst mulig diskusjon/krangel. Det betyr å unngå alt av kontroversielle ting - penger, hvor dyrt ting er, politikere, irriterende naboer etc. 

6. Du er fellesleddet i alle dine relasjoner. Forstå at hvis det alltid går galt i en gruppesetting, er det som regel noe du har å gjøre med det. Dominerer du samtalen, får du laserfokus på én person istedenfor å inkludere alle? Eller ler du høyt/oppfattes som en sterk personlighet? Noe er det i alle fall, hvis det ikke er det overnevnte det står på.

7. Skulle bare legge til generelt ekkel oppførsel; hosting og harking, overdreven nysing, raping, osv. Veldig mange har jeg lagt merke til driver med dette, spesielt "raping" etter å ha drukket kullsyreholdig drikke. Pass også på at du er barbert på leggene. 

8. Generelt utseende. Du må være relativt pen (ingen sjenerende dype rynker/hyperpigmentering), ikke innsunket underkjeve, skjeve tenner osv. Du må være 5+ på attraktivitetsskalaen. Og spesielt ikke overvektig.

☝🏻Dette er ikke det ideelle paradiset av en verden, men realiteten. Å feile på noen av disse punktene setter deg i faresonen for å bli ekskludert. Jeg snakker av min egen erfaring som en som ikke hadde noen venner fra 8 - 12 trinn men fikk masse venner på 13.trinn og universitetet (ble faktisk veldig populær). Jeg klorte meg opp fra klassens taper til en som faktisk kan kalle meg populær og det gjorde jeg ved å innse at alle disse tingene er VITALE for å ha venner, spesielt jentevenner. Dette er absolutt gyldne regler som kanskje ikke er politisk korrekte men jaggu så er de rota til din sosiale posisjon i et hvert samfunn.

Anonymkode: 714cc...9f3

Haha, nå lo jeg høyt! Jeg gjør alt feil her. Er høylydt, og har mange meninger om det meste, spesielt politikk. Jeg elsker å gå usminket og i joggebukser til venninner. Penklær og sminke må jeg ha på jobb, men på fritiden, Nope! 
Hvis jeg hadde måtte spille interessert i samtaleemner som klær og sminke hadde jeg heller dødd 🥱

I tillegg er jeg ikke særlig pen, er overvektig og har hårete legger halve året. 
 

Og vet du hva? Trommevirvel: jeg har venner! Mange! 

Anonymkode: 83f7b...210

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere venninnegjenger med en som er utenfor. 

Fellestrekk for de er at de ikke klarer å være med, slik at det føles som at de stopper samtalen som vi har med en monolog, som kjennes ut som går veldig sakte (men det handler nok mer om at det er en pause i samværet). Disse venninnene klarer ikke å plukke opp sjargongen og humoren, og det oppleves som de ødelegger ved å være der. Forstyrrer på en måte.

Dette er noe som alle legger merke til, og som løsning blir det fort at man treffes uten denne venninnen på fritiden, eller begrenser hvor ofte de blir invitert, og inkluderer på felles arenaer. Ofte er det veldig hyggelig på tomannshånd, og det handler ikke om at personen er uønsket eller sosialt inkompetent. Og de lykkes ofte bedre med andre vennegjenger (tror jeg) parallelt. 

Anonymkode: 6470e...237

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har gjennom hele livet opplevd å ikke bli invitert på ting. Har alltid hatt gode venner, men så fort jeg er i en «gjeng» så blir jeg holdt utenfor på ett vis. Slik har det vært hele livet og med forskjellige gjenger. Trodde kanskje dette var en litt sånn jente-greie, men nå er jeg voksen (28) og nettopp fått baby, vi samlet oss fire jenter i en barselgruppe og plutselig ser jeg de tre andre finner på ting uten at jeg er invitert. Problemet er at jeg skjønner oppriktig ikke hva jeg gjør galt i slike relasjoner.. som sagt, jeg har gode venner som ikke er i gjeng, så jeg kan jo ikke være en forferdelig person heller. Jeg bare skjønner ikke hvorfor det alltid blir slik.. noen erfaringer? Tips? Synes det er utrolig sårt

 

Anonymkode: fefa6...1fb

Pleier du å invitere til noe selv? Er fryktelig mange som fører regnskap på sånne ubetydelige ting. 

Anonymkode: 38450...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min 40-årsdag gikk også forbi i stillhet, er bare noen måneder siden. Har mann og barn jeg "feiret" med, men kjenner det gjør litt vondt å høre at andre "løper fra 40-årslag til 40-årslag". 

Det er noe med meg som andre kvinner ikke liker, og det gjør vondt å innse. Har hatt kompiser i livet fra jeg ble født omtrent, og har alltid tiltrukket meg menn. Er ikke drop dead gorgeous, men er tydeligvis attraktiv nok til at menn vil henge med meg offentlig. Kvinner derimot🥺 Visse kvinnegreier må jeg nesten delta på, og da er det alltid noen som danner seg grupperinger fra første sekund. Typisk på mammakvelder for skolemødre og foreldremøter. På forrige foreldremøte satte jeg meg med vilje midt i aulaen, bare for å se hva som skjedde, og det ble etterhvert en stor sirkel rundt meg hvor ingen satt. Fikk til slutt vinket bort ei av de mødrene jeg kjenner godt, men det var først etter femten minutter hvor jeg satt alene. Satt ikke engang og fiklet med telefonen, hadde hodet opp og smilte til folk. Likevel - nothing. 

Må være noe med ansiktet mitt, da. Og det er jo trist, for jeg kan ikke endre så mye på det. 

Anonymkode: c9daa...a94

Hm. Jeg er ingen vennemagnet, og menn har jeg absolutt ikke draget på, men jeg har en del venner. Likevel har jeg også opplevd å sitte i den type forsamlinger uten at noen kommer bort og setter seg ved meg. Noen tiltrekker seg mennesker og noen gjør ikke - jeg må jobbe for det, og selv ta kontakt. Det kan være litt slitsomt, og ikke alltid jeg gidder. Slike greier på skolen var generelt litt pes, særlig fordi mange foreldre var innfødt på stedet og omgangsvenner, men heldigvis var det noen som var lette å kontakte også. 

Anonymkode: a5c89...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dummeste jeg har lest. Jeg ser da stadig overvektige jenter i vennegjenger. Men du har rett i at de fleste vennegjeng-personer er overfladiske og sminket.

Hilsen en med mange og nære venner men ingen vennegjeng. Slank og veltrent, definitivt over 5 på skalaen, men ingen sminke og ingen interesse av å fake interesse for hverken sminke eller mote, diskuterer helst kontroversielle  temaer, og ene venninnen min har et stort fødselsmerke i ansiktet, en annen er svært overvektig og to andre har også litt mage, selv om de fleste er slanke (felles interesse i trening og kosthold). Man trenger absolutt ikke å være en overfladisk sminkedukke for å være populær, jeg er veldig populær blant både menn og kvinner, enda jeg ikke alltid gidder å fjerne håret på leggene. Har ingen venner som sjekker leggene mine før vi finner på noe sammen. Men jeg raper og fiser ikke, altså, og jeg lukter ikke vondt.

Anonymkode: 79589...01a

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har alltid hatt det slik, siden jeg var bitteliten. Nå er jeg 41, og sitter for det meste for meg selv. Min førtiårsdag gikk forbi i stillhet. Det er sårt, og dessverre er det ofte ingenting å gjøre med. Enkelte folk (som meg) utstråler ett eller annet som avstøter. 

Anonymkode: c88f8...1a1

Her tror jeg du treffer blink på det siste du sier, som jeg tror er selve hpvedproblemet hos mange; at enkelte utstråler noe som frastøter - og min erfaring er at det ofte er dyp usikkerhet i seg selv.

Veldig mange, de fleste tør jeg påstå, er usikre på seg selv, men mange har en naturlig selvtillit likevel, eller de har kanskje skikkelig karisma og blir godt likt av mange. Når karisma eller selvtillit mangler, blir usikkerhet helt ekstremt "synlig" gjennom utstrålingen, og dette virker absolutt frastøtende.

Man forsøker jo strengt tatt å "selge seg inn" som et godt valg av venninnepotensiale. Når man selv er usikker på seg selv, og ikke sikker på om man er god nok, vil dette bli plukket opp ubevisst av alle rundt. De færreste klarer nok sette fingeren på hva det er, men det skaper en følelse av utrygghet. Man føler seg ikke helt tilpass rundt dem, som om det tar mer energi enn det gir.

Jeg tør nesten garantere at dette dr problemet til Ts.

Anonymkode: e62f1...6f0