Blir alltid «holdt utenfor», hva gjør jeg galt

[AnonymBruker]

Hvordan bli lett å like:

1. Vær enig når du kan

2. Vis takknemlighet

3. Gi ros eller anerkjennelse

4. Vis medfølelse

5. By på småprat, gjerne om ting det er lett å være enig i. 

Dette er ikke oppskriften på varige eller spennende vennskap, de oppstår på dypere plan og har mer med kjemi/interesser/samme humor/personlighet å gjøre. 

Så det spørs jo hva du vil og hvilke vennskap du ønsker å ha. Mange overfladiske/enkle venner eller noen få dype vennskap.

Anonymkode: a8fe0...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg snakker ikke om én spesifikk person, ei snakker jeg om noen vennegjeng som ekskluderer. Jeg er ikke del av noen vennegjeng.

Jeg snakker om mennesker jeg har møtt på i ulike faser av livet og ser mønsteret for hvem jeg føler meg komfortavel rundt og ikke. Jeg føler meg mest komfortabel rundt autentiske mennesker som er seg selv på godt og vondt - det er der det skoen gnager. De som er usikre er jo ikke autentiske, de skjuler seg fordi de er redd for å bli sett. De er ikke seg sevl på godt og vondt, de forsøker å bli likt.

Med full jobb, familie, dyr og trening er det vanskelig å ha overskudd til sosialisering. Da blir man mer kresen med HVEM man velger å gi energi til. Jeg velger å ikke gi energi til mennesker jeg er utilpass rundt, og mønsteret jeg ser, er at det er de som er svært utilpasse i seg selv, enten usikkerhet eller med mye hat inni seg mot omverden etc.

Raus er jeg uansett med dem og snakker, hilser hyggelig og på lik linje som andre i samme rom, men det betyr ikke at jeg ønsker å utvikle et videre vennskap med dem.

Anonymkode: e62f1...6f0

Betyr det også at du er usikker i deg selv? Siden du ikke tørr å bli nærmere venn med usikre mennesker? Inni seg tror jeg usikre, introverte mennesker er empatiske og godhjertet, mest sannsynlig. Det er ofte de man vil være venn med bare man kommer litt tettere på, men dette virker det jo som folk setter en stopper for dessverre.

Anonymkode: 9f1e7...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Av å lese hvor lite inkluderende en god del svar her er, så blir jeg litt matt og skjønner godt hvorfor en del blir sittende utenfor.

Har slitt en del med det samme og tror kanskje grunnen er at jeg har vært så fokusert på dem og ikke tar plass, så det blir anonymt. Folk flest spørr ikke like mye om andre, og mine relajsoner har ikke blitt bedre før jeg har begynt å bare snakke om tingene mine selv i normal grad, slik de gjør når jeg tidligere bare har vært der som gratis psykolog. 

Anonymkode: 566e6...57d

Hvordan gikk du frem for å begynne å snakke om deg selv? Hva tenker du er interessant nok å snakke om? 

Anonymkode: 9f1e7...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Betyr det også at du er usikker i deg selv? Siden du ikke tørr å bli nærmere venn med usikre mennesker? Inni seg tror jeg usikre, introverte mennesker er empatiske og godhjertet, mest sannsynlig. Det er ofte de man vil være venn med bare man kommer litt tettere på, men dette virker det jo som folk setter en stopper for dessverre.

Anonymkode: 9f1e7...e84

Jeg pleide å være ekstremt usikker, så gjorde jeg jobben som trengtes og er det helt motsatte nå.

Og det er ikke at jeg ikke tør å bli venn med usikre; det er at jeg har lært meg hva jeg verdsetter i livet og hva som gjør livet tyngre. For min del, er det å være rundt mennesker som ikke er autentiske. I noen tilfeller betyr det falske og løgnaktige, men det kan også bety usikre mennesker som forsøker å være noe de ikke er, for å passe inn. Hvis de var seg selv, så hadde jeg kunnet vite om vi var kompatible som venner, eller ikke. Når de ikke er autentiske vet jeg med sikkerhet at vi ikke er kompatible som venner.

Jeg vet hvor vondt det er å være usikker, og det er en folkesykdom i samfunnet vårt, fordi det holder så mange nydelige mennesoer tilbake fra det livet de egentlig burde leve. Rundt hvert hjørne har du mennesker som lar seg stoppe av egen frykt. I en ideell verden, hvor jeg hadde hatt mer overskudd og energi, ville jeg elsker å hjulpet andre den veien keg selv har gått, for å gå fra usikkert vispeløv til å stå trygg i meg selv og elske meg selv fra innerst til ytterst. Dessverre, som nevnt tidligere, er overskudd mangelvare med småbarn, jobb, familie, dyr og trening. Det er ikke nok timer i døgnet.

Og nettopp derfor er jeg også så selektiv med energien min. Med mer overskudd hadde jeg hatt mer energi å gi til mennesker som trenger flere venner og forsøke å hjelpe dem bli tilfreds i seg selv, men det er en jobb alle kan gjøre hvis de har tilgang til internett. Jeg og de jeg gir min energi til, vet at jeg har mye kjærlighet, omsorg og medmenneskelighet,  men det betyr ikke at jeg kan gi til alle.

På samme måte som at du har penger, mens en kar i gaten din kanskje sliter med å ha råd til regningene sine. Du kan dele litt mat med han og du kan hjelpe med tjenester og det du har overskudd til, men gir du av dine penger som du selv trenger for regninger og utgifter til familien din. Hvis du hadde hatt et stort overskudd hver måned, hadde det selvsagt vært en lett sak å dele med han for å hjelpe.

Anonymkode: e62f1...6f0