Hva gjør jeg? Familee hus krangel!

[AnonymBruker]

Jatt med, gjøR det viktigste slik ar huset ikke blir skadet eller st det blir umulig å bo der. Utsett besøkene hennes i boligen slik st det ikke blir for ofte. Når hun kjefter for noe du har flyttet på eller gjort galt, lat som om du har misforstått, bare prøv å gjøre henne til lags. Ikke gi bort tingene hennes eller umyndiggjør henne. Du ønsker vel ikke å ha dårlig samvittighet den dagen hun dør?

Anonymkode: 257cb...99f

[thetypingone]

luxifine skrev (6 timer siden):

Det er nok en stor sorg i å se sitt livsverk "ramponert" på denne måten, følelsen av å være umyndiggjort og tilsidesatt må være sårt og vanskelig. Å se alt sitt, alle minnene, omrokkert og flyttet på må føles for henne som om hun allerede er død.

Prøv å se det fra hennes side. Trø varsomt en stund til. Alternativt må du bare vente med å flytte inn tenker jeg. At hun er psykisk syk må bare gjøre alt vanskeligere for dere alle.

Hun er ikke psykisk syk. Hun slet med nærver da hun bodde alene, men altså jeg har bodd her i 1 år og 5 måneder 6 den første nov. Så det er litt sent og ikke flytte inn. (Noe jeg aldri hadde gjort hadde jeg vist) 

Hun sa hun ga meg huset, jeg tengte ikke leiliheten min jeg kunne bo i huset hennes. Sa hun. 
 

Jeg viste bare ikke at det skulle bli et problem at jeg hadde med meg tingene mine. 
 

Hadde jeg revet huset eller pusset opp hadde det vært så... men det er snakk om gardiner, sofa, et nattbord og klesskap. 
Jeg kaster ikke noe jeg beholder alt. Jeg ryddet noen klær utav skapet og bar 1 møbel ut i garasjen hennes. 
 

ja det her med servise var jo snakket om men... kanskje ikke gjort tysdlig nok. 
 

er det vandalisme? Og ødlegge hjemmet hennes? Ok kanskje jeg flyttet på noen bilder da jeg satt inn en varmepumpe... men jeg hadde ikke trodd at drømmen min om og bo hær skulle ødlegge forholdet mitt med bestemor.  

[thetypingone]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jatt med, gjøR det viktigste slik ar huset ikke blir skadet eller st det blir umulig å bo der. Utsett besøkene hennes i boligen slik st det ikke blir for ofte. Når hun kjefter for noe du har flyttet på eller gjort galt, lat som om du har misforstått, bare prøv å gjøre henne til lags. Ikke gi bort tingene hennes eller umyndiggjør henne. Du ønsker vel ikke å ha dårlig samvittighet den dagen hun dør?

Anonymkode: 257cb...99f

Overhode ikke ❤️ Jeg er elstemt glad i bestemor. jeg vil bare at jeg og bestemor skal kunne ha en samtale uten og krangle, slik som før.  at hun ikke skal være sint. At jeg prøver mitt beste og gjøre begge til lags. 

[AnonymBruker]

Min kusine flyttet inn i min bestemors hus da hun måtte flytte på sykehjem. 
 

Det var vanskelig for bestemor også, og hun hatet endringene som skjedde i hennes hus. I dette tilfellet var eierskapet overført, så hun hadde ingen juridiske rettigheter. Bestemor var også veldig mild og gikk ikke i konflikter. Men smerten over å miste kontroll over hjemmet sitt, og trolig også avkledningen av det private, var vanskelig. I blandet kom også tapet av tilknyttning til minner, savn av det som var, savn etter bestefar. Og å gå inn i den siste livsfase. 
 

Vi sluttet å dele noe om huset, og snakket heller om de bildene hun allerede hadde, slik at det ble en tidskapsel for henne. Hun ville også ønsket at huset skulle forbli i familien og at oldebarn ville vokse opp der, men det er vondt og sårt med alt hun mistet for henne også. 
 

Jeg tror at det kan være likhetstrekk for din bestemor også. 

Anonymkode: c445e...f87

[AnonymBruker]

Man kan ikke gi bort et hus bare ved å si det, det vet du nok. Det må overdras. Så nei, du eier ikke dette huset. 
 

Anonymkode: 21785...06f

[AnonymBruker]

Flytt ut, både for din egen mentale helse og for din bestemors. 
Jeg kan forstå deg, men jeg kan også forstå din bestemor. Fra hennes synspunkt virker du som en gribb som allerede ser på henne som død i og med at du gir bort tingene hennes uten engang å spørre henne. 

Anonymkode: a0c20...aa7

[AnonymBruker]

luxifine skrev (13 timer siden):

Det er nok en stor sorg i å se sitt livsverk "ramponert" på denne måten, følelsen av å være umyndiggjort og tilsidesatt må være sårt og vanskelig. Å se alt sitt, alle minnene, omrokkert og flyttet på må føles for henne som om hun allerede er død.

Prøv å se det fra hennes side. Trø varsomt en stund til. Alternativt må du bare vente med å flytte inn tenker jeg. At hun er psykisk syk må bare gjøre alt vanskeligere for dere alle.

Dette!

Hun blir sint fordi hun føler på en haug av vonde følelser og sorg over livet hennes som har gått tapt, og kanskje frykt for døden som lusker rundt hjørnet, uten at hun har verktøyene til å kommunisere disse vonde følelsene. Da kommer det ut som sinne.

Anonymkode: 8c4e0...a6c

[Hactar]

Hvis du alltid har hatt et godt forhold til din bestemor, høres det ut som hun opplever en aldersrelatert personlighetsforandring, mulig demens, som kanskje har eskalert pga forandringen ved å bli pleietrengende og ha måttet flytte fra hjemmet sitt. 
Mye av oppførselen hennes kan du nok legge på hennes helseutfordringer, og du må forholde deg som at hun er syk og fortvilet, og ikke ta det så personlig som du nå gjør.  

Det sagt, skal du ikke måtte la deg skjelle ut på telefon. Du er i din fulle rett til å ryddig avslutte en destruktiv samtale. På den andre siden skal du heller ikke kaste deg i bilen og kjøre 40 minutter for å krangle videre med et gammelt menneske som ikke tar telefonen. Nå er det din tur til å være den voksne i relasjonen  

Du og din mor bør følge rådet fra brukeren over, og forhøre dere med bestemors lege om hvordan dere bør forholde dere for å dempe konfliktnivået.

Jeg tenker også at det vil være klokt av dere å ikke gi bort/omfordele bestemors ting uten å ta henne med på råd. Ja, det gir fullstendig mening at din mor og lillesøster kan overta servise de har bruk for og ikke du, men om dere bare ordner det uten å konferere bestemor, får hun en større følelse av å miste kontroll enn nødvendig, og dere eskalerer konflikten.

Du skal kunne bo i huset med dine ting, men akkurat nå ville jeg roet ned på forandringene frem til dere har fått kartlagt en bedre forståelse av bestemors funksjonsnivå og behov. 

Endret 30. oktober av Hactar

[AnonymBruker]

Hvem forteller henne alle detaljer om servicer etc? Bare slutt. Om hun er så gammel og skjør, hvorfor tar dere henne med rundt på inspeksjon i huset? Begrens informasjonen, jatt med, og ha respekt for at det at noen tar over alle tingene dine er smertefullt. 

Anonymkode: 8df64...b4b

[AnonymBruker]

Veldig respektløst av deg. Det er ikke ditt hjem enda. Hun lever og det er hennes hus.

Synes både du og din mor er frekke som holder på sånn. Hun har bodd der hele livet og eier det fremdeles.

Hadde klikket hvis det var meg og sørget for at huset gikk til noen som fortjente det, hadde kun blitt pliktdelsarv fra meg til din mor.

TA hensyn og skaff deg ditt eget sted å bo så lenge hun lever.

Anonymkode: df66f...994

[Kometen]

Hvordan skal din søster kompenseres for at du får huset? Foreløpig er det ikke ditt. Huseier bestemmer.

[Kålrota]

Jeg orker kun å lese ti prosent av innlegget, så jeg kan ha gått glipp av noe vesentlig.
Hun høres dement ut. Jeg opplever det med min mor, hun kan gi bort noe til barn/barnebarn for så å anklage dem for stjeling etterpå. Det er en del av pakka, dessverre. 
 

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, men du bor der gratis? I påventede av at hun dør? Da får du vurdere hva som er viktigst. Råderett over eget hjem eller å bo gratis. Du må jo ikke bo der. 

[AnonymBruker]

Du. Når eldre roter, glemmer masse og får adferdsendringer så er det 99% sannsynlig at hun har begynt å bli dement. Da blir de slik sinte og urimelig. Snakk med legen hennes, og få ordnet så moren din eller du er verge. Og husk at demente som er sinte er det på grunn av sykdommen, ikke fordi de mener det. 

Anonymkode: 71516...c81

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du så mye når problemet er så enkelt?

Anonymkode: 51de1...49b

[laviniabcn79]

slutt å ta henne med hjem på besøk da vel. gjør andre ting. farmora mi ble sånn. hun var dement. kom på gamlehjem. lagde et helvete hjemme hos oss når hun så at foreldra mine hadde dratt en spisestue i vakker flammebjørk hun hadde gjemt i en utebod og latt forfalle, inn i spisestuen vår. enda hun hadde solgt hus og flytta. når jge ble konfirmert, kjørte vi henne tilbake på hjemmet før det var kaffe hjemme hos oss, pga hun ikke skulle sette igang. ute av syne, ute av sinn og alt det der

[AnonymBruker]

thetypingone skrev (15 timer siden):

Min bestemor på 86 år har bodd 55 år i sitt egent hus. Siden jeg var 14 har hun sakt jeg skal bo og ta over der når den tiden kommer.  Når hun ble 84 år havnet hun på gamlehjem, huset sto tomt i 9 måneder før jeg flyttet inn. Jeg har på denne tiden bodd for meg selv i 11 år tilsammen. 
Min mor som er enearving av bestemor og bestemor har gitt meg lov og bo der. Avtalen er at jeg skal arve det når mamma overtar men for og unngå masse papirer venter vi til bestemor går bort. Hun kan ikke gjøre så mye papirarbeid nå da hun ikke fårstår det helt. 
 

Men nå har jeg et stort problem! Jeg får ikke lov og flytte på noe. Bestemor kom på bessøk til huset sitt der jeg nå bor og er forferdelig sint da hun lurte på hvor jeg hadde satt noe vaser som sto i en hylle i et av skapene hennes. Jeg hadde byttet dem ut med noen vakre vinglass jeg hadde fått av mamma. Det var vist ikke greit. 
 

Bestemor forventer at jeg skal kaste alle mine nye skinnmøbler som jeg hadde da jeg flyttet inn og bruke hennes, så nå har jeg 2 digre sofa sett i stua sittepøass til 17 personer bare i sofa. Jeg får ikke tømme eller gå gjennom noe papier, klær eller ting. Jeg får ikke satt noe i kjelleren. Nå er hun sint for jeg hadde flyttet en del av en seksjon på soverommet byttet den ut med noen kommoder jeg eida da jeg ikke fikk bruke hennes klesskap for hvor skulle hun ha klærne? (Hun bor jo ikke der) Jeg hadde pakket ned noen klær og da ble hun forferdelig sint. Jeg har ordnet snyfangere på taket. Det var galt, Hun hadde alltid måkket trappa og det mått jeg også kunne (hvem gjore det for henne de siste 5-6 årene? meg og min pappa, men det husker hun ikke) Takraset faller ned rett framfor døra, snøfangere virket lurt. Jeg ordnet meg varmepumpe det var også galt. Hun hadde aldri hatt det kalt hun fyrte med ved. Det skal jeg også men jeg vil kjøle ned på sommeren og ha 22 grader inne før jeg begynner og fyre. Ikke våkne opp i et hus med 14 grader også begynne og fyre. Det er ikke deilig. 
 

Jeg føler meg som et inventar i mitt egent hjem. Mamma mener jeg kan gjøre det jeg vil jeg bor jo der, jeg blir jo og eie det en dag. Bestemor kan ikke bo hjemme hun kommer aldri hjem. Hun er bitter for at hun ikke klarer seg alene hjemme. Hun har hatt full hjemmehjelp, men hun fikk nerveproblemer, klarte ikke spise og et spisebord i stua har fått store og dype brennerker på 1-2 cm. Og store sikler på bordet, vi snakket 20 cm i diameter. Her har det vert full FYR! Men nå lar hun det gå ut over meg at hun er bitter og ikke kan og bo hjemme alene. ikke klarer og innse at hun aldri kan bo hjemme lenger, hun må bo på et sykehjem. Jeg vil ta henne med hjem på bessøk men det blir bare bråk. Hun går i alt av skuffer og leter etter ting. Finner hun det ikke får jeg kjeft for ha flyttet på hennes ting uten rett og lov. Truer med og kaste meg ut. At hunselger huset eller leier det ut til noen andre (sommom hun får det til det er fullmøbelert med fult av ting) Jeg kjenner at nå er det snart nokk! Jeg og bestemor var tross alt kjempegode venner og jeg er det eneste av 2 barnebarn hun har kontakt med (min søster og bestemor går vist ikke overens) og det er en grunn. Siden min mor er kronisk syk, rullestol og greier, så kan ikke hun hjelpe bestemor så mye som hun ønsker ergo faller alt på meg. 
 

Forvalting av hus, bankinto, reginger, tv og mobil etc. Jeg styrer alt. Tar henne med på handletur, til frisør, på bessøk til de hun vil bessøke og hjelper henne hver gang hun ringer og plages med Ipad eller Appel tv. Eller handler for henne. 

Nå er hun begynt med og ringe og kjefte meg huden full, kaste på røret før jeg får det opp for meg hva hun er sint for. Når jeg ringer henne opp for og spørre tar hun ikke telefon. Tar hun den spørr jeg og prøver og snakke rolig og rasjonelt og når hun ikke vil høre legger hun bare på og neker og ta telefon noe mer.

(Dette får mitt blod til og koke) Du truer ikke noen med og kaste de ut eller reise de en viss plass også ikke tar telefon. Jeg er den peronen at jeg tar meg ikke 5 øre for og hive meg i bilen kjøre 40 min ned til gamlehjemmet og gå inn til henne og si "forklar deg!" Det ender likens "Du må skjønne jeg har bodd der i 55 år." "Ja men du kan jo ikke bo der nå, jeg må jo ha plass til mine ting, mine pynteting betyr desverre mer for meg, en dine som jeg ikke har noe forhold til" "Hvordan kan jeg ha så mye ting! Jeg skulle jo flytte inn dit jeg trengte jo ikke kjøpe noe." Jeg prøver og forklare at jeg har bodd Alene sammen med partner/e i til sammen 10-11år. Jeg flyttet hjemmefra første gang da jeg var 17/18 år nå er jeg 28 år. (Du skaffer deg en del ting da.) 

Hun kunne heller ikke fårstå at jeg ikke skulle ha servise hennes. (Kjøkken serviset ikke fin serviset) Jeg sa at mamma ønsket seg (bondemønste servise) jeg fikk ikke beholde det. Dessuten sa jeg "dette servise jeg nå har i skapet har jo du gitt meg. Det var Geir sitt" (bestemors sønn han døde desverre veldig ung) jeg får til svar "jeg kan bare ikke gi bort hennes ting. Jeg sa "men du bor jo på sykehjem, jeg ga dem til mamma. (Siden alle mammas søsken er død og ikke hadde noen barn) Da mener jeg at når det et nemt og hun er enearving av bestemor, og bestemor ikke bor hjemme. OFC skal mamma få ha det om hun ønsker det. Tenker jeg. (Keg får jo heller ikke pakke det bort og dette inkjelleren heller)  

Det er slike småting som dette. Mamma ga et servise som jeg ikke hadde plass til, til min lillesøster som nettopp et begynt på Universitetet og  må bo svindyrt i by og skal bo for seg selv for 1 gang. Det er ikke så vakkert men det er solid og hun kan spare de få pengene hun har med og få kopper, små og store asjetter og saus nedd sky nedd, noen skåler somhører til til alt mulig... vet ikke hva de heter. Dette syns jeg var ok for jeg måtte uansett pakke det ned og sette det i kjelleren,(noe jeg ikke egentlig får lov til av bestdmor) mamma hadde nemt dette til bestemor og det virket som det var greit. 
Nå er det 110 ute vi ga bort noe som var hennes Uten LOV! 

Det ble et h-vette. 
 

Hun kan ikke kjøre lenger og vi fant ut vi skulle selge bilen hennes. Hun enig i selge bilen. Jeg slo av 10.000 av hva jeg syns den var vert da  (hun har en del riper i siden framme) og 2 bungler bak. (Kankje best hun sluttet og kjøre) 

reg reim måtte skiftes da bilen var 10 år for det er jo noe tid på dette. Servopumpen på denne bilen var lekk (all servoljen rant rett ut) Tanken var jo jeg skulle få bruke denne, men uten servo merket jeg at "dette går ikke an" jeg lånte den bilen i 3 dager, til min gamle ble ferdig på verksted. Når jeg nemte dette til min bestemor at før vi kunne selge bilen og få noe for den måtte ny EU tas, Reg reim og servo pumpe fikses. (Hun kan ikke noe om bil) men da var dette min feil. Bilen hennes var jo perfekt da jeg fikk låne den, så dette måtte jo være noe jeg hadde ramponert da jeg lånte den. Samt ripene!?

OBOY! Jeg er i trøbbel igjen. Jeg får altså skylden for alt! (Bil er nå fikset opp og solgt så problemet er ute av verden.)

Men gud så sint hun var da hun ikke skjonte hvorfor jeg ikke kunne ha biln hennes eller min i garasjen. Hva i alledager som var galt med den!? (Jeg har en del møbler der, mine møber. Kjøkkenbord, stoler, kommoder.) 

Jeg kunne da ikke ha så mye møbler! At hennes bil ikke kunne stå i garasjen. (Men fikk jo ikke igjen flytte ut noen hennes ting/møbler) 
 

Det er rommet som jeg har brukt som lager til mine ting var hennes "sy hobbyrom" Dette forlanger hun at jeg skal rydde utav pronto! For hun skal ha sine ting der og bruke symaskinen der og andre ting hun dkal ha der.
jeg spurte hvor jeg skulle sette mine ting. "På det andre rommet datarommet" jeg sa "men det rommet bruker jo jeg til pc tingene mine og der er det jo gjesteseng og alt. 
 

Jeg måtte få ryddet og tømt det rommet så hun kunne bruke det. Eller bare hive noe eller så fikk hun selge huset eller leie det ut. Det bar ikkd planen st hun ikke skulle få komme hjem og ikke bruke huset. 
(Hun har eller aldri spurt om hun kan komme på bessøk? De gangene jeg hsr spurt har hun vært i for dårlig form) 

Nå er jeg på det pungtet at jeg har sakt ." Jeg orker snart ikke mere."
det sa jeg til henne også i dag. Dette med det huset og hva som er i det må stoppe. 
 

Jeg er den eneste som stiller opp og hjelper så mye som jeg kan, men jeg er også den esneste som får så utrolig mye "kjeft" føler jeg. Eller (hat) Men jeg føler at det ikke er min feil at hun er bitter for at hun ikke kan bo der lenger. 
 

Hun har mistet korttidhukommelsen det siste året... men jeg syns rett og slett at dette ikke er greit. Jeg tenker snart på om jeg må gå inn for og unyndigjøre henne. Før hun bestemmer seg for og gjøre noe så alt for dumt. (Som og slege familiegården som hun elsker så høyt og har sakt hele livet at vi må ta vare på) men nå er så bitter over at hun ikke kan bo på, og at jeg kan at hun heller nesten nå vil det skal råtne opp.

Noe vi ikke vil. Vi var kjempegode venner jeg og bedtemor før. Jeg hjalp henne med alt, så flyttet hun på gamlehjem og jeg tok sakte men sikkert over huset og etter det har vi bare kranglet. Hun sier hva jeg gjør etter hun er død bryr hun seg ikke om, men altså jeg er snart 30. jeg kan ikke bo som et inventar i hennes hus. Ikke kunne flytte på et papir uten og spørre, kaste mine ting for hun vil beholde alle sine, selv om hun aldri kan komme til og bruke det igjen. (Møber,servise, pyntegjenstander
 

Hun sier "ja men jeg har bodd der i 55 år, det er et helt liv der" men det er jo ikke mitt liv, jeg sa "hva om jeg vil ha barn og trenger et av de rommene til barnerom?" Da sa hun "du vil jo ikke ha barn" WTF!? Skal jeg dette noe som det på vent til hun dør fordi jeg ikke kan gjøre om et av rommene til barnerom for hun skal ha sinte ting der. Han kan jo leve i 5-10 åt til for alt man vet. 
 

Hva gjør man i en slik situasjon? Overkjører jeg bestemor og gjør huset til mitt, rydder til side noen av hennes ting. Jeg kaster ikke noe jeg pakker alt pent ned i esker og setter de ned i en foktfri kjeller med ordentlige vegger, tak og gulv. . 
 

Eller burde jeg bare ta Dyrene mine og prøve og finne meg en svindyr leilihet som tillater dyr (ikke lett/ ikke billig heller) 

Eller burde jeg bare vente på at hun "dør" og leve som en gjest eller et inventar og passe på et hus som jeg ikke kan gjøre noe i? 
 

Burde vi bare prøve og umydiggjøre henne, og sette huset på meg ellet mamma også kan vi gjøre det vi mener er best og jeg kan få vekk noen av tingene hennes? Uten at hun kan true oss med alt mulig rart. Som og selge, eller kaste meg ut.  Jeg mener dette huset er jo min mors barndomhjem. Min oldefar på min mors farside som var så stolt over og kjøpe en så stor eiendom. Et hus bestefar har bygget... bare gå tapt for at hun er blitt så rar? Teit eller bitter. og sint på meg for at jeg kan bo der og ikke henne.

Du ilegger dette menneske med demens mye.

Demens er ikke lineær, og hun kan plutselig være ti år tilbake i tid og selvfølgelig bli rasende fordi du flytter på ting i huset hun tror hun bor i. Det faktum at hun ikke husker at hun ikke har mpkt snø på mange år, beviser dette.

Hvorfor skal dere dra henne inn dit i det hele tatt om det vekker dårlige minner i henne? Ta henne med til din mor eller ut for å gjøre ærend etc..

Å få noen umyndiggjort fordi du vil ha fred rundt deres eiendeler, skal nok mye til å få gjennom. Du kan la være å ta tlf, men du kan ikke forvente at hennes demens skal uttalte seg slik det passer deg best.

Hva med dette stakkars mennesket som våkner opp et sted hun ikke kjenner seg igjen og når hun drar hjem, så er ikke hjemmet hennes slik det var "i går". For en mindfuck det er å ha demens. 

Hun kan leve i mange år til, så jeg vil foreslå å slutte å ta henne med til det hjemmet hun ikke kjenner igjen og så må dra fra igjen kort tid etter. Hun vil ikke huske fra gang til gang, så sjokket vil bare fortsette å komme hver gang.

Minner meg om et tilfelle der avkom insisterte på å fortelle gjenlevende foreldre at ektemake var død hver gang hen spurte. Stakkars sjel, som opplevde å få dødsbudskap flere ganger i uka. 

Anonymkode: 96ce4...096

[AnonymBruker]

Tenk på at din bestemor har brukt 55 år på å skape det perfekte hjem for seg. Hun har omgitt seg med ting som hun synes var skatter og som sikkert er av fylt av minner. Så en dag får hun beskjed om at hun ikke lengere kan bo blant sine skatter og samtidig får hun hører at dere andre ikke setter pris på hennes minner og skatter. Det er helt klart veldig tøft.

Min mor som er 84 år kommer også ofte med ting hjemmefra som hun vil min søster og jeg skal ha. Samtidig kommer det en lang forklaring om hvordan hun fikk tingen. Det er hennes måte å gi bort litt av seg selv og hun tror hun gleder oss ved å gi oss disse skattene. Når de blir den alderen vet de jo at dagene er talte og å oppleve at hun allerede før hun er død blir "fjernet" fra jorden kan understreke angsten før døden. Min far på 93 år har det siste år blitt veldig sint og snakker faktisk ofte stygt til hans nærmeste. Han er ikke dement, men har sinnsyk dødsangst som resultere i dårlig humør og kort lunte.

Anonymkode: ad978...59e

[Reign]

thetypingone skrev (17 timer siden):

Min bestemor på 86 år har bodd 55 år i sitt egent hus. Siden jeg var 14 har hun sakt jeg skal bo og ta over der når den tiden kommer.  Når hun ble 84 år havnet hun på gamlehjem, huset sto tomt i 9 måneder før jeg flyttet inn. Jeg har på denne tiden bodd for meg selv i 11 år tilsammen. 
Min mor som er enearving av bestemor og bestemor har gitt meg lov og bo der. Avtalen er at jeg skal arve det når mamma overtar men for og unngå masse papirer venter vi til bestemor går bort. Hun kan ikke gjøre så mye papirarbeid nå da hun ikke fårstår det helt. 
 

Men nå har jeg et stort problem! Jeg får ikke lov og flytte på noe. Bestemor kom på bessøk til huset sitt der jeg nå bor og er forferdelig sint da hun lurte på hvor jeg hadde satt noe vaser som sto i en hylle i et av skapene hennes. Jeg hadde byttet dem ut med noen vakre vinglass jeg hadde fått av mamma. Det var vist ikke greit. 
 

Bestemor forventer at jeg skal kaste alle mine nye skinnmøbler som jeg hadde da jeg flyttet inn og bruke hennes, så nå har jeg 2 digre sofa sett i stua sittepøass til 17 personer bare i sofa. Jeg får ikke tømme eller gå gjennom noe papier, klær eller ting. Jeg får ikke satt noe i kjelleren. Nå er hun sint for jeg hadde flyttet en del av en seksjon på soverommet byttet den ut med noen kommoder jeg eida da jeg ikke fikk bruke hennes klesskap for hvor skulle hun ha klærne? (Hun bor jo ikke der) Jeg hadde pakket ned noen klær og da ble hun forferdelig sint. Jeg har ordnet snyfangere på taket. Det var galt, Hun hadde alltid måkket trappa og det mått jeg også kunne (hvem gjore det for henne de siste 5-6 årene? meg og min pappa, men det husker hun ikke) Takraset faller ned rett framfor døra, snøfangere virket lurt. Jeg ordnet meg varmepumpe det var også galt. Hun hadde aldri hatt det kalt hun fyrte med ved. Det skal jeg også men jeg vil kjøle ned på sommeren og ha 22 grader inne før jeg begynner og fyre. Ikke våkne opp i et hus med 14 grader også begynne og fyre. Det er ikke deilig. 
 

Jeg føler meg som et inventar i mitt egent hjem. Mamma mener jeg kan gjøre det jeg vil jeg bor jo der, jeg blir jo og eie det en dag. Bestemor kan ikke bo hjemme hun kommer aldri hjem. Hun er bitter for at hun ikke klarer seg alene hjemme. Hun har hatt full hjemmehjelp, men hun fikk nerveproblemer, klarte ikke spise og et spisebord i stua har fått store og dype brennerker på 1-2 cm. Og store sikler på bordet, vi snakket 20 cm i diameter. Her har det vert full FYR! Men nå lar hun det gå ut over meg at hun er bitter og ikke kan og bo hjemme alene. ikke klarer og innse at hun aldri kan bo hjemme lenger, hun må bo på et sykehjem. Jeg vil ta henne med hjem på bessøk men det blir bare bråk. Hun går i alt av skuffer og leter etter ting. Finner hun det ikke får jeg kjeft for ha flyttet på hennes ting uten rett og lov. Truer med og kaste meg ut. At hunselger huset eller leier det ut til noen andre (sommom hun får det til det er fullmøbelert med fult av ting) Jeg kjenner at nå er det snart nokk! Jeg og bestemor var tross alt kjempegode venner og jeg er det eneste av 2 barnebarn hun har kontakt med (min søster og bestemor går vist ikke overens) og det er en grunn. Siden min mor er kronisk syk, rullestol og greier, så kan ikke hun hjelpe bestemor så mye som hun ønsker ergo faller alt på meg. 
 

Forvalting av hus, bankinto, reginger, tv og mobil etc. Jeg styrer alt. Tar henne med på handletur, til frisør, på bessøk til de hun vil bessøke og hjelper henne hver gang hun ringer og plages med Ipad eller Appel tv. Eller handler for henne. 

Nå er hun begynt med og ringe og kjefte meg huden full, kaste på røret før jeg får det opp for meg hva hun er sint for. Når jeg ringer henne opp for og spørre tar hun ikke telefon. Tar hun den spørr jeg og prøver og snakke rolig og rasjonelt og når hun ikke vil høre legger hun bare på og neker og ta telefon noe mer.

(Dette får mitt blod til og koke) Du truer ikke noen med og kaste de ut eller reise de en viss plass også ikke tar telefon. Jeg er den peronen at jeg tar meg ikke 5 øre for og hive meg i bilen kjøre 40 min ned til gamlehjemmet og gå inn til henne og si "forklar deg!" Det ender likens "Du må skjønne jeg har bodd der i 55 år." "Ja men du kan jo ikke bo der nå, jeg må jo ha plass til mine ting, mine pynteting betyr desverre mer for meg, en dine som jeg ikke har noe forhold til" "Hvordan kan jeg ha så mye ting! Jeg skulle jo flytte inn dit jeg trengte jo ikke kjøpe noe." Jeg prøver og forklare at jeg har bodd Alene sammen med partner/e i til sammen 10-11år. Jeg flyttet hjemmefra første gang da jeg var 17/18 år nå er jeg 28 år. (Du skaffer deg en del ting da.) 

Hun kunne heller ikke fårstå at jeg ikke skulle ha servise hennes. (Kjøkken serviset ikke fin serviset) Jeg sa at mamma ønsket seg (bondemønste servise) jeg fikk ikke beholde det. Dessuten sa jeg "dette servise jeg nå har i skapet har jo du gitt meg. Det var Geir sitt" (bestemors sønn han døde desverre veldig ung) jeg får til svar "jeg kan bare ikke gi bort hennes ting. Jeg sa "men du bor jo på sykehjem, jeg ga dem til mamma. (Siden alle mammas søsken er død og ikke hadde noen barn) Da mener jeg at når det et nemt og hun er enearving av bestemor, og bestemor ikke bor hjemme. OFC skal mamma få ha det om hun ønsker det. Tenker jeg. (Keg får jo heller ikke pakke det bort og dette inkjelleren heller)  

Det er slike småting som dette. Mamma ga et servise som jeg ikke hadde plass til, til min lillesøster som nettopp et begynt på Universitetet og  må bo svindyrt i by og skal bo for seg selv for 1 gang. Det er ikke så vakkert men det er solid og hun kan spare de få pengene hun har med og få kopper, små og store asjetter og saus nedd sky nedd, noen skåler somhører til til alt mulig... vet ikke hva de heter. Dette syns jeg var ok for jeg måtte uansett pakke det ned og sette det i kjelleren,(noe jeg ikke egentlig får lov til av bestdmor) mamma hadde nemt dette til bestemor og det virket som det var greit. 
Nå er det 110 ute vi ga bort noe som var hennes Uten LOV! 

Det ble et h-vette. 
 

Hun kan ikke kjøre lenger og vi fant ut vi skulle selge bilen hennes. Hun enig i selge bilen. Jeg slo av 10.000 av hva jeg syns den var vert da  (hun har en del riper i siden framme) og 2 bungler bak. (Kankje best hun sluttet og kjøre) 

reg reim måtte skiftes da bilen var 10 år for det er jo noe tid på dette. Servopumpen på denne bilen var lekk (all servoljen rant rett ut) Tanken var jo jeg skulle få bruke denne, men uten servo merket jeg at "dette går ikke an" jeg lånte den bilen i 3 dager, til min gamle ble ferdig på verksted. Når jeg nemte dette til min bestemor at før vi kunne selge bilen og få noe for den måtte ny EU tas, Reg reim og servo pumpe fikses. (Hun kan ikke noe om bil) men da var dette min feil. Bilen hennes var jo perfekt da jeg fikk låne den, så dette måtte jo være noe jeg hadde ramponert da jeg lånte den. Samt ripene!?

OBOY! Jeg er i trøbbel igjen. Jeg får altså skylden for alt! (Bil er nå fikset opp og solgt så problemet er ute av verden.)

Men gud så sint hun var da hun ikke skjonte hvorfor jeg ikke kunne ha biln hennes eller min i garasjen. Hva i alledager som var galt med den!? (Jeg har en del møbler der, mine møber. Kjøkkenbord, stoler, kommoder.) 

Jeg kunne da ikke ha så mye møbler! At hennes bil ikke kunne stå i garasjen. (Men fikk jo ikke igjen flytte ut noen hennes ting/møbler) 
 

Det er rommet som jeg har brukt som lager til mine ting var hennes "sy hobbyrom" Dette forlanger hun at jeg skal rydde utav pronto! For hun skal ha sine ting der og bruke symaskinen der og andre ting hun dkal ha der.
jeg spurte hvor jeg skulle sette mine ting. "På det andre rommet datarommet" jeg sa "men det rommet bruker jo jeg til pc tingene mine og der er det jo gjesteseng og alt. 
 

Jeg måtte få ryddet og tømt det rommet så hun kunne bruke det. Eller bare hive noe eller så fikk hun selge huset eller leie det ut. Det bar ikkd planen st hun ikke skulle få komme hjem og ikke bruke huset. 
(Hun har eller aldri spurt om hun kan komme på bessøk? De gangene jeg hsr spurt har hun vært i for dårlig form) 

Nå er jeg på det pungtet at jeg har sakt ." Jeg orker snart ikke mere."
det sa jeg til henne også i dag. Dette med det huset og hva som er i det må stoppe. 
 

Jeg er den eneste som stiller opp og hjelper så mye som jeg kan, men jeg er også den esneste som får så utrolig mye "kjeft" føler jeg. Eller (hat) Men jeg føler at det ikke er min feil at hun er bitter for at hun ikke kan bo der lenger. 
 

Hun har mistet korttidhukommelsen det siste året... men jeg syns rett og slett at dette ikke er greit. Jeg tenker snart på om jeg må gå inn for og unyndigjøre henne. Før hun bestemmer seg for og gjøre noe så alt for dumt. (Som og slege familiegården som hun elsker så høyt og har sakt hele livet at vi må ta vare på) men nå er så bitter over at hun ikke kan bo på, og at jeg kan at hun heller nesten nå vil det skal råtne opp.

Noe vi ikke vil. Vi var kjempegode venner jeg og bedtemor før. Jeg hjalp henne med alt, så flyttet hun på gamlehjem og jeg tok sakte men sikkert over huset og etter det har vi bare kranglet. Hun sier hva jeg gjør etter hun er død bryr hun seg ikke om, men altså jeg er snart 30. jeg kan ikke bo som et inventar i hennes hus. Ikke kunne flytte på et papir uten og spørre, kaste mine ting for hun vil beholde alle sine, selv om hun aldri kan komme til og bruke det igjen. (Møber,servise, pyntegjenstander
 

Hun sier "ja men jeg har bodd der i 55 år, det er et helt liv der" men det er jo ikke mitt liv, jeg sa "hva om jeg vil ha barn og trenger et av de rommene til barnerom?" Da sa hun "du vil jo ikke ha barn" WTF!? Skal jeg dette noe som det på vent til hun dør fordi jeg ikke kan gjøre om et av rommene til barnerom for hun skal ha sinte ting der. Han kan jo leve i 5-10 åt til for alt man vet. 
 

Hva gjør man i en slik situasjon? Overkjører jeg bestemor og gjør huset til mitt, rydder til side noen av hennes ting. Jeg kaster ikke noe jeg pakker alt pent ned i esker og setter de ned i en foktfri kjeller med ordentlige vegger, tak og gulv. . 
 

Eller burde jeg bare ta Dyrene mine og prøve og finne meg en svindyr leilihet som tillater dyr (ikke lett/ ikke billig heller) 

Eller burde jeg bare vente på at hun "dør" og leve som en gjest eller et inventar og passe på et hus som jeg ikke kan gjøre noe i? 
 

Burde vi bare prøve og umydiggjøre henne, og sette huset på meg ellet mamma også kan vi gjøre det vi mener er best og jeg kan få vekk noen av tingene hennes? Uten at hun kan true oss med alt mulig rart. Som og selge, eller kaste meg ut.  Jeg mener dette huset er jo min mors barndomhjem. Min oldefar på min mors farside som var så stolt over og kjøpe en så stor eiendom. Et hus bestefar har bygget... bare gå tapt for at hun er blitt så rar? Teit eller bitter. og sint på meg for at jeg kan bo der og ikke henne.

TL;DR

Du fikk et hus gratis.

Endret 30. oktober av Reign

[Sefanja]

thetypingone skrev (12 timer siden):

Jeg syns det er kjedelig at hun sier hun vil jeg skal flytte inn, si opp leiligheten min og ta over huset. Så står jeg plutselig her.... ikke leilighet lenger og et hus jeg ikke kan røre meg i. Å jeg tror ikke når jeg er det eneste barnebarne som er tilstrde og hjelper at det er rett og bli behandlet på den måten jeg er blitt gjort. Hverfall føler jeg meg som søppel og trakkasert. 

Hun har ikke noe med hvordan du møblerer eller har det. Ikke alle eldre klarer å innse at de er for gamle til å bo hjemme, og din bestemor føler nok at hun en dag skal hjem. Dette må bare gå sin gang, men skjønner veldig godt at dette er vondt for deg. Prøv å fokuser på at det kan være sykdom som endrer oppførselen hennes.

[AnonymBruker]

Typisk demens dette her. Først gi deg tilgang for så å bli overdrevne vaktbikkjer slik at de kan føle seg viktige - konstant på oppløpssiden- meget anstrengende å måtte forholde seg til

Anonymkode: 8ea8d...30c