Hva gjør jeg? Familee hus krangel!

[thetypingone]

Min bestemor på 86 år har bodd 55 år i sitt egent hus. Siden jeg var 14 har hun sakt jeg skal bo og ta over der når den tiden kommer.  Når hun ble 84 år havnet hun på gamlehjem, huset sto tomt i 9 måneder før jeg flyttet inn. Jeg har på denne tiden bodd for meg selv i 11 år tilsammen. 
Min mor som er enearving av bestemor og bestemor har gitt meg lov og bo der (hun vil jeg skal eie det). Avtalen er at jeg skal arve det når mamma overtar men for og unngå masse papirer venter vi til bestemor går bort. Hun sa det var enkest for henne.

(dette ståt ikke før men føler er viktig, min bestemor ba meg flytte inn og ta vare på huset og ikke betale i dyre dommer på en leiliget. Dette skulle jo bli mitt hus. var hennes ord)
 

Men nå har jeg et stort problem! Jeg får ikke lov og flytte på noe.(Føler ikkebjegbkan nente henne bessøk da hun spør og krever det) Bestemor kom på bessøk til huset sitt der jeg nå bor og er forferdelig sint da hun lurte på hvor jeg hadde satt noe vaser som sto i en hylle i et av skapene hennes. Jeg hadde byttet dem ut med noen vakre vinglass jeg hadde fått av mamma. Det var vist ikke greit. 
 

Bestemor forventer at jeg skal kaste alle mine nye skinnmøbler som jeg hadde (fra leiliheten) da jeg flyttet inn og bruke hennes, så nå har jeg 2 digre sofa sett i stua sittepøass til 17 personer bare i sofa. Jeg får ikke tømme eller gå gjennom noe papier, klær eller ting. Jeg får ikke satt noe i kjelleren. Nå er hun sint for jeg hadde flyttet en del av en seksjon på soverommet byttet den ut med noen kommoder jeg eida da jeg ikke fikk bruke hennes klesskap for hvor skulle hun ha klærne? (Hun bor jo ikke der) Jeg hadde pakket ned noen klær og da ble hun forferdelig sint. Jeg har ordnet snyfangere på taket. Det var galt, Hun hadde alltid måkket trappa og det mått jeg også kunne (hvem gjore det for henne de siste 5-6 årene? meg og min pappa, men det husker hun ikke) Takraset faller ned rett framfor døra, snøfangere virket lurt. Jeg ordnet meg varmepumpe det var også galt. Hun hadde aldri hatt det kalt hun fyrte med ved. Det skal jeg også men jeg vil kjøle ned på sommeren og ha 22 grader inne før jeg begynner og fyre. Ikke våkne opp i et hus med 14 grader også begynne og fyre. Det er ikke deilig. 
 

Jeg føler meg som et inventar i mitt egent hjem. Mamma mener jeg kan gjøre det jeg vil jeg bor jo der, har bestemor gitt meg det så kan hun ikke komme med masse rare krav etterpå. j Bestemor kan ikke bo hjemme hun kommer aldri hjem. (Desverre det var ikke vår avgjørelse) Hun er bitter for at hun ikke klarer seg alene hjemme. Hun har hatt full hjemmehjelp, men hun fikk nerveproblemer, klarte ikke spise og et spisebord i stua har fått store og dype brennerker på 1-2 cm. Og store sikler på bordet, vi snakket 20 cm i diameter. Her har det vert full FYR! Men nå lar hun det gå ut over meg at hun er bitter og ikke kan og bo hjemme alene. ikke klarer og innse at hun nok aldri kan bo hjemme lenger, hun må bo på et sykehjem. Jeg vil ta henne med hjem på bessøk om hun ønkser,  men det blir bare bråk. Hun går i alt av skuffer og leter etter ting. Finner hun det ikke får jeg kjeft for ha flyttet på hennes ting uten rett og lov. Enda jeg kanskje ikke har rørt den skuffen. Truer med og kaste meg ut. At hunselger huset eller leier det ut til noen andre (sommom hun får det til det er fullmøbelert med fult av ting) Jeg kjenner at nå er det snart nokk! Jeg og bestemor var tross alt kjempegode venner og jeg er det eneste av 2 barnebarn hun har kontakt med (min søster og bestemor går vist ikke overens) og det er en grunn. Siden min mor er kronisk syk, rullestol og greier, så kan ikke hun hjelpe bestemor så mye som hun ønsker ergo faller alt på meg. 
 

Forvalting av hus, bankinto, reginger, tv og mobil etc. Tar henne med på handletur, til frisør, på bessøk til de hun vil bessøke og hjelper henne hver gang hun ringer og plages med Ipad eller Appel tv. Eller handler for henne. 

Nå er hun begynt med og ringe og kjefte meg huden full, kaste på røret før jeg får det opp for meg hva hun er sint for. Når jeg ringer henne opp for og spørre tar hun ikke telefon.(hun villr ikke prate hun vil bare brase ut me noe og la meg sitte igjen som et spørmålstegn) Tar hun den spørr jeg og prøver og snakke rolig og rasjonelt og når hun ikke vil høre legger hun bare på og neker og ta telefon noe mer.

(Dette får mitt blod til og koke) Du truer ikke noen med og kaste de ut eller reise de en viss plass også ikke tar telefon. Jeg er den peronen at jeg tar meg ikke 5 øre for og hive meg i bilen kjøre 40 min ned til gamlehjemmet og gå inn til henne og si "hva et det du mener eller sier?" Det ender likens "Du må skjønne jeg har bodd der i 55 år." "Ja men du kan jo ikke bo der nå, jeg må jo ha plass til mine ting, mine pynteting betyr desverre mer for meg, en dine som jeg ikke har noe forhold til" "Hvordan kan jeg ha så mye ting! Jeg skulle jo flytte inn dit jeg trengte jo ikke kjøpe noe." Jeg prøver og forklare at jeg har bodd Alene sammen med partner/e i til sammen 10-11år. Jeg flyttet hjemmefra første gang da jeg var 17/18 år nå er jeg 28 år. (Du skaffer deg en del ting da.) 

Hun kunne heller ikke fårstå at jeg ikke skulle ha servise hennes. (Kjøkken serviset ikke fin serviset) Jeg sa at mamma ønsket seg (bondemønste servise) jeg fikk ikke beholde det. Dessuten sa jeg "dette servise jeg nå har i skapet har jo du gitt meg. Det var Geir sitt" (bestemors sønn han døde desverre veldig ung) jeg får til svar "jeg kan bare ikke gi bort hennes ting. Jeg sa "men du bor jo på sykehjem, jeg ga dem til mamma. Slik dere ble enig om. Da mener jeg at når det et nemt og hun er enearving av bestemor, og bestemor ikke bor hjemme. OFC skal mamma få ha det om hun ønsker det. Tenker jeg. (Jeg får jo heller ikke pakke det bort)  

Det er slike småting som dette. Mamma ga et servise som jeg ikke hadde plass til, til min lillesøster som nettopp et begynt på Universitetet og  må bo svindyrt i by og skal bo for seg selv for 1 gang. Det er ikke så vakkert men det er solid og hun kan spare de få pengene hun har med og få kopper, små og store asjetter syns jeg var ok for jeg måtte uansett pakke det ned og sette det i kjelleren,(noe jeg ikke egentlig får lov til av bestdmor) mamma hadde nemt dette til bestemor om det var greit og det virket som det var greit. 
Nå er det 110 ute vi ga bort noe som var hennes Uten LOV! 

Det ble et h-vette. 
 

Hun kan ikke kjøre lenger og vi fant ut vi skulle selge bilen hennes. Hun enig i selge bilen. Jeg slo av 10.000 av hva jeg syns den var vert da  (hun har en del riper i siden framme) og 2 bungler bak. (Kankje best hun sluttet og kjøre) 

 jeg lånte den bilen i 3 dager, til min gamle ble ferdig på verksted. Når jeg nemte dette til min bestemor at før vi kunne selge bilen og få noe for den måtte ny EU tas, Reg reim og servo pumpe fikses. (Hun kan ikke noe om bil) men da var dette min feil. Bilen hennes var jo perfekt da jeg fikk låne den, så dette måtte jo være noe jeg hadde ramponert da jeg lånte den. Samt ripene!?

OBOY! Jeg er i trøbbel igjen. Jeg får altså skylden for alt! (Bil er nå fikset opp og solgt så problemet er ute av verden.)

Men gud så sint hun var da hun ikke skjonte hvorfor jeg ikke kunne ha biln hennes eller min i garasjen. Hva i alledager som var galt med den!? (Jeg har en del møbler der, mine møber. Kjøkkenbord, stoler, kommoder.) 

Jeg kunne da ikke ha så mye møbler! At en av bilene ikke kunne stå i garasjen. (Men fikk jo ikke igjen flytte ut noen hennes ting/møbler) sånjeg lager mine til jeg får de somgt eller til den dagen hun ikke kan merke at jeg flytter litt rundt på ting.
 

Det ene rommet som jeg har brukt som lager til mine ting var hennes "sy hobbyrom" Dette forlanger hun at jeg skal rydde utav pronto! For hun skal ha sine ting der og bruke symaskinen der og andre ting hun skal ha der.
jeg spurte hvor jeg skulle sette mine ting. "På det andre rommet datarommet" jeg sa "men det rommet bruker jo jeg til pc tingene mine og der er det jo gjesteseng pult og alt (som hun eier) 

det rare er hun kommer på sånne ting helt utav det blå! Vi kan prate om måner eller nyhetene igså bare plumper det ut sv henne, Men har hun sakt det er det ikke alltid hun glemmer det, så glemsk er hun ikke.
 

Jeg måtte få ryddet og tømt det rommet så hun kunne bruke det. Eller bare hive noe eller så fikk hun selge huset eller leie det ut. Det bar ikke planen at hun ikke skulle få komme hjem og ikke bruke huset. 
(Hun har eller aldri spurt om hun kan komme på bessøk? De gangene jeg har spurt har hun vært i for dårlig form)  

Nå er jeg på det pungtet at jeg har sakt ." Jeg orker snart ikke mere."
det sa jeg til henne også i dag. Dette med det huset og hva som er i det må stoppe. 
 

Jeg er den eneste som stiller opp og hjelper så mye som jeg kan, men jeg er også den esneste som får så utrolig mye "kjeft" føler jeg. Eller (hat) Men jeg føler at det ikke er min feil at hun er bitter for at hun ikke kan bo der lenger. 
 

Hun har mistet korttidhukommelsen det siste året... men jeg syns rett og slett at dette ikke er greit. Jeg tenker snart på om jeg må gå inn for og unyndigjøre henne. Før hun bestemmer seg for og gjøre noe dumt. (Som og slege familiegården som hun elsker så høyt og har sakt hele livet at vi må ta vare på) og jeg stoler mer på det hun har sakt til oss for 10 år siden en det hun sier nå Noe  

Vi var kjempegode venner før. Jeg hjalp henne med alt, så flyttet hun på sykehjem og jeg tok sakte men sikkert over huset som var planen og etter det har vi bare kranglet. Hun sier hva jeg gjør etter hun er død bryr hun seg ikke om, men altså jeg er snart 30. jeg kan ikke bo som et inventar i hennes hus. Ikke kunne flytte på et papir uten og spørre, kaste mine ting for hun vil beholde alle sine, selv om hun aldri kan komme til og bruke det igjen. (Møber,servise, pyntegjenstander) problemet er jo grunne  til st hu vet dette er jo fordi jeg spør alltid først før jeg gjør nore.
 

Hun sier "ja men jeg har bodd der i 55 år, det er et helt liv der" men det er jo ikke mitt liv, jeg sa "hva om jeg vil ha barn og trenger et av de rommene til barnerom?" Da sa hun "du vil jo ikke ha barn" WTF!? Skal jeg dette noe som det på vent til hun dør fordi jeg ikke kan gjøre om et av rommene til barnerom for hun skal ha sinte ting der. Hun kan jo leve i 5-10 åt til for alt man vet. (Hun er temmelig frisk så lenge hun er på skyehjemmet) hjemme var hu bare syk og dårlig. Skikkelig dårlig! Inn og ut av sykehuset og kortidsavdelingen. 
 

Hva gjør man i en slik situasjon? Overkjører jeg bestemor og gjør huset til mitt, rydder til side noen av hennes ting. Jeg kaster ikke noe jeg pakker alt pent ned i esker og setter de ned i en foktfri kjeller med ordentlige vegger, tak og gulv. . 
 

Eller burde jeg bare ta Dyrene mine og prøve og finne meg en svindyr leilihet som tillater dyr (ikke lett ingen liker leieboere med dyr) 

Eller burde jeg bare vente på at hun "dør" og leve som en gjest eller et inventar og passe på et hus som jeg ikke kan gjøre noe i? 
 

Burde vi bare prøve og umydiggjøre henne? Er hun kanskje mer glemsk og dement en vi tror og vil innse? 

Sette huset på meg ellet mamma også kan vi gjøre det vi mener er best og jeg kan få vekk noen av tingene hennes? Uten at hun kan true oss med alt mulig rart. Som og selge, eller kaste meg ut.  Jeg mener dette huset er jo min mors barndomhjem. Min oldefar på min mors farside som var så stolt over og kjøpe en så stor eiendom. Et hus bestefar har bygget... bare gå tapt for at hun er blitt så rar det siste året? Teit eller bitter. og sint på meg for at jeg kan bo der og ikke henne. Når ba meg bo her. Flytte inn og håpet jeg kom til og trives. 

Endret 30. oktober av thetypingone
Følte jeg ikke belyste meg godt nok. La mer vekt på at hun ville gi meg huset, hun ba meg flytte inn og si opp min leieavtale

[AnonymBruker]

thetypingone skrev (3 minutter siden):

Eller burde jeg bare vente på at hun "dør" og leve som en gjest eller et inventar og passe på et hus som jeg ikke kan gjøre noe i? 
 

ja. 

 

Anonymkode: b4e20...425

[AnonymBruker]

thetypingone skrev (8 minutter siden):

Min bestemor på 86 år har bodd 55 år i sitt egent hus. Siden jeg var 14 har hun sakt jeg skal bo og ta over der når den tiden kommer.  Når hun ble 84 år havnet hun på gamlehjem, huset sto tomt i 9 måneder før jeg flyttet inn. Jeg har på denne tiden bodd for meg selv i 11 år tilsammen. 
Min mor som er enearving av bestemor og bestemor har gitt meg lov og bo der. Avtalen er at jeg skal arve det når mamma overtar men for og unngå masse papirer venter vi til bestemor går bort. Hun kan ikke gjøre så mye papirarbeid nå da hun ikke fårstår det helt. 
 

Men nå har jeg et stort problem! Jeg får ikke lov og flytte på noe. Bestemor kom på bessøk til huset sitt der jeg nå bor og er forferdelig sint da hun lurte på hvor jeg hadde satt noe vaser som sto i en hylle i et av skapene hennes. Jeg hadde byttet dem ut med noen vakre vinglass jeg hadde fått av mamma. Det var vist ikke greit. 
 

Bestemor forventer at jeg skal kaste alle mine nye skinnmøbler som jeg hadde da jeg flyttet inn og bruke hennes, så nå har jeg 2 digre sofa sett i stua sittepøass til 17 personer bare i sofa. Jeg får ikke tømme eller gå gjennom noe papier, klær eller ting. Jeg får ikke satt noe i kjelleren. Nå er hun sint for jeg hadde flyttet en del av en seksjon på soverommet byttet den ut med noen kommoder jeg eida da jeg ikke fikk bruke hennes klesskap for hvor skulle hun ha klærne? (Hun bor jo ikke der) Jeg hadde pakket ned noen klær og da ble hun forferdelig sint. Jeg har ordnet snyfangere på taket. Det var galt, Hun hadde alltid måkket trappa og det mått jeg også kunne (hvem gjore det for henne de siste 5-6 årene? meg og min pappa, men det husker hun ikke) Takraset faller ned rett framfor døra, snøfangere virket lurt. Jeg ordnet meg varmepumpe det var også galt. Hun hadde aldri hatt det kalt hun fyrte med ved. Det skal jeg også men jeg vil kjøle ned på sommeren og ha 22 grader inne før jeg begynner og fyre. Ikke våkne opp i et hus med 14 grader også begynne og fyre. Det er ikke deilig. 
 

Jeg føler meg som et inventar i mitt egent hjem. Mamma mener jeg kan gjøre det jeg vil jeg bor jo der, jeg blir jo og eie det en dag. Bestemor kan ikke bo hjemme hun kommer aldri hjem. Hun er bitter for at hun ikke klarer seg alene hjemme. Hun har hatt full hjemmehjelp, men hun fikk nerveproblemer, klarte ikke spise og et spisebord i stua har fått store og dype brennerker på 1-2 cm. Og store sikler på bordet, vi snakket 20 cm i diameter. Her har det vert full FYR! Men nå lar hun det gå ut over meg at hun er bitter og ikke kan og bo hjemme alene. ikke klarer og innse at hun aldri kan bo hjemme lenger, hun må bo på et sykehjem. Jeg vil ta henne med hjem på bessøk men det blir bare bråk. Hun går i alt av skuffer og leter etter ting. Finner hun det ikke får jeg kjeft for ha flyttet på hennes ting uten rett og lov. Truer med og kaste meg ut. At hunselger huset eller leier det ut til noen andre (sommom hun får det til det er fullmøbelert med fult av ting) Jeg kjenner at nå er det snart nokk! Jeg og bestemor var tross alt kjempegode venner og jeg er det eneste av 2 barnebarn hun har kontakt med (min søster og bestemor går vist ikke overens) og det er en grunn. Siden min mor er kronisk syk, rullestol og greier, så kan ikke hun hjelpe bestemor så mye som hun ønsker ergo faller alt på meg. 
 

Forvalting av hus, bankinto, reginger, tv og mobil etc. Jeg styrer alt. Tar henne med på handletur, til frisør, på bessøk til de hun vil bessøke og hjelper henne hver gang hun ringer og plages med Ipad eller Appel tv. Eller handler for henne. 

Nå er hun begynt med og ringe og kjefte meg huden full, kaste på røret før jeg får det opp for meg hva hun er sint for. Når jeg ringer henne opp for og spørre tar hun ikke telefon. Tar hun den spørr jeg og prøver og snakke rolig og rasjonelt og når hun ikke vil høre legger hun bare på og neker og ta telefon noe mer.

(Dette får mitt blod til og koke) Du truer ikke noen med og kaste de ut eller reise de en viss plass også ikke tar telefon. Jeg er den peronen at jeg tar meg ikke 5 øre for og hive meg i bilen kjøre 40 min ned til gamlehjemmet og gå inn til henne og si "forklar deg!" Det ender likens "Du må skjønne jeg har bodd der i 55 år." "Ja men du kan jo ikke bo der nå, jeg må jo ha plass til mine ting, mine pynteting betyr desverre mer for meg, en dine som jeg ikke har noe forhold til" "Hvordan kan jeg ha så mye ting! Jeg skulle jo flytte inn dit jeg trengte jo ikke kjøpe noe." Jeg prøver og forklare at jeg har bodd Alene sammen med partner/e i til sammen 10-11år. Jeg flyttet hjemmefra første gang da jeg var 17/18 år nå er jeg 28 år. (Du skaffer deg en del ting da.) 

Hun kunne heller ikke fårstå at jeg ikke skulle ha servise hennes. (Kjøkken serviset ikke fin serviset) Jeg sa at mamma ønsket seg (bondemønste servise) jeg fikk ikke beholde det. Dessuten sa jeg "dette servise jeg nå har i skapet har jo du gitt meg. Det var Geir sitt" (bestemors sønn han døde desverre veldig ung) jeg får til svar "jeg kan bare ikke gi bort hennes ting. Jeg sa "men du bor jo på sykehjem, jeg ga dem til mamma. (Siden alle mammas søsken er død og ikke hadde noen barn) Da mener jeg at når det et nemt og hun er enearving av bestemor, og bestemor ikke bor hjemme. OFC skal mamma få ha det om hun ønsker det. Tenker jeg. (Keg får jo heller ikke pakke det bort og dette inkjelleren heller)  

Det er slike småting som dette. Mamma ga et servise som jeg ikke hadde plass til, til min lillesøster som nettopp et begynt på Universitetet og  må bo svindyrt i by og skal bo for seg selv for 1 gang. Det er ikke så vakkert men det er solid og hun kan spare de få pengene hun har med og få kopper, små og store asjetter og saus nedd sky nedd, noen skåler somhører til til alt mulig... vet ikke hva de heter. Dette syns jeg var ok for jeg måtte uansett pakke det ned og sette det i kjelleren,(noe jeg ikke egentlig får lov til av bestdmor) mamma hadde nemt dette til bestemor og det virket som det var greit. 
Nå er det 110 ute vi ga bort noe som var hennes Uten LOV! 

Det ble et h-vette. 
 

Hun kan ikke kjøre lenger og vi fant ut vi skulle selge bilen hennes. Hun enig i selge bilen. Jeg slo av 10.000 av hva jeg syns den var vert da  (hun har en del riper i siden framme) og 2 bungler bak. (Kankje best hun sluttet og kjøre) 

reg reim måtte skiftes da bilen var 10 år for det er jo noe tid på dette. Servopumpen på denne bilen var lekk (all servoljen rant rett ut) Tanken var jo jeg skulle få bruke denne, men uten servo merket jeg at "dette går ikke an" jeg lånte den bilen i 3 dager, til min gamle ble ferdig på verksted. Når jeg nemte dette til min bestemor at før vi kunne selge bilen og få noe for den måtte ny EU tas, Reg reim og servo pumpe fikses. (Hun kan ikke noe om bil) men da var dette min feil. Bilen hennes var jo perfekt da jeg fikk låne den, så dette måtte jo være noe jeg hadde ramponert da jeg lånte den. Samt ripene!?

OBOY! Jeg er i trøbbel igjen. Jeg får altså skylden for alt! (Bil er nå fikset opp og solgt så problemet er ute av verden.)

Men gud så sint hun var da hun ikke skjonte hvorfor jeg ikke kunne ha biln hennes eller min i garasjen. Hva i alledager som var galt med den!? (Jeg har en del møbler der, mine møber. Kjøkkenbord, stoler, kommoder.) 

Jeg kunne da ikke ha så mye møbler! At hennes bil ikke kunne stå i garasjen. (Men fikk jo ikke igjen flytte ut noen hennes ting/møbler) 
 

Det er rommet som jeg har brukt som lager til mine ting var hennes "sy hobbyrom" Dette forlanger hun at jeg skal rydde utav pronto! For hun skal ha sine ting der og bruke symaskinen der og andre ting hun dkal ha der.
jeg spurte hvor jeg skulle sette mine ting. "På det andre rommet datarommet" jeg sa "men det rommet bruker jo jeg til pc tingene mine og der er det jo gjesteseng og alt. 
 

Jeg måtte få ryddet og tømt det rommet så hun kunne bruke det. Eller bare hive noe eller så fikk hun selge huset eller leie det ut. Det bar ikkd planen st hun ikke skulle få komme hjem og ikke bruke huset. 
(Hun har eller aldri spurt om hun kan komme på bessøk? De gangene jeg hsr spurt har hun vært i for dårlig form) 

Nå er jeg på det pungtet at jeg har sakt ." Jeg orker snart ikke mere."
det sa jeg til henne også i dag. Dette med det huset og hva som er i det må stoppe. 
 

Jeg er den eneste som stiller opp og hjelper så mye som jeg kan, men jeg er også den esneste som får så utrolig mye "kjeft" føler jeg. Eller (hat) Men jeg føler at det ikke er min feil at hun er bitter for at hun ikke kan bo der lenger. 
 

Hun har mistet korttidhukommelsen det siste året... men jeg syns rett og slett at dette ikke er greit. Jeg tenker snart på om jeg må gå inn for og unyndigjøre henne. Før hun bestemmer seg for og gjøre noe så alt for dumt. (Som og slege familiegården som hun elsker så høyt og har sakt hele livet at vi må ta vare på) men nå er så bitter over at hun ikke kan bo på, og at jeg kan at hun heller nesten nå vil det skal råtne opp.

Noe vi ikke vil. Vi var kjempegode venner jeg og bedtemor før. Jeg hjalp henne med alt, så flyttet hun på gamlehjem og jeg tok sakte men sikkert over huset og etter det har vi bare kranglet. Hun sier hva jeg gjør etter hun er død bryr hun seg ikke om, men altså jeg er snart 30. jeg kan ikke bo som et inventar i hennes hus. Ikke kunne flytte på et papir uten og spørre, kaste mine ting for hun vil beholde alle sine, selv om hun aldri kan komme til og bruke det igjen. (Møber,servise, pyntegjenstander
 

Hun sier "ja men jeg har bodd der i 55 år, det er et helt liv der" men det er jo ikke mitt liv, jeg sa "hva om jeg vil ha barn og trenger et av de rommene til barnerom?" Da sa hun "du vil jo ikke ha barn" WTF!? Skal jeg dette noe som det på vent til hun dør fordi jeg ikke kan gjøre om et av rommene til barnerom for hun skal ha sinte ting der. Han kan jo leve i 5-10 åt til for alt man vet. 
 

Hva gjør man i en slik situasjon? Overkjører jeg bestemor og gjør huset til mitt, rydder til side noen av hennes ting. Jeg kaster ikke noe jeg pakker alt pent ned i esker og setter de ned i en foktfri kjeller med ordentlige vegger, tak og gulv. . 
 

Eller burde jeg bare ta Dyrene mine og prøve og finne meg en svindyr leilihet som tillater dyr (ikke lett/ ikke billig heller) 

Eller burde jeg bare vente på at hun "dør" og leve som en gjest eller et inventar og passe på et hus som jeg ikke kan gjøre noe i? 
 

Burde vi bare prøve og umydiggjøre henne, og sette huset på meg ellet mamma også kan vi gjøre det vi mener er best og jeg kan få vekk noen av tingene hennes? Uten at hun kan true oss med alt mulig rart. Som og selge, eller kaste meg ut.  Jeg mener dette huset er jo min mors barndomhjem. Min oldefar på min mors farside som var så stolt over og kjøpe en så stor eiendom. Et hus bestefar har bygget... bare gå tapt for at hun er blitt så rar? Teit eller bitter. og sint på meg for at jeg kan bo der og ikke henne.

Du bør huske at hun er litt psykisk syk tenker jeg. Du burde vente til hun døde. Bare tilgi henne og vent.....

Anonymkode: 5a2ea...cd7

[AnonymBruker]

Det finnes ikke gamlehjem lenger.....

Anonymkode: a59d9...521

[luxifine]

Det er nok en stor sorg i å se sitt livsverk "ramponert" på denne måten, følelsen av å være umyndiggjort og tilsidesatt må være sårt og vanskelig. Å se alt sitt, alle minnene, omrokkert og flyttet på må føles for henne som om hun allerede er død.

Prøv å se det fra hennes side. Trø varsomt en stund til. Alternativt må du bare vente med å flytte inn tenker jeg. At hun er psykisk syk må bare gjøre alt vanskeligere for dere alle.

[AnonymBruker]

Du kan ikke "sette huset på mamma" før eieren av huset er død, med mindre eieren enten samtykker til det eller blir umyndiggjort. Hun høres såpass oppegående ut at det kanskje ikke er helt der.

Nikk, smil, ikke legg opp til besøk hos deg og sats på at korttidshukommelsen roer ned det hele ganske greit. 

Anonymkode: 225ea...80e

[ashley jackson]

Kjære vene, en doktorgrad du har skrevet her eller? 

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du flyttet inn for tidlig, rett og slett. Hun er ikke klar til å gi slipp på tingene sine. Om 50 år er det deg som er i den situasjonen, ønsker du at barnebarnet ditt skal ta hensyn, eller tenke på segsegseg? 

Anonymkode: 17a3a...b91

[AnonymBruker]

Tilby henne å komme med pynteting og annet hun savner til sykehjemmet. Ikke gjør store endringer mens hun ennå er sprek nok til å komme opp besøk. Ha en prat i fredstid når/hvis hun er klar hvor du spør ordentlig om hun virkelig ønsker at huset skal stå og forfalle eller om det ikke er bedre at du gjør det til ditt. Minn henne senere på eventuelle avtaler dere inngår. Vær litt ydmyk og fortell henne at du ønsker å ta vare på huset - visst har hun bodd der i 55 år, men det betyr noe for deg også og at du har mange gode minner fra huset og at du gleder deg til å skape ditt eget liv i huset, slik hun skapte sitt. Hvis dette er noe du kan stå inne for, da.

Anonymkode: db8b5...ec9

[AnonymBruker]

Du eier ikke huset. Trenger man å si så mye mer?

Anonymkode: 6d08a...fcb

[Furstina]

Hon verkar dement, och då är det en naturlig del att bli arg på allt och alla. Ibland oväntat.

Min bestefar blev arg för jag aldrig kom på besök, speciellt dagarna efter jag varit på besök. Det var då han tänkte på mig och önskade mer besök. Hade jag inte varit där på en stund då var han glad.
Det var inte bra med maten han fick, det var inte bra med grannarna.

Du kommer behöva ta emot många arga kommentarer men försök att inte se det som det går mot DIG, utan kanske mot hela tillvaron. Att bli gammal och inte få bo kvar, att inte ha kvar sina förmågor, sitt minne, sitt liv.

Var varsam, men bo där. Ge inte bort hennes ting medan hon lever, men du måste kunna flytta på en vas eller två, att göra plats för dina kläder på något sätt och så vidare.

Du fick ett bra tips att ta med några pynteting till hjemmet hon bor på.
 

[AnonymBruker]

Det er bare å høre etter bestemor. Hvis ikke så er det plutselig misjonen som får huset.

Anonymkode: 125dd...f76

[Snuppiluppi84]

Selv om du blir verge for hun er det ikke bare fritt frem å gjøre som du vil med hennes verdier. Du kan ikke skrive huset over på deg eller din mor uten å søke statsforvalter. 

[AnonymBruker]

Legg deg flat, og jatt med. Hun er gammel og mulig dement (?) Selvsagt vil hun at det skal være slik det alltid har vært. 

Si unnskyld mormor, jeg var ikke klar over at du skulle bli så lei deg. 

Men det skal selvsagt også være ditt hjem i mellomtiden her, du kan jo ikke leve på et museum.

Anonymkode: 054cd...48b

[thetypingone]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det høres ut som at du flyttet inn for tidlig, rett og slett. Hun er ikke klar til å gi slipp på tingene sine. Om 50 år er det deg som er i den situasjonen, ønsker du at barnebarnet ditt skal ta hensyn, eller tenke på segsegseg? 

Anonymkode: 17a3a...b91

Jeg syns det er kjedelig at hun sier hun vil jeg skal flytte inn, si opp leiligheten min og ta over huset. Så står jeg plutselig her.... ikke leilighet lenger og et hus jeg ikke kan røre meg i. Å jeg tror ikke når jeg er det eneste barnebarne som er tilstrde og hjelper at det er rett og bli behandlet på den måten jeg er blitt gjort. Hverfall føler jeg meg som søppel og trakkasert. 

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å forstå det du skriver. 

Anonymkode: 75aad...022

[AnonymBruker]

Jeg synes du og din mor skal be om et møte med din mormors behandlende lege, be om at det blir foretatt en geriatrisk undersøkelse for å kartlegge ev. demens og hvor langt den er kommet.

Demente kan beholde ulike typer samtykkekompetanser. Samtykke i helse kan være en slik, økonomi kan være en annen.

Såpass mye som hun nå roter, så er det lite trolig at hun har rett til å selge huset, men dette er noe dere må finne ut av. Det at hun gjorde en selvstendig beslutning om at du skulle bo der, det teller mest trolig sterkere nå pga. hennes demens, enn at hun ev. truer med å selge alt. Men for å være sikker, er det viktig å få en slik geriatrisk vurdering, for det sinnet hun nå synes å ha fått, det kan også være mer sykdommen som utvikler seg, heller enn det at du faktisk bor i huset hennes og gjør ubetydelige, fornuftige endringer.

Så snakk først med behandlende lege og be om at det blir foretatt en slik vurdering av henne, for å kartlegge hvilken type demens eller Alzheimers hun har, for det kan påvirke hvilke rettigheter hun har (og dermed også deres).

 

Det å være pårørende i en slik situasjon, det er tøft, Ts, og det er tydelig at du stiller mye opp for henne.

Jeg tror det vil bli lettere for deg om du tilegner deg større kunnskap og forståelse for hennes sykdom, for det kan gjøre at du både forstår hennes reaksjoner på et annet nivå, og det kan gjøre at du lærer metoder som gjør at du kan forebygge slike episoder som nå er ubehagelige for dere begge to.

Prøv å tenke at bak det du nå opplever som sinne og urimelighet, så er hun garantert fremdeles den snille og gode mormoren som du i alle år har hatt et så godt forhold til! ❤️ Mest trolig kan hun ikke for at hun er som hun nå er! Og det betyr at det er hennes sykdom som gjør at hun å sliter så veldig med å tilpasse seg endringer, ikke bare at hun må bo på sykehjemmet og ikke lenger kan bo hjemme i huset hun tydeligvis er glad i, men også det at det bor andre der, selv om det er deg, og at det gjøres endringer. Er hun såpass dement som jeg mistenker, så greier hun ikke lenger å ta til seg den logikken som hun før ville sett på som helt naturlig, nemlig at når du skal bo der så må du kunne gjøre små tilpasninger slik at du kan skape et eget liv også.

Men dere bør forsøke å finne gode løsninger for dere alle. Har hun f.eks. fått med seg alt hun ønsker å ha på sykehjemmet? Er det noe hun savner?

Sjekk også om det finnes et tilbud for pårørende til demenspasienter i kommunen, mange kommuner har det nå. Der kan dere også få både praktiske råd, kunnskap og støtte for den prosessen som er tøff når en man er glad i endrer seg så mye.

❤️

Anonymkode: 212bf...9c4

[thetypingone]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er veldig vanskelig å forstå det du skriver. 

Anonymkode: 75aad...022

Kort fortalt. Min bestemor vil jeg skal bo i hennes hus. Når jeg flytter inn får jeg ikke røre på noen ting. (Dette var ikke avtalen) Alt fra en vase til og bruke mine egne gardiner er galt. 
 

Hun kan ringe meg og kjefte masse på meg av og til beskylde meg for ting hun tor jeg kommer til og gjøre. Hun truer med og kaste meg ut. Hun er direkte slem i tonen. 
 

Samtidig som hun forventer at med og gjøre dette så vil jeg også være "hjelpern hennes" da jeg hjelper henne med alt fra og handle til og ta henne med på handletur eller frisør. Alt hun ønsker. Dette syns jeg blir vansklig. Når hun oppfører seg slikt. Samtidg som jeg ikke vet om jeg klarer og bo i dette huset om hun skal fortsette og "hate meg for noe jeg ikke kan noe for" hadde jeg startet en opppusdig hadde jeg fortått henne, men det er snakk om og ta et kledskap med mine klær, et natbord og ellers ta vare på huset som maling og reprasjoner, slå ugress etc... 
 

Har hun gitt meg huset kan hun ikke nekte meg og flytte inn. 

[AnonymBruker]

Jeg svarte rett over her, og anbefalte å prate med behandlende lege. Dere kan snakke med de på avdelingen hun bor på også, og be dem om å arrangere et møte med behandlende lege.

Dere kan også be om et møte med den/de som er hovedansvarlige der for din mormor, forklare situasjonen. Ofte kan det hjelpe mye på hvordan de også snakker med henne rundt det med huset, når hun ev. skal på besøk og etter hun har vært der.

❤️

Anonymkode: 212bf...9c4

[AnonymBruker]

Ikke selg sjelen din for å få arvet boligen. Har du noen prinsipper?

Anonymkode: 031b8...839