Er tre barn for mye?

[AnonymBruker]

Hvis hverdagen allerede nå er for mye, tenker jeg at du må vurdere egne begrensninger. Det blir ikke enklere når de blir eldre. De blir mer selvstendig på mye, men oppfølgninga er en helt annen desto eldre de blir. For meg, så handler det om at det de krevde av meg før (hjelp til alt, øve på ting som språk, perling, farger og former osv) gikk på ting jeg kunne og mestra selv, ting som krevde at jeg deltok fysisk, hjalp med påkledning, fulgte til barnehagen, smurte mat osv... Men dette klarer de selv på et tidspunkt. Når de blir eldre har det blitt langt mer på det følelsesmessige og jeg må være ekstremt til stede i alle deres følelser (gjorde det da de var små også altså), og de blir det bare flere og flere av! Følelsesspekteret deres blir enormt. Jeg kan ikke lenger ta dem inntil meg i en klem og blåse på såret. Nå er det sjelen deres som kommer knust hjem, og en klem gjør ikke samme nytten. Verden raser, stein hamrer ned, og småbarnstrassen er smør i forhold. 

Det blir mer fritidsaktiviteter, en større kabal som skal løses for å få hverdagen til å gå opp, det vil bli hektisk, men for meg er det de store følelsene som krever noe av meg. Det praktiske kan løses. Om det så blir til at de ikke kan få velge fritt av fritidsaktiviteter, så er ikke det krise. Mange får ikke det av ulike grunner. Avstand, økonomi osv. Det går an å tilpasse i stor grad i barneskolen, på ungdomsskolen så har de enklere for å ta seg frem selv og du trengs ikke like mye til den type ting. 

Vi stanset på to barn først fordi vi ikke orket småbarnsfasen. Babytida først og fremst (ikke vært veldig heldig med søvnmønster, kolikk osv - MYE nattevåk). Nå er jeg glad vi ikke fikk en til, for det er skolebarn- og tenårene som virkelig sluker meg mentalt, og det er her (det psykiske) jeg knapt føler jeg strekker til alltid. Jeg vet ikke om jeg ville vært en så følelsesmessig tilstedeværende mor om jeg hadde hatt en til. Jeg er redd det ville blitt for mye, og så ville jeg ikke vært så god/pålogga som jeg (tror) jeg er nå.

Anonymkode: bee19...d26

[AnonymBruker]

Jeg er og 88, vi har en 2016,2018 og en 2022 går helt fint med 3 barn. Akkurat det vi ønsket oss

 

nesten som jeg ønsker en til, 36 er jo ikke så gammelt, kjenner noen som er 41 som er gravid

Anonymkode: 96f1f...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Vi stanset på to barn først fordi vi ikke orket småbarnsfasen. Babytida først og fremst (ikke vært veldig heldig med søvnmønster, kolikk osv - MYE nattevåk). Nå er jeg glad vi ikke fikk en til, for det er skolebarn- og tenårene som virkelig sluker meg mentalt, og det er her (det psykiske) jeg knapt føler jeg strekker til alltid. Jeg vet ikke om jeg ville vært en så følelsesmessig tilstedeværende mor om jeg hadde hatt en til. Jeg er redd det ville blitt for mye, og så ville jeg ikke vært så god/pålogga som jeg (tror) jeg er nå.

Anonymkode: bee19...d26

Dette! 

Anonymkode: 628a8...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette! 

Anonymkode: 628a8...c51

Ingen babyer er like

Anonymkode: 96f1f...e85

[AnonymBruker]

Har tenkt på det samme, men med mye sykdom hjemme i høst som krever sitt, og en som har begynt på fritidsaktivitet hvor jeg ser hvor mye logistikk det vil bli med årene så stopper vi på 2. Jeg er riktig nok preget av litt kroniske ting, men merker at som introvert og hvor stor forskjell det var på svangerskap nr 2 på bare noen få år, så orker jeg ikke flere når vi alt har to vi skal følge opp best mulig 

Anonymkode: 75f29...ed9

[Aurora Cornelia]

Det tredje barnet vipper lasset på mange måter. Vanskeligere å ta de eldste på aktiviteter hvor en baby inkluderes - det er ikke alle steder det passer og overskuddet minsker. Dyrere bil, vanlig bil blir for liten. Dyrere hus, de fleste bygges med max 3 soverom. Dyrere hotellferier og sydenturer, dere får ikke plass på ett rom og må booke to. Eller betale virkelig dyre reiser fordi de fleste er lagt opp for par med 1-2 barn. Vanskeligere å få barnepass. De fleste takler to barn samtidig, 3 er ikke alle vant til. Så dere får ikke alenetid, fordi minstemann må bli hjemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er og 88, vi har en 2016,2018 og en 2022 går helt fint med 3 barn. Akkurat det vi ønsket oss

 

nesten som jeg ønsker en til, 36 er jo ikke så gammelt, kjenner noen som er 41 som er gravid

Anonymkode: 96f1f...e85

Det heter eggdonasjon! Kun 2-3 % er fertile i den alderen.

Anonymkode: b1e36...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ingen babyer er like

Anonymkode: 96f1f...e85

Det var nok ikke bare babytida hun snakket om... Babytida var et konkret eksempel fra mitt liv, og selvsagt ikke relevant for alle. Det andre var derimot noe som kan få en til å reflektere. Så jeg tipper "Dette!" hovedsakelig gjaldt forskjellen på småbarnsfasen og skole- og tenåringsbarn, og hva det krever av oss som foreldre å være tilstedeværende og pålogga.

Anonymkode: bee19...d26

[AnonymBruker]

Nei, tre barn er ikke for mye.

Anonymkode: 64a9a...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det heter eggdonasjon! Kun 2-3 % er fertile i den alderen.

Anonymkode: b1e36...8ca

Tullprat 

Anonymkode: 64a9a...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det heter eggdonasjon! Kun 2-3 % er fertile i den alderen.

Anonymkode: b1e36...8ca

Det tror jeg ikke, hun har en i 2022 og.

Anonymkode: 96f1f...e85

[AnonymBruker]

Jeg stoppet på to for å gi mer til hver av de, både nå men også i fremtiden. Barna er nå 10 og 7. Jeg trenger ikke å si nei til noen av aktivitetene de ønsker å drive med - jeg har råd, jeg har tid. Det er heller ikke problem med hus eller bil eller ferier. Men i fremtid. Jeg skal kunne sponse lappen til begge, bunad til begge, hjelpe begge inn på boligmarked, jeg skal kunne hjelpe begge med å passe på barnebarna. To er dyrt nok, to er slitsomt nok.  Vi begge er friske, begge er i jobb, godt betalte jobber, men allikevel. Kravene til barneomsorg er blitt mye høyre nå enn for 20-30 år siden. Barna som får mer ressurser i barndom, vil unektelig få et forsprang i livet, jeg ønsker det for dem. 

Anonymkode: ec199...6d1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det bare er du selv som kan vite hvor mange dere kan tåle, men at det er veldig lurt å tenke gjennom om dere kan tåle det om en av dere plutselig skulle bli syk eller av andre grunner ikke ble å kunne bidra over tid. Og man kommer seg jo gjennom tøffe tider også, og et barn til kan absolutt vre en berikelse for alle, men da bør man ha tenkt nøye gjennom det.
 

Jeg har tre barn opp til 15 år, og kjenner ofte på ønsket om en til, da jeg gjerne skulle opplevd svangerskap, fødsel og småbarnstid igjen, men det ville ikke vært fornuftig av meg. Vi kjørte oss begge litt i grøfta etter nummer tre pga uventet sykdom på en av oss; da ble det for mye på den andre. Det var ett år eller to hvor jeg angret på valget om en tredje, selv om jeg selvfølgelig elsker nummer tre. Nå er de blitt så store at det på noen måter har blitt lettere, men jeg synes ærlig talt tiden med store barn krever mye mer av meg. Jeg tar heller våkenetter, kolikk og å følge med og opp små barn igjen enn all uro og bekymring, utfordringer osv. som følger med store barn. Det skal også sies at vi generelt har ganske dårlig økonomi, da det er dyrt å ha mange barn og stor nok plass, men vi får det til å gå rundt, og for oss føles den forsakelsen med god økonomi verdt det tredje barnet.

Anonymkode: 2c7ca...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det heter eggdonasjon! Kun 2-3 % er fertile i den alderen.

Anonymkode: b1e36...8ca

Tror du blander sammen alle mulige tall her. Men det du skriver er nok usant, uansett hvordan man vender på det.

Sitat

 One study of more than 150,000 women, found that, in women 35-40 years old, using their own eggs, there was a 68% chance of having a live birth with six cycles of in vitro fertilisation. For women aged 40 to 42, the success rate of six cycles was less than half that.

https://www.bbc.com/future/article/20240313-the-fertility-myth-most-advice-says-womens-fertility-declines-after-35-the-truth-is-more-complicated

Tallene er da fra fertilitetsklinikker, derfor er det snakk om assistert befruktning. Etter å ha hatt behandling i 6 måneder, vil 34% av kvinner i alder 40-42 bli gravide og eventuelt føde en levende unge, med egne egg. Som er halvparten av sjansene til en kvinne i alderen 35-40, men er allikevel fortsatt høye tall. 

Kvinner i den alderen har oftest partnere i samme alder, eller litt eldre enn dem. Det finnes studier som viser at fedres alder også har betydning, og kvinner 40+ hadde mye bedre sjanser å bli gravide om partneren var 20+. Det er data man ikke har sett på før, men igjen, med fertilitetsklinikker og sæddonasjoner (donorer er ofte yngre), denne data er nå tilgjengelig. 

Anonymkode: ec199...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har to. Dessverre ble det ufrivillig 5 år i mellom dem. Minste er nå 2 år, og jeg rekker å bli 36 år i år….skal det bli en til nå det bli kjapt. Spesielt med tanke på min alder, men også aldersforskjell. 

Jeg føler egentlig at hverdagen er mye allerede. Tidligere morgener, alle mann ut til 7.15, ettermiddager med fritidsaktiviteter på eldste. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg har smerter og er sliten. 
egentlig er to nok, tror jeg? 
samtisig kjenner jeg på en stor sorg over å tenke på å være ferdig? Aldri gå gravid igjen…aldri føde. Ikke ha en liten flokk på 3. og vipps så er jeg over min fruktbare alder og valget er tatt for meg💔 
 

andre som har vært veldig i tvil? Hva valgte du? Hvorfor valgte du som du gjorde? 

Anonymkode: 85814...396

Jeg har 3. Dama ville ha 3, jeg ville ha 2. Hun vant.

Var egentlig lite forskjell på 2 og 3. Annet enn det økonomiske og praktiske.  Syntes kanskje det verste var å "starte på nytt". Med barnehage,  skole, Sfo, fotball/fritid osv. Når man følte seg ferdig med kaptein Sabeltann og sommarland måtte man begynne på nytt igjen.

Etter mange år med bamseklubb og softis var ihvertfall jeg klar for mer voksen aktiviteter.  Men det ble utsatt enda et tiår.

Uansett er nr3 den dyreste.  Større bil, 4 soverom, familie rabatter er 2+2. Ikke 2+3. 2 barnesenger på hotellet er ok. Med 3 barn trenger man 2 hotellrom. 

Med 3 barn går beløpet man kan låne til hus kraftig ned, når man trenger større plass bør det økonomiske være på plass.

Ferier er et eget kapittel.  Kan svigers/venner huse 5 på besøk. Trenger man en campingvogn som foreldrene sover i når barna sover i huset til besteforeldre??

Angrer ikke på noen av mine, men det blir mer arbeid når man havner utenfor A4.

Og vi er friske i gode jobber.  I din situasjon hadde jeg droppet nr 3 og heller vært strålende fornøyd med 2. Den 3 kan bli et barn med spesielle behov. Noen ganger er det greit å gi seg mens leken er god å være fornøyd med det man har.

 

Anonymkode: 4ed73...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er og 88, vi har en 2016,2018 og en 2022 går helt fint med 3 barn. Akkurat det vi ønsket oss

 

nesten som jeg ønsker en til, 36 er jo ikke så gammelt, kjenner noen som er 41 som er gravid

Anonymkode: 96f1f...e85

Barna dine skal bli tenåringer. Det krever noe helt annet av deg enn barn i småskolen. Du tror kanskje det er litt hektisk nå, men det er ingenting i forhold til å skulle ha barn som blir tenåringer på rad og rekke… Selv med relativt «enkle» tenåringer, er det MYE å følge opp. Ikke minst emosjonelt. Man må faktisk tenke lengre enn baby og småbarnsfasen når man planlegger antall barn, for den fasen er ganske kort.

Anonymkode: 4b8ba...3d7

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barna og på hvordan dere har tenkt å være som foreldre. Hvis minst en av dere har mulighet for hjemmekontor og/eller fleksitid, hvis dere bor sentralt og får diagnosefrie barn så kan det gå veldig fint med tre barn. Spesielt hvis dere i tillegg har oppofrende besteforeldre i nærheten. Men hvis dere bor litt usentralt, begge har fulle jobber med faste arbeidstider utenfor hjemmet uten mulighet for fleksitid, hvis 1-2 av barna ender opp med adhd-diagnoser og tredjemann starter opp med rådyr toppidrett og må kjøres hit og dit 1-2 ganger daglig, og dere ikke har besteforeldre som stiller opp, så blir det knalltøft.

Anonymkode: 915e3...616

[AnonymBruker]

Vi hadde tre ganske tette som kom da vi var unge og knapt etablerte, og sto i samme valgsituasjon angående nummer fire. Skal, skal ikke? De tre eldste var godt i gang på skolen og vi var i tvil om vi orket å starte på'n igjen fra spedbarnsstadiet. Samtidig hadde vi større bolig, bedte økonomi, og generelt mer ting på stell og følte at vi hadde kapasitet.

Vi hoppet i det! Nå er attpåklatten straks 16 og fremdeles et midtpunkt i flokken. Fra hun var liten har hun blitt dratt med rundt på løpestevner og fotballkamper, hun er omgitt av storesøsken som vet og kan masse og samtidig husker hvordan det var å være ung.

Vinn-vinn her altså, og det ble veldig bra selv om vi var i tvil på forhånd. Men det er klart, etter å ha sjonglert tre ganske tette i en shabby, trang studentleilighet og med kronisk dårlig råd, var det jo gitt at alt ville oppleves enklere når vi bare hadde én liten, bedre forutsetninger og i tillegg en liten gjeng storesøsken som gjerne ville tilbringe tid med lillesøsteren sin. Vi har vært nøye på at alle skal ha alenetid med oss og få oppmerksomhet på seg og sitt, derfor har det vært noen år der hobbyer og sosialt liv for min mann og meg har blitt nedprioritert, men det var vi forberedt på (og var jo i den situasjonen fra før av mtp de eldste).

Anonymkode: 87715...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis hverdagen allerede nå er for mye, tenker jeg at du må vurdere egne begrensninger. Det blir ikke enklere når de blir eldre. De blir mer selvstendig på mye, men oppfølgninga er en helt annen desto eldre de blir. For meg, så handler det om at det de krevde av meg før (hjelp til alt, øve på ting som språk, perling, farger og former osv) gikk på ting jeg kunne og mestra selv, ting som krevde at jeg deltok fysisk, hjalp med påkledning, fulgte til barnehagen, smurte mat osv... Men dette klarer de selv på et tidspunkt. Når de blir eldre har det blitt langt mer på det følelsesmessige og jeg må være ekstremt til stede i alle deres følelser (gjorde det da de var små også altså), og de blir det bare flere og flere av! Følelsesspekteret deres blir enormt. Jeg kan ikke lenger ta dem inntil meg i en klem og blåse på såret. Nå er det sjelen deres som kommer knust hjem, og en klem gjør ikke samme nytten. Verden raser, stein hamrer ned, og småbarnstrassen er smør i forhold. 

Det blir mer fritidsaktiviteter, en større kabal som skal løses for å få hverdagen til å gå opp, det vil bli hektisk, men for meg er det de store følelsene som krever noe av meg. Det praktiske kan løses. Om det så blir til at de ikke kan få velge fritt av fritidsaktiviteter, så er ikke det krise. Mange får ikke det av ulike grunner. Avstand, økonomi osv. Det går an å tilpasse i stor grad i barneskolen, på ungdomsskolen så har de enklere for å ta seg frem selv og du trengs ikke like mye til den type ting. 

Vi stanset på to barn først fordi vi ikke orket småbarnsfasen. Babytida først og fremst (ikke vært veldig heldig med søvnmønster, kolikk osv - MYE nattevåk). Nå er jeg glad vi ikke fikk en til, for det er skolebarn- og tenårene som virkelig sluker meg mentalt, og det er her (det psykiske) jeg knapt føler jeg strekker til alltid. Jeg vet ikke om jeg ville vært en så følelsesmessig tilstedeværende mor om jeg hadde hatt en til. Jeg er redd det ville blitt for mye, og så ville jeg ikke vært så god/pålogga som jeg (tror) jeg er nå.

Anonymkode: bee19...d26

Jeg har en på 12 og en på snart 17 og må si at dette høres voldsomt ut. Mine er sosiale, fungerer greit på skolen. Eldste er ikke et skolelys men klarer seg fint likevel. Yngste er nok mer skoleflink, er spent på å se karakterer på ungdomskolen. begge har gode og fine venner, aldri noe krangler eller drama der. er det drama så trekker mine seg unna. Eldste er ikke på fest, ikke opptatt av kjærestegreier men gamer(har gutt) Jeg opplever ham som ekstremt grei og enkel. Russefeiring og sånt synes han er tullete.

 

Egentlig så synes jeg tenårene har vært en drøm, men er åpen for at yngste kan bli anderledes selvfølgelig. men hun er godt inne i puberteten allerede og bortsett fra at hun er humørsyk så går det greit foreløpig.

Anonymkode: 99972...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men det er jo ikke når de er små at det tredje barnet velter lasset, men det er ofte når tre barn skal på tre forskjellige aktiviteter samtidig. Når tre barn har kamp, cup og svømmestevne samtidig. 
Babytiden er jo en walk in the park - hva kommer til travelhet, i forhold til tre aktive barn/ungdom. 
 

(Sier absolutt ikke at man ikke skal få tre barn altså, men det er så mange som snakket om at på ha tre småbarn ikke er noe problem, men de sier ofte dette før barna har blitt store, er med på aktiviteter, med dugnader etc). 

Anonymkode: 628a8...c51

Men man må ikke være med på absolutt alt, alltid. Ingen ungdommer har vondt av å sitte på med en annen familie hver tredje kamp fordi et annet søsken skal kjøres et annet sted.

Anonymkode: e6281...de5