Du som har slitt psykisk: Hva liker du at venner gjør? Masing eller å få være i fred?

[AnonymBruker]

Du som har slitt psykisk i en periode av livet. Likte du at venner maste på deg? Eller ville du helst slippe å bli invitert på tur, på kino, i bursdag osv? Slippe at venner ringer for å spørre hvordan du har det? At venner slutter å komme innom med mat eller små gaver? 

Hva er det best en venn kan gjøre for deg i en sånn situasjon? 

Anonymkode: 918a9...0bf

[AnonymBruker]

Setter stor pris på invitasjoner, men håper de har forståelse for at man ikke er i humør, og at det ikke nødvendigvis har noe med dem å gjøre. Liker å bli invitert, men orker virkelig ikke mas. Men det er meg, vet mange av venninnene mine tenker helt annerledes, så man bør snakke om det.

Anonymkode: 84758...ed4

[AnonymBruker]

Få invitasjon til lavterskel aktiviteter. 

Tur

Besøk der besøket tar med seg noe take-away og sier at de bare blir en time eller to. 

Besøk der besøket tilbyr en tjeneste de vet jeg trenger, f.eks å hjelpe meg å få opp vintertøyet fra boden eller skru opp en hylle. 

Anonymkode: 54d19...ba5

[Daria]

Masing er vel aldri greit. Det beste du kan gjøre er å spørre den det gjelder, det er så individuelt hva man foretrekker (og "slite psykisk " kan også være så mangt).

[AnonymBruker]

Har aldri hatt en venn som har tatt særlig initiativ til treff når jeg er langt nede. Sikkert fordi jeg har vært god på å skjule mitt indre liv, samt at jeg veldig ofte har vært initiativtakeren i de fleste vennskapene mine.

Jeg synes det er litt patetisk av meg, men jeg elsker å gjøre stas på folk. Ordne med en fin overraskelse på bursdagen, gi en kurv med spa-produkter og en flaske vin når en venn står i et brudd, lage julekalender til kollegaene på jobben. Det er mitt kjærlighetsspråk. Og da svir det, for det er så patetisk å holde på slik gang på gang uten å få noe tilbake. 

Et helt konkret eksempel på noe som skjedde en gang: bestevenninna mi kom med fly til hjembyen vår, og jeg overrasket henne med å hente henne med bil (hun skulle egentlig ta bussen hjem fra flyplassen). I bilen hadde jeg en kurv med favorittvinen, favorittsjokoladen og litt annet diverse godt hun likte. Hun ble sur. Sa ikke et ord på veien hjem. Da jeg satte henne av hos foreldrene sine sa hun surt: "jeg ville egentlig bare ha alenetid på bussen". Og så var det null initiativ fra den kanten til å møtes mens hun var i hjembyen. Det rev meg i hjertet. 

Skulle ønske noen hadde gjort noe sånt for meg💔

Anonymkode: cfc6d...f74

[AnonymBruker]

Så det er litt teit for utenforstående. Men jeg vil veldig gjerne bli invitert selv om jeg oftest tanker nei. Så lenge det er helt ok at jeg sier nei selvfølgelig. Jeg har dårlig samvittighet for alt og hater å si nei. Men jeg det er tristere å bli glemt/bare å forsvinne ut av livene til folk. 

 

Det er litt stress med folk som sjekker for ofte, men de som er uhøytidelige og tåler svar når jeg orker, de er gull verdt ❤️

Anonymkode: 3b385...e89

[Bibbidi-bobbidi-bo]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Få invitasjon til lavterskel aktiviteter. 

Tur

Besøk der besøket tar med seg noe take-away og sier at de bare blir en time eller to. 

Besøk der besøket tilbyr en tjeneste de vet jeg trenger, f.eks å hjelpe meg å få opp vintertøyet fra boden eller skru opp en hylle. 

Anonymkode: 54d19...ba5

Er dette besøket venner og familie eller noen fra kommunen? 

[AnonymBruker]

Foretrekker å isolere meg med dritten alene. Som er usunt. Det vet jeg. Det var ikke før jeg i terapi fikk høre at venner gjerne føler at man kommer nærmere av å være ærlige om følelsene sine at jeg skjønte at jeg godt kunne begynne å åpne meg opp litt igjen. Tar det litt om litt. Helst med venninner. Er mann.

Anonymkode: 2eb8e...88c

[AnonymBruker]

Om det er en hard kneika er de kanskje i en blandinsposisjon av å ville være alene og sårt trenge noen. 

På et punkt tror jeg det er viktig å starte å gjøre ting igjen. 

Anonymkode: 78147...e4e

[AnonymBruker]

Invitasjoner om det ikke er med mange. Ting som gjør meg positiv, ingenting negativt.

Anonymkode: e4131...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Foretrekker å isolere meg med dritten alene. Som er usunt. Det vet jeg. Det var ikke før jeg i terapi fikk høre at venner gjerne føler at man kommer nærmere av å være ærlige om følelsene sine at jeg skjønte at jeg godt kunne begynne å åpne meg opp litt igjen. Tar det litt om litt. Helst med venninner. Er mann.

Anonymkode: 2eb8e...88c

Håper du da "tillater" venninnene å bruke deg som terapeut tilbake?

Jeg (kvinne) har nemlig hatt mange kompiser, i tillegg til mannlige familiemedlemmer. Og samtlige av dem har øst ut sine sorger foran meg uten å aldri være noe støtte tilbake. De som definitivt snakker om mest hjertesmerte til meg er menn, men jeg kan bare drømme om å åpne meg til noen av dem tilbake. 

Anonymkode: cfc6d...f74