Hvordan hjelpe overvektig datter?

[AnonymBruker]

Min 17 år gamle datter holder på å bli overvektig. Jeg er helt sikker på at hun smugspiser godteri i store mengder. Dette er et tema det er ekstremt vanskelig å snakke om for jeg vet at hun føler på stor skam og jeg vet at hun vet at hun er overvektig. Jeg skulle svært gjerne hatt noen tips for hvordan jeg kan hjelpe henne. 

Jeg er ikke interessert i diskusjoner om at jeg burde passet på henne, dette har skjedd etter at hun har fått jobb og penger mellom hendene. Verken hennes 19 år gamle bror, hennes far eller jeg er overvektige. Vi spiser normal sunn mat og det er garantert ikke middager i heimen som er årsaken til problemet. 

Anonymkode: 25e99...12f

[AnonymBruker]

Finn dere en aktivitet som dere kan gjøre sammen så dere får brukt kroppen ☺️

Anonymkode: 16b6a...e41

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte snop i smug fra jeg var tenåring og til og med voksen alder. Gjør det fortsatt, bare nå er det i smug for mannen og ikke foreldrene. Jeg var overvektig som ungdom, men ikke så veldig, først i voksen alder jeg har ordentlig lagt meg ut. Jeg tror faktisk ikke foreldrene mine kunne sagt eller gjort noe som hadde endret min adferd som 17-åring, det var jo ikke sånn  at jeg ikke skjønte konsekvensene, men hadde vel en overspisingslidelse og spiste bort følelsene mine. 

Anonymkode: aecd6...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Finn dere en aktivitet som dere kan gjøre sammen så dere får brukt kroppen ☺️

Anonymkode: 16b6a...e41

Man må bruke kroppen sabla mye om men skal svi av overspising, altså, det er bortimot umulig. 

Anonymkode: a856e...b0d

[Bålkaffe]

Bør vel ta en rolig prat med henne hvorfor hun smugspiser godteri og hva som trigger spisinga hennes og forsøke å ta tak i det som gjør at hun spiser godteri i smug.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man må bruke kroppen sabla mye om men skal svi av overspising, altså, det er bortimot umulig. 

Anonymkode: a856e...b0d

Et sted må man starte eller? 

Anonymkode: 16b6a...e41

[AnonymBruker]

Hun er 17. Det er alt for sent å prøve å styre henne til å bli tynn. Det gjør bare vondt verre å ta det opp da hun garantert merker det selv. Å snakke om/spise sunt er ikke problemet. Problemet er heller ikke sunne alternativer.

Folk spiser i smug fordi de er stressede, deprimerte, opplever angst, skoleproblemer osv. Ingen stapper i seg store mengder godteri når de har det helt fint ellers i livet. Spesielt ikke tenåringer som er hyperopptatt av utseende.

Start dér. Spør om hun har det bra. Om hun vil snakke med psykolog osv hvis hun utrykker at hun sliter med vanskelige følelser. Vis at du ser jenta bak kroppen. Fedmen er kun et symptom på alt det som skjer på innsiden.

Anonymkode: fbe5e...32f

[AnonymBruker]

Hva er overvektig? At hun har runda 60 kg? 

Anonymkode: 1ee73...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Et sted må man starte eller? 

Anonymkode: 16b6a...e41

Ja, med kostholdet.

Anonymkode: a856e...b0d

[AnonymBruker]

Veldig mange spiser følelsene sine, så kanskje det kan være en ide at hun prater med noen?

Anonymkode: cf152...2c4

[mommyaka]

Har hun pcos?

[AnonymBruker]

Har ikke noe hjelp, men jeg er litt overasket over at hun er overvektig når ingen andre i familien er det. Alle overvektige barn jeg har sett har minimum hatt en mor med fedme. Og som regel begge foreldrene.

Anonymkode: e56b7...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har ikke noe hjelp, men jeg er litt overasket over at hun er overvektig når ingen andre i familien er det. Alle overvektige barn jeg har sett har minimum hatt en mor med fedme. Og som regel begge foreldrene.

Anonymkode: e56b7...d37

Leste du egentlig hovedinlegget?

Anonymkode: b5c27...f5e

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte mat i smug på den alderen. Foreldrene mine at veldig forsiktig med usunn mat og likte ikke at jeg spiste det. Derfor kjøpte jeg på vei til og fra skolen, når jeg traff venner, kjøpte usunne middager og laget bør jeg var alene. Laget når de ikke var hjemme og spiste gjerne vanlig middag også. 

Jeg forstod ikke at vekten ville øke så raskt og egentlig merket jeg det ikke før jeg var 10kg overvektig. Da hadde jeg blitt så vant til denne ekstra og digge maten at det var vanskelig å stoppe. La på meg 7kg til. Tok flere år før jeg klarte å gå ned alt. Prøvde mange ganger, men klarte bare 3-4kg før jeg spiste igjen. Det var en tøff periode. 

Jeg tror det ville hjulpet meg om noen realitetsorienterte meg og faktisk viste konsekvensene. Jeg er nok en type som må få det litt inn med teskje og klarer kanskje ikke tenke konsekvens og være disiplinert nok. Dette kunne blitt gjort ved å vise til måltidsplaner og lære meg litt om kalorier og hva som er bra, for mye osv. Og hvor mange kg jeg kunne gått opp på feks 1år, 5år osv hvis jeg spiste x, y og z daglig/ukentlig. 

Men jeg skjønner det kanskje ikke passer alle. Det er jo ulike årsaker til at folk overspiser. Noen gjør det for å dempe angst.

Anonymkode: 84853...a12

[AnonymBruker]

Jeg har også en datter som er overvektig. Verken jeg, faren eller søsken er overvektige. Jeg har innsett at å smake med henne om temaet er for sårbart og på en måte for sent. 

Det jeg har begynt å gjøre er å være mer sammen med henne. Vise henne at jeg vil være sammen med henne og bruke tid på henne. Ikke bare når jeg ikke har planer fra før, eller at hun bli med meg på mine planer, men at jeg og hun setter av tid sammen. Ting som ikke har med mat eller trening å gjøre. Tror hun har behov for å bli sett og føle at hun er viktig for meg. Vi går på kino, ser film hjemme, spiller brettspill, drar på hytta, øvelseskjører... Tror hun har godt av å se at jeg prioriterer henne. 

Ser at det ikke har noe å gjøre direkte med spising, men for hennes del tror jeg det handler om følelser, ikke om mat direkte. Derfor mener jeg at for hennes del er dette bra, men alle er ulike. Ikke sikkert at dette vil hjelpe din datter, selv om jeg ser at min datter har det bedre nå. 

Anonymkode: 4c571...012

[AnonymBruker]

Er du sikker på at hun smugspiser? 

Jeg var rund/overvektig som ungdom, og ingen av mine foreldre eller søsken var det. Jeg smugspiste ikke, men har genetisk en helt annen kroppstype som gjorde at jeg la på meg mye raskere, og generelt var mye rundere enn resten av familien. Søsteren min kunne spise mengder av godterier uten å legge på seg, mens hos meg kom kiloene med en gang. 

Jeg følte masse skam for jeg visste at jeg var større enn flere andre, og det førte til et evig slankeregime som jeg fortsatt sliter med. Kommentarer fra foreldre om at jeg ikke burde spise den osten osv. hjalp ikke akkurat på. Når jeg ser på bilder når ser jeg at jeg absolutt ikke var tykk eller overvektig, men joda jeg hadde litt ekstra fett på kroppen. 

Vær varsom med hvordan du går frem her.  

 

Anonymkode: 28888...fc6

[AnonymBruker]

Har hun sagt noe om dette selv? Jeg la meg ut veldig i den alderen, hadde fått min første kjæreste, jeg var veldig inaktiv og vi spiste godteri og cola hver dag. Jeg var veldig misfornøyd med å bli tjukk, og var mye lei meg for det. Heldigvis tok mamma tak og adresserte problemet. Hun tilbød seg å betale for Grete Roede kurs, og jeg er så glad hun gjorde det! Jeg gikk ned 10 kg, fikk et mer bevisst forhold til mat og det la grunnlaget for gode treningsvaner, og nei, jeg ble ikke spiseforstyrret eller ødelagt på noe vis. 

Dette er et halvt liv siden, og jeg har gått noen kilo opp og ned gjennom livet, men det jeg lærte da jeg tok tak i vekten for første gang har alltid blitt med meg. De gangene vekten har steget noen kilo, får jeg det av igjen. Vi må slutte med å ha så innmari berøringsangst når det kommer til kropp og vekt. Det er viktig å ta tak før det blir ekstremt vanskelig å gjøre noe med det. 

Anonymkode: 43c1b...68a

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode og saklige svar 💗

Jeg er helt sikker på at hun smugspiser fordi jeg finner godteripapir osv. 

Jeg tror kanskje hun er litt deprimert og det tror jeg i stor grad skyldes vektøkning og dermed blir dette en vond sirkel. 

Dette er skikkelig vanskelig, jeg er glad i henne og synes det er vanskelig å se at hun ikke har det bra. Jeg vil gjerne hjelpe henne med å skaffe råd fra andre enn meg. Jeg ønsker i alle fall ikke å kommentere det hun spiser og bidra til å øke den skamfølelsen. 

 

Anonymkode: 25e99...12f

[AnonymBruker]

Mine barn er ikke overvektige, men jeg fokuserer på tennene faktisk. Har avtalt med ungdommen at de legger igjen bankkort hjemme, så de ikke blir fristet til å handle rett etter skolen osv. Har hun alltid vært tynn også plutselig lagt seg ut? Eller litt rund hele livet og nå øker det på? Er vel vanlig å bli litt rund i tenårene, men er det liksom snakk om overvektig bmi? Hvis det ikke er snakk om objektiv ordentlig overvektig kropp, så ville jeg ikke vært så bekymret ift «spiser følelsene sine» osv. Man er godtesyk også kjøper man det bare, konsekvenstenkning er ikke på topp i den alderen.

Anonymkode: 2aefb...428

[AnonymBruker]

Ta en prat med henne om hvordan hun har det. "Er det noe du har lyst å prate om så er jeg der for deg". Overspisingen hennes er symptomet på at hun ikke har det bra, ikke problemets kjerne. Det er et symptom. Skal dere være involvert så bør du i hvert fall ikke begynne med "ser at du har lagt på deg, og det er ikke bra". 

Hvordan har hun det ellers? Har hun venner, er hun aktiv, deltar hun i organisert idrett? 

Anonymkode: 57aaf...580