Gå til innhold

Når datter nekter samvær


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

La datter bestemme, men snakk med henne om eventuelle konsekvenser. F.eks at far vil bli sint i lang tid. Det er viktig at hun kan få muligheten til å ta et nøye gjennomtenkt valg, i den grad en 13 åring er i stand til det.

Som man reder, ligger man. Far må ta konsekvensene av å være en dårlig far.

Anonymkode: 6cad1...224

I dette tilfellet hadde jeg ikke latt en trettenåring få velge å være der, hun brytes jo ned psykisk av sin far. Barn kan være veldig lojale, jeg var det selv mot min far, men han var overhodet ingen egnet omsorgsperson og jeg er glad min mor beskyttet meg fra det.

Anonymkode: 72824...86f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

La datter bestemme, men snakk med henne om eventuelle konsekvenser. F.eks at far vil bli sint i lang tid. Det er viktig at hun kan få muligheten til å ta et nøye gjennomtenkt valg, i den grad en 13 åring er i stand til det.

Som man reder, ligger man. Far må ta konsekvensene av å være en dårlig far.

Anonymkode: 6cad1...224

Hun er ikke ansvarlig for sin fars følelser!

Anonymkode: fbbe1...172

  • Liker 10
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

13-åringen er på samvær med far annenhver helg og halvparten av ferier (annenhver jul, vinter og høst, 3 uker sommer). Far har siden før sommeren begynt å emosjonelt neglisjere 13. Åringen. Startet med at han ikke brydde seg om hennes behov,  kontroll på hvem hun fikk være med når hun var hos han (eks ene venninnen får hun ikke være med fordi hun ser for mye på telefonen), gjør ikke noe for at hun skal trives. Er sint og sur hele tiden på henne, uten at hun har gjort noe og får henne til å føle seg uelsket. Han sier ofte hvor lite respekt hun har og at hun er uoppdragen. Hun er en regelrytter, med gode verdier, gode venner, flink på skolen, gjør pliktoppfyllende oppgaver i hjemmet, er sosial, blid og gla, elsker fritidsaktivitetene sine, er med på det meste av sosialt innad i familien (min).  Så hun blir veldig lei seg, når faren sier slike ting, som hun selv ikke føler stemmer.

Nå den siste tiden virker det som han har latt henne for hat. Han overser henne, ekskludere henne, tar henne bevisst ikke med på ting med ny kjæreste og barn, lyver til henne, er sint på henne for ting hun ikke er skyldig i osv. Hun føler seg forhatt, som en byrde og blir psykisk kjempesliten etter bare korte samvær hos han. 

Jeg måtte hente henne på sist samvær etter bare en dag hos han. Og hun var så psykisk nedslitt at hun satt apatisk i sofaen uten å klare å se hverken film eller spise godteri. Hun sov i 14 timer påfølgende natt og var emosjonelt avskrudd hele dagen etterpå. 

Eks.

Han fikk en ny sønn, og informerte henne ikke. Sendte ikke melding, ikke bilde, ringte ikke, mens andre dattera fikk flere meldinger og bilder og telefoner fra øyeblikket de var på vei til sykehuset. 13. Åringen hadde ikke vist at broren hadde komt, hadde det ikke vært for at søsteren sa det til henne. 

Hun får forbud mot å perle, lese, tegne, da det gir dårlig holdning mener han (har skrevet et innlegg om dette før, men må er det blitt verre), får ikke se på mobilen (noe som i teorien er helt greit, men da må hun få lov til å aktiveres på andre måter). Ikke se TV, ikke være med venner, Ikke åpne døren når noen ringer på, dette tester han henne på av og til ved å ringe på og vente for å se om hun åpner. Og hundre eksempler til. 

At hun nå setter foten ned og nekter samvær, gjør han enda mer sint, for han kan ikke forstå hvorfor hun ikke vil være hos han. I hans øyne gjør han alt for henne. 

Fvk er prøvd "100" ganger. Alt fra parterapi før vi ble skilt, samarbeidssamtaler annenhver uke i over ett år, meklinger. Men det gjør bare vondt verre og Når noen (jeg, advokat, mekler eller terapeut) prøver å nå inn til han, få han til å se ting fra et annet perspektiv ol, så tar han det som den største kritikk og legger vedkommende for hat. Det gjør at det aldri blir konstruktive samtaler. 

Nå er jeg enig med datteren min, at de samværene er mer skadelige for henne og at hun bør få slippe. Hun er tross alt 13 år og hennes mening skal bli hørt. 

Men jeg vet, at dette resulterer i ny runde med mekling, ny runde med advokat, ny runde med fvk og han legger henne skikkelig for hat og vil blokkere henne ut av livet sitt for "alltid" (mest sannsynlig). Mens hun egentlig bare vil ha han til å bli snill og elske henne, og at hun stopper samvær en stund til ting får roet seg. 

Bv gir frivillig hjelpetiltak som cos. Men krever da at far har mer enn 40 % samvær for at de gir veiledning. Det har han ikke, og han vil heller ikke ha noe veiledning. 

Er det en mulighet her jeg overser? Jeg trenger hjelp til tips og triks til å få enten bedret samværene, eller om det er noen instanser som  kan være nyttige ånta kontakt med som jeg ikke vet om. Eller er det noen med lignende erfaring som kan si hva som har funket for dem? Kanskje jeg kan få tips gjennom andres erfaringer.. 

Anonymkode: 0ea81...482

Ikke send datteren din der, hun er stor nok til å bestemme selv! Gå på fvk mekling om han tuller seg!

Stakkars jente! Meld til bv om han fortsetter!

 

Anonymkode: e3b70...6d4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars jente. Hadde latt henne slippe samvær. Fremstår som psykisk vold og underkuing. Den andre datteren du nevner, er hun deres felles barn og? Hvordan er han mot henne isåfall? Og hvor gammel er hun?

Anonymkode: f3400...112

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror har en sånn far. Konstant press, stress, urimelige regler, strenge krav, psykisk terror, nedbryting og seigpining. Min mor valgte den diplomatiske ruta med fvk, konfliktråd og å samarbeide med barnevern som fikk meldinger fra skole og helsepersonell. Hun mente at det tross alt var bedre å ha kontakt med sin far enn å bli hatet av sin far.

Da hun gikk fra han dokumenterte mamma alt. Alle episoder som bror fortalte om, alle meldinger og samtaler med far, alle møter, all kontakt med barnevern, advokater osv. Dette måtte hun ta frem igjen nå av diverse grunner.

Hun ringte meg i kveld, gråtende, fordi hun ikke kunne skjønne at hun sendte broren min dit på samvær. Hun angret noe helt forferdelig for at hun prøvde å veilede far, bygge opp relasjonen deres, oppmuntre til kontakt, når hun burde ha holdt han igjen, gjort alt i sin makt for å hindre at far fikk møte sønnen.

Du står nå der hun sto den gangen. Det hun ikke innså var at far er et håpløst tilfelle. Han var ikke i stand til å endres. Ingen ytre kraft i verden ville fått han til å forstå det. Det MÅ komme innenfra. Dette er åpenbart ganske likt som hos oss, selvinnsikt hos far er fraværende, det er resten av verden det er noe feil med. Vær så snill å ta lærdom fra min mor; aksepter først som sist at situasjonen ikke kan endres av noen andre enn far. En god relasjon mellom far og datter er FAR sitt ansvar, ikke datter sitt og ikke ditt. Dere får ikke gjort noe som helst med han. Men dere har mulighet til å gjøre noe for din datter.

Om far legger henne for hat blir det din jobb å realitetsorientere henne. Dessverre har hun er far som ikke fungerer som han skal, og det er ikke hennes feil. Veldig trist, men likevel reelt. Hun må tenke på seg selv, det er hennes eneste ansvar nå. Du må trygge henne og trøste henne, og hjelpe henne å forstå at det er bortkastet å ønske seg en far hun aldri har hatt og aldri kommer til å få.

Med andre ord: ikke send henne tilbake. Lær av våre feil.

Anonymkode: 7c359...7af

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at ingen far er bedre enn en far som utøver psykisk vold…

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

La datteren slippe samvær, om far virkelig vil - får han ta kampen med fvk og alle andre instanser.

DU skal ta deg av datteren - ikke den "voksne" mannen.

Anonymkode: e19db...162

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Stakkars jente. Hadde latt henne slippe samvær. Fremstår som psykisk vold og underkuing. Den andre datteren du nevner, er hun deres felles barn og? Hvordan er han mot henne isåfall? Og hvor gammel er hun?

Anonymkode: f3400...112

Ja den andre datteren er også vårt felles. Men når eldste datter har blitt lagt for hat, så blir yngste datter lovpriset og elsket veldig høyt, veldog tydelig, med daglige meldinger om hvor mye han elsker henne og at hun er verdens beste menneske osv. Hun er bare 10 år, så selv om hun også opplever noe av det samme som storesøster, så er hun fortsatt så liten og lever fra situasjon til situasjon og tar ikke ting med seg. Og akuratt nå har hun en pappa som gir henne "alt". 

Eks. De skulle gå på en tur, og eldste hadde ikke våknet så tidlig som de andre. Så de dro uten å i formere henne. Hun våknet til tomt hus og prøvde å ringe faren, men han svarte først ikke. Etter en times tid svarte han. Hun spurte og gravde om hvor de var, når de kom tilbake og hvorfor ikke hun fikk bli med. Han svarte kort med enstavelsesord ("tur", "stedsnavn", "snart")  før han la på. Når vi snakket om turen de var på etterpå. Så hadde yngste fått beskjed om at storesøster ikke skulle få bli med på turen, og at hun derfor ikke skulle vekkes, og at de måtte dra før hun våknet. Det viste seg da at han også hadde løyet både om hvor de var og hva de gjorde. For de hadde vært på et kjempekoselig marked en annen kant av byen hvor de hadde kost seg med kaffemat, sett i ulike boder, yngste hadde fått både is, brus, karamelisert eple, bamse og smykke.  

Eldste ble skikkelig lei seg, både av løgnen, at hun bevisst ikke fikk bli med, og at de koste seg som en familie uten henne. 

Yngste ser jo dette. Og hun er lei seg på storesøsters vegne. Men "pappa hadde sagt at du ikke skulle bli med" og hadde derfor ikke sagt han i mot. Og hun hadde storkost seg og glemte selfølgelig søsteren under besøket på markedet, for hun hadde jo en strålende dag! Nettopp fordi hun lever i øyeblikket og ikke konsekvenstenker like mye enda. Men så ble hun lei seg igjen på søsterens vegne når de kom hjem. 

Det var også yngste som fortalte og viste mange bilder av lillebror som ble født. Hun var to ganger og besøkte han på sykehuset, mens i teorien eldste ikke en gang hadde fått beskjed om at lillebror var født.

Jeg regner med at en dag vil også yngste bli forhatt, når hun begynner å skjønne tegninga. Men enn så lenge så har hun det relativt greit der hos faren. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det fittetrynet av en exsmann egentlig behøver er en skikkelig omgang juling.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min bror har en sånn far. Konstant press, stress, urimelige regler, strenge krav, psykisk terror, nedbryting og seigpining. Min mor valgte den diplomatiske ruta med fvk, konfliktråd og å samarbeide med barnevern som fikk meldinger fra skole og helsepersonell. Hun mente at det tross alt var bedre å ha kontakt med sin far enn å bli hatet av sin far.

Da hun gikk fra han dokumenterte mamma alt. Alle episoder som bror fortalte om, alle meldinger og samtaler med far, alle møter, all kontakt med barnevern, advokater osv. Dette måtte hun ta frem igjen nå av diverse grunner.

Hun ringte meg i kveld, gråtende, fordi hun ikke kunne skjønne at hun sendte broren min dit på samvær. Hun angret noe helt forferdelig for at hun prøvde å veilede far, bygge opp relasjonen deres, oppmuntre til kontakt, når hun burde ha holdt han igjen, gjort alt i sin makt for å hindre at far fikk møte sønnen.

Du står nå der hun sto den gangen. Det hun ikke innså var at far er et håpløst tilfelle. Han var ikke i stand til å endres. Ingen ytre kraft i verden ville fått han til å forstå det. Det MÅ komme innenfra. Dette er åpenbart ganske likt som hos oss, selvinnsikt hos far er fraværende, det er resten av verden det er noe feil med. Vær så snill å ta lærdom fra min mor; aksepter først som sist at situasjonen ikke kan endres av noen andre enn far. En god relasjon mellom far og datter er FAR sitt ansvar, ikke datter sitt og ikke ditt. Dere får ikke gjort noe som helst med han. Men dere har mulighet til å gjøre noe for din datter.

Om far legger henne for hat blir det din jobb å realitetsorientere henne. Dessverre har hun er far som ikke fungerer som han skal, og det er ikke hennes feil. Veldig trist, men likevel reelt. Hun må tenke på seg selv, det er hennes eneste ansvar nå. Du må trygge henne og trøste henne, og hjelpe henne å forstå at det er bortkastet å ønske seg en far hun aldri har hatt og aldri kommer til å få.

Med andre ord: ikke send henne tilbake. Lær av våre feil.

Anonymkode: 7c359...7af

Uff det var tungt og lese, men en skikkelig øyeåpner! Takk for det! Jeg trengte den! 

Jeg må bare stoppe samværene.. det har jeg jo tenkt også, men jeg har jo liksom et ønske om at hun skal ha en ok far. Men jeg må vel bare innse at han ikke kan eller vil forandres. Slik som et tidligere innlegg nevnte, man må se på det som alkoholmisbruker, man kan ikke endre noen som ikke selv ønsker det. 

Også er det veldig sårt. Det er en helt rar form for sorgprosess. At barnet mitt ikke får den trygge og gode pappaen hun har rett på. Man gifter seg og får barn når man sitter i en perfekt boble og illusjonen om den "lykkelige fremtid", og så viser det seg at det er - bare en illusjon. Jeg gikk, da han behandlet meg slik over tid. Jeg ble skikkelig forhatt de siste årene. Og derfor også veldog såret over at han kan legge sin egen datter for hat slik. Hans eget kjøtt og blod. Så jeg er ufattelig stolt over datteren min som setter grenser ovenfor seg selv. Det vet hun at jeg er, og jeg støtter henne. 

Ts

 

Anonymkode: 0ea81...482

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja den andre datteren er også vårt felles. Men når eldste datter har blitt lagt for hat, så blir yngste datter lovpriset og elsket veldig høyt, veldog tydelig, med daglige meldinger om hvor mye han elsker henne og at hun er verdens beste menneske osv. Hun er bare 10 år, så selv om hun også opplever noe av det samme som storesøster, så er hun fortsatt så liten og lever fra situasjon til situasjon og tar ikke ting med seg. Og akuratt nå har hun en pappa som gir henne "alt". 

Eks. De skulle gå på en tur, og eldste hadde ikke våknet så tidlig som de andre. Så de dro uten å i formere henne. Hun våknet til tomt hus og prøvde å ringe faren, men han svarte først ikke. Etter en times tid svarte han. Hun spurte og gravde om hvor de var, når de kom tilbake og hvorfor ikke hun fikk bli med. Han svarte kort med enstavelsesord ("tur", "stedsnavn", "snart")  før han la på. Når vi snakket om turen de var på etterpå. Så hadde yngste fått beskjed om at storesøster ikke skulle få bli med på turen, og at hun derfor ikke skulle vekkes, og at de måtte dra før hun våknet. Det viste seg da at han også hadde løyet både om hvor de var og hva de gjorde. For de hadde vært på et kjempekoselig marked en annen kant av byen hvor de hadde kost seg med kaffemat, sett i ulike boder, yngste hadde fått både is, brus, karamelisert eple, bamse og smykke.  

Eldste ble skikkelig lei seg, både av løgnen, at hun bevisst ikke fikk bli med, og at de koste seg som en familie uten henne. 

Yngste ser jo dette. Og hun er lei seg på storesøsters vegne. Men "pappa hadde sagt at du ikke skulle bli med" og hadde derfor ikke sagt han i mot. Og hun hadde storkost seg og glemte selfølgelig søsteren under besøket på markedet, for hun hadde jo en strålende dag! Nettopp fordi hun lever i øyeblikket og ikke konsekvenstenker like mye enda. Men så ble hun lei seg igjen på søsterens vegne når de kom hjem. 

Det var også yngste som fortalte og viste mange bilder av lillebror som ble født. Hun var to ganger og besøkte han på sykehuset, mens i teorien eldste ikke en gang hadde fått beskjed om at lillebror var født.

Jeg regner med at en dag vil også yngste bli forhatt, når hun begynner å skjønne tegninga. Men enn så lenge så har hun det relativt greit der hos faren. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

Far graver sin egen grav. Du får ikke gjort noe annet enn å være der for jentene. Den dagen også minstejenta sier at hun ikke vil til far mere, må du bare være forberedt. 

Husk å betrygge lillesøster at hun ikke er ansvarlig for hva far gjør mot storesøster. 
 
også den andre veien for storesøster, at det er ikke lillesøster sin feil at far er sånn eller at lillesøster er bedre enn storesøster. 
Alt dette er fars ansvar! Her er det far som forskjellsbehandler av en eller annen uviss grunn som det ikke er verdt å spekulere i! 

Anonymkode: fbbe1...172

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ufiltrert skrev (1 minutt siden):

Høres ut som det fittetrynet av en exsmann egentlig behøver er en skikkelig 

Ja, må innrømme at slike tanker får jeg også oftere enn jeg ønsker. Og jeg gremmes av mine egne fæle tanker. Men de forblir bare tanker heldigvis..

Ts 

Anonymkode: 0ea81...482

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre som du nettopp sa, så kommer sånne menn, sånne idioter, å aldri lære. De bruker sitt sinne og aggresjon som våpen og brukes ikke sinne, aggresjon og vold tilbake nei da lærer sånne søpplemenn aldri heller.

Endret av ufiltrert
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så jeg er ufattelig stolt over datteren min som setter grenser ovenfor seg selv. Det vet hun at jeg er, og jeg støtter henne. 

Ts

Og det skal du være! For man skal være sterk og trygg for å klare det! Selv mange voksne klarer ikke å gjøre det! 

Anonymkode: fbbe1...172

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far graver sin egen grav. Du får ikke gjort noe annet enn å være der for jentene. Den dagen også minstejenta sier at hun ikke vil til far mere, må du bare være forberedt. 

Husk å betrygge lillesøster at hun ikke er ansvarlig for hva far gjør mot storesøster. 
 
også den andre veien for storesøster, at det er ikke lillesøster sin feil at far er sånn eller at lillesøster er bedre enn storesøster. 
Alt dette er fars ansvar! Her er det far som forskjellsbehandler av en eller annen uviss grunn som det ikke er verdt å spekulere i! 

Anonymkode: fbbe1...172

Det skal jeg huske på! Slik at de ikke føler de blir satt opp mot hverandre. Takk for rådet! 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold deg nøytral men la henne bli heim? Trur du han kommer til å føre sak når han er så likegyldig? Muligens i starten men antar han mister piffen fort om dere overser han.

Anonymkode: a5e4b...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sånn forskjellsbehandling er skikkelig råttent. Psykopater og narsissister driver med sånn. De har et gullbarn og en syndebukk. Gullbarnet kan heller ikke være trygg, for de får merke at hvis de ikke gjør som forelderen vil, så kan de kjapt gjøre dem til syndebukk.

Anonymkode: b29bf...9f9

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres ut som en sur mobil-unge uansett

Anonymkode: 8b1c5...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja den andre datteren er også vårt felles. Men når eldste datter har blitt lagt for hat, så blir yngste datter lovpriset og elsket veldig høyt, veldog tydelig, med daglige meldinger om hvor mye han elsker henne og at hun er verdens beste menneske osv. Hun er bare 10 år, så selv om hun også opplever noe av det samme som storesøster, så er hun fortsatt så liten og lever fra situasjon til situasjon og tar ikke ting med seg. Og akuratt nå har hun en pappa som gir henne "alt". 

Eks. De skulle gå på en tur, og eldste hadde ikke våknet så tidlig som de andre. Så de dro uten å i formere henne. Hun våknet til tomt hus og prøvde å ringe faren, men han svarte først ikke. Etter en times tid svarte han. Hun spurte og gravde om hvor de var, når de kom tilbake og hvorfor ikke hun fikk bli med. Han svarte kort med enstavelsesord ("tur", "stedsnavn", "snart")  før han la på. Når vi snakket om turen de var på etterpå. Så hadde yngste fått beskjed om at storesøster ikke skulle få bli med på turen, og at hun derfor ikke skulle vekkes, og at de måtte dra før hun våknet. Det viste seg da at han også hadde løyet både om hvor de var og hva de gjorde. For de hadde vært på et kjempekoselig marked en annen kant av byen hvor de hadde kost seg med kaffemat, sett i ulike boder, yngste hadde fått både is, brus, karamelisert eple, bamse og smykke.  

Eldste ble skikkelig lei seg, både av løgnen, at hun bevisst ikke fikk bli med, og at de koste seg som en familie uten henne. 

Yngste ser jo dette. Og hun er lei seg på storesøsters vegne. Men "pappa hadde sagt at du ikke skulle bli med" og hadde derfor ikke sagt han i mot. Og hun hadde storkost seg og glemte selfølgelig søsteren under besøket på markedet, for hun hadde jo en strålende dag! Nettopp fordi hun lever i øyeblikket og ikke konsekvenstenker like mye enda. Men så ble hun lei seg igjen på søsterens vegne når de kom hjem. 

Det var også yngste som fortalte og viste mange bilder av lillebror som ble født. Hun var to ganger og besøkte han på sykehuset, mens i teorien eldste ikke en gang hadde fått beskjed om at lillebror var født.

Jeg regner med at en dag vil også yngste bli forhatt, når hun begynner å skjønne tegninga. Men enn så lenge så har hun det relativt greit der hos faren. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

Kanskje de ikke ville ha henne med fordi hun pleier bare å gå og klage om hvor kjedlig det er.

mange 13-14 åringer er ganske kjedelige å være sammen med.

Anonymkode: 8b1c5...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...