Sosialt samvær med kolleger i helgene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er så sant. Har tidligere opplevd at når jeg har sagt nei og at jeg er opptatt den dagen, så har noen spurt hva jeg skulle i stedet.

Det er ganske frekt.

Anonymkode: 894dc...4ca

Frekt som f*en. Klassisk hersketeknikk: "Du har vel ikke noe annet å gjøre"

Nordmenn er dårlig til å omgås mennesker. Lærte meg å omgås mennesker når jeg bodde i Spania, der livet skjer ute. uten at ting må arrangeres.

Anonymkode: d4826...c47

[solsolsol]

Jeg synes det er superhyggelig at folk finner på med kollegaene sine, og at de inviterer alle. Tenk på alle trådene om ensomme folk uten nettverk!

Det som er veldig irriterende er når det blir en forventning om at alle må være med, og at man er kjip om man vil bruke fritida si alene/med familie/andre venner. 

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (1 time siden):

Det som er veldig irriterende er når det blir en forventning om at alle må være med, og at man er kjip om man vil bruke fritida si alene/med familie/andre venner. 

Mange tåler ikke et nei, de som forventer ja bør man aldri omgås.

Anonymkode: d4826...c47

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjempehyggelig å gjøre sosiale ting med kolleger innimellom. Det øker trivselen min på jobb. De aller fleste har vel forståelse for at mange ofte ikke kan, orker eller vil, og det er jo helt greit. Men om man aldri vil gjøre sosiale ting med kollegene fordi "man har da et liv utenom", fremstår det jo mer som om man ikke er interessert i å bli kjent. Det er jo lov, men da fremstår man som kjip. 

Anonymkode: 308bd...9bc

[AnonymBruker]

Jeg sier ja til å gå ut og spise av og til, og blir som regel med på julebord og diverse annet. Men jeg synes også at det kan bli veldig mas og forventning om å bli med veldig hyppig. Noen er supersosiale og elsker å finne på ting så ofte som mulig, og det hender jeg synes det er slitsomt. Det blir mas.

Har et par venninner der det på deres arbeidsplass arrangeres utenlandsreiser flere ganger årlig. Sikkert festlig for mange, men så er det ikke alle som er like lysten på å henge med kolleger støtt og stadig, og den forventningen om å være med i dagevis på utenlandstur. Glad for at akkurat dette ikke har vært noe tema på min arbeidsplass.

Det er så lett for de sosialt anlagte å tro at alle er som dem, de virker å ha lite aksept for at andre ikke har samme behov. Det er også en uting å nærmest be om forklaring om man ikke deltar.

Anonymkode: 62f5d...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg synes det er kjempehyggelig å gjøre sosiale ting med kolleger innimellom. Det øker trivselen min på jobb. De aller fleste har vel forståelse for at mange ofte ikke kan, orker eller vil, og det er jo helt greit. Men om man aldri vil gjøre sosiale ting med kollegene fordi "man har da et liv utenom", fremstår det jo mer som om man ikke er interessert i å bli kjent. Det er jo lov, men da fremstår man som kjip. 

Anonymkode: 308bd...9bc

Helt feil, holdningen din det er asosial.

Ikke alle får sosialt utbytte av å omgås en kollega på fritiden. Du beviser jo tankegangen din, et menneske med slik holdning ville aldri jeg brukt tid på.

Anonymkode: d4826...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2024 den 8.44):

Helt feil, holdningen din det er asosial.

Ikke alle får sosialt utbytte av å omgås en kollega på fritiden. Du beviser jo tankegangen din, et menneske med slik holdning ville aldri jeg brukt tid på.

Anonymkode: d4826...c47

"Jeg vil ikke tilbringe tid med deg fordi jeg får ikke sosialt utbytte av å være sammen med deg". Altså. Da fremstår man ikke bare kjip, man ER det. 

Anonymkode: 308bd...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

"Jeg vil ikke tilbringe tid med deg fordi jeg får ikke sosialt utbytte av å være sammen med deg". Altså. Da fremstår man ikke bare kjip, man ER det. 

Anonymkode: 308bd...9bc

Nei, da er man ikke kjip. Man er ærlig.

Det er du som er problemet, takler ikke at noen tar eget valg i livet. Usikkerheten din som taler.

Anonymkode: d4826...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, da er man ikke kjip. Man er ærlig.

Det er du som er problemet, takler ikke at noen tar eget valg i livet. Usikkerheten din som taler.

Anonymkode: d4826...c47

"Jøss, klippet deg, Turid? Det kledde du ikke". Jeg er bare ærlig.

"Wow, ny bukse på deg, Truls! Enormt stygg". Jeg er bare ærlig.

"Om jeg vil finne på noe hyggelig med dere etter jobb en dag? Nei, jeg har forhåndsbestemt at jeg ikke får noe ut av sosialt samvær med dere". Jeg er bare ærlig.

Ønsker deg all mulig hell og lykke (eller kanskje mest menneskene rundt deg) dersom det er slik du går gjennom livet.

Anonymkode: 308bd...9bc

[makkapakka]

Nei, ikke på nåværende arbeidsplass,  men har vært mye på tur, byn, aktiviteter på tidligere arbeidsplasser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 14.54):

Gjør du bare ting du har behov for?

Anonymkode: 25a4c...d2e

På fritiden gjør de fleste for det meste ting de har behov for. Hva ellers skal man bruke fritiden til?

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 15.24):

Da takker man nei, skal folk slutte å inviteree bare fordi noen kanskje ikke vil?

Anonymkode: 72e3a...e5f

Les innlegget mitt på nytt, nøyere denne gangen. Pust med magen og prøv å ikke vær forutinntatt.

Jeg synes mange av svarene TS får egentlig bare bekrefter det hun skriver. Det er jo tydelig at mange blir provoserte og har et veldig negativt syn på de mer introverte av oss. Hvorfor er det provoserende at noen foretrekker å bruke fritiden til nære venner, familie eller i eget selskap, fremfor å bruke enda flere timer sammen med kollegaene? Både TS og flere andre skriver jo at de trives sammen med kollegaene, så de er jo ikke mannevonde eller misliker kollegaene. Å være introvert betyr ikke at man misliker sosialisering, det betyr bare at man har mindre behov for det. Noen henter energi ved å være sosial, mens andre henter energi ved å ha mer egentid eller bare sosialisere i små doser eller med et lite utvalg nære mennesker.
Jeg er overrasket over at så mange går i fullstendig sarkasmemodus og fremstiller TS som en utrivelig person som sikkert "ingen savner uansett" om hun ikke deltar. Spesielt når det nevnes i samme åndedrag som ensomhet i befolkningen. Jeg er svært sjeldent ensom, selv når jeg er alene, men hadde kollegaene mine blitt snurt om jeg takker nei, og sagt bak ryggen min at de ikke savnet meg uansett, så hadde jeg i hvert fall følt meg veldig lite verdt.
Kanskje flere her burde roe ned noen hakk og tenke litt på hvordan de svarer TS og andre.

Anonymkode: 0b75b...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På fritiden gjør de fleste for det meste ting de har behov for. Hva ellers skal man bruke fritiden til?

Les innlegget mitt på nytt, nøyere denne gangen. Pust med magen og prøv å ikke vær forutinntatt.

Jeg synes mange av svarene TS får egentlig bare bekrefter det hun skriver. Det er jo tydelig at mange blir provoserte og har et veldig negativt syn på de mer introverte av oss. Hvorfor er det provoserende at noen foretrekker å bruke fritiden til nære venner, familie eller i eget selskap, fremfor å bruke enda flere timer sammen med kollegaene? Både TS og flere andre skriver jo at de trives sammen med kollegaene, så de er jo ikke mannevonde eller misliker kollegaene. Å være introvert betyr ikke at man misliker sosialisering, det betyr bare at man har mindre behov for det. Noen henter energi ved å være sosial, mens andre henter energi ved å ha mer egentid eller bare sosialisere i små doser eller med et lite utvalg nære mennesker.
Jeg er overrasket over at så mange går i fullstendig sarkasmemodus og fremstiller TS som en utrivelig person som sikkert "ingen savner uansett" om hun ikke deltar. Spesielt når det nevnes i samme åndedrag som ensomhet i befolkningen. Jeg er svært sjeldent ensom, selv når jeg er alene, men hadde kollegaene mine blitt snurt om jeg takker nei, og sagt bak ryggen min at de ikke savnet meg uansett, så hadde jeg i hvert fall følt meg veldig lite verdt.
Kanskje flere her burde roe ned noen hakk og tenke litt på hvordan de svarer TS og andre.

Anonymkode: 0b75b...ac8

Det har vel vært ufyselige svar i begge endene her i tråden, så uskyldig er en ikke bare fordi en er introvert om du leser svarene her, da må du justere brillestyrken din og lese engang til.

Anonymkode: 9f2a5...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

På fritiden gjør de fleste for det meste ting de har behov for. Hva ellers skal man bruke fritiden til?

Les innlegget mitt på nytt, nøyere denne gangen. Pust med magen og prøv å ikke vær forutinntatt.

Jeg synes mange av svarene TS får egentlig bare bekrefter det hun skriver. Det er jo tydelig at mange blir provoserte og har et veldig negativt syn på de mer introverte av oss. Hvorfor er det provoserende at noen foretrekker å bruke fritiden til nære venner, familie eller i eget selskap, fremfor å bruke enda flere timer sammen med kollegaene? Både TS og flere andre skriver jo at de trives sammen med kollegaene, så de er jo ikke mannevonde eller misliker kollegaene. Å være introvert betyr ikke at man misliker sosialisering, det betyr bare at man har mindre behov for det. Noen henter energi ved å være sosial, mens andre henter energi ved å ha mer egentid eller bare sosialisere i små doser eller med et lite utvalg nære mennesker.
Jeg er overrasket over at så mange går i fullstendig sarkasmemodus og fremstiller TS som en utrivelig person som sikkert "ingen savner uansett" om hun ikke deltar. Spesielt når det nevnes i samme åndedrag som ensomhet i befolkningen. Jeg er svært sjeldent ensom, selv når jeg er alene, men hadde kollegaene mine blitt snurt om jeg takker nei, og sagt bak ryggen min at de ikke savnet meg uansett, så hadde jeg i hvert fall følt meg veldig lite verdt.
Kanskje flere her burde roe ned noen hakk og tenke litt på hvordan de svarer TS og andre.

Anonymkode: 0b75b...ac8

Å være introvert er ikke det samme som å være asosial. Jeg blir også sliten av å være sosial over flere timer, men samtidig forstår jeg verdien av å bli kjent med de jeg jobber sammen med på andre arenaer. Ikke ofte, men av og til. Det øker trivselen, skaper felles referanser og samtaleemner på jobb. I tillegg er det noe nedlatende med ts sin "jeg har ikke BEHOV for å være sosial med kolleger"-holdningen som får henne til å fremstå som rimelig kjip (og det har ikke noe med introvert/ekstrovert å gjøre). 

Anonymkode: 308bd...9bc

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

På fritiden gjør de fleste for det meste ting de har behov for. Hva ellers skal man bruke fritiden til?

Les innlegget mitt på nytt, nøyere denne gangen. Pust med magen og prøv å ikke vær forutinntatt.

Jeg synes mange av svarene TS får egentlig bare bekrefter det hun skriver. Det er jo tydelig at mange blir provoserte og har et veldig negativt syn på de mer introverte av oss. Hvorfor er det provoserende at noen foretrekker å bruke fritiden til nære venner, familie eller i eget selskap, fremfor å bruke enda flere timer sammen med kollegaene? Både TS og flere andre skriver jo at de trives sammen med kollegaene, så de er jo ikke mannevonde eller misliker kollegaene. Å være introvert betyr ikke at man misliker sosialisering, det betyr bare at man har mindre behov for det. Noen henter energi ved å være sosial, mens andre henter energi ved å ha mer egentid eller bare sosialisere i små doser eller med et lite utvalg nære mennesker.
Jeg er overrasket over at så mange går i fullstendig sarkasmemodus og fremstiller TS som en utrivelig person som sikkert "ingen savner uansett" om hun ikke deltar. Spesielt når det nevnes i samme åndedrag som ensomhet i befolkningen. Jeg er svært sjeldent ensom, selv når jeg er alene, men hadde kollegaene mine blitt snurt om jeg takker nei, og sagt bak ryggen min at de ikke savnet meg uansett, så hadde jeg i hvert fall følt meg veldig lite verdt.
Kanskje flere her burde roe ned noen hakk og tenke litt på hvordan de svarer TS og andre.

Anonymkode: 0b75b...ac8

Jeg har aldri hevdet at ts er ensom. Eller jeg eller noen i denne tråden. Så jeg skjønner ikke hvorfor noen tar det så personlig at jeg forteller fakta at mange mennesker i Norge er ensome. Jeg har derimot hevdet at ensomhet er en folkesykdom som ganske mange lider av. Det vet vi er fakta.  Kollegialt samhold og vennskap på arbeidsplassen, en plass som er felles for majoriteten av befolkningen kan være en god plass for å motvirke ensomhet. Det er ikke slik at ensomhet vises i pannen på mennesker, en inviterer alle på en arbeidsplass, fordi det er normal høffelighet å inkludere, rett og slett. Ikke av frekkhet. 

Dernest; en høster som en sår. Jeg vil ikke akkurat påstå at å svare meg med at jeg f.eks lyger når jeg forteller om gode x kollegaer som er blitt noen av mine nærmeste venner er sånn super innertier av en ok måte å svare andre på heller, hvorfor i alle dager skulle jeg svare høffelig på noe slikt? Og hvorfor i alle dager tror en at det er slike mennesker som blir høyt savnet i sosiale settinger? Og det er en arrogant tone fra ts med at barnfrie har behov for å omgåes kolleger men de med familie er så høyt hevet over å delta på slike ting. Den arrogante tonen er det andre som setter, så kanskje ts og andre som deg selv også bør tenke litt på det, for når en setter en slik tone er en også helt med leken og bør være rimelig klar for også å tåle den steken som da kommer når andre svarer i akkurat samme tone til slikt. 

Og til det tredje: jeg er selv introvert. Skjønner virkelig ikke relevansen. En må slutte å gjøre introvert til en unnskyldning for å leke eremittkreps og iallefall for å bli sur for at andre kolleger både får noe ut av soaial samvær og inviterer til dette på en felles plass der det er mange ulike personligheter. Dine nære venner har også engang vært fremmede, på samme måte som mine nære venner også har bare vært kolleger eller fremmede på et tidspunkt. Forskjellen er bare at jeg måler ikke mennesker opp i kategorier etter klokkeslett "kl 09-17 kan vi prate sammen og du er en ok kollega og et  greit menneske, men kl 17.01 vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre".  

[AnonymBruker]

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan dette er et problem. Enten har du lyst til å henge med kollegaer på fritiden, eller så har du ikke det. Har du lyst, blir du med, har du ikke lyst så sier du det. Jeg tror ingen kollegaer er så "avhengige" av den ene personen at det blir tatt som ufint og frekt å få av avslag på en invitasjon, ei heller at dette resulterer i utestengning på jobb i etterkant.

Vi er en relativt stor arbeidsplass, og noen av oss møtes på fritiden, og det er ikke samme gjengen hele tiden fordi det tross alt ikke passer for alle hver gang. Vi arrangerer utenlandsturer, og da er det vel rundt 15-20% av faste ansatte som har lyst til å være med på det. Det er jo ikke ei sjel som sier at "Turid, Marthe og Line er skikkelig teite som ikke gidder prioritere kollegaer i fem døgn!"

Man er tross alt blitt voksne, skulle man tro, når man er kommet dit hen at man har en arbeidsplass, ergo så klarer man å si ifra om egne ønsker og behov for egen fritid. 

Anonymkode: 73d21...417

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (2 timer siden):

Og det er en arrogant tone fra ts med at barnfrie har behov for å omgåes kolleger men de med familie er så høyt hevet over å delta på slike ting. 

 

Dette handler kun om prioriteringer ja. Jeg har familie, og jeg prioriterer kollegaer innimellom. Selvsagt ikke alltid, men far i huset er heldigvis enig med meg at gode kollegaer er verdt å ta vare på, og faktisk også kunne bli venner med, så vi prioriterer dette begge to.  

Anonymkode: 73d21...417