Gå til innhold

Foreldreveiledning (Oslo) - barn med høyt temperament


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mrs Robinson skrev (4 timer siden):

Enkle konklusjoner? Jeg baserer jo innlegget mitt på hva ts skriver. 

Dette er for øvrig personangrep og persondebatt, og blir rapportert.

(Og hva du tenker om meg bryr meg midt der sola aldri skinner).

Da bør du lese gjennom innleggene dine for makan til dritt å lire utav seg til fortvilt mor er lenge siden jeg har sett.

Anonymkode: 8ad96...3f1

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mrs Robinson skrev (7 timer siden):

Det høres ut som en normal 2 åring som har foreldre som ikke evner å sette grenser.

Eller så må du klare å lese innlegg (du snakker feks om at ungen løper med kniv, tvert imot det som står, og tenker at det å én gang velge sine kamper er å ikke ha grenser?).

Ts beskriver jo en situasjon hvor de har hatt tydelige grenser hele veien, men hvor det blir frustrerende fordi reaksjonen på grenser er så ekstrem. Nå har ikke jeg observert ts, såklart kan det være du har et poeng, men det kan også være du er helt på bærtur, og da er det ganske drøyt å gå så krasse til verks som du gjør (å si at man gjør alt galt som foremder er ganske alvorlig når du ikke vet det sikkert).

Det virker kanskje mer som om du ikke tror på hvor krevende barnet er, og heller velger å kalle oppdragerstilen for nedsettende ting uten å vite noe ordentlig om hvordan de oppdrar. Her gjør du tabben at du antar at ungen oppfører seg sånn fordi de ikke har grenser, men det vet du jo ikke?

Du skriver at de skal si nei i caps lock, hvor har du det fra at de ikke sier nei? Eller mener du at de skal brøle det siden du skriver det sånn? Det kommer jo ganske tydelig frem fra innleggene at ungen hele tiden trosser grenser, at ts står på grensene, og at ungen ikke takler det. Ungen vil noe, ts sier nei, ungen begynner å slå og hyle, ts forsøker å stoppe slåingen og holde fast, ungen fortsetter og roer seg egentlig aldri. Hvor i dette mener du ts setter for lite grenser? Hva ville du gjort når ungen fortsatte å hyle og slå og bare fyre seg opp av å bli holdt fast?

Anonymkode: c8f2d...a9c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 11.46):

Takk for svar.

Vi har egentlig prøvd å ikke være så strenge. Vi velger våre kamper. Prøver å inkludere ham i det vi gjør (husarbeid og lignende), men det er så mye vi bare må ta tak i. Greit at han roter ut ting, men jeg synes ikke det er greit at han kaster mat veggimellom når vi spiser, at han ikke vil kle seg ordentlig når vi skal ut, at han vil springe rundt med en kniv, at han vil spise smoothie før middag, at han prøver å rive ned TV-en, at han vil se på TV hele tiden (er ganske restriktive på TV-titting), at han vil ha noe på butikken vi ikke trenger, at han slår og blir sint eller slår og ler. 

Det er så mange sånne siutasjoner i løpet av en dag at jeg ikke vet hvor vi skal begynne. Eksempel fra i går, vi lot ham gå rundt med en vanlig vannflaske, men da han viste tegn til å stå og å grise med den sa jeg at jeg i så fall måtte ta den fra ham. Plutselig helte han ut vann i vinylsamlingen vår. Jeg tenkte egentlig det var en dårlig idé og gå rundt med den flaske, men tenkte at jeg ikke skulle ta kampen og stole på at han ikke kom til å bevisst søle på den måten. Vi kan ikke fjerne alt vi har i leiligheten for at ikke han skal ødelegge det heller selv om vi selvsagt har prøvd å gjøre leiligheten så barnevennlig som mulig.

For hver gang vi tillater noe, inkluderer ham i noe, forventer han at det skal være sånn HVER gang. 

 

Anonymkode: cf6b2...4ed

Jeg har selv et barn med kraftig temperament. Nå er han 5 år og det er der fortsatt, men 2-3 årsalderen var helt klart verst. Mye bedre i dag, men vi må fortsatt daglig be ham slutte å rope til oss i sinne for hver minste bagatell.

Mitt beste råd er å ALDRI la ham skrike seg til viljen sin. Uansett hvor intens han blir. For hver gang han får viljen ved et sinneutbrudd så vil han gjøre det igjen minst 10 ganger.

Forsøk å bevar roen og aldri skrik /rop tilbake. Da lærer han bare at dette er riktig og ok måte å kommunisere på og forsøke å vinne kampen på. Han speiler seg i dere og lærer av dere.

Husk likevel at han mest sannsynlig er født med dette temperamentet. Det er ikke deres skyld. Og det er ikke hans skyld. Om dere får flere barn kan de være helt forskjellige i lunne. Hos oss har storebror alltid vært en rolig og snill gutt. En stor kontrast fra lillebror.

Syns det er flott du søker rådgiving. Det er en styrke i seg selv å søke hjelp når man føler man ikke strekker til med barnet sitt. Bare ha i bakhodet at 2-årsalderen fortsatt er en unntakstilstand. Det blir som regel bedre med årene.
Hos oss søkte vi hjelp på helsestasjonen vetter 4-årskontrollen. Siden vi fortsatt kom i situasjoner vi ikke ante hvordan vi skulle håndtere. Vi fikk litt rådgiving, og tilbud om et kurs. Regner med dere har vært i kontakt med barnets helsesykepleier i ditt tilfellet? 
 

Hedvig Montgomery er jobbar den klokeste av de kloke når det kommer til å forstå barn. Syns likevel hun e best på råd til foreldre med bare litt utfordrende barn. ‘Malen hennes funker ikke nødvendigvis på de svært utfordrende.
Eks:
Hedvig Montgomery til et barn som skrike fordi h*n vil se tv: «‘Å du hadde så lyst å se tv nå? Skjønner, tv er kjekt men nå er det for nærme leggetid så da kan vi ikke skru på tv nå».

Og så stopper hun der. Da er liksom alt ok etterpå. Hun  sier ingenting om hva vi skal gjøre når barnet da henter en pinne han slår deg i hodet med eller spytter deg i fjeset🙈

Ønsker deg lykke til og håper du får noen gode råd og veiledning på veien.

Og bare husk: Det blir bedre!!❤️

Anonymkode: f0fbf...61e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

(....)

Må alltid holde fast når han slå fordi han ikke gir seg etter én gang, men det er ikke sånn at han roer seg. Da blir han bare enda mer sint. Skal ærlig innrømme at jeg ikke har prøvd å holde ham fast i en halvtime, mulig det er det som må til, men har holdt ham lenge tidligere og uansett når jeg

(....)

Anonymkode: cf6b2...4ed

Det er akkurat det som må til, du må ikke gi deg, vis han at du holder ut til imorgen, og at han faktisk MÅ innrette seg etter det du bestemmer.

Endret av Kaisada
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herlighet for  en nedlatende måte å snakke til andre på, helt greit  du har gitt deg i bhg for jeg ønsker ikke kollegaer som snakker til foreldre som du gjør

Anonymkode: 8ad96...3f1

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei å snakke tilbake til deg på den måten du gjør til henne , er helt greit når du oppfører deh  som du gjør, noen har åenbaet ikke blitt oppdratt!

Anonymkode: 8ad96...3f1

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

🙏

Anonymkode: 8ad96...3f1

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da bør du lese gjennom innleggene dine for makan til dritt å lire utav seg til fortvilt mor er lenge siden jeg har sett.

Anonymkode: 8ad96...3f1

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Eller så må du klare å lese innlegg (du snakker feks om at ungen løper med kniv, tvert imot det som står, og tenker at det å én gang velge sine kamper er å ikke ha grenser?).

Ts beskriver jo en situasjon hvor de har hatt tydelige grenser hele veien, men hvor det blir frustrerende fordi reaksjonen på grenser er så ekstrem. Nå har ikke jeg observert ts, såklart kan det være du har et poeng, men det kan også være du er helt på bærtur, og da er det ganske drøyt å gå så krasse til verks som du gjør (å si at man gjør alt galt som foremder er ganske alvorlig når du ikke vet det sikkert).

Det virker kanskje mer som om du ikke tror på hvor krevende barnet er, og heller velger å kalle oppdragerstilen for nedsettende ting uten å vite noe ordentlig om hvordan de oppdrar. Her gjør du tabben at du antar at ungen oppfører seg sånn fordi de ikke har grenser, men det vet du jo ikke?

Du skriver at de skal si nei i caps lock, hvor har du det fra at de ikke sier nei? Eller mener du at de skal brøle det siden du skriver det sånn? Det kommer jo ganske tydelig frem fra innleggene at ungen hele tiden trosser grenser, at ts står på grensene, og at ungen ikke takler det. Ungen vil noe, ts sier nei, ungen begynner å slå og hyle, ts forsøker å stoppe slåingen og holde fast, ungen fortsetter og roer seg egentlig aldri. Hvor i dette mener du ts setter for lite grenser? Hva ville du gjort når ungen fortsatte å hyle og slå og bare fyre seg opp av å bli holdt fast?

Anonymkode: c8f2d...a9c

Ganske ironisk at dere angriper meg for å visstnok være nedlatende, arrogant, ufin og frekk, for så å svare med å komme med personkarakteristikk rundt meg, min oppdragelse, min yrkesutøvelse og min foreldrerolle :)

Etter pedagog i mange år i barnehage har jeg hatt omfattende kursing i diverse tilknytningsproblematikk, atferdsutfordringer, autisme +++. Alle tegn som ts beskriver, er utelukkende tegn på uklar grensesetting og et usikkert barn. 

Det å anta at jeg er like direkte mot foreldre i min egen jobb er hinsides å anta. Jeg antar at dere ikke går til personangrep mot mennesker dere er uenig i, i virkeligheten. (Eller, det kan jo forsåvidt forklare en del barns oppførsel). 

Sånn uteom det har jeg aldri hatt noen dårlige referanser fra noen jobber rundt min yrkesutøvelse, og får stort sett alt jeg ønsker av kursing via jobb, stiger i gradene når jeg ønsker og får stort sett de jobbene jeg ønsker meg. Jeg har alltid vært den som har blitt spurt om rådgivning når det gjelder utfordrende barn i kollegers barnegruppe, og får stort sett ordnet opp i alle caser. En ganske priviligert situasjon som jeg ikke hadde sittet i om jeg var en ræva pedagog, med andre ord ;)

godt å kunne starte uka med litt selvskryt!

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 14.19):

Takk for svar.

Den boken har jeg ikke lest, skal låne den på biblioteket og se om det står noen ting der vi ikke har prøvd :)

Vi er absolutt glad for at han ikke har pleid å utagerer sånn overalt, men som du sier så er det ganske frustrerende at ingen ser hvordan vi faktisk har det. Tror det er litt av grunnen til at vi kanskje ikke har fått helt den hjelpen vi har hatt behov for fra helsevesenet. Da han hadde kolikk de først 5-6 månedene var han også alltid rolig når vi var hos lege, mens han hylte som en stukken gris både til og fra legesenteret. Samtidig ser vi at temperamentet hans kommer mer og mer til syne utenfor hjemmet også. Både i barnehagen og når vi er på butikk/buss/lekeplass og lignende, så han er mer komfortabel med å utagere andre steder også. Frykter at det blir normen for da kommer jeg ikke til å orke å dra så mye ut med ham. 

Sønnen vår trenger mye nærhet (sikkert sammenheng med alle magesmertene han har hatt) og mye søvn, men søvnen får han dessverre ikke nok av.

Han er verst rundt meg. Eller, det vil si, han vil ofte at jeg skal gjøre alt "mamma trille vogna/mamma vaske/mamma skifte bleie" og han blir kjempesint når faren gjør ting. Samditig er han enklere med mannen min når jeg ikke er der, mens når jeg har ham alene får jeg ikke gjort noe annet. Om morgenen får jeg i beste fall spist frokost med ham på fanget, men som regel utgår det helt da han bare står og drar og sutrer rundt meg. Å få gjort husarbeid eller ordnet meg litt er bare å glemme om jeg ikke orker et hylende barn ved siden av. Han får mye nærhet av oss begge og siden han ikke klarer å leke selv er vi stort sett sammen med ham. Vi jobber med å gjøre ham mer selvstendig, men der sliter vi også med fremgangsmåten.

Nå bor ikke foreldrene våre i samme by så han møter dem ikke hele tiden, men de er relativt ofte på besøk. På korte besøk "oppfører" han seg rundt dem, men når de har vært her 1-2 uker i strekk har han begynt å utagere rundt dem også. 

Vi har gitt ham relativt korte dager i barnehagen hele veien, men det gjør jo også at vi må sitte å jobbe mye kveld som ikke er helt forenelig med livet vi lever nå. LEgging tar tid, mange oppvåkninger på natt, tidlige morgener med utagerende barn. Vi har ikke veldig mye overskudd.

Anonymkode: cf6b2...4ed

Vårt barn er helt likt! Tror vi har fått barn av samme kaliber. Det spiser oss helt opp. Kolikk som barn her også. Jeg tror noen ganger at kolikk er knyttet til personligheten. Var det magen, eller er var det bare hans temperament, er tanker jeg har.
 

Ingen kan passe han fordi det blir too much.
 

Trilleturer med andre mødre var bare en vits. Det gikk ikke. Helsestasjonen mente vi skulle skaffe oss hjelp og foreslo BUP da han var 6 måneder. Alle så at han var krevende, men få sa det direkte. Det gikk på forholdet løs, på psyken løs og på helsen løs. Jeg fikk oppbluss av stresseksem, kluss med syklus, høyt blodtrykk og var mye syk
 

Nettene er krevende. Dagene er fulle av utbrudd. Vi får ikke gjort noe som gir oss glede ved siden av barnet. Vi må stort sett være 2 rundt han for å holde ut. 
 

Har ingen råd, men forstår hva du står i

Anonymkode: a64fd...152

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har selv et barn med kraftig temperament. Nå er han 5 år og det er der fortsatt, men 2-3 årsalderen var helt klart verst. Mye bedre i dag, men vi må fortsatt daglig be ham slutte å rope til oss i sinne for hver minste bagatell.

Mitt beste råd er å ALDRI la ham skrike seg til viljen sin. Uansett hvor intens han blir. For hver gang han får viljen ved et sinneutbrudd så vil han gjøre det igjen minst 10 ganger.

Forsøk å bevar roen og aldri skrik /rop tilbake. Da lærer han bare at dette er riktig og ok måte å kommunisere på og forsøke å vinne kampen på. Han speiler seg i dere og lærer av dere.

Husk likevel at han mest sannsynlig er født med dette temperamentet. Det er ikke deres skyld. Og det er ikke hans skyld. Om dere får flere barn kan de være helt forskjellige i lunne. Hos oss har storebror alltid vært en rolig og snill gutt. En stor kontrast fra lillebror.

Syns det er flott du søker rådgiving. Det er en styrke i seg selv å søke hjelp når man føler man ikke strekker til med barnet sitt. Bare ha i bakhodet at 2-årsalderen fortsatt er en unntakstilstand. Det blir som regel bedre med årene.
Hos oss søkte vi hjelp på helsestasjonen vetter 4-årskontrollen. Siden vi fortsatt kom i situasjoner vi ikke ante hvordan vi skulle håndtere. Vi fikk litt rådgiving, og tilbud om et kurs. Regner med dere har vært i kontakt med barnets helsesykepleier i ditt tilfellet? 
 

Hedvig Montgomery er jobbar den klokeste av de kloke når det kommer til å forstå barn. Syns likevel hun e best på råd til foreldre med bare litt utfordrende barn. ‘Malen hennes funker ikke nødvendigvis på de svært utfordrende.
Eks:
Hedvig Montgomery til et barn som skrike fordi h*n vil se tv: «‘Å du hadde så lyst å se tv nå? Skjønner, tv er kjekt men nå er det for nærme leggetid så da kan vi ikke skru på tv nå».

Og så stopper hun der. Da er liksom alt ok etterpå. Hun  sier ingenting om hva vi skal gjøre når barnet da henter en pinne han slår deg i hodet med eller spytter deg i fjeset🙈

Ønsker deg lykke til og håper du får noen gode råd og veiledning på veien.

Og bare husk: Det blir bedre!!❤️

Anonymkode: f0fbf...61e

Godt flere er enige i at HM sin oppskrift ikke helt fungerer i praksis. 

Anonymkode: a64fd...152

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mrs Robinson skrev (23 minutter siden):

 

 

 

 

Ganske ironisk at dere angriper meg for å visstnok være nedlatende, arrogant, ufin og frekk, for så å svare med å komme med personkarakteristikk rundt meg, min oppdragelse, min yrkesutøvelse og min foreldrerolle :)

Etter pedagog i mange år i barnehage har jeg hatt omfattende kursing i diverse tilknytningsproblematikk, atferdsutfordringer, autisme +++. Alle tegn som ts beskriver, er utelukkende tegn på uklar grensesetting og et usikkert barn. 

Det å anta at jeg er like direkte mot foreldre i min egen jobb er hinsides å anta. Jeg antar at dere ikke går til personangrep mot mennesker dere er uenig i, i virkeligheten. (Eller, det kan jo forsåvidt forklare en del barns oppførsel). 

Sånn uteom det har jeg aldri hatt noen dårlige referanser fra noen jobber rundt min yrkesutøvelse, og får stort sett alt jeg ønsker av kursing via jobb, stiger i gradene når jeg ønsker og får stort sett de jobbene jeg ønsker meg. Jeg har alltid vært den som har blitt spurt om rådgivning når det gjelder utfordrende barn i kollegers barnegruppe, og får stort sett ordnet opp i alle caser. En ganske priviligert situasjon som jeg ikke hadde sittet i om jeg var en ræva pedagog, med andre ord ;)

godt å kunne starte uka med litt selvskryt!

Amen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mrs Robinson skrev (9 timer siden):

Angrep er tydeligvis beste forsvar. 

Lykke til videre 

Lurer på om du er klar over hvordan du fremstår selv eller om du rett og slett mangler selvinnsikt.

Du vrir på det jeg skriver for å kunne kalle meg en dårlig mor og kaller nærmest sønnen min en tyrann, mens du antyder at jeg bare er på utkikk etter en diagnose å sette på barnet for å ikke ta ansvar selv.

Forventer du da at jeg skal takke deg for gode råd? 

1 av 5 barn opplever fysisk eller psykisk vold, 1 av 6 barn opplever omsorgssvikt (tall fra Redd Barna). Men for all del, vær ufin med en forelder som faktisk jobber beinhardt med å gi sønnen min det han trenger. Du må gjerne skryte av hvor god pedagog du var, men du har tydeligvis lagt dine pedagogiske evner fra deg før du satte deg ned foran tastaturet.

Om du faktisk ønsker meg og familien min alt godt hadde du jo kommet med dine beste råd uten å samtidig tråkke på oss mens vi ligger nede. Du har heller ikke noen sted valgt å innrømme at du tolket det jeg sa feil (feks at vi lar han løpe med kniv eller unngår kamper), men å ikke kommentere det er vel innrømmelse nok.

Lykke til videre til deg også.

Anonymkode: cf6b2...4ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mrs Robinson skrev (32 minutter siden):

 

 

 

 

Ganske ironisk at dere angriper meg for å visstnok være nedlatende, arrogant, ufin og frekk, for så å svare med å komme med personkarakteristikk rundt meg, min oppdragelse, min yrkesutøvelse og min foreldrerolle :)

Etter pedagog i mange år i barnehage har jeg hatt omfattende kursing i diverse tilknytningsproblematikk, atferdsutfordringer, autisme +++. Alle tegn som ts beskriver, er utelukkende tegn på uklar grensesetting og et usikkert barn. 

Det å anta at jeg er like direkte mot foreldre i min egen jobb er hinsides å anta. Jeg antar at dere ikke går til personangrep mot mennesker dere er uenig i, i virkeligheten. (Eller, det kan jo forsåvidt forklare en del barns oppførsel). 

Sånn uteom det har jeg aldri hatt noen dårlige referanser fra noen jobber rundt min yrkesutøvelse, og får stort sett alt jeg ønsker av kursing via jobb, stiger i gradene når jeg ønsker og får stort sett de jobbene jeg ønsker meg. Jeg har alltid vært den som har blitt spurt om rådgivning når det gjelder utfordrende barn i kollegers barnegruppe, og får stort sett ordnet opp i alle caser. En ganske priviligert situasjon som jeg ikke hadde sittet i om jeg var en ræva pedagog, med andre ord ;)

godt å kunne starte uka med litt selvskryt!

Hvis du er så innmari flink så kan du kanskje komme med en bedre forklaring med hva du mener når du hele tiden gjentar "sette grenser", "grensesetting" osv.

Slik jeg leser TS så er det jo nettopp kraftig reaksjon på at hun setter grenser som er problemet, ikke grensesettingen i utgangspunktet. Du kan jo komme med noen faglig begrunnede og gode råd på hvordan man skal håndtere dette. Istedet for å bare rakke ned?

Leser ikke et eneste godt råd i dine innlegg bare "du har uklar grensesetting". Kanskje forklar hva det betyr da og forklar hvordan man gjør klar grensesetting?

Sånn du skriver så fremstår det som at du mener man skal skrike til og nærmest drive fysisk vold mot unger for å skremme dem til å oppføre seg. Jeg håper og tror det ikke er tilfellet så hadde vært fint om du kunne klart å beskrive hva du gjør som er så bra.

(Jeg er ikke TS forresten)

Anonymkode: eeb44...678

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaisada skrev (1 time siden):

Det er akkurat det som må til, du må ikke gi deg, vis han at du holder ut til imorgen, og at han faktisk MÅ innrette seg etter det du bestemmer.

Men altså skal man drive timeslang fysisk maktkamp med en 2-åring?? Det synes jeg er helt vilt og grenser til vold. Hva i all verden skal barnet lære av det? Å holde et barn fast i 30+ minutter synes jeg ikke er greit med mindre det er for å unngå at barnet skal skade seg selv ordentlig (som jo blir et ekstremt tilfelle).

Anonymkode: eeb44...678

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også god erfaring med oslohjelpa, og fikk kjapt svar. Foreldremestring på instagram har kurs, men mulig det ligner råd dere har hørt før. Men jeg fikk noen gode tips derfra. 

Mitt eneste råd er egentlig å være så konsekvent som mulig, ha skikkelig rutiner på ting og så få usikkerhetsmomenter som mulig. Hvis barnet alltid vet hva de kan forvente så blir det færre kamper på sikt. Men som dere sier, man kan jo ikke ha regler for alt. Dette er i alle fall mine erfaringer fra et veldig viljesterkt og temperamentsfullt barn. Jeg måtte jobbe veldig mye med egne reaksjoner og selvregulering også, det er det vanskeligste. 

Anonymkode: 15a93...799

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Lurer på om du er klar over hvordan du fremstår selv eller om du rett og slett mangler selvinnsikt.

Du vrir på det jeg skriver for å kunne kalle meg en dårlig mor og kaller nærmest sønnen min en tyrann, mens du antyder at jeg bare er på utkikk etter en diagnose å sette på barnet for å ikke ta ansvar selv.

Forventer du da at jeg skal takke deg for gode råd? 

1 av 5 barn opplever fysisk eller psykisk vold, 1 av 6 barn opplever omsorgssvikt (tall fra Redd Barna). Men for all del, vær ufin med en forelder som faktisk jobber beinhardt med å gi sønnen min det han trenger. Du må gjerne skryte av hvor god pedagog du var, men du har tydeligvis lagt dine pedagogiske evner fra deg før du satte deg ned foran tastaturet.

Om du faktisk ønsker meg og familien min alt godt hadde du jo kommet med dine beste råd uten å samtidig tråkke på oss mens vi ligger nede. Du har heller ikke noen sted valgt å innrømme at du tolket det jeg sa feil (feks at vi lar han løpe med kniv eller unngår kamper), men å ikke kommentere det er vel innrømmelse nok.

Lykke til videre til deg også.

Anonymkode: cf6b2...4ed

Noen er bare «Karens». Når jeg skal provosere min mann, sier jeg  nettopp slike ting, men på tull.

Den klassiske « Kan du ikke bare?» « Du får bare se til å kle han godt da vet du, så sutrer han ikke så mye»  eller « Du får få han til å sove litt lenger da, så blir han i bedre humør»

Ikke bry deg om det. Noen forstår ikke

Anonymkode: a64fd...152

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis du er så innmari flink så kan du kanskje komme med en bedre forklaring med hva du mener når du hele tiden gjentar "sette grenser", "grensesetting" osv.

Slik jeg leser TS så er det jo nettopp kraftig reaksjon på at hun setter grenser som er problemet, ikke grensesettingen i utgangspunktet. Du kan jo komme med noen faglig begrunnede og gode råd på hvordan man skal håndtere dette. Istedet for å bare rakke ned?

Leser ikke et eneste godt råd i dine innlegg bare "du har uklar grensesetting". Kanskje forklar hva det betyr da og forklar hvordan man gjør klar grensesetting?

Sånn du skriver så fremstår det som at du mener man skal skrike til og nærmest drive fysisk vold mot unger for å skremme dem til å oppføre seg. Jeg håper og tror det ikke er tilfellet så hadde vært fint om du kunne klart å beskrive hva du gjør som er så bra.

(Jeg er ikke TS forresten)

Anonymkode: eeb44...678

Du forventer at jeg skal gidde å bruke tid på å svare en person som tror jeg på ramme alvor driver med krenkelser og maktovergrep mot barn? Jeg hever knapt stemmer til barn, men klarer å få respekt av de likevel ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lurer på om du er klar over hvordan du fremstår selv eller om du rett og slett mangler selvinnsikt.

Du vrir på det jeg skriver for å kunne kalle meg en dårlig mor og kaller nærmest sønnen min en tyrann, mens du antyder at jeg bare er på utkikk etter en diagnose å sette på barnet for å ikke ta ansvar selv.

Forventer du da at jeg skal takke deg for gode råd? 

1 av 5 barn opplever fysisk eller psykisk vold, 1 av 6 barn opplever omsorgssvikt (tall fra Redd Barna). Men for all del, vær ufin med en forelder som faktisk jobber beinhardt med å gi sønnen min det han trenger. Du må gjerne skryte av hvor god pedagog du var, men du har tydeligvis lagt dine pedagogiske evner fra deg før du satte deg ned foran tastaturet.

Om du faktisk ønsker meg og familien min alt godt hadde du jo kommet med dine beste råd uten å samtidig tråkke på oss mens vi ligger nede. Du har heller ikke noen sted valgt å innrømme at du tolket det jeg sa feil (feks at vi lar han løpe med kniv eller unngår kamper), men å ikke kommentere det er vel innrømmelse nok.

Lykke til videre til deg også.

Anonymkode: cf6b2...4ed

Men kjære deg - du skriver jo selv at dere ikke tar alle kamper fordi det ville blitt så negativt? Og at 2 åringen din får velge å gå med samme sokker i en uke, og tissevåte bleier fordi du ikke orker å ta kampen. Hva skal man definere det som? 

Jeg skriver ikke at du er en dårlig mor. Men jeg skriver at dere svikter når det gjelder grensesetting. Og det står jeg for.

Jeg skriver ikke at sønnen din er en tyrann, men at oppdragerstilen deres oppdrar et menneske som kommer til å oppføre seg utagerende fordi han er vant med å få lov til det. 

Hvorfor du henviser til barn som lever under omsorgssvikt forstår jeg ikke relevansen til

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mrs Robinson skrev (6 minutter siden):

Du forventer at jeg skal gidde å bruke tid på å svare en person som tror jeg på ramme alvor driver med krenkelser og maktovergrep mot barn? Jeg hever knapt stemmer til barn, men klarer å få respekt av de likevel ;)

Det første innlegget ditt var bare pekefinger og krasse uttalelser om at TS var en elendig forelder, men ingen råd annet enn å generisk henvise til "grensesetting". En pedagog burde kanskje klart å fylle inn litt info om hvordan også.

Anonymkode: eeb44...678

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det første innlegget ditt var bare pekefinger og krasse uttalelser om at TS var en elendig forelder, men ingen råd annet enn å generisk henvise til "grensesetting". En pedagog burde kanskje klart å fylle inn litt info om hvordan også.

Anonymkode: eeb44...678

Jeg skriver mye om hvordan de kan grensesetting på en god måte i første innlegg. Les på nytt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 10.16):

Vi har en toåring som det til tider er ganske krevende å være foreldre til. Det er mye utagering, pushing av grenser, slåing og lignende. Det er 100 kamper hver eneste dag/natt og vi begynner å bli ganske slitne etter to år med et barn som har hatt det over gjennomsnittet vanskelig. 

Har lest utallige foreldreveiledningsbøker, hørt på podkaster, lest ulike råd fra fagfolk, snakket med helsestasjonen. Felles for disse er at rådene virker å gjelder relativt enkle barn som utagerer en og annen gang. Det er få råd rundt hva man skal gjøre når standardrådene ikke fungerer.

Vi har innsett at vi trenger hjelp fra noen med mer kompetanse enn de på helsestasjonen.

Har sett litt på familievernkontoret og tenkte å kontakte dem, men kjenner at dette er ganske prekært å få på plass snart da vi begge er utslitte etter det som føles som en evighet med kamper både dag og natt. Har også vurdert å kontakte Hedvig Montgomery, men ser for meg at det også er lange køer der.

Tips til andre steder man kan oppsøke individuell veiledning? Finnes det evt veiledning man kan få digitalt (over Teams eller lignende plattformer)?

Anonymkode: cf6b2...4ed

Vel vel vel...

Alle toåringer pusher grenser, slår. Det er ikke utagering, det er trassanfall.

De "verste" toåringene jeg vet om har foreldre som ikke klarer å møte barnet sitt, som går inn i ville maktkamper med ungene sine, som skal ha rett, som er brå. Så se dere i speilet.

At du kaller det "utagering" er helt tullete. Når sluttet vi å kalle det trassanfall? Vår 3-åring har slike minst 10 ganger daglig. 20 ganger daglig da han var to. Vi anerkjenner alltid:
"Ville du så gjerne xx...." "Ble du lei deg da du ikke fikk xx..." "Var det ikke noe gøy da mamma xx"

Hva gjør DERE? Hvordan møter dere barnet? 

Anonymkode: f4eda...cb2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 11.05):

Er det f.eks snakk om å rote ut masse ting, så la det gå. Snakk med mild stemme og ros masse når han gjør noe positivt/har framgang.

For foreldre med enkle/vanlige barn ser man sikkert veldig ettergivende ut når man holder på sånn midt i en situasjon, men det må man bare blåse i. 

Vi har ett enkelt/vanlig barn og vi lar selvfølgelig barnet rote ut alt. Men barnet må rydde opp etterpå.

Man skaper disse små monstrene selv fordi mange foreldre er rett og slett kontrollfreaks 

Anonymkode: f4eda...cb2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 12.28):

Når er de gamle nok til at man heller tar fra dem tingene når de gjør noe de ikke får lov til?

Hæ? Da barnet var 1,5 begynte vi å si "Om du gjør dette en gang til, så må mamma ta den fra deg, for jeg vil ikke at det skal bli bløtt over alt". "Okay, nå må mamma ta den". Men er fortsatt helt rolig. Ungen begynner å hylskrike, slå. "ble du så lei deg for at mamma tok den? Ja, det er ikke noe gøy, jeg forstår at du blir lei deg for det. Men vi hadde en avtale, lille venn."

Anonymkode: f4eda...cb2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...