Foreldreveiledning (Oslo) - barn med høyt temperament

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Bra du har sluttet som pedagog i barnehage, for makan til nedlatende holdning til andre mennesker, aggressiv måte å skrive på og utrolig mye enkle konklusjoner trukket rett ut av egen fantasi om hvordan andre folk er.

Anonymkode: eeb44...678

Enkle konklusjoner? Jeg baserer jo innlegget mitt på hva ts skriver. 

Dette er for øvrig personangrep og persondebatt, og blir rapportert.

(Og hva du tenker om meg bryr meg midt der sola aldri skinner).

[Mrs Robinson]

Kaisada skrev (31 minutter siden):

👏spikeren på hodet, enkelt og greit!

 

Eller personangrep, nedlatende holdninger og ræva menneskesyn, som andre kaller det.

Når man har en 2 åring som klarer å klore foreldre til blods og forfølger foreldrene for å slå de, så har mangelen på grensesetting gått over alle støvleskaft. Og da er det kanskje på tide at foreldrene får høre det klart og tydelig også 

Endret 27. oktober av Mrs Robinson

[Kaisada]

Mrs Robinson skrev (4 minutter siden):

Eller personangrep, nedlatende holdninger og ræva menneskesyn, som andre kaller det.

Når man har en 2 åring som klarer å klore foreldre til blods og forfølger foreldrene for å slå de, så har mangelen på grensesetting gått over alle støvleskaft. Og da er det kanskje på tide at foreldrene får høre det klart og tydelig også 

helt klart veloverveide råd basert på erfaring og kunnskap, som du kommer med.

 ....Men dessverre foretrekker noen foreldre å alltid være på søken etter hjelp, de aldri vil kunne nyttiggjøre seg, før de innser at de har et helt friskt barn, som skriker etter rammer og trygge voksne.

 

[Mrs Robinson]

Kaisada skrev (2 minutter siden):

helt klart veloverveide råd basert på erfaring og kunnskap, som du kommer med.

 ....Men dessverre foretrekker noen foreldre å alltid være på søken etter hjelp, de aldri vil kunne nyttiggjøre seg, før de innser at de har et helt friskt barn, som skriker etter rammer og trygge voksne.

 

Jupp.

Og skal ikke se bort ifra at ts ønsker henvise til bup eller ppt etter hvert for å få utredet adhd eller autisme pga atferdsproblemer, istedenfor å innse at de aller fleste atferdsproblemer kommer av utrygghet og manglende god grensesetting 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 15.45):

Jeg har to viljesterke barn. Vi må også møte dem på litt andre måter. 

1.. Ikke gå på akkord med egne følelser. Du og far må sette dere ned og bli enige I hva som uakseptablelt i deres hjem, og respektere dette. Det er her kampen står; dere må respektere deres grenser, og stå i denne kampen. Å hele tiden gå på akkord med seg selv bryter ned selvverdet, og man blir sint på den som er grenseoverskridende - altså barnet. Da møter man barnet med irritasjon uten å mene det. Da er det bedre ha færre grenser/regler, men faktisk stå I den kampen hver gang. 

2. Klare regler uten unntaksituasjoner. Vår har vært nærmest reklameslogans, korte, konsise og lette huske på. Det er forvirrende for en mini at noen bleier er ok gå rundt med, men ikke alle. 

"Vi skifter bleien når det er tiss/bæsj" - ikke gi unntak.

"Drikkeflasken bor på kjøkkenet" - ingen unntak med mat og drikke rundt i hele huset. 

"Vi pusser alltid tennene før vi legger oss".

For eksempel har mine barn klatret og herjet som ville apekatter hele livet. Vi har ikke hatt regler fra å klatre på møbler etc. Vi har heller tilrettelagt for dette. Vi lærte de tidlig å gå i trapp da trappen var alt de ville leke med. Vi har huske og større motoriske leker i stue. Det har blitt tilrettelagt for gulvet er lava, hinderløype, lage telt, balansere etc. Nå som de er større er det mye lettere sette grenser for denne oppførselen hjemme. Hva de fikk lov til for 6 mnd siden er snevret kraftig inn, med nye regler for hva de får lov til ute utvidet. Andre ville tatt denne kampen, men for vår del har det ikke vært verdt kjempe mot deres aktivitetsnivå og personlighet. 

3. Mindre ordsalat i kampens hete. Amygdala overtar når det er kaos og da når man ikke inn. Hjelper ikke være klassens beste på validering når barnets hjerne er stengt ned av sterke følelser. 

4. Føleseskompasset.no, "Min foreldrestil og samspillet med barnet mitt" har vært veldig nyttig her i heimen.

5. Du er voksen og du trenger ikke at barnet er enig i grensesetting. Det er lov si til barnet at du forstår barnet er sint for blablabla, det går over og det går bra. 

 

Lykke til! Viljesterke barn er utrolig kule når man klarer forstå dem 💜

Anonymkode: c5285...c24

Tusen takk for gode ord og konkrete råd. Jeg noterer meg dette og tar det med videre ❤️ 

Spent på å høre hva Oslohjelpa kommer til å foreslå.

Synes heldigvis han er ganske kul! ❤️ 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 20.53):

Hei. Det var meg du siterte (ser flere andre har sitert deg i etterkant). Da syns jeg ikke det høres ut som om dere gjør noe feil. Vi fikk koblet inn PPT og fikk ekstra ressurser til barnet. Man trenger ikke diagnose for dette, trenger bare å ha behov som barnehagen ikke klarer å dekke med normal bemanning. Mitt barn er veldig mye bedre ved 4 år, sikkert både på grunn av modning og at dagene i barnehagen stort sett er veldig bra pga ekstra oppfølging. Da blir også resten av dagen bra. 

Jeg ser noen mener dette er vanlig oppførsel, men slik du selv også nevner, så er det nok ikke helt det. Å gjøre slike ting er normalt, men ikke i den graden du beskriver. Det behøver ikke å bety at det er noe galt med barnet, det kan bare være veldig umoden/sent utviklet på de tingene som har med impulskontroll og selvregulering å gjøre. Her har vi fått beskjed om at barnet vårt absolutt kan vokse dette av seg, men også at det kan være ADHD. Dvs, hvis barnet ikke vokser det av seg når det nærmer seg skolestart, så blir det ADHD-utredning. 

Uansett hva det er med mitt barn, så kan jeg i hvert fall trøste deg med at han er betraktelig lettere nå enn for ett år siden.

Anonymkode: 67f46...ddd

Takk for svar ❤️ 

Jeg tror heller ikke de som sier dette er helt vanlig nødvendigvis skjønner hvor voldsom han kan bli og hvor vanskelig han er å stoppe. Selvsagt slår alle barn i blant og får meltdowns, men det er forskjell på hyppighet og hvor intense de er.

Vi har egentlig ingen mistanke om a det er en diagnose, men mer at han enda har litt fysiske plager og søvnvansker som gjør at han plager mer enn det gjengse barn, men det er selvsagt noe vi skal ha i bakhodet. 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 22.05):

Dette. Min 5 åring får ikke gå rundt med vanlig vannflaske... lær deg å sette grenser og hold på de. 

De fleste 2 åringer lager helvete når de ikke får viljen sin... mange har måttet gå ut fra butikken med skrikende 2 åring under armen som ikke fikk noe...

Anonymkode: 2f65c...67f

Fælt som folk henger seg opp i akkurat dette med vannflaska. Han pleier ikke å få gå rundt med vannflaske, men i går prøvde vi og det gikk ikke så bra. Jeg er klar over at to-åringer er noen stabeis som lager mye drama, men vi opplever at sønnen vår tar det til et helt annet nivå.

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 23.46):

Kanskje du finner noe nyttig her:

https://www.livetogsann.no/barnehage/temamote-for-heimane/
 

Livet og sånn brukes både i skole og barnehage her jeg bor.

 

Anonymkode: 2caa8...f1c

Tusen takk for tips, denne skal jeg sjekke ut.

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Oslohjelpa høres ut som helt riktig sted for dere å få hjelp. Ring dem på mandag, ikke noe poeng å bruke masse penger på privat psykolog når det er så gode lavterskeltilbud i kommunen. 

Anonymkode: 6f9fa...915

Tusen takk, har allerede satt på huskelapp på telefonen sånn at det ikke forsvinner i hverdagens kjas og mas.

Kaisada skrev (6 timer siden):

Hva slags samspill har du og far? Hvilken stemning er gjeldende hjemme hos dere?

Vi har et veldig bra samspill og forhold. Vi er kjærlige og rause med hverandre, takk og lov for det hvis ikke tror jeg ikke vi hadde overlevd det første året med kolikk. Vi støtter hverandre og er ikke uenige i oppdragelsen (bare rådville). 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (1 time siden):

Enkle konklusjoner? Jeg baserer jo innlegget mitt på hva ts skriver. 

Dette er for øvrig personangrep og persondebatt, og blir rapportert.

(Og hva du tenker om meg bryr meg midt der sola aldri skinner).

Du skriver veldig mye om at hun "dilledaller" noe du ikke har noen forutsetning for å vite at hun gjør!

Anonymkode: eeb44...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 23.50):

Skulle foreslå Oslohjelpa men ser du har fått det foreslått og kontaktet dem, håper dere får hjelp der

 

Et lite tips siden jeg kjenner meg igjen i det med å bli sint for at pappa gjør ting (har 2-åring selv men min nærmer seg 3). Det funket bedre her etter en stund når vi innførte veldig rutine på når vi gjør hva. Annenhver dag står vi opp, gjør alt morgenstell og leverer i barnehagen. Den andre personen henter. Vi har og faste dager for hvem som legger (mest meg, da det har vært det som har vært vanskeligst å godt at pappa gjør her). Barnet kan fremdeles si sånn "nei vil at mamma skal stå opp med meg" på morningen men så minner jeg på at jeg sto opp i går, idag er det pappa sin tur, imorgen er det meg igjen. Det godtar barnet da kjapt og husker nå ofte hvem sin tur det er selv.

Har og barnesikret en del mer hjemme enn jeg ser folk med det jeg anser som enklere barn har gjort. Rett og slett for å unngå en del kamper siden vår er veldig opptatt på å få tak i våre ting og ting som er farlig. Har likevel ikke barnesikret 100% da for noe må jo øves litt på at man skal klare å la være. Men helt innafor å gjemme bort en del synes jeg i en periode til barnet er eldre og forstår mer, tilpasset hvordan deres barn er.

Skjønner at en del av utbruddene hos deres er litt ekstreme og at dette rådet kanskje ikke passer, men det har hjulpet meg litt å minne meg selv på at jeg ikke umiddelbart må fikse det om barnet begynner å bli sint eller lei seg (som er min instinktive følselse at jeg må). Jeg annerkjenner følelser/hva som skjedde og er rask til å tilby trøst da, da eskalerer det ofte ikke til sinne hos min. Og om det gjør forsøker jeg å bare være der og vente ut litt. Og så bruker jeg avledning iblant selv om det ikke er lov Men min er ikke fysisk utagerende mot oss så det blir jo mye lettere da såklart å trøste.

Anonymkode: eeb44...678

Tusen takk for tips ❤️ 

Vi pleier å dele på oppgavene, men kanskje ikke like fast som du foreslår så det kan hende vi skal prøve på. Det er stort sett far som tar nettene fordi oppvåkningene som regel er kortere enn om jeg tar dem, men når han da låser seg helt som han gjorde for et par dager siden kan det fort bli mye hyling, kloring og biting. 

For inntill 5-7 uker siden var han ikke fysisk utagerende mot oss heller, så det er relativt nytt at han reagerer på ting med å slå. Før det viste han bare veldig tydelig misnøye.

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 23.52):

Og med bleieskift og påkledning og slikt så har jeg tullet og lekt langt mer enn det som er naturlig for meg. Fordi jeg ser jo at det funker. Men shit så vanskelig det er når man er dritsliten og har så søvnmangel.

Påkledning går også mye bedre når barnet får til selv.

Anonymkode: eeb44...678

Takk ❤️ Ja, vi tuller mye og det funker oftest når han ikke har en skikkelig dårlig dag. Men ja, å være så PÅ hele tiden for å gjøre en toåring til lags kan være ganske slitsomt 😅

Kaisada skrev (4 timer siden):

Rådene dere får eller leser, vil kun hjelpe om dere er konsekvente og holder på det. Dere har latt det gå for langt.

Han krever å "eie" deg, og det må du sette en stopper for.

Første gang han slår deg, bør du være svært bestemt og si at det er totalt uakseptabel oppførsel. Hold han fast om du må, og ikke gi deg før han roet seg ned. Han får ikke forlate stedet før han er rolig, og det må du gjøre tydelig for han. vær der og veiled han i følelsene som dukker opp, men ikke la han gå.

Dere skaper en tyrann om ikke dere viser han at dere er trygge voksne med grenser for hva som faktisk er grei oppførsel.

Bare så det er sagt så er det ikke sånn at vi lar ham få viljen sin om at jeg skal gjøre alt. Når far har begynt å trille og han hyler at jeg skal gjøre det forsetter far, når far skal ta bleieskift så gjennomfører han. Men det er slitsomt at det da hyles gjennom hele økten.

Må alltid holde fast når han slå fordi han ikke gir seg etter én gang, men det er ikke sånn at han roer seg. Da blir han bare enda mer sint. Skal ærlig innrømme at jeg ikke har prøvd å holde ham fast i en halvtime, mulig det er det som må til, men har holdt ham lenge tidligere og uansett når jeg slipper så fortsetter han. Om far er det pleier jeg i så fall å trekke meg bort og si at jeg ikke kan være ved siden av ham når han slår. Da kaster han seg ned på gulvet og hyler, mens far tar over. 

Ser ikke poenget med å komme med så krass kommentar om at vi skaper en tyrann. Vi har hatt en vanvittig tung start og vi har prøvd å søke hjelp flere ganger uten å ha fått den oppfølgingen vi trenger. Hvis du leser det jeg skriver så ser du jo at vi nå skal ta tak i dette og oppsøke profesjonell hjelp.

 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du skriver veldig mye om at hun "dilledaller" noe du ikke har noen forutsetning for å vite at hun gjør!

Anonymkode: eeb44...678

Selvfølgelig kan jeg si noe om det ut fra casene hun beskriver. 

Tror du barnehagens ansatte hadde akseptert at 2-åringen klorte de til blods, eller slår de uten å sette tydelige grenser?

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men jeg vil anbefale dere å kontakte en familieterapeut gjerne en som driver med systemisk familieterapi. Lykke til

Anonymkode: 8f37e...ff5

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (4 timer siden):

Det høres ut som en normal 2 åring som har foreldre som ikke evner å sette grenser.

Dere forventer alt for mye av alderen hans. Han får først løpe fritt rundt med en kniv, og så skal dere begynne å sette grenser for knivbruk på en "dulledallemåte"?

Vannflaske som han får løpe rundt med fordi dere ikke orker ta alle kampene? 

Mor får ikke en morgen alene fordi han klorer og slår far til blods fordi han skal bestemme at mamma er favoritten? 

Dere MÅ begynne å sette grenser. Ikke på en dulle-dalle-måte: minst mulig avansert språk og lange setninger, korte og konkrete beskjeder. Dess MER komplisert dere grensesetting en 2-åring, dess mer vil han teste fordi dere er alt for uklare i deres forventninger. NEI, vi slår ikke. NEI, flaska skal drikkes av på kjøkkenet. NEI, maten skal spises fint.

Kniven skal være i kjøkkenskuffen, eller brukes til måltid til bordet.

Vannflasken skal drikkes av ved kjøkkenbenken, når han er ferdig skal vannflasken tilbake på kjøkkenbenken.

Han kaster mat rundt om under måltid - da blir tallerkenen flyttet. 

Mamma SKAL få sove ut på morgenen, med mindre far er en ubrukelig dust som ikke evner å ta seg av sønnen sin.

Når han slår deg for 2.gang, så overtar far og du holder deg i en annen del av huset. En 2 åring kan ikke følge etter en forelder for å slå?!?!. Dette skjer ikke for 40.(!!!!) gang på samme dag! Da går du ut og pappa sier NEI, sånt gjør vi ikke.

Men nei, dere velger å UNNGÅ flest mulig kamper fordi det blir så negativt? 

Selvfølgelig er ungen deres utagerende, og jeg kan vedde med 99 % sannsynlighet at dette skyldes mamma og pappa som skal forklare enhver følelse og drive emosjonsveiledning i situasjonen som teknisk sett ikke krever emosjonsveiledning, men gode gammeldagse grenser. Dere bedriver grensesetting og emosjonsveiledning på et nivå som forventes av en 4 + åring. Ikke av en 2 åring.

Hvordan tenker dere å oppdra barnet når han ikke bare reagerer på rent instinkt og primærhjernen, men når han får en hjerne som kan brukes på LOGIKK og tenkning? Hvor han faktisk gjør hendelser på bevisst faenskap? Han har jo allerede blitt opplært til at hvis han lager nok baluba og styr, så gir dere etter.

Mvh pedagog som nå er ferdig i bhg grunnet alle dalleforeldre som ikke evner å oppdra barna sine lengre.

For en utrolig lite pedagogisk måte å gi "råd" på. Tenker det er like gteit at du ikke er pedagog lengre..

For det første har du valgt å plukke opp tilfeldige ting fra innleggene mine og tatt dem ut av kontekst så da blir jo hele innlegget ditt basert på helt feil grunnlag.

Jeg skriver da vitterlig ikke at jeg lar ham løpe rundt med kniv jeg skriver: "Jeg synes ikke det er greit at han kaster mat veggimellom når vi spiser, at han ikke vil kle seg ordentlig når vi skal ut, at han vil springe rundt med en kniv".

Jeg skrev at vi lot ham ha vannflaske én gang og tok den fra ham da han sølte ut vann. Du fremstiller det jo som om vi tillater at han gjør det hele tiden.

Hele innlegget du baserer mesteparten av "rådene" dine på er et innlegg hvor jeg svarer noen som sier at for dem har det funger å ha mer frislipp og ikke så strenge regler for sine barn. Da svarer jeg at vi ser at det ikke har samme effekt på ham, menat vi velger våre kamper, vi sier ikke nei til absolutt alt hele tiden. Vi tillater ikke at bare jeg skal gjøre ting for ham, men likevel protesterer han på at far gjør det. Han har favorisert meg lenge så dette er ikke noe han nylig har begynt med, men det er aldri sånn at jeg har tatt over en natt hvor far har ham og jeg hører han roper etter meg eller at jeg skifter bleien i stedet for far. 

Alle tingene du nevner er ting vi sier nei til, det er jo nettopp det jeg skriver i innlegget, men til tross for det fortsetter han. Kaster han maten eller bestikket på gulvet tar vi den bort. Så gjør han det igjen ved neste måltid eller neste dag. Slår han stopper vi ham og sier nei, så fortsetter han.

Jeg sier heller ikke at vi "UNNGÅR flest mulig kamper", jeg sier at vi velger våre kamper med omhu. Dette etter råd fra helsesykepleier og det har jeg også lest i flere av oppdragelsesbøkene, så dette er ikke noe vi bare har funnet på selv. 

Hva er det i det jeg sier som får det til å tro at vi driver oppdragelse og emosjonsveiledning som om han er 4 år?

Hvor skriver jeg at vi gir etter? Vi gjør ikke det, det er jo derfor vi er så slitne fordi vi står i kamper hver eneste dag. Hadde vi gitt faen og bare latt ham holde på hadde vi jo sluppet flesteparten av kampene. 

Du kunne valgt og gi oss råd på en pedagogisk måte basert på det jeg FAKTISK skriver, men i stedet velger du å dikte opp og klippe og lime det jeg skriver for at du skal kunne kritisere meg på feil grunnlag og for å føle deg bedre selv.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje du har rett, kanskje du ikke har det. Men hva er poenget med å angripe TS? Hun søker jo hjelp og jeg vil dermed anta at hun også er særdeles mottagelig for tilbakemeldinger og råd. Så hva er da poenget med denne aggressive tonen? Få ut egen eder og galle og bitterhet du har knyttet til ditt eget yrkesvalg som ikke gikk som ønsket? Her tror jeg det er du som trenger å bli bedre på å regulere egne følelser. 

Anonymkode: deb4b...898

Tusen takk for at du forsvarer meg. Jeg er absolutt åpen for tilbakemeldinger, men i hovedsak spør jeg i HI etter tips til hvor vi bør søke hjelp så Mrs Robinson kunne jo bare henvist oss videre siden vi er så ubrukelige foreldre.

Mrs Robinson skrev (3 timer siden):

Angripe ts? Her forveksler du klar tale med angrep.

Ts tar ikke imot råd hun får fra helsestasjon eller andre instanser eller tråd på kg. Hun kjører på med egen dulleatferd som er i ferd med å skape en tyrran, og lener seg på tanken om at barnet hennes er ekstra vanskelig

Haha, du kommer jo med usannheter om hva jeg skriver, det er ikke klar tale.

Hvilke råd er det jeg ikke har tatt i mot fra helsestasjonen? Tenker du de gangene vi har fått misledende informasjon som har ført til at jeg har mistet tilliten?

Jeg skriver at vi har søkt råd både der og andre steder uten å egentlig få oppfølgingen vi trenger. Da sønnen vår hadde kolikk ble vi rådet av helsesykepleier til å amme litt sjeldnere.. Det rådet prøvde vi i to dager før vi innså at det var et forferdelig dårlig råd og han hylte mer enn noen gang. Da vi kom oss til barnelege var hun helt forferdet over rådet og mente at det skulle de aldri ha foreslått. Da legen på helsestasjonen sa at han ikke hadde melkeallergi kunne vi fort ha lagt det fra oss for godt, men heldigvis stolte vi på magefølelsen og tok det videre og fikk påvist melkeallergi hos spesialist. 

Og som nevnt i innlegget over her så var det helsesykepleieren som ba oss velge kampene sine. Det er et råd vi faktisk har fulgt, som i følge deg er helt krise og gjør at vi får en tyrann.

Hvilke andre instanser har vi fått råd fra mener du? Vi følger mange av rådene vi har lest og hørt på i podkaster fra ulike fagfolk, men har ikke fått råd fra noen instanser?

Her på KG får vi veldig ulike råd, bare se i tråden her. Og hvordan skal jeg vite at akkurat det DU sier er det riktige og ikke det en helt annen bruker sier.

Hvis du hadde giddet å forholde deg til HI hadde du sett at jeg spør om råd til hvor vi kan søke hjelp. At folk kommer med egne råd er topp det, men hadde satt pris på å slippe nedlatende toner fra folk som er mer ute etter å trykke ned andre enn å faktisk hjelpe. Jeg fatter ikke hvorfor det er galt av oss å søke hjelp fordi vi opplever at sønnen vår er mer utagerende enn andre barn.

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette siste er viktig TS, han virker utrygg og redd for at dere voksne ikke tar det ansvaret dere har med å sette grenser og veilede han. Han er bare 2 år og har ingen forutsetning for å ta dette ansvaret, dere må vise at det er dere som bestemmer og at dere er trygge voksne som skal hjelpe han å regulere følelser og veilede han. Du og far må være mest mulig samstemte og konsekvente. Det er slitsomt, men det gir trygghet for han. Det er dere som foreldre som må forandre hvordan dere møter han, det vil igjen gi en forandring i han når han vet at dere tar ansvaret. 

Bra at du kontakter Oslohjelpa for videre veiledning, viktig at dette ikke får eskalere videre. 

Anonymkode: 73b99...534

Takk for saklig svar. Det kan godt hende han er utrygg, vi prøver både og sette grenser og å veilede ham og vi har hele veien vært opptatt av å være mest mulig konsekvente, men vi har tydeligvis feilet. Håper på god hjelp fra Oslohjelpa.

Mrs Robinson skrev (1 time siden):

Enkle konklusjoner? Jeg baserer jo innlegget mitt på hva ts skriver. 

Dette er for øvrig personangrep og persondebatt, og blir rapportert.

(Og hva du tenker om meg bryr meg midt der sola aldri skinner).

Nei, du klippet og limte og valgte deg ut noen setninger som du endret på. Les over hva jeg faktisk skrev i innleggene du kritiserer så ser du at du faktisk ikke har tolket det jeg skrev riktig.

Kaisada skrev (1 time siden):

helt klart veloverveide råd basert på erfaring og kunnskap, som du kommer med.

 ....Men dessverre foretrekker noen foreldre å alltid være på søken etter hjelp, de aldri vil kunne nyttiggjøre seg, før de innser at de har et helt friskt barn, som skriker etter rammer og trygge voksne.

 

 

Mrs Robinson skrev (1 time siden):

Jupp.

Og skal ikke se bort ifra at ts ønsker henvise til bup eller ppt etter hvert for å få utredet adhd eller autisme pga atferdsproblemer, istedenfor å innse at de aller fleste atferdsproblemer kommer av utrygghet og manglende god grensesetting 

Dere to må ha det utrolig kjipt for å være så ekle mot fremmede som søker råd på nett. Hvis dere oppritkig tror jeg heller ønsker å få sønnen min utredet for ADHD enn å få veiledning om hvordan vi skal oppdra ham så er det bare å sette en strek for denne diskusjonen nå. Hvem er det som har såret dere så grunnleggende at dere ikke klarer å tro at noen bare ønsker å bli bedre?

Jeg spør ikke i HI om hvordan vi kan få henvisning for utredning av ADHD eller autisme, jeg skriver at vi trenger foreldreveiledning og er det to stykker jeg håper å ikke møte når jeg ringer Oslohjelpa i morgen så er det dere to.

Håper virkelig ikke barna deres blir like fordomsfulle og ufine som dere.

Anonymkode: cf6b2...4ed

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for saklig svar. Det kan godt hende han er utrygg, vi prøver både og sette grenser og å veilede ham og vi har hele veien vært opptatt av å være mest mulig konsekvente, men vi har tydeligvis feilet. Håper på god hjelp fra Oslohjelpa.

Nei, du klippet og limte og valgte deg ut noen setninger som du endret på. Les over hva jeg faktisk skrev i innleggene du kritiserer så ser du at du faktisk ikke har tolket det jeg skrev riktig.

 

Dere to må ha det utrolig kjipt for å være så ekle mot fremmede som søker råd på nett. Hvis dere oppritkig tror jeg heller ønsker å få sønnen min utredet for ADHD enn å få veiledning om hvordan vi skal oppdra ham så er det bare å sette en strek for denne diskusjonen nå. Hvem er det som har såret dere så grunnleggende at dere ikke klarer å tro at noen bare ønsker å bli bedre?

Jeg spør ikke i HI om hvordan vi kan få henvisning for utredning av ADHD eller autisme, jeg skriver at vi trenger foreldreveiledning og er det to stykker jeg håper å ikke møte når jeg ringer Oslohjelpa i morgen så er det dere to.

Håper virkelig ikke barna deres blir like fordomsfulle og ufine som dere.

Anonymkode: cf6b2...4ed

Angrep er tydeligvis beste forsvar. 

Lykke til videre 

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (6 timer siden):

Det høres ut som en normal 2 åring som har foreldre som ikke evner å sette grenser.

Dere forventer alt for mye av alderen hans. Han får først løpe fritt rundt med en kniv, og så skal dere begynne å sette grenser for knivbruk på en "dulledallemåte"?

Vannflaske som han får løpe rundt med fordi dere ikke orker ta alle kampene? 

Mor får ikke en morgen alene fordi han klorer og slår far til blods fordi han skal bestemme at mamma er favoritten? 

Dere MÅ begynne å sette grenser. Ikke på en dulle-dalle-måte: minst mulig avansert språk og lange setninger, korte og konkrete beskjeder. Dess MER komplisert dere grensesetting en 2-åring, dess mer vil han teste fordi dere er alt for uklare i deres forventninger. NEI, vi slår ikke. NEI, flaska skal drikkes av på kjøkkenet. NEI, maten skal spises fint.

Kniven skal være i kjøkkenskuffen, eller brukes til måltid til bordet.

Vannflasken skal drikkes av ved kjøkkenbenken, når han er ferdig skal vannflasken tilbake på kjøkkenbenken.

Han kaster mat rundt om under måltid - da blir tallerkenen flyttet. 

Mamma SKAL få sove ut på morgenen, med mindre far er en ubrukelig dust som ikke evner å ta seg av sønnen sin.

Når han slår deg for 2.gang, så overtar far og du holder deg i en annen del av huset. En 2 åring kan ikke følge etter en forelder for å slå?!?!. Dette skjer ikke for 40.(!!!!) gang på samme dag! Da går du ut og pappa sier NEI, sånt gjør vi ikke.

Men nei, dere velger å UNNGÅ flest mulig kamper fordi det blir så negativt? 

Selvfølgelig er ungen deres utagerende, og jeg kan vedde med 99 % sannsynlighet at dette skyldes mamma og pappa som skal forklare enhver følelse og drive emosjonsveiledning i situasjonen som teknisk sett ikke krever emosjonsveiledning, men gode gammeldagse grenser. Dere bedriver grensesetting og emosjonsveiledning på et nivå som forventes av en 4 + åring. Ikke av en 2 åring.

Hvordan tenker dere å oppdra barnet når han ikke bare reagerer på rent instinkt og primærhjernen, men når han får en hjerne som kan brukes på LOGIKK og tenkning? Hvor han faktisk gjør hendelser på bevisst faenskap? Han har jo allerede blitt opplært til at hvis han lager nok baluba og styr, så gir dere etter.

Mvh pedagog som nå er ferdig i bhg grunnet alle dalleforeldre som ikke evner å oppdra barna sine lengre.

Herlighet for  en nedlatende måte å snakke til andre på, helt greit  du har gitt deg i bhg for jeg ønsker ikke kollegaer som snakker til foreldre som du gjør

Anonymkode: 8ad96...3f1

[AnonymBruker]

Mange i denne tråden som åpenbart ikke forstår deg ts, det å ha barn som krever så mye gjør at man ikke kan ta alle kamper , det blir ikke trivelig for noen. Velg ut det som er viktug for dere og stå i de kampene ♥️

 

Anonymkode: 8ad96...3f1

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (2 timer siden):

Angrep er tydeligvis beste forsvar. 

Lykke til videre 

Nei å snakke tilbake til deg på den måten du gjør til henne , er helt greit når du oppfører deh  som du gjør, noen har åenbaet ikke blitt oppdratt!

Anonymkode: 8ad96...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kanskje du har rett, kanskje du ikke har det. Men hva er poenget med å angripe TS? Hun søker jo hjelp og jeg vil dermed anta at hun også er særdeles mottagelig for tilbakemeldinger og råd. Så hva er da poenget med denne aggressive tonen? Få ut egen eder og galle og bitterhet du har knyttet til ditt eget yrkesvalg som ikke gikk som ønsket? Her tror jeg det er du som trenger å bli bedre på å regulere egne følelser. 

Anonymkode: deb4b...898

Helt enig , pinlig å lese hvordan de svarer andre

Anonymkode: 8ad96...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bra du har sluttet som pedagog i barnehage, for makan til nedlatende holdning til andre mennesker, aggressiv måte å skrive på og utrolig mye enkle konklusjoner trukket rett ut av egen fantasi om hvordan andre folk er.

Anonymkode: eeb44...678

🙏

Anonymkode: 8ad96...3f1