Typen blir fort sliten og sier sårende ting

[Hemme]

Hei,

Typen blir fort sliten og når han er sliten så sier han sårende ting. Har sagt at det ikke er greit og at jeg ikke finner meg i det. Han mener at det å se meg lei meg over ting han gjør, blir en ekstra belastning for han sin del, da han må fokusere på å trøste meg og derfor blir enda mer sliten enn utgangspunktet. Jeg mener at jeg ikke burde si unnskyld for å bli såret over han sine handlinger og konsekvenser. Han ønsker at jeg ikke skal reagere negativt og bli lei meg når han sier sårende ting. Han ønsker at jeg skal vise forståelse fordi han er sliten når han sier dette. Har sagt at jeg kan fint vise forståelse hvis det er engangstilfelle, eller at han har en vanskelig periode. Men når dette skjer jevnt og ofte så nekter jeg å godta det. 

Usikker på hva jeg skal gjøre fremover. Jeg nekter å bli behandlet på denne måten da jeg ikke har gjort noe galt, utenom å være i nærheten av han. Jeg har oppfordret han til å ha alenetid, da han er en som har mye behov for dette. Vi har blitt enige tidligere om at hvis han ønsker alenetid så må han bare si ifra så gir han det uten problemer. Vi bor ikke sammen og har vært sammen i litt under ett år. Dette har vært et problem siden starten. 

Endret lørdag kl 01:10 av Hemme

[Helene1982]

Kan du gi eksempler på hva han sier? 

[Hemme]

Helene1982 skrev (17 minutter siden):

Kan du gi eksempler på hva han sier? 

Typisk nå så kommer jeg ikke på så mange eksempler da vi nettopp har kranglet og jeg er litt fra meg. 

Han kan bli veldig spydig og frekk i tonen. F.eks på torsdag spurte jeg om han ville være med meg på shopping på fredag eller lørdag. Jeg vet at han ikke er så glad i shopping, men jeg spurte bare for å høre. Han svarer veldig spydig og frekk at han må få lov til å ha et eget liv med venner, osv. Jeg har aldri nektet han å møte venner eller andre mennesker. Jeg er veldig støttende til at han skal være med venner. Dette er ikke en problemstilling som noen gang har skjedd. Jeg svarer at det skal han selvfølgelig få lov til og at jeg kan spørre en venn istedenfor. Etter noen timer når vi ligger i sengen så sier han unnskyld og at han ikke mente det. Han forklarer at han sa det kun fordi han var sliten og at han angret. Vet dette virker som småbagatell, men dette skjer så jevnlig. Andre eksempler fra tidligere er kommentarer med nedlatende holdning, at jeg gjør ting galt i forholdet og lignende. Disse tingene tar han alltid tilbake og sier unnskyld, han mente det ikke og sa det kun for at han var sliten. Når jeg prøver å spørre for å se om det er noe underliggende så får jeg kun igjen svar om at han sa det kun fordi han var sliten, og han ikke tenkte før han snakket. 

Nå har det seg sånn at han forteller at han blir sliten av å få konsekvenser for han sin handling (at jeg blir lei meg f.eks). Altså det er min feil at han blir mer sliten, fordi han må trøste meg og ta konsekvensen av sine handlinger, noe som gjør at han blir mer sliten enn utgangspunktet.  Han mener at jeg skal ha forståelse for at han er sliten og derfor ikke ta meg nært av det han sier. Uansett for frekt holdning og tone han har mot meg. Og det er ikke sånn at det bygger seg gradvis. Vi kan ha det superhyggelig sammen og kose oss, da han plutselig endrer helt tone. Jeg forstår hvis det er noe jeg gjør galt i forholdet som påvirker han, men hans eneste forklaring er at han er sliten pga jobb eller for lite søvn, osv. 

Endret lørdag kl 01:27 av Hemme

[Raven.Writingdesk]

Hemme skrev (36 minutter siden):

Typisk nå så kommer jeg ikke på så mange eksempler da vi nettopp har kranglet og jeg er litt fra meg. 

Han kan bli veldig spydig og frekk i tonen. F.eks på torsdag spurte jeg om han ville være med meg på shopping på fredag eller lørdag. Jeg vet at han ikke er så glad i shopping, men jeg spurte bare for å høre. Han svarer veldig spydig og frekk at han må få lov til å ha et eget liv med venner, osv. Jeg har aldri nektet han å møte venner eller andre mennesker. Jeg er veldig støttende til at han skal være med venner. Dette er ikke en problemstilling som noen gang har skjedd. Jeg svarer at det skal han selvfølgelig få lov til og at jeg kan spørre en venn istedenfor. Etter noen timer når vi ligger i sengen så sier han unnskyld og at han ikke mente det. Han forklarer at han sa det kun fordi han var sliten og at han angret. Vet dette virker som småbagatell, men dette skjer så jevnlig. Andre eksempler fra tidligere er kommentarer med nedlatende holdning, at jeg gjør ting galt i forholdet og lignende. Disse tingene tar han alltid tilbake og sier unnskyld, han mente det ikke og sa det kun for at han var sliten. Når jeg prøver å spørre for å se om det er noe underliggende så får jeg kun igjen svar om at han sa det kun fordi han var sliten, og han ikke tenkte før han snakket. 

Nå har det seg sånn at han forteller at han blir sliten av å få konsekvenser for han sin handling (at jeg blir lei meg f.eks). Altså det er min feil at han blir mer sliten, fordi han må trøste meg og ta konsekvensen av sine handlinger, noe som gjør at han blir mer sliten enn utgangspunktet.  Han mener at jeg skal ha forståelse for at han er sliten og derfor ikke ta meg nært av det han sier. Uansett for frekt holdning og tone han har mot meg. Og det er ikke sånn at det bygger seg gradvis. Vi kan ha det superhyggelig sammen og kose oss, da han plutselig endrer helt tone. Jeg forstår hvis det er noe jeg gjør galt i forholdet som påvirker han, men hans eneste forklaring er at han er sliten pga jobb eller for lite søvn, osv. 

Høres ut som dere begge går i forsvar. Men dere snakker sammen, jobber med å forstå hverandre, hverandre sitt reaksjonsmønster og dermed bygger dere gradvis opp en bedre kommunikasjon. Det er faktisk slitsomt i ett forhold å jobbe med dette, men det er hva som skal til for at man langsiktig får ett bra forhold. Jeg ville snakket med ham i «fredstid» om at det egentlig er en bra ting at dere kan kommunisere rundt hva som er vanskelig og utfordrende mellom dere, og at det er innsatsen man legger i et forhold for å bygge opp en bra relasjon langsiktig. 

[nordlending]

Hemme skrev (1 time siden):

Han kan bli veldig spydig og frekk i tonen. F.eks på torsdag spurte jeg om han ville være med meg på shopping på fredag eller lørdag. Jeg vet at han ikke er så glad i shopping, men jeg spurte bare for å høre. Han svarer veldig spydig og frekk at han må få lov til å ha et eget liv med venner, osv. 

Jeg vil si at han reagerer med noe merkelige svar, hvis dette er det vanlige. Vil han ikke? Da er det jo bare å si "nei", "helst ikke", "er sliten, kan jeg stå over?" 

Hvis du alltid reagerer negativt på et slikt avslag kunne jeg delvis forstått svarene hans, men det virker som han tror at du skal bli skikkelig sur, og svarer kjipt for å komme deg i forkjøpet. Høres veldig slitsomt ut... 

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende forhold. Det ble bare værre og værre. Til slutt så fiksa han ikke at jeg var trist, jeg måtte bare være glad da det var så belastende fir han at jeg ble lei meg når han såret meg. Eks han holdt ikke avtaler eller glemte de. Hvis jeg ble lei meg ble han enda mer lei seg for at jeg var såret. Det var jo så vanskelig for han. Null sympati fra han. Vet ikke hvor mange ganger han gikk fra meg mens jeg satt å gråt fordi han hadde så vondt. Og dette handlet alltid om gan som brøt løfter. Vi er ikke sammen i dag, men jeg ble i alt for mange år. Dr veldig preget av det i dag

Du sier du ikke godtar å bli behandlet slik, men det er bare tomme ord. I praksis gjør du det når du blir i et forhold som fra starten av har vært slik. Så jo, du godtar å bli behandlet slik. Spørsmålet er om du vil leve i forholdet slik det er nå eller om du vil gjøre det slutt?

Anonymkode: 11f87...469

[AnonymBruker]

Han er ikke noe snill mot seg når dette skjer, han forventer empati og forståelse selv, men gir det ikke tilbake. Å reagere utover på den måten du beskriver er en måte å regulere indre ubehag på. Å være sliten er ingen unnskyldning for å være en kjip person.

Dette kommer ikke til å forandre seg før han blir mer moden, eventuelt han får seg en støkk i livet  og ser at han må endre seg. Dette høres ikke noe hyggelig ut, og du skal være forsiktig med deg selv og ikke være i et forhold som gjør at du må gå på eggeskall rundt ham i frykt for hans reaksjoner. Livet er for kort og det skader selvfølelsen din.
Selvsagt er det greit å spørre f.eks om det med shopping, så klart man spør kjæresten sin om det, det er inkluderende og hyggelig. Nå er det ikke sikkert det faller deg naturlig å spørre om det igjen, etter den kjipe reaksjonen.

Anonymkode: 4abf7...7f4

[AnonymBruker]

Dette er håpløst. 

Anonymkode: b0e2c...084

[Vilde78]

Så du skal ta ekstra ansvar for dine følelser og la være (!) Å bli såret over hva din voksne mann av en kjæreste lirer ut av seg fordi han er sliten.

Mens voksen mann skal få slippe å ta ansvar for sine egne ord, slik at han kan ture frem ned hensynsløs adferd, si hva han vil uten filter - og attpåtil ikke måtte unnskylde? 

Ikke ofte, men her ble jeg genuint provosert. Makan! 

Fra ei som er voksen og har vært rundt blokka et par ganger før - husk trådstarter, at absolutt INGENTING blir bedre med årene av oppførsel og medfødte egenskaper (eller mangel på det). Det er det første året eller to du ser den beste siden folk har. Enten holder det seg ca slik, eller så blir det "verre".

Er dette noe du orker å leve med? 

[AnonymBruker]

Det virker som han er redd for følelser og viser det som sinne og sarkasme i stedet. Dette må han jobbe med.
At du ikke skal få lov å bli lei deg av hensyn til ham vil bare bli et frikort for ham til å ikke jobbe med det. 
Han virker ikke spesielt moden. Det kan han jobbe med, men da må han ta tak i det selv og ikke skyve ansvaret over på deg.

Anonymkode: 28d56...e47

[Nymerïa]

Hemme skrev (4 timer siden):

Vi bor ikke sammen og har vært sammen i litt under ett år. Dette har vært et problem siden starten. 

Jeg tror du skal prise deg lykkelig over å ikke ha investert mer i dette forholdet. Å stadig vekk si sårende ting til kjæresten er ikke normalt, og spesielt ikke i begynnelsen av et forhold. Da tar man jo gjerne seg sammen.

Hans oppførsel er hans ansvar. Men han kommer ikke til å ta det ansvaret så lenge andre lar han holde på slik. Og du lar han egentlig gjøre det med å bli.

[AnonymBruker]

Hemme skrev (5 timer siden):

Typisk nå så kommer jeg ikke på så mange eksempler da vi nettopp har kranglet og jeg er litt fra meg. 

Han kan bli veldig spydig og frekk i tonen. F.eks på torsdag spurte jeg om han ville være med meg på shopping på fredag eller lørdag. Jeg vet at han ikke er så glad i shopping, men jeg spurte bare for å høre. Han svarer veldig spydig og frekk at han må få lov til å ha et eget liv med venner, osv. Jeg har aldri nektet han å møte venner eller andre mennesker. Jeg er veldig støttende til at han skal være med venner. Dette er ikke en problemstilling som noen gang har skjedd. Jeg svarer at det skal han selvfølgelig få lov til og at jeg kan spørre en venn istedenfor. Etter noen timer når vi ligger i sengen så sier han unnskyld og at han ikke mente det. Han forklarer at han sa det kun fordi han var sliten og at han angret. Vet dette virker som småbagatell, men dette skjer så jevnlig. Andre eksempler fra tidligere er kommentarer med nedlatende holdning, at jeg gjør ting galt i forholdet og lignende. Disse tingene tar han alltid tilbake og sier unnskyld, han mente det ikke og sa det kun for at han var sliten. Når jeg prøver å spørre for å se om det er noe underliggende så får jeg kun igjen svar om at han sa det kun fordi han var sliten, og han ikke tenkte før han snakket. 

Nå har det seg sånn at han forteller at han blir sliten av å få konsekvenser for han sin handling (at jeg blir lei meg f.eks). Altså det er min feil at han blir mer sliten, fordi han må trøste meg og ta konsekvensen av sine handlinger, noe som gjør at han blir mer sliten enn utgangspunktet.  Han mener at jeg skal ha forståelse for at han er sliten og derfor ikke ta meg nært av det han sier. Uansett for frekt holdning og tone han har mot meg. Og det er ikke sånn at det bygger seg gradvis. Vi kan ha det superhyggelig sammen og kose oss, da han plutselig endrer helt tone. Jeg forstår hvis det er noe jeg gjør galt i forholdet som påvirker han, men hans eneste forklaring er at han er sliten pga jobb eller for lite søvn, osv. 

Wow, han legger skylda på deg i tillegg. Det er sjarmerende det. Hvorfor gidder du dette? Og ikke fortell meg at han er en god og snill mann ellers, for ingenting han gjør kan gjøre opp for sånn oppførsel. 

Anonymkode: a31ba...816

[AnonymBruker]

Typen din er nødt å slutte å lash out, han er ikke 7, han er voksen. Men ikke ta det opp mens dere er i konflikt, sett dere ned og snakk i fredstid. Si at det er helt uaktuelt å fortsette å forholde seg til sånn barnslig og umoden retorikk, for du forventer faktisk at et voksent menneske er nettopp det. Er han sliten, får han sette seg for seg selv, gå seg en tur eller noe. Du må få lov å spørre om helt vanlige ting uten at det skal bli en "greie". Hvis han blir så sliten av at du blir lei deg, så må han slutte å gjøre ting du blir lei deg for. Helt oppegående logikk.

Anonymkode: 96094...699

[AnonymBruker]

Hadde jeg ALDRI orket.

Når kjæresten min eller jeg er sliten så er vi omsorgsfull mot hverandre. Vi sier i fra om formen er litt laber og så tar vi hensyn. Vi snakker aldri stygt til hverandre.

Det du er sammen med kalles igle og energityv. Han suger deg tom for overskudd med sin negativitet og i tillegg sårer han deg og skylder på deg.

Var gift med en sånn en. VAR. Gud så digg livet ble uten han🤗

Anonymkode: 826ce...5e8

[AnonymBruker]

Kjæresten din sier stygge ting til deg, og blir sur på deg hvis du blir lei deg, fordi han ikke gidder å trøste deg...?

Klart du blir lei deg hvis noen sårer deg! Det er helt normalt.

At han må ta konsekvensene for handlingene sine? Gratulerer! Det kalles å være voksen!

Du sier at du ikke finner deg i det. Hva er det du gjør for å vise han i praksis at du ikke finner deg i det? Slik jeg leser innlegget ditt, så virker det jo som du godtar dette og lar han fortsette.

Jeg vet hvordan det er. Eksen min trivdes ikke på jobben, og kom hjem og klagde på meg og hvor udugelig og stygg jeg var. Han ble i tillegg sur for at jeg ble sur for disse angrepene, fordi da var jeg ikke støttende når stakkaren hadde hatt det kjipt på jobb 🙄 Men jeg forlot han jo ikke, så han visste jo at han bare kunne fortsette uten å miste hushjelpen sin...

Anonymkode: e3ab6...a77

[AnonymBruker]

Menn i et nøtteskall. Typen min er helt lik. Hvis de trenger mye alenetid, og de ikke vil finne på noe i helgene fordi « det tross alt må gå an å finne på noe hver for seg», da ser jeg jo ingen grunn til å være i noe forhold annet enn å dele utgifter og være tømmestasjon

Anonymkode: 7be71...6c0

[AnonymBruker]

Hemme skrev (20 timer siden):

Hei,

Typen blir fort sliten og når han er sliten så sier han sårende ting. Har sagt at det ikke er greit og at jeg ikke finner meg i det. Han mener at det å se meg lei meg over ting han gjør, blir en ekstra belastning for han sin del, da han må fokusere på å trøste meg og derfor blir enda mer sliten enn utgangspunktet. Jeg mener at jeg ikke burde si unnskyld for å bli såret over han sine handlinger og konsekvenser. Han ønsker at jeg ikke skal reagere negativt og bli lei meg når han sier sårende ting...

Usikker på hva jeg skal gjøre fremover. Jeg nekter å bli behandlet på denne måten..

Han er en barnslig drittungr som ikke tar ansvar hverken i øyeblikket eller etterpå. Men hva gjør det deg til? Du blir i forholdet enda han ikke viser kvaliteter som partner. 

Anonymkode: cb130...2b4

[AnonymBruker]

Hva med å ta opp dette når det skjer, i stedet for at han tar det opp senere? Konfronter ham når det skjer. 

F eks «Jeg må da få Lov til å gjøre egne ting i helgene» Du: «Du kan gjøre akkurat hva du vil, men akkurat nå er du jævla frekk og det orker jeg ikke»

Han lærer visst ikke noe av å snakke om det flere timer senere. 

Anonymkode: 9f3ab...1ae

[emilie123]

Det å være sliten gir en ikke et frikort til å slenge dritt/være ufyselig.   Dette er bare begynnelsen og det blir iallefall ikke bedre. Vil du leve slik? Og hva med barn oppi dette?

[Helene1982]

Jeg forstår ikke helt at: Vil du være med på shopping?» besvares med: «jeg må få lov til å ha et eget liv» så jeg tolker det som at du vil at dere tilbringer mer sammen og han enten ikke vil shoppe, men føler seg presset til å være med, eller at han reagerer irrasjonelt på er konkret spørsmål.