Vil prøve igjen naturlig, men vi er infertile og mannen vil ikke ha flere barn

[AnonymBruker]

Sist ble det IVF og vi var begge innstilte på det etter 1,5 år med prøving, en spontanabort og en kjemisk.  Jeg drømmer fortsatt om å kunne unnfange naturlig og få et barn til på naturlig måte.  Jeg har jo blitt gravid! Det må da kunne skje igjen. Jeg er riktignok gammel nå, men ikke for gammel enda.

Jeg har regelmessig mens og vet godt når eggløsning melder seg.  Mannen har sagt at han ikke er interessert i flere barn, i alle fall ikke nå, men bryr seg ikke med prevensjon, og vi har sagt at vi tross alt er infertile, men skulle det skje, så er vi glade for det.

Problemet er at vi over lang tid ikke har hatt så mye sex, grunnet min manglende interesse, noe han har klagd på. Han har sagt at han har følt seg som en spermdonor fordi jeg var interessert i sex kun da jeg ville bli gravid ( minimalt ellers) Han har følt seg brukt under det intense 1,5 året vi prøvde. Vi hadde jo sex før vi ønsket oss barn, men ganske lite. Jeg er ikke en person som trenger mye sex og så meg nødt til å initere sex da vi prøvde å få meg gravid.

Og nå er jeg der igjen. Jeg har sexlyst, men mest fordi jeg vil ha barn, og dynamikken blir jo rar etter minimalt med sex i flere år.

Alderen min er ikke på min side i det hele tatt og var nok en mulig grunn til infertiliteten vi opplevde. 
 

Dersom jeg innrømmer til min mann at jeg vil prøve, blir det stress, dårlig sex og han vil føle seg brukt igjen.
 

Jeg kan velge å ikke si noe, men fra å ha sex 1 gang i måneden, blir det veldig suspekt om jeg skal initiere sex annenhver dag i en ukes tid rundt eggløsning. Han vil skjønne hva jeg driver med og føle seg brukt, forståelig nok

I dag tok jeg en eggløsningstest for første gang på flere årog den var positiv.  Mannen la seg tidig, og vi gikk glipp av muligheten. Skulle  vi hatt sex igjen i dag, hadde det blitt stressende fordi vi har hatt sex for to dager siden også, og dagen før det. Merkelig nok er eggløsning litt sen, og det er derfor jeg tok testen. 
 

Jeg skulle så gjerne ha gjort som mange andre og snakket med mannen min om å få flere barn, brukt eggløsningstester og målrettet blitt gravid, men det vekker kun vonde minner, stress og skuffelser når det ikke går.

Skal vi inn for en ny runde ivf, må vi pent snakke om temaet, men det er ikke noe vi har spesielt lyst til, og jeg vet hvordan et slikt prosjekt belaster forholdet negativt.

Hva gjør jeg? Jeg har ikke tid å miste, men kan klare meg uten flere barn.

 

 

 

Anonymkode: 3aecf...8ff

[AnonymBruker]

Du skriver i emnetittelen at mannen din ikke vil ha flere barn. Det må du respektere, og hvis du vil ha flere barn er alternativet å gå fra mannen og bli gravid med spermdonor. 

Anonymkode: c0217...5d9

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det har du tre valg.

1. Respektere at mannen din ikke vil ha flere barn, og fortsette med det daffe sexlivet.

2. Utnytte det faktum at han sier det er positivt om spiren sitter naturlig. Men IKKE misbruk han ved å kun ha sex når du har eggløsning. Ha sex minst én gang hver uke. Du kommer uansett til å treffe eggløsning på denne måten.

3. Gå fra mannen din og forsøk med donor på egenhånd.

Anonymkode: 62db1...820

[AnonymBruker]

Bruk dette til dere begge sin fordel. Ha sex mer enn du vanøigvis ønsker, men ikke overdriv. Ikke forhold deg så mye til eggløsning, men tenk mer på mannen din. Han ønsker mer sex, men ikke å bli brukt i formeringsøyemed. Da er kanskje ca en gang i uka et hyggelig kompromiss?

Har dere sex ca en gang i uka over noen måneder, så vil det være gode sjanser (om andre forhold ligger til rette) 

Anonymkode: 653b5...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Sist ble det IVF og vi var begge innstilte på det etter 1,5 år med prøving, en spontanabort og en kjemisk.  Jeg drømmer fortsatt om å kunne unnfange naturlig og få et barn til på naturlig måte.  Jeg har jo blitt gravid! Det må da kunne skje igjen. Jeg er riktignok gammel nå, men ikke for gammel enda.

Jeg har regelmessig mens og vet godt når eggløsning melder seg.  Mannen har sagt at han ikke er interessert i flere barn, i alle fall ikke nå, men bryr seg ikke med prevensjon, og vi har sagt at vi tross alt er infertile, men skulle det skje, så er vi glade for det.

Problemet er at vi over lang tid ikke har hatt så mye sex, grunnet min manglende interesse, noe han har klagd på. Han har sagt at han har følt seg som en spermdonor fordi jeg var interessert i sex kun da jeg ville bli gravid ( minimalt ellers) Han har følt seg brukt under det intense 1,5 året vi prøvde. Vi hadde jo sex før vi ønsket oss barn, men ganske lite. Jeg er ikke en person som trenger mye sex og så meg nødt til å initere sex da vi prøvde å få meg gravid.

Og nå er jeg der igjen. Jeg har sexlyst, men mest fordi jeg vil ha barn, og dynamikken blir jo rar etter minimalt med sex i flere år.

Alderen min er ikke på min side i det hele tatt og var nok en mulig grunn til infertiliteten vi opplevde. 
 

Dersom jeg innrømmer til min mann at jeg vil prøve, blir det stress, dårlig sex og han vil føle seg brukt igjen.
 

Jeg kan velge å ikke si noe, men fra å ha sex 1 gang i måneden, blir det veldig suspekt om jeg skal initiere sex annenhver dag i en ukes tid rundt eggløsning. Han vil skjønne hva jeg driver med og føle seg brukt, forståelig nok

I dag tok jeg en eggløsningstest for første gang på flere årog den var positiv.  Mannen la seg tidig, og vi gikk glipp av muligheten. Skulle  vi hatt sex igjen i dag, hadde det blitt stressende fordi vi har hatt sex for to dager siden også, og dagen før det. Merkelig nok er eggløsning litt sen, og det er derfor jeg tok testen. 
 

Jeg skulle så gjerne ha gjort som mange andre og snakket med mannen min om å få flere barn, brukt eggløsningstester og målrettet blitt gravid, men det vekker kun vonde minner, stress og skuffelser når det ikke går.

Skal vi inn for en ny runde ivf, må vi pent snakke om temaet, men det er ikke noe vi har spesielt lyst til, og jeg vet hvordan et slikt prosjekt belaster forholdet negativt.

Hva gjør jeg? Jeg har ikke tid å miste, men kan klare meg uten flere barn.

 

 

 

Anonymkode: 3aecf...8ff

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 71e22...f04

[AnonymBruker]

Sorry, men dette høres ut som et stusslig samliv. Hva med å pleie forholdet, lysten og respekten for hverandre fremfor å pushe sex utelukkende for å bli gravid?

Anonymkode: 616f8...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sist ble det IVF og vi var begge innstilte på det etter 1,5 år med prøving, en spontanabort og en kjemisk.  Jeg drømmer fortsatt om å kunne unnfange naturlig og få et barn til på naturlig måte.  Jeg har jo blitt gravid! Det må da kunne skje igjen. Jeg er riktignok gammel nå, men ikke for gammel enda.

Jeg har regelmessig mens og vet godt når eggløsning melder seg.  Mannen har sagt at han ikke er interessert i flere barn, i alle fall ikke nå, men bryr seg ikke med prevensjon, og vi har sagt at vi tross alt er infertile, men skulle det skje, så er vi glade for det.

Problemet er at vi over lang tid ikke har hatt så mye sex, grunnet min manglende interesse, noe han har klagd på. Han har sagt at han har følt seg som en spermdonor fordi jeg var interessert i sex kun da jeg ville bli gravid ( minimalt ellers) Han har følt seg brukt under det intense 1,5 året vi prøvde. Vi hadde jo sex før vi ønsket oss barn, men ganske lite. Jeg er ikke en person som trenger mye sex og så meg nødt til å initere sex da vi prøvde å få meg gravid.

Og nå er jeg der igjen. Jeg har sexlyst, men mest fordi jeg vil ha barn, og dynamikken blir jo rar etter minimalt med sex i flere år.

Alderen min er ikke på min side i det hele tatt og var nok en mulig grunn til infertiliteten vi opplevde. 
 

Dersom jeg innrømmer til min mann at jeg vil prøve, blir det stress, dårlig sex og han vil føle seg brukt igjen.
 

Jeg kan velge å ikke si noe, men fra å ha sex 1 gang i måneden, blir det veldig suspekt om jeg skal initiere sex annenhver dag i en ukes tid rundt eggløsning. Han vil skjønne hva jeg driver med og føle seg brukt, forståelig nok

I dag tok jeg en eggløsningstest for første gang på flere årog den var positiv.  Mannen la seg tidig, og vi gikk glipp av muligheten. Skulle  vi hatt sex igjen i dag, hadde det blitt stressende fordi vi har hatt sex for to dager siden også, og dagen før det. Merkelig nok er eggløsning litt sen, og det er derfor jeg tok testen. 
 

Jeg skulle så gjerne ha gjort som mange andre og snakket med mannen min om å få flere barn, brukt eggløsningstester og målrettet blitt gravid, men det vekker kun vonde minner, stress og skuffelser når det ikke går.

Skal vi inn for en ny runde ivf, må vi pent snakke om temaet, men det er ikke noe vi har spesielt lyst til, og jeg vet hvordan et slikt prosjekt belaster forholdet negativt.

Hva gjør jeg? Jeg har ikke tid å miste, men kan klare meg uten flere barn.

 

 

 

Anonymkode: 3aecf...8ff

Problemet her er ikke det du skriver. Problemet er enkelt. Mannen din vil ikke ha flere barn - ergo da lar man vær!  Problemet her er at du ikke respekterer hans ønske og vilje. 

Anonymkode: 0d15d...fc9

[Melus]

Han er åpen om at han føler seg brukt, og du ønsker å utsette ham for det samme igjen? Hva med å heller pleie forholdet og lytte til mannen din? 

[mommyaka]

Iallefall ikke bli gravid...han vil ikke ha flere.

Du sier han bruker ikke prevensjon...der gjør ikke du heller..men da bruker dere kondom eller ha sex etter eggløsning ( flere dager etter) så du ikke blir gravid.

 

[nordlending]

Han er ikke interessert i flere barn, men hadde blitt glad om du ble gravid? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sorry, men dette høres ut som et stusslig samliv. Hva med å pleie forholdet, lysten og respekten for hverandre fremfor å pushe sex utelukkende for å bli gravid?

Anonymkode: 616f8...aef

Det startet med at ting mellom oss ble bedre. Sexen ble også bedre. Han brukte kondom inntil for ca 4 måneder siden. Det var han som ikke ville bruke kondom. Vi er begge inneforstått med at det kan bli barn dog lite sannynlig. Han sier også at han ikke ønsker seg flere barn, men det han sier og gjør er totalt motstridig.

nordlending skrev (Akkurat nå):

Han er ikke interessert i flere barn, men hadde blitt glad om du ble gravid? 

Forstå det den som kan. Ordrett glad var der kanskje ikke, men vi var begge enige om å droppe kondom og ta konskvensene dersom jeg skulle bli gravid. 

Anonymkode: 3aecf...8ff