Ønsker å gifte meg før graviditet, helt «ut» i dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har mye å si.

Da er han juridisk din nærmeste, om noe skjer før/under fødsel. Ellers kan foreldre, som er juridisk nærmest, komme inn og ta beslutninger. 

Han må også signere på at han er barnets far. Er de gift er han automatisk barnets far. 

Så i rettsvesenet, i statens øyne, for sykehuset, og medisinsk, utgjør det en stor forskjell. 

Anonymkode: 9e3ad...c83

Nei.

Anonymkode: dbe8f...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har mye å si.

Da er han juridisk din nærmeste, om noe skjer før/under fødsel. Ellers kan foreldre, som er juridisk nærmest, komme inn og ta beslutninger. 

Han må også signere på at han er barnets far. Er de gift er han automatisk barnets far. 

Så i rettsvesenet, i statens øyne, for sykehuset, og medisinsk, utgjør det en stor forskjell. 

Anonymkode: 9e3ad...c83

Nærmeste pårørende er den du peker ut selv. Ikke noe som heter "juridisk nærmest". Jeg var på sykehus for første gang i mitt liv for et år siden. Da spurte jeg om hvem som var registrert som nærmeste pårørende og det viste seg at samboeren min var registrert uten at jeg noen gang hadde bedt om det. Hvis reglene var slik at det måtte være foreldre eller annen nær slekt, ville broren min vært nærmeste (foreldrene våre er døde).

Anonymkode: f3fb6...bc7

[AnonymBruker]

Definitivt bryllup før barn! Jeg synes det blir litt rart å være i et bryllup der paret har 2-4 egne barn som brudebarn. Da er jo avgjørelsen om å satse på hverandre tatt for mange år siden, og det er lite å feire. 

Anonymkode: 0ab72...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har mye å si.

Da er han juridisk din nærmeste, om noe skjer før/under fødsel. Ellers kan foreldre, som er juridisk nærmest, komme inn og ta beslutninger. 

Han må også signere på at han er barnets far. Er de gift er han automatisk barnets far. 

Så i rettsvesenet, i statens øyne, for sykehuset, og medisinsk, utgjør det en stor forskjell. 

Anonymkode: 9e3ad...c83

Aldri hørt om der noe dramatisk skjer med dem  som har barn uten å være gift. 

Er det at man har en gal familie da, som kommer inn fra sidelinjen? Selv da vil jeg tro de har en umulig sak mot en part i et forhold med barn. 

Anonymkode: 97426...979

[AnonymBruker]

Nå er det noen år siden dette var aktuelt for meg, men jeg sa helt rolig til han når det var snakk om barn at jeg ønsket å være gift først. Da ordnet det seg helt greit. Jeg laget ikke noe styr av det men jeg hadde ikke kommet til å få barn med han hvis han ikke var trygg nok i forholdet til å gifte seg eller respekterte mine ønsker nok til å ta dem på alvor.

Anonymkode: f549e...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dere som tenker dere skal gifte dere og samtidig planlegger barn, er det viktig for dere at bryllupet står først?

Hvordan har dere tatt rekkefølgen?

(Forstår barn kan komme mer uplanlagt altså, men kanskje se litt bort ifra akkurat de tilfellene med mindre det også har vært et slags valg med «ta det som det kommer»)

Anonymkode: 39739...38a

Absolutt en god ting med bryllup først. Kona og jeg giftet oss før vi hadde sex første gang. Vi var begge jomfruer på bryllupsnatta. Har fungert helt supert. Vært gift i 25 år og har tre voksne barn. Anbefales!

Anonymkode: 9c3c1...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aldri hørt om der noe dramatisk skjer med dem  som har barn uten å være gift. 

Er det at man har en gal familie da, som kommer inn fra sidelinjen? Selv da vil jeg tro de har en umulig sak mot en part i et forhold med barn. 

Anonymkode: 97426...979

Alle mødre kan bli litt "gale" om det skjer noe med barnet deres.

Er tråd på tråd her inne med samboere, selv gjennom 20 år, som har blitt overstyrt fullstendig. Både når det kommer til medisinsk behandling, beslutninger om å avslutte liv, og begravelse.

Man har juridisk rettigheter som samboer etterhvert. Men det kan ta tid å få gjennom. I mellomtiden må sykehus og begravelsesbyrå forholde seg til juridisk nærmeste familie. Og da er alle beslutninger ofte tatt. 

Så ser ingen grunn til å ikke også velge hverandre juridisk, om man først velger livet sammen? 

Anonymkode: 9e3ad...c83

[AnonymBruker]

For meg var det viktig at vi var gift før vi fikk barn. Ville legge grunnlaget for familien rett og slett, samt få det juridiske på plass. 

Anonymkode: fe287...a09

[AnonymBruker]

Skulle ønske vi ble gift først, men grunnet alder så må vi prioritere barn først. 

Anonymkode: 08c18...b04

[AnonymBruker]

LøkkaLine skrev (19 timer siden):

Dette kommer jo så an på synet en har på bryllup og barn, og hva en legger i det. 

For meg betyr ikke bryllup noe mer enn en praktisk formalitet, som er koselig å «feire» over en middag med de nærmeste (typ en ettermiddag der vi signerer papirer på rådhuset, etterfulgt av 10stk på en restaurant). 

Barn derimot, betyr MYE. Og livet ut. Det er virkelig livsforpliktende. Og et enormt valg.

Så for meg personlig er bryllup et MYE «lettere» valg enn barn. Ikke på noen vis sammenlignbare livshendelser. Men kanskje sånn sett noe man burde ta før, siden det på papiret er noe som kan «angres».

Men samtidig betyr bryllup så ekstremt lite at det like gjerne kan tas etter første/andre barnet. Aka «likegyldig» til bryllup utover det juridiske. Som først kommer til spill når barn evt er inne i bildet.

Samboerskap betyr nøyaktig like mye følelsesmessig og selvfølgelig forpliktelsesmessig som å være gift.

(Verken barn eller gift enda, men i et samboerskap.)

Så bryllup er ikke livsforpliktende?

Dette er hva ekteparet lover hverandre i en kirkelig vigsel. Det lyder noe tilsvarende i borgerlig.

Jeg tar deg (navnet nevnes) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.

Hvis dette ikke er et stort og livsforpliktende valg, så vet ikke jeg. Ekteskap er ikke noe man skal ta lett på. Man forplikter seg for resten av livet også når man gifter seg, ikke bare når man får barn. Når man gifter seg, så lover man faktisk, i vitners nærvær, at man aldri skal gå fra hverandre. Å bryte et så stort og vitkig løfte ved å skille seg, det går kraftig utover ekteparets troverdighet og integritet. Man kan jo ikke stole på det de lover.

 

Anonymkode: 9c3c1...936

[Irak]

Jeg var veldig bestemt. Han var heldigvis enig med meg. Ønsket å være gift før vi fikk barn. Er glad for at vi gjorde det i den rekkefølgen. Har ikke angret på det. Har selvfølgelig forståelse for at det ikke er alt som lar seg planlegge. 

Sånn er jo livet. Man kan bare prøve å gjøre så godt man kan. Bedre kan man ikke gjøre det. 

Endret 25. oktober av Irak

[AnonymBruker]

For oss var den mest naturlige progresjonen i forholdet først boligkjøp, så bryllup - og nå planlegger vi barn. Var ikke sånn at vi følte vi måtte være gift først, det var bare noe vi foretrakk og som føltes riktig for oss 😊 Det var feks mye viktigere for oss å kjøpe bolig før barn. 

Anonymkode: b2de2...d0e

[AnonymBruker]

Ikke så nøye, bare man har alt av papirer/økonomi på stell.

Jeg giftet meg 10 måneder før jeg fikk barn, men ble som så veldig mange andre skilt. Tre år etterpå. Ser noen bruker argumentet med at ekteparet og barn skal ha samme etternavn. Er det virkelig så mange som bytter etternavn i 2024? Blir gjerne atter en konflikt ved skilsmisse 🙃

Anonymkode: 41829...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Så bryllup er ikke livsforpliktende?

Dette er hva ekteparet lover hverandre i en kirkelig vigsel. Det lyder noe tilsvarende i borgerlig.

Jeg tar deg (navnet nevnes) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.

Hvis dette ikke er et stort og livsforpliktende valg, så vet ikke jeg. Ekteskap er ikke noe man skal ta lett på. Man forplikter seg for resten av livet også når man gifter seg, ikke bare når man får barn. Når man gifter seg, så lover man faktisk, i vitners nærvær, at man aldri skal gå fra hverandre. Å bryte et så stort og vitkig løfte ved å skille seg, det går kraftig utover ekteparets troverdighet og integritet. Man kan jo ikke stole på det de lover.

 

Anonymkode: 9c3c1...936

Det du skriver der stemmer åpenbart ikke lengre i 2024. 

Anonymkode: 807ec...4d0

[Million]

Vi giftet oss to og et halvt år etter at barnet var født. Tror ikke jeg tenkte på giftermål før graviditeten egentlig, kan ikke huske det var noe jeg var særlig opptatt av. Men nå ble det giftermål av praktiske hensyn og pga arv og forsikringer etc. Alt går automatisk og er enklere om man er gift. 

Giftet meg borgerlig på en norsk ambassade i utlandet. Kunne ikke falt meg inn å gifte meg i kirken når jeg ikke er kristen. Hykleri.

 

[AnonymBruker]

Vi gikk for bryllup før barn - da hadde vi tid, overskudd og penger som vi nok ikke ville hatt lyst å bruke på bryllupsfest i småbarnstiden.

Ser også ofte at bryllup blir utsatt i mange år når man får barn først - og det ville vi ikke risikere 😊 Men vi ville arrangere en stor fest, hvis vi kun ville signert papirer på rådhuset, så hadde det ikke hatt så mye å si om vi hadde med barn eller ikke.

Anonymkode: 7e55a...741

[AnonymBruker]

Jeg ønsker barn. Men vil ha stort bryllup og synnest ikke barn passer i ei slik setting. Jeg og samboer planlegger bryllup om 1,5 år. Etter det kan vi begynne å tenke på barn. 

Anonymkode: 70375...e5a

[AnonymBruker]

Vi ville gifte oss før barn.  Giftet oss på tinghuset, og hadde 14 gjester til middag. Så fikk vi barn, og etter det kjøpte vi bolig. 

Anonymkode: 2b602...894

[LøkkaLine]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2024 den 18.20):

Så bryllup er ikke livsforpliktende?

Dette er hva ekteparet lover hverandre i en kirkelig vigsel. Det lyder noe tilsvarende i borgerlig.

Jeg tar deg (navnet nevnes) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.

Hvis dette ikke er et stort og livsforpliktende valg, så vet ikke jeg. Ekteskap er ikke noe man skal ta lett på. Man forplikter seg for resten av livet også når man gifter seg, ikke bare når man får barn. Når man gifter seg, så lover man faktisk, i vitners nærvær, at man aldri skal gå fra hverandre. Å bryte et så stort og vitkig løfte ved å skille seg, det går kraftig utover ekteparets troverdighet og integritet. Man kan jo ikke stole på det de lover.

 

Anonymkode: 9c3c1...936

Så enkel er du ikke. 

Et -løfte- kan brytes. Som 50% viser.

Et sprell levende liv kan selvfølgelig ikke. Et liv ER et liv.

Det er et ord mot en fødsel. Og uansett hva du selv måtte mene om eget løfte, er du likevel kun halvparten av det forholdet og de forpliktelsene. Så å vite, gjør du aldri. At et barn lever livet ut (forhåpentligvis); det vet du.

Endret 26. oktober av LøkkaLine

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt sånn selv, men min samboer vil ikke gifte seg, noen gang. Han synes det jeg sier om feks samme etternavn osv bare er tull. Det er litt sårende, da det betyr mye for meg. Kunne giftet meg på rådhuset eller samme hvor, så lenge vi blir gift. Nå prøver vi å få barn, men ingen ring på fingeren enda 😅 Barn betyr dog enda mer for meg enn det å bli gift, så tenker jeg ikke kan tvinge noen til å gifte seg selv om jeg vil det.

Anonymkode: f8beb...d14