Oppegående menn, ville dere datet en trygda dame?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Jeg regner meg som oppegående. 

Og sier nei. Ikke pga fordommer mot trygdede - men fordi jeg mener begge parter i forholdet mitt bør være i arbeid. 

Har en kollega som er gift med ei flott dame som er 100% ufør. Han forteller at det av og til er slitsomt å komme hjem for da må han i gang med "ny runde" sosialisering. Hun er så klart lyst på selskap, aktiviteter og samtale etter å ha gått alene hele dagen, mens han er sliten etter jobb og har lyst å spise middag og slappe av. 

Anonymkode: 1d081...f13

[AnonymBruker]

Helt ærlig nei, ikke pga ufør men psykiske problemer. Det er for stor risiko..

Anonymkode: 499e3...c21

[AnonymBruker]

Kan legge til et kanskje: hvis hun ellers er "frisk" nok til å kunne gjøre så mye i hjemmet og med barna at det nesten ville fungere som en trad wife. Hvis ikke ville jeg føle at arbeidsfordelingen ble skjev.

Anonymkode: 1d081...f13

[AnonymBruker]

TS: ville du, i virkeligheten, tatt råd fra menn som bruker dagtid på kvinneguiden?

Tenk litt på hvem du tar i mot meningene til. Ikke at det er noe galt i alle som sitter her inne, men det er ikke nødvendigvis et representativt utvalg av befolkningen. Og svarene bærer preg av det. Det finnes få så kvasse steder som KG, hvor alle som er uføre, syke, blakke, har tatt et dårlig valg eller mener noe annet blir sablet ned. Virkeligheten er heldigvis ikke slik.

Du finner nok en mann, uten å være hverken tradwife, må argumentere for at du fungerer men ikke fungerer i jobb, og alt som går igjen i disse innleggene i tråden her. 

Anonymkode: 5c860...41f

[AnonymBruker]

Psykisk uhelse er vi mange som har. Jeg (kvinne) har for eksempel PTSD og angstproblemer som følge av en traumatisk barndom. Men - jeg er flink til å jobbe med problemene mine, jeg fungerer godt og jeg har alltid vært i 100% jobb. 

Psykisk uhelse betyr ikke nødvendigvis at man ikke er et ressurssterkt og velfungerende menneske. Jeg ville ikke nødvendigvis unngått en partner med psykiske problemer, men det kommer an på hva slags. Det kan til og med være en fordel om partneren kjenner seg selv godt, har gått i terapi osv. Det er masse såkalt normale folk som har lag på lag med issues som de ikke er klar over selv en gang, og som kan være vel så slitsomme å leve med. 

Men: Jeg ville vært skeptisk til en som er så alvorlig psykisk syk at vedkommende ikke kan jobbe. Da tenker jeg at det enten er svært alvorlige psykiske diagnoser eller en uheldig tilnærming til livet, uheldige mestringsstrategier, unngåelse etc. Hvis man er for dårlig til å jobbe, er man også for dårlig til mye annet som er viktig i livet. 

Når det er sagt - det kan godt hende du likevel finner en mann som er interessert. Det kan se ut som menn ofte har noe høyere aksept for å leve med en ufør/dårlig fungerende kvinne enn omvendt. 

Anonymkode: dc30b...0e1

[AnonymBruker]

Kjærlighet mellom menn og kvinner er betinget og er i følge visse sosiologer kjøp og salg av status, ressurser og skjønnhet. 
Jeg har schizofreni og har etter 22 år som ensom innsett at jeg er uelskbar og kommer til å være alene resten av livet. Dette selv om jeg har gode medisiner og overlater sykdomsperioder til helsesektoren og legger meg raskt inn på DPS. Mine øvrige pårørende og venner sier jeg ikke er slitsom å forholde seg til. 

Anonymkode: c0752...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Så lenge du fungerer i hverdagen og ikke ligger i sengen syk/psyk h er dag ser jeg ikke problemet. Vet om flere som er fantastiske foreldre og partnere og ufør. Tunge liv men de står på! Og faktisk noen få av de er helt fantastiske og heller de enn en karrierekvinne !

Anonymkode: 91685...4aa

[AnonymBruker]

Ja, at hun er trygda driter jeg litt i. Økonomi er ikke så viktig. Det er andre faktorer som er viktig for meg.

Anonymkode: 469f1...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så lenge du fungerer i hverdagen og ikke ligger i sengen syk/psyk h er dag ser jeg ikke problemet. Vet om flere som er fantastiske foreldre og partnere og ufør. Tunge liv men de står på! Og faktisk noen få av de er helt fantastiske og heller de enn en karrierekvinne !

Anonymkode: 91685...4aa

Og før i tiden, og i alle hundre år før det var kvinner hjemme med barna. Se hva som skjer med mange barn no når begge foreldrr jobber fullt og ikke tilstede i livet til barna deres..

Anonymkode: 91685...4aa

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig ja. Du må finne en mann som ser deg. Samboeren min ble ikke sammen med meg fordi jeg er trygda, men fordi vi har lik humor, lik kommunikasjon, super sex, felles verdier og interesser. Vi jobbet i så ulike felt at jeg vet egentlig ikke om min tidligere karriere hadde vært så interessant for han uansett. Vi snakker jo litt om hans jobb, men stort sett om andre ting som interesserer oss begge. Jeg er jo mye mer til stede for han enn eksen som hadde en travel karriere og fartet rundt. Slutt og definere deg selv som « trygda» . 

Anonymkode: 75c2b...cbf

[AnonymBruker]

De som mener hun burde jobbe fordi hun omtaler seg selv som oppegående:

Hun er oppegående fordi hun ikke jobber.

Jeg har prøvd gang på gang å jobbe, og da blir jeg syk.

Når jeg ble ufør ble jeg mye bedre fordi jeg ikke hadde det stresset/kravet med å gå på jobb. Kan hvile når det trengs og styre min egen hverdag. Det har utrolig mye å si for både de med psykiske og fysiske lidelser.

Til tross for at jeg er ufør, har en alvorlig psykisk lidelse så fant jeg meg en god mann. Har et helt gjennomsnittlig utseende også. Du kommer langt med å ha en god personlighet. Og ikke gå inn i offermentaliteten, pass på å ikke snakke for mye om sykdom, så tenker jeg det skal gå bra.

Vi som har vært ute en vinternatt før, er som regel mye mer interessante enn folk som har sklidd gjennom livet uten motstand. 

Lykke til, TS❤️

Anonymkode: 2e73a...5cb

[Paneera]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis man er uføretrygdet på grunn av psykisk sykdom, så man aldri kan jobbe igjen, må man være alvorlig syk. Rart at man da hevder at man er oppegående på alle andre områder. 

Anonymkode: 94344...0e8

Psykiske lidelser betyr ikke = ikke oppegående. Mange oppegående mennesker med alvorlige traumelidelser, spiseforstyrrelser, angstlidelser eller depressive lidelser. Ikke alle er ravende psykotiske.. Folk er forskjellige. Hva vet vi om ikke TS f.eks har fått PTSD etter et overfall? Betyr jo ikke at hun ikke er oppegående av den grunn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Trist lesning over hvordan folk er blitt. Får meg på aap til å føle meg liten.... Og får meg til å tenke på hva mannen min ser i meg, aap og unyttig for samfunnet. Måten satans disipler skriver her, og detaljer om hvorfor ikke er ganske nasty.. ts, jeg syns synd på deg for alle vonde svar.. psykisk uhelse er ikke din feil, regner med du levde i voldelig ekteskap som har fått deg dit 💔. Jeg tror altfor mange idag er opptatt av materialisme, og karriere at de blir ovenpå og overfladiske. Mange glemmer at psykiske problemer kan ramme hvem som helst uansett hvor høyt oppe man sitter i jobb og karriere, som i politikken, eller kaptein eller jobb som pilot. Og ingen tør innrømme at de værste rikingene er de også som bruker mest drugs og, sitter å snorter på kontoret etter jobb. Lærer barna dårlige verdier, som materialisme er alt, utseendet er alt, de barna blir mobbere og det er sånne folk som gjør at det er mye press blant unge og voksne utenfor samfunnet.. jeg er for at barn og unge skal jobbe med det de ønsker, få en god utdannelse. Men ikke til enhver pris.. bare ikke havne i uføre fella og aap fella som oss..  ts, hvis min mann som er i olje og industri sjef vil være gift med ubrukelig og lite smart som meg, og ha barn og har barn med meg, vil du også finne en som vil elske deg ubetinget for den du er og barna dine ♥️♥️♥️... 

Anonymkode: f9bb8...931

Ikke ts og du har skrevet en veldig fin melding, vil bare si at det er ikke bestandig en vet hva som forårsaker psykisk uhelse. 

Jeg er psykisk syk og ufør nå, men ble det allerede som tenåring uten at det egentlig er noen stor grunn til det. Noen er kanskje mer disponible? 

Mistrivdes på ungdomskolen pga flytting og utenforskap i et det som for meg var et vanskeligere miljø og jeg var jo rar der jeg kom fra men akseptert, som kanskje slo ut ting, og var litt redd hjemme på grunn av distansert og upolitelig steforelder, men det skjedde meg aldri noe, var en fin barndom på tross av at jeg hadde det vanskelig. Å fikk det bedre hjemme da vi flyttet fra han, så bedre på vgs nok til å ha en fin tenåringstid med kjæreste, venner på skolen, ok karakterer på tross av at jeg var i min egen verden og litt mer ordinær selvtilitt og første følelse av normal og likbar identitet. Så kom verden og jeg var ikke forberedt og ble verre og verre. Men skal serriøst en dag bli tilnærmet frisk. Vil sikkert bestandig være sårbar for at noe skjer, men jeg håper en kan lære hvordan å møte det bedre for hver gang det skjer, med erfaring.

Anonymkode: 17ab8...fbd

[AnonymBruker]

Paneera skrev (9 minutter siden):

Psykiske lidelser betyr ikke = ikke oppegående. Mange oppegående mennesker med alvorlige traumelidelser, spiseforstyrrelser, angstlidelser eller depressive lidelser. Ikke alle er ravende psykotiske.. Folk er forskjellige. Hva vet vi om ikke TS f.eks har fått PTSD etter et overfall? Betyr jo ikke at hun ikke er oppegående av den grunn.

Nå til dags finnes det fantastiske medisiner mot psykoselidelser og de færreste schizofrene som tar medisinene sine er ravende psykotiske. Fordi jeg er nøye med medisiner har jeg tross schizofreni, kunnet jobbet i mange år ved siden av ufør. 
 

Det er stort sett raringer som ikke tar medisiner. Folk har så mye fordommer. 

Anonymkode: c0752...1f6

[AnonymBruker]

Ikke bli sammen med noen som ikke bryr seg om barna dine, det er ikke verdt en kjæreste. 

Barn er sårbare(kan tåle mye, men) og blir påvirket. 

Så alle som sier barn er en dårlig ting, de har ikke selvinsikten til å vite at det er dem som må vike ikke single mødre, unngå dem for alt det er verdt.

 

Håper det ordner seg med kjærligheten 😊 Husl at vi ser ikke hvem som svarer på godt og vondt. Men jeg skjønner psykisk helse er skummelt og ufør også, vi hadde sikkert valgt anderledes om vi kunne. Betyr ikke at mannen ikke er der ute.

Anonymkode: 17ab8...fbd

[AnonymBruker]

Jeg er delvis ufør pga psyken og har barn fra tidligere forhold. Var ingen problemer å finne en mann. Mannen min er ingeniør og tjener godt. 

Anonymkode: b92c5...760

[Blindfold69]

Ja😍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en kollega som er gift med ei flott dame som er 100% ufør. Han forteller at det av og til er slitsomt å komme hjem for da må han i gang med "ny runde" sosialisering. Hun er så klart lyst på selskap, aktiviteter og samtale etter å ha gått alene hele dagen, mens han er sliten etter jobb og har lyst å spise middag og slappe av. 

Anonymkode: 1d081...f13

Jeg er ikke ufør men jeg er arbeidsledig. Min mann jobber. Når han kommer sliten hjem så lar jeg ham være i fred til han er der hvor han kan snakke. Det er opp til ham, ikke meg. 

Anonymkode: 26e4e...c65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, uten tvil. Jeg er jo samme som før trygd, da jeg jobbet og sto på i alle år. Har ikke et nettverk med trygda, men folk fra div deler av livet, studietida og fra arbeidslivet. Ts.

Anonymkode: b52e0...cce

TS, du høres helt super ut. Utifra hva du skriver, og hvem jeg er som mann, så virker vi som en veldig bra match på så veldig mange måter. Også aldersmessig. Jeg er dog selv uføretrygdet, men ser at det ikke er et problem for deg. Og jeg har tålig grei funksjonsevne uten stort sykdomspreg, så den bekymringen din rundt en ufør mann trenger du ikke ha hvis du møter meg. 

Du er kvinnen jeg drømmer om, og som jeg har gitt opp å finne. 

Anonymkode: 45e5d...44f

[kommodevaran]

Psykisk sykdom kan være så mangt. Jeg har aspergers, og ble 100% ufør hovedsaklig fordi jeg blir fort sliten/utmattet. Klarte ikke å finne nok overskudd til både å ha jobb (uansett mengde), og å ta vare på meg selv, hjemmet mitt, dyrene mine, pleie forhold, osv. Når jeg prøvde å jobbe, gikk det sterkt utover alt annet i livet mitt.

Etter at jeg ble ufør har jeg klart å finne overskuddet til å ta vare på alt dette. Hadde også sterk depresjon og angst, men dette klarte jeg å jobbe meg ut av etter at jeg ble ufør, da jeg endelig fikk ro og kunne bli friskere i eget tempo. Har de siste årene også hatt noen deltidsjobber, som har fungert veldig bra, så det å være 100% varig ufør betyr ikke nødvendigvis at man aldri kan ha jobb igjen. Jeg er også den i familien/vennegjengen som oftest stiller opp om det trengs barnepass, dyrepass, hjelp til flytting, kjøring, eller andre ting som krever fysisk styrke (jeg er i god fysisk form), og som er på plass og hjelper til om noen blir syke eller trenger noen å prate med. Stiller også av og til opp som frivillig på ulike arrangementer. Så det er heller ikke slik at de som er uføre "aldri bidrar". Det er flere måter å bidra på enn i selve arbeidslivet. Det hender selvfølgelig at jeg kjører meg selv for hardt både i egne oppgaver og ved å hjelpe andre, slik at jeg blir utmattet igjen. Men, i motsetning til det å ha en jobb som jeg må stille opp på daglig, kan jeg ta meg en pause fra de fleste andre tingene slik at jeg kan hente meg inn igjen.

Ser det er veldig mange fordommer mot uføre her, og syns på en måte at det er veldig trist. Samtidig forstår jeg det godt. Jeg har kjent mange uføre opp gjennom årene, både fysisk uføre, psykisk uføre, og folk som startet med fysiske problemer, men som har endt opp med store psyksiske problemer etter en tid i uførheten. Mange med offermentalitet, mange med dårlige sosiale antenner, mange som mister helt mål og mening i livet og bare flyter av gårde, mange som er så desperate etter å føle seg viktige og høre til at de ender opp i kriminalitet o.l.

Men også en god del som har hobbyer og interesser som holder dem i gang, som stadig vekk lærer nye ting og utvikler seg, som har lett for å få venner, som ser lyst på livet og jobber med seg selv, og som er fantastiske partnere, venner og foreldre. De må bare passe på å ikke strekke seg for langt, fysisk eller psykisk, for å ikke bli for dårlige. Men det gjelder vel også for de som er arbeidsføre.

Og la oss nå ikke late som om de negative versjonene av uførhet kun skjer med uføre. Det er da mer enn nok mennesker i 100% arbeid som også har sterk offermentalitet, og som ikke har andre mål i livet enn å komme seg gjennom dagen og få betalt regningene sine.

For å svare litt på spørsmålet til TS: Jeg har nå vært ufør/på AAP hele mitt voksne liv, og har aldri hatt mangel på menn å velge i, av alle mulige typer. Og nei, jeg er ikke spesielt pen, helt gjennomsnittlig. Men tenker det har mye å si hvordan man fremstår, hvordan man er å snakke med, om man virker mentalt oppegående, og at man har interesser og ting som gir glede.

Er nå i forhold med en veldig god mann som er i fullt arbeid. Skal nevnes at jeg ikke ville hatt noe problem med å være sammen med ham om han også ble ufør. Men det kommer an på type ufør, for jeg orker heller ikke en person som bare går hjemme og sturer i lengden.