Oppegående menn, ville dere datet en trygda dame?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Høres egentlig ut som du må jobbe med dine egne fordommer. 

Hva er en typisk trygda? 

De jeg kjenner som er uføretrygdet, har hatt et langt arbeidsliv. Har god utdannelse. Har god økonomisk forståelse. Er sosialt intelligente, med familie og mange gode venner.

Anonymkode: a2a0f...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det mulig, mon tro?

 

Du forutsetter at det er oppegående menn her inne på KG 😛 

Anonymkode: 9ce07...e19

[AnonymBruker]

Jeg endte som ufør grunnet psykisk uhelse. Har meget lav inntekt, har hatt psykisk uhelse siden tenårene, og har kun vært i praksis flere steder via NAV i håp om å finne noe som kan fungere. Jeg er fremdeles i praksis i perioder, da jeg veldig gjerne ønsker å jobbe, men det fungerer aldri i lengden uansett hva jeg prøver. 
Jeg har aldri hatt problemer med å finne noen å date, verken som ung eller som 40+. Har samboer på 8. året nå. Jeg er sjarmerende, og kan være en ganske artig-sær type. Jeg har inntrykk av at folk liker å være sammen med meg, og jeg har gode, nære venner. Jeg bidrar godt i både overfladiske samtaler og dypere emner. Jeg er kun middels smart, men evner å lære og reflektere, lytte og vise genuin interesse. Jeg er ikke den mest interessante å diskutere intellektuelle emner med, men jeg lytter og lærer gjerne, og jeg opplever at særlig menn liker å vise frem sin intellekt, uavhengig av hvor mye jeg kan bidra i den slags samtale.

Noen skriver at en uføret person vil mangle mental stimuli når partner kommer hjem fra jobb - NEI, det er ikke tilfellet for alle. Jeg får så mye mental stimuli ila dagen at jeg er like kaputt som mannen når han kommer hjem, om ikke mer iblant. Min kapasitet er langt lavere enn hans. Det krever tilpasninger i hverdagen her og der, men "hemmer" ikke mannen av den grunn. Han levde et stille og rolig liv før meg, og lever et stille og rolig liv med meg nå. Det handler om å finne den rette personen for seg. Jeg kunne aldri vært sammen med en som forventa at jeg skulle bli med på heisatur eller sosiale sammenkomster hver helg, vi ville ikke vært kompatible. 

Anonymkode: 9688a...c1c

[AnonymBruker]

Trist lesning over hvordan folk er blitt. Får meg på aap til å føle meg liten.... Og får meg til å tenke på hva mannen min ser i meg, aap og unyttig for samfunnet. Måten satans disipler skriver her, og detaljer om hvorfor ikke er ganske nasty.. ts, jeg syns synd på deg for alle vonde svar.. psykisk uhelse er ikke din feil, regner med du levde i voldelig ekteskap som har fått deg dit 💔. Jeg tror altfor mange idag er opptatt av materialisme, og karriere at de blir ovenpå og overfladiske. Mange glemmer at psykiske problemer kan ramme hvem som helst uansett hvor høyt oppe man sitter i jobb og karriere, som i politikken, eller kaptein eller jobb som pilot. Og ingen tør innrømme at de værste rikingene er de også som bruker mest drugs og, sitter å snorter på kontoret etter jobb. Lærer barna dårlige verdier, som materialisme er alt, utseendet er alt, de barna blir mobbere og det er sånne folk som gjør at det er mye press blant unge og voksne utenfor samfunnet.. jeg er for at barn og unge skal jobbe med det de ønsker, få en god utdannelse. Men ikke til enhver pris.. bare ikke havne i uføre fella og aap fella som oss..  ts, hvis min mann som er i olje og industri sjef vil være gift med ubrukelig og lite smart som meg, og ha barn og har barn med meg, vil du også finne en som vil elske deg ubetinget for den du er og barna dine ♥️♥️♥️... 

Anonymkode: f9bb8...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Ja, det kunne jeg. Virker som vi hadde vært en god match også. At jeg treffer deg godt, og du treffer meg godt. 

Men så er spørsmålet, kunne du datet en uføretrygdet mann?

Anonymkode: 45e5d...44f

[AnonymBruker]

Jeg antar at i de fleste tilfeller er svaret nei. Da de fleste på dating sider maser ganske raskt på hva du jobber med. 

Jeg er sykemeldt og uføretrygd ser ikke usannsynlig ut, så det er vanskelig å svare. 

Anonymkode: efe99...3e5

[AnonymBruker]

Selvsagt kunne jeg funnet meg en dame som var ufør..

Jeg er en voksen mann, som skjønner at livet kan skje.. 

Det som kunne gjort meg usikker, er hva hun tenkte om det selv.. Hvis mentaliteten hadde vært ‘’stakkars meg’’, altså hadde skikkelig offer mentalitet, så hadde jeg droppet det.. 

Men det gjelder uansett egentlig! 

Mennesker som har liten selvinnsikt, og som føler at livet er urettferdig og tungt, fordi at andre mennesker er så slemme/ egoistiske og det er ‘’så synd på meg’’ for ingen tar hensyn til meg, er generellt noen jeg ikke vil omgås..! 
 

Og joda, noen ganger er livet urettferdig, men mener nå mennesker som alltid føler det!

 

Anonymkode: f4d9e...096

[OsloSS]

Det kommer an på. Er man ufør med alvorlige psykiske diagnoser som schizofreni, manisk-depressiv, tvangslidelser, psykoser etc så blir det for utfordrende. 
Men er det bare snakk om noen er trygda pga angst, depresjoner, ptsd, utbrenthet så er det ikke noe problem.
Selv om jeg ikke har noen erfaring med dette klarer jeg å skjønne såpass at mennesket er et komplekst vesen.
At folk som er trygda virker friske (til å jobbe) betyr ikke at de automatisk kan jobbe.  Arbeidslivet er såpass tøft med tøffe krav hvor man ofte må forholde seg til personer som er drittsekker. Du må hele tiden levere. 
Jobblivet er survival of the fittest. Å stå i dette over lengre tid med svekket psykisk helse ender ofte med to ting. Kollaps eller selvmord. 

[AnonymBruker]

Trygdestatus er ikke nødvendigvis en dealbreaker for min del, det kommer an på hvordan det manifesterer seg i hverdagen. Selv psykiske grunner trenger ikke være dealbreaker, men det kommer igjen an på graden av det og hvilken diagnose som er blitt stilt. 

Anonymkode: 0c5dd...570

[Ingar-André]

Nei. 

[Tått]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Hvorvidt du er trygdet eller ikke spiller ingen rolle for meg..men grunnen spiller så avgjort en rolle. 

[AnonymBruker]

OsloSS skrev (23 minutter siden):

Det kommer an på. Er man ufør med alvorlige psykiske diagnoser som schizofreni, manisk-depressiv, tvangslidelser, psykoser etc så blir det for utfordrende. 
Men er det bare snakk om noen er trygda pga angst, depresjoner, ptsd, utbrenthet så er det ikke noe problem.
Selv om jeg ikke har noen erfaring med dette klarer jeg å skjønne såpass at mennesket er et komplekst vesen.
At folk som er trygda virker friske (til å jobbe) betyr ikke at de automatisk kan jobbe.  Arbeidslivet er såpass tøft med tøffe krav hvor man ofte må forholde seg til personer som er drittsekker. Du må hele tiden levere. 
Jobblivet er survival of the fittest. Å stå i dette over lengre tid med svekket psykisk helse ender ofte med to ting. Kollaps eller selvmord. 

Første gang jeg ser noe beskrive ptsd som "bare"... Det er årsaken til at jeg er trygdet. En traumatisk hendelse satte meg ut av spill. Levet et mindre aktivt liv enn gjennomsnittet på min alder, men ikke helt stagnert. Trener,  følger opp barn og hjem, leser, hører podkaster,  vennemiddager av og til. Det er livet mitt. Nokså vanlig, minus jobb. Ts.

Anonymkode: b52e0...cce

[AnonymBruker]

Folk som har hatt relasjoner med psykisk syke(enten det er romantisk, vennskap eller familie) vil ofte sky det som pesten. Og når det er i en sånn grad at det er "jobben" din livet ut så blir det totalt uaktuelt for mange.

 

Du må gjerne si folk ikke forstår eller ikke har kunnskap, men folk velger selv hva de vil ha i livet sitt.

Anonymkode: acfed...3a9

[Lars1009]

Psykisk uhelse og jobber ikke? Neitakk.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Hadde aldri datet en som var ufør pga psykisk sykdom nei… 

Anonymkode: 197fd...e9b

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke ha en ufør mann? 

Anonymkode: b309b...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg endte som ufør grunnet psykisk uhelse. Har meget lav inntekt, har hatt psykisk uhelse siden tenårene, og har kun vært i praksis flere steder via NAV i håp om å finne noe som kan fungere. Jeg er fremdeles i praksis i perioder, da jeg veldig gjerne ønsker å jobbe, men det fungerer aldri i lengden uansett hva jeg prøver. 
Jeg har aldri hatt problemer med å finne noen å date, verken som ung eller som 40+. Har samboer på 8. året nå. Jeg er sjarmerende, og kan være en ganske artig-sær type. Jeg har inntrykk av at folk liker å være sammen med meg, og jeg har gode, nære venner. Jeg bidrar godt i både overfladiske samtaler og dypere emner. Jeg er kun middels smart, men evner å lære og reflektere, lytte og vise genuin interesse. Jeg er ikke den mest interessante å diskutere intellektuelle emner med, men jeg lytter og lærer gjerne, og jeg opplever at særlig menn liker å vise frem sin intellekt, uavhengig av hvor mye jeg kan bidra i den slags samtale.

Noen skriver at en uføret person vil mangle mental stimuli når partner kommer hjem fra jobb - NEI, det er ikke tilfellet for alle. Jeg får så mye mental stimuli ila dagen at jeg er like kaputt som mannen når han kommer hjem, om ikke mer iblant. Min kapasitet er langt lavere enn hans. Det krever tilpasninger i hverdagen her og der, men "hemmer" ikke mannen av den grunn. Han levde et stille og rolig liv før meg, og lever et stille og rolig liv med meg nå. Det handler om å finne den rette personen for seg. Jeg kunne aldri vært sammen med en som forventa at jeg skulle bli med på heisatur eller sosiale sammenkomster hver helg, vi ville ikke vært kompatible. 

Anonymkode: 9688a...c1c

Mental stimuli er ikke det samme som å være «kaputt». Mental stimuli er noe positivt og noe som bidrar til å holde hodet våkent, stimulerer intelligens og interesse. Du får ikke det ved å gå hjemme. Da må du ha helt bestemte interesser som kan likestilles med en givende jobb. 

Anonymkode: 197fd...e9b

[AnonymBruker]

Så alvorlig psykisk syk at det fører til uføretrygd, hadde skremt bort meg. Er man så alvorlig psykisk syk, så påvirker det hverdagene mye. Fysisk sykdom under kontroll hadde vært ok.

Anonymkode: ac0d8...127

[AnonymBruker]

Er psykisk syk og uføretrygdet, aldri hatt noe problem vedrørende dating. Tror ikke KG er så representativt for virkeligheten. Her hater man menn, man hater kvinner, man hater uføre, men viktigst av alt er at man hater noen. 

Anonymkode: 65581...09b

[OsloSS]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Første gang jeg ser noe beskrive ptsd som "bare"... Det er årsaken til at jeg er trygdet. En traumatisk hendelse satte meg ut av spill. Levet et mindre aktivt liv enn gjennomsnittet på min alder, men ikke helt stagnert. Trener,  følger opp barn og hjem, leser, hører podkaster,  vennemiddager av og til. Det er livet mitt. Nokså vanlig, minus jobb. Ts.

Anonymkode: b52e0...cce

Nå må du ikke male fanden på veggen her. Kunne sikkert utelatt "bare". Mente ikke at din situasjon ikke er alvorlig. Ingen blir trygda frivillig. Det er ikke noe å trakte etter. 
Det jeg mente er at det er noen psykiske lidelser som vi før omtalte som sinnslidelser sinnssykdom det ikke er mulig å kurere. Som feks schizofreni og manisk-depressive. Kun medisiner for å bedre symptomer. 
Mens ptsd er veldig individuelt hvordan hver enkelt takler det. Fordi, vi er alle forskjellige. Veldig mange har opplevd en traumatisk hendelse i livet, men det er veldig forskjellig hvordan hver enkelt takler det. 
Forøvrig ønsker jeg deg alt bra. Stå på.