Oppegående menn, ville dere datet en trygda dame?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og jeg er utrolig lei meg for at min sykdom var med å gjøre at ekteskapet mitt røk. (Vi ble sammen når vi var unge og friske begge to) Jeg har høy utdannelse og hadde en interessant jobb før jeg ble syk. 

Nå er jeg singel, ufør og helt ubrukelig. (Verste er at jeg mener det selv også. Skammer meg over å ha blitt ufør) Kommer nok aldri til å finne noen ny, for jeg er ikke komfortabel med min egen plass i livet..😔

Og det hjelper selvsagt ikke å høre folk så bastant mene det samme. 

Anonymkode: b6553...cc5

Jeg er tjukk, ufør og grunnet videreutdanning og delvis permisjon rett før ufør, ble den beregnet deretter. Ergo har jeg lav inntekt.

Hadde ingen problemer med å finne meg noen å date. Landet på en med god utdanning og god jobb. 

Dette med at uføre bare går hjemme og ikke bidrar med en dritt, må vi slutte med. 

Anonymkode: 7c596...4e3

[AnonymBruker]

Psykisk uhelse kan være så mye.. så det er nok hva det innebærer som hadde avgjort..

Anonymkode: 52304...8af

[AnonymBruker]

Er dessverre mange av dem som ikke forstår. 

Jeg er ufør på grunn av fysisk sykdom, men så lenge jeg ikke jobber, klarer jeg å holde helsa såpass i sjakk at folk "utenfra" nok ikke ser at jeg er syk i det hele tatt.  Jeg har livet på stell, og er aktivt tilstede for barna, med i frivillig arbeid osv. Men jeg må ha de timene andre er på jobb til å pleie egen helse om jeg skal kunne fungere så godt som jeg gjør nå. Da blir den totale belastningen såpass lav at jeg stort sett klarer å balansere det. Men andre ser ikke hvordan jeg fungerer når jeg ikke er ute av huset. 

Vil vel tro det er litt det samme for deg ts, selv om det er annen sykdom hos deg? At så lenge du ikke jobber blir total belastning innenfor toleransevinduet ditt? 

Anonymkode: b6553...cc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er dessverre mange av dem som ikke forstår. 

Jeg er ufør på grunn av fysisk sykdom, men så lenge jeg ikke jobber, klarer jeg å holde helsa såpass i sjakk at folk "utenfra" nok ikke ser at jeg er syk i det hele tatt.  Jeg har livet på stell, og er aktivt tilstede for barna, med i frivillig arbeid osv. Men jeg må ha de timene andre er på jobb til å pleie egen helse om jeg skal kunne fungere så godt som jeg gjør nå. Da blir den totale belastningen såpass lav at jeg stort sett klarer å balansere det. Men andre ser ikke hvordan jeg fungerer når jeg ikke er ute av huset. 

Vil vel tro det er litt det samme for deg ts, selv om det er annen sykdom hos deg? At så lenge du ikke jobber blir total belastning innenfor toleransevinduet ditt? 

Anonymkode: b6553...cc5

Ja, det er akkurat sånn:-) Ts.

Anonymkode: b52e0...cce

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig spørsmål. Jeg er selv en person som har jobbet meg gjennom moderat angst, dette gjorde jeg når jeg hadde 100% jobb. Så jeg tolker det som at du har en alvorlig psykisk lidelse. Så nei, det hadde jeg ikke. Ikke på grunn av uføretrygd, men alvorlig psykisk lidelse.

Anonymkode: c2973...e1f

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg mann, men ufør selv grunnet psykisk helse. Har aldri hatt problem med å finne kjæreste, og er nå gift med drømmemannen. Det er klart noen vil bli utelukket TS, men det er jo heller ikke de du ønsker å ha i livet ditt. 

Anonymkode: 57fe1...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Og jeg er utrolig lei meg for at min sykdom var med å gjøre at ekteskapet mitt røk. (Vi ble sammen når vi var unge og friske begge to) Jeg har høy utdannelse og hadde en interessant jobb før jeg ble syk. 

Nå er jeg singel, ufør og helt ubrukelig. (Verste er at jeg mener det selv også. Skammer meg over å ha blitt ufør) Kommer nok aldri til å finne noen ny, for jeg er ikke komfortabel med min egen plass i livet..😔

Og det hjelper selvsagt ikke å høre folk så bastant mene det samme. 

Anonymkode: b6553...cc5

Bare for å presisere i forhold til svaret mitt tidligere i tråden; Jeg ville aldri i dag som singel gått inn i et forhold med noen med så store helseutfordringer at de er uføretrygdet. Grunnen til det er at hun jeg faktisk er gift med i dag har kroniske helseplager, så jeg vet alt for godt hva man må forsake. Jeg elsker henne over alt i verden og kommer aldri til å gå fra henne, men hadde nok aldri gått inn i forholdet om jeg visste hva jeg hadde i vente. Hun er riktignok ikke uføretrygdet, men hadde vi bodd i Norge tror jeg sjansen for at hun ville blitt det er ganske stor.

Det finnes sikkert uføre (og arbeidsflre) som er "ubrukelige", men det at du er uføretrygdet gjør deg ikke automatisk ubrukelig. At jeg ikke vil gå inn i et forhold med en uføretrygdet har ingenting med det å gjøre.

Anonymkode: aa4c8...ffd

[AnonymBruker]

Hva legger du i typisk trygda egentlig? Kjenner så mange som har blitt uføre opp gjennom årene, de fleste etter 30 og de er alle oppegående bra mennesker. En av mine beste venninner er tjukk, fantastisk og ufør, aldri hatt problemer med å finne seg mann men hun er da ufør på grunn av fysisk sykdom. En kamerat og har aldri hatt problemer med damene, har man sjarm og er i aktivitet så går det meste.

Når det er sagt så kunne jeg aldri blitt sammen med noen som er så psykisk syke at de er blitt ufør. Rødere flagg enn det må man lete lenge etter. Det betyr ikke at du ikke vil finne noen men de aller fleste vil skygge unna og de som er ikke gjør det er nok ikke så oppegående som det du kunne tenkt deg. Psykisk sykdom er verre å forholde seg til enn fysisk sykdom spesielt om det er så ille at man er blitt uføretrygdet. 

Anonymkode: 1ddfd...51c

[Petra200]

Hvis man er så psjuk at man er permanent ute av stand til å jobbe så er det helt uaktuelt!

[AnonymBruker]

Tro meg.

Om du ser ok ut så er mulighetene der 😉

Ikke hør på de som sier stygge ting ❤️

Hilsen dame på trygd.

Anonymkode: 998ad...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva legger du i typisk trygda egentlig? Kjenner så mange som har blitt uføre opp gjennom årene, de fleste etter 30 og de er alle oppegående bra mennesker. En av mine beste venninner er tjukk, fantastisk og ufør, aldri hatt problemer med å finne seg mann men hun er da ufør på grunn av fysisk sykdom. En kamerat og har aldri hatt problemer med damene, har man sjarm og er i aktivitet så går det meste.

Når det er sagt så kunne jeg aldri blitt sammen med noen som er så psykisk syke at de er blitt ufør. Rødere flagg enn det må man lete lenge etter. Det betyr ikke at du ikke vil finne noen men de aller fleste vil skygge unna og de som er ikke gjør det er nok ikke så oppegående som det du kunne tenkt deg. Psykisk sykdom er verre å forholde seg til enn fysisk sykdom spesielt om det er så ille at man er blitt uføretrygdet. 

Anonymkode: 1ddfd...51c

Er det vanlig at menn skygger unna altså? Det har jeg faktisk aldri opplevd og jeg har vært veldig åpen om helsen. 

Anonymkode: 57fe1...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg er slank, grei figur, grei nok klesstil, orden i økonomi, god utdannelse og tidligere med god jobb. Men trygdet pga psykisk uhellet, som jeg håndterer ganske bra. Har barn og et fint nettverk. Fremstår nok ikke typisk trygda, tror jeg. Ønsker en normal og oppegående mann, ikke en med overdreven sykdomsfokus eller veldig utenfor-samfunnet-mentalitet. Er det mulig, mon tro?

Anonymkode: b52e0...cce

Jeg kunne godt date eller være i et forhold med en kvinne som ikke kunne bidra i særlig grad økonomisk.

Men jeg er veldig skeptisk til psykisk uhelse. Jeg har bodd sammen med ei som var psykisk syk og har ikke lyst til å gjenta det.

Anonymkode: d07e9...2fb

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg mann, men kvinne som lever i et forhold med en mann som er uføretrygdet pga fysisk sykdom. Men han er også psykisk syk, og det arter seg på en slik måte at han er veldig vanskelig å forholde seg til og å leve sammen med. Så om jeg en dag bryter ut vil jeg aldri gå inn i et nytt forhold med en som er psykisk syk.

Anonymkode: 541a3...83f

[AnonymBruker]

Det er nok mange som svarer i denne tråden som trolig ikke har så mye erfaring med, kjennskap til, og kunnskap om psykisk uhelse og det å være ufør. Slike vil ikke du date heller. Ikke føl at du må utlevere og forklare og forsvare deg, TS.

Ufør kan man være av mange grunner og på mange måter. 

Mennesker som basert på én opplysning om noen er så bastante på hvordan den personen er, uten å se på / være nysgjerrige på andre sider ved dem, er ikke noen du skal bry deg om, verken på datingmarkedet eller i en diskusjonstråd. 
 

Anonymkode: 7d885...271

[AnonymBruker]

At hun er uføretrygdet ville i seg selv ikke vært en dealbreaker, men det kommer veldig an på hvorfor hun er det, hvilke utfordringer hun har, og hvordan det eventuelt vil påvirke forholdet.

Anonymkode: 5b708...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det vanlig at menn skygger unna altså? Det har jeg faktisk aldri opplevd og jeg har vært veldig åpen om helsen. 

Anonymkode: 57fe1...9a4

Vanlig at oppegående menn skygger unna alvorlig psykisk syke kvinner ja, er de så dumme at de prøver en gang så gjør de det aldri igjen, klok av skade.

Vet du hvor grusomt det er å være pårørende til alvorlig psykisk syke mennesker, det er en påkjenning uten like. Ingen oppegående mennesker går inn i noe slik frivillig.

Anonymkode: 1ddfd...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det at du har barn trekker er 1000 ganger verre enn at du er trygda.

Anonymkode: 56bb1...b3b

Enig her. Er ikke intr i å alltid komme i andre rekke.

Anonymkode: 22c50...456

[AnonymBruker]

To voksne damer jeg kjenner  med psykisk sykdom " finner seg " aldri  " den rette- fellesnevner er:

mangel på sosiale  antenner, offerrollen ( hele verden har gjort meg ille)  innsnevret  verdenssyn, faller for " feil menn" , er klønete  på relasjoner  rett og slett .

En mann og en dame jeg kjenner i 40 åra  med MS  og en annen fysisk sykdom

( Han i rullestol)- skilte seg  i voksen alder - men fant ny seg ny , til og med gift innen to år. Dette er folk  som har store helseplager  men allikevel  klarer å  holde motet  oppe og være med i verv/ følge opp barn ol.

Gjerne er det vel sånn at folk som har hatt et langt arbeidsliv for så å bli syke har bedre forutsetninger  å fortsette  resten av livet til tross for sykdom?

Tenker at personligheten og hvordan man fungerer ellers har mye å si.

 

Anonymkode: a7afc...59d

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Heller som i at man leker best med de man har mest til felles med. Sykdom er kanskje ikke noe godt eksempel da.

Anonymkode: aa4c8...ffd

Vet du hva? Man har aldri garanti for noe som helst her i livet....

Tja...leker best med de man har mest til felles med? Det kommer jo veldig an på tenker jeg. Ulikheter kan utfylle hverandre, og det er veldig bra 👏👏👏👏. Det kan skape en veldig god harmoni og balanse i et forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vanlig at oppegående menn skygger unna alvorlig psykisk syke kvinner ja, er de så dumme at de prøver en gang så gjør de det aldri igjen, klok av skade.

Vet du hvor grusomt det er å være pårørende til alvorlig psykisk syke mennesker, det er en påkjenning uten like. Ingen oppegående mennesker går inn i noe slik frivillig.

Anonymkode: 1ddfd...51c

Aldri opplevd det selv, men sikkert vært heldig da. Nå arter jo psykisk sykdom seg ulikt, mannen min mener bestemt at min psykdom ikke oppleves som en påkjenning for ham. Men ja, jeg har vært pårørende selv og vet at det kan være tungt spesielt under alvorlige psykoser.

Anonymkode: 57fe1...9a4