14 åring som gir meg grå hår 😓

[AnonymBruker]

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

[AnonymBruker]

Er det rus, røyking og snus du konkret er redd han skal begynne med? 

Anonymkode: d8cc2...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det rus, røyking og snus du konkret er redd han skal begynne med? 

Anonymkode: d8cc2...587

Ja, hovudsakleg det. Og at jeg ikke kjenner de han er med. Dette er ungdommer fra andre kretser som møtes noen dager i uken på ungdoms treff, eller at de «henger» på det lokale senteret . Han er voksen for alderen, og har venner som er eldre enn han. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

[AnonymBruker]

Hva er du redd for? At han vil prøve noe?

Du kan i utgangspunktet ikke gjøre noe for å forhindre, for alt mamma/pappa sier er uansett teit/utdatert.

Ungdommen er ofte mer opplyst, men ville vært åpen om at du faktisk er redd.

Anonymkode: 43161...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er du redd for? At han vil prøve noe?

Du kan i utgangspunktet ikke gjøre noe for å forhindre, for alt mamma/pappa sier er uansett teit/utdatert.

Ungdommen er ofte mer opplyst, men ville vært åpen om at du faktisk er redd.

Anonymkode: 43161...270

Ja, jeg er gjerne for åpen om mine bekymringer, som bare fører til at det blir mas. Har tatt han i små løgner flere ganger, så jeg føler jeg ikke klarer å stole helt på han dessverre. Men man må jo skape tillit for å få tillit.. og jeg må nok bare prøve å roe ned, slik at han ikke føler seg «mistenkt» i alt. Ønsker jo at han skal stole på meg slik at han tør å komme til meg med viktige ting. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

[AnonymBruker]

Hvor er faren hans i dette?

Anonymkode: 4c459...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Voldsomme greier, du får både grå hår og magesår? Av en 14. åring? 

Anonymkode: 1f4ef...87c

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Det er jo ikke 14-åringen som gir deg gråe hår, han oppfører seg jo bare som en helt normal 14-åring. Det er du som lager det fantasier om ting som kan gå galt - du sier jo at du ikke har noen indikasjon på at han "driver med sånt" og da er det altså bare din egen tankegang igjen å jobbe med.

[ValarMorghulis]

Skjønner godt at du er bekymret jeg, når kokainbruk blant unge har økt så vanvittig de siste årene og blir framstilt som er kult partydop. Tenker det viktigste er å gjøre alt man kan for å få banket inn i hodet deres at ulovlige rusmidler potensielt kan rasere hele livet deres FØR det er indikasjoner på at de bruker det, for da kan det fort være for sent. Har heldigvis bare småbarn selv enda, men jeg skal gjøre alt i min makt for at de skal si "nei" når den tid kommer at de blir tilbudt dop på fest. 

[AnonymBruker]

Selv hadde jeg vært mest redd for alkohol og spesielt sprit. 

Anonymkode: eb98f...ba3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Mitt råd er å lese boka "hold on to your kids" (vær tilstede i ditt barns liv på norsk).

Det at ungdommen i dag blir så påvirket av hverandre og ungdsomskulturen i stedet for foreldrene er den nye normalen, men ikke naturlig og ikke sunt. Så lenge ungdommen er "påkoblet" sine venner istedet for foreldrene er det nesten det samme hva man prøver for å få ungene til å høre - de vil gjøre det som vennene og ungdomskulturen synes er riktig, og det foreldrene sier vil ikke bety så mye. Dette gjør at det blir stadig mer rus, vold, mobbing, og merkeklær/status osv blir veldig viktig.

I boka får man råd om hvordan å holde på/ta tilbake den rollen som nå gjerne venner har i ungdommens liv. Har ikke lest den ferdig selv så kan ikke komme med eksempler her ennå, men har ihvertfall fått store aha-opplevelser så langt, og syns det gir mening. Skrevet av en utviklingspsykolog med lang erfaring, også fra egne unger som når de ble tenåringer plutselig ikke hørte på foreldrene lenger, samme hvor bra oppdratt de hadde blitt.

Anonymkode: 836ed...0af

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du har rett i å lufte alle dine bekymringer overfor ham dersom du ikke har noen indikasjoner på at han faktisk driver med rus. I hans øyne blir det anklager, og det er ikke fair. 

Anonymkode: 6a2bd...7f6

[AnonymBruker]

Vær åpen, snakke masse (selv om det kan oppleves som mas). og vær tydelig på at han ALLTID kan ringe hjem og få hjelp om han skulle drite seg ut. Vi gjør alle sammen feil, det er jo en måte å lære på.  Vi har alltid vært klare på at de kan ringe, og vi kommer - helt uten at de skal på kjeft (noe vi fikk testet i praksis da 15.åringen ringte hjem og hadde drukket på fest). Vi hentet helt uten å kjefte, men hadde en samtale sammen dagen etter. 

Vi snakket masse om den kriminelle lavalderen, om vår forventninger til ungdommene våre. At om de f.eks får noe på rullebladet som 15.åring kan de ikke komme inn i USA (de elsker å være med oss på reiser). 
Vi har snakket om hvor negativt vi f.eks ser på snus/vape - hvor dumt det er å bruke pengene sine på slike ting. 

Jeg tenker at han skal ikke straffes for å være ærlig med deg om hva kameratene driver med. Han kunne like godt jugd og sagt at ingen ting slikt skjer rundt han.  

Vi har alltid berømmet åpenhet, og selv om det er vanskelig når de har fortalt om folk skal drikke dit de skal, så har vi alltid latt de gå (og alltid hentet de når festen har vært slutt. Det vet de, og om de har drukket, har de hvertfall drukket så lite at vi ikke har merket noe når vi har hentet dem.). 

Også er det viktig å prøve å ha det litt gøy sammen. Vi går ofte på fotballkamper, det syns de er gøy. Eldste datteren syns det er koselig når jeg spør om hun vil være med ut og spise sushi f.eks, eller om jeg foreslår å svippe innom McD for en is en kveld - da er bilen brått full av ungdommer. 

Anonymkode: 4b278...e57

[AnonymBruker]

Bygg bånd. Dra på morsomme ting sammen.

Og slapp av! Det finnes ingen tenåring (eller person, for den saks skyld) som setter pris på at andre "kontrollerer" dem. La han nå gjøre det han vil. 

+ de aller fleste ungdommer prøver/har med å gjøre rus ila ungdomstiden. Mesteparten prøver det 1-2 ganger og gidder ikke mer, noen utvikler avhengighet. Det jeg ser etter i mine barn er regelmessige kjøp i historikken på nettbanken. Ser at det kun er ish 30-40 kr på kiwi i lunsjen det går i, aldri større beløp som ville vitnet om salg/kjøp av noe mistenkelig. De er også såpass fattige at de ikke hadde fått det til uansett, haha.

Når det gjelder å være "høy på seg selv" er det noe de fleste gutter er i den alderen. Bare vær konsekvent med å be om respekt og vise respekt tilbake - at "vi tar en ordentlig tone med hverandre" osv. Hvis ikke - konsekvenser. Trekk han litt ned på kloden igjen ved å gi han arbeidsoppgaver som går på respekt - la han rydde opp etter både deg og småsøsken etter middag, vaske opp, vaske gulvene på soverommene deres, osv. Selvsagt med kjærlighet, ikke noe undertrykkende vibes. Men de trenger å bli minnet på at de skal både jobbe for og respektere familien de bor i. Det er vanskelig å proklamere seg bedre enn deg når han rydder tallerkenen din hver dag Og det er til gjengjeld en fin måte å lære seg å leve på. "Betalingen" er at du kjører han steder, rydder opp i huset, lager middag osv... Du lager han rydder. Enkelt og greit.

Anonymkode: 38c19...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Pust med magen, vis at du stoler på han, og vis at du blir skuffa. Du får ikke gjort så mye mer enn å snakke med han. Han må nå bestemme mye selv, og din jobb blir å dytte litt inn på rett kurs. Mitt råd er, hent altid ungen din på kvelden. Og du bør  ikke ta opp alt, da blir du gnålekjærring. Ta opp bare det som begynner å bli eller ligne et problem.  Still spm, og ikke krev.

Og vokt deg å fordømme. Av og til  kan en liten oi, det ble litt dumt. Hvordan tenker du å løse det? Istedenfor  hvorfor gjorde du det? Jeg forventet bedre av deg etc. Siste blir angklagende og litt shaming. Og det kommer han ikke til å gidde å høre på

Feks jeg luktet alkohol på min når han var 16. Jeg latet som jeg ikke merket det, og når han ble ustø, sa jeg bare er du ustø på beina i dag. Han trodde jo at jeg ikke merket noe. På morgen gikk jeg på rommet og ga han vann å mat. Han spurte hvorfor,  jeg sa bare at jeg tenkte han trengte det akkurat i dag. Han ble flau og usikker. Usikker på om jeg hadde oppdaget han eller ikke. Det gikk en lang stund til nestegang, for å si det sånn. Hadde jeg sagt noe, hadde han nok fortsatt

Vil du ha respekt  så vis respekt, og at du bryr deg og er der uansett,  og evnt hjelper han igjennom ting.

Du må åpne døra for at det er deg han vil snakke med når det er trøbbel.  Det kommer ikke til å skje, med strenge  linjer.

Er du litt redd han er på vei til å bli litt for kokky. Så heller si det litt på tøys, at han er litt kokky. 

Jeg fleiper mye med min om at han er litt selvdigger,  og vi har det gøy med det. Da viser han muskler etc. Og det putter han litt ned på landjorda, selv om vi trekker det veldig opp. 

Jeg sender også ting til min sønn. Iht temaer vi snakker om. Og har bla sendt artikkel på kokainskadde neser, og har snakket om at om 10 år er Norge  fullt av slike neser, og får da snakket om at de blir sånn pga etsende stoffer i kokain. Men vi tar det i lystig tone og fleiper litt med det. Da blir det litt dum ting å prøve, og jeg ser det synker inn. 

Anonymkode: 78417...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Jeg tenker at du nok gjør mye riktig!
Og at det du bekymrer deg for, er noe alle tenåringsforeldre bekymrer seg for. 
Du er redd for at han skal gjøre noe som skader han på kort eller lang sikt. Det er naturlig at du som forelder gjør.

Men det jeg tenker du skal gå litt i deg selv på, er dette med at du PRØVER å sette grenser, men lar deg manipulere av 14-åringen. (Han er åpenbart ikke dum, for han forstår hvordan han skal spille på samvittigheten din for å få ting som han vil.) 
Og det er nok en medvirkende årsak til at mye av det du sier og gjør oppfattes av han som "mas". For du prater bare. Du GJØR ingenting, og det du sier "betyr ikke noe" i hans verden, der han er udødelig og uovervinnelig. 

Forsøk å finn ut av hva du faktisk ønsker at han skal ha lært når han om noen få år flytter hjemmefra. Om ansvarlighet, konsekvenser, pålitelighet og troverdighet. Og ikke minst om tillit. 
Og legg en plan på hvordan du skal oppnå det du ønsker. 

Husk at han er nesten voksen. Men samtidig er han et barn i en stor og ganske voksen kropp. Og din jobb er BÅDE å være trygg havn, og å være tydelig veileder. 
Han har derfor behov for å bli sett, hørt og respektert. Men han må lære at det har du også. Og at han ikke alltid har rett, eller ser hele bildet. (Men at du heller ikke alltid gjør det.) 

Snakk om grenser og regler. Om hva du mener er riktige grenser, og hva han tenker er riktige grenser. 
Forsøk å bli enige om grenser som han skal følge. Skriv dem gjerne ned. 
Forklar HVORFOR du ønsker de grensene du ønsker. Og lytt til hvorfor han ønsker de grensene han ønsker. Og forsøk å se om dere finner noen grenser som ivaretar begges behov. 

Og når han har vært med på å sette grensene, så må du håndheve dem. 
Om han lyver om noe smått. Fortell tydelig at han er tatt i løgn, og at det gjør at han har bevist at han ikke er til å stole på. 
Og gi en form for "straff" for dette. (Kanskje må du kunne kontrollere han mer, dersom han skal noe du er redd han kan lyve om.) Spør han gjerne hva han mener er en fornuftig straff. (De er ofte strengere enn vi foreldre ville vært.) 
Om han tøyer/ikke overholder innetid, så kan det være han må hentes fordi han ikke klarer å komme seg hjem selv i tide.
Evt. kan det jo være han ikke kan gå ut, dersom det er sånn at dette skjer flere ganger. 

Om han ikke kommer rett hjem etter skolen, selv om det var avtalt, må du hente han på skolen. 

Pass på at konsekvensen har direkte sammenheng med det han har brutt av grense. 

Samtidig må du starte med at du i utgangspunktet har tillit til han og det han sier. Du har tillit til at han tar gode valg. 
Og du er stolt av han og den personen han har blitt. 
Og at du vil ha dette inntrykket av han til det motsatte er bevist. 

Og ikke minst, så må du være åpen om at det går an å drite seg ut. Og at du ikke blir mindre glad i han for det. Og at du stiller opp for han hvis han trenger deg, også hvis han har gjort noe dumt. (Uten å kjefte! Ta heller en rolig prat om det i ettertid.) 
For det ER normalt for en tenåring å teste grenser. Og å prøve alkohol. 
Men da trenger de at foreldrene fortsatt stiller opp og er glade i dem. Som trøster og sier de skal ordne opp. Men som også hjelper dem å finne ut hva det var de burde gjort, og hvordan det kan gjøres bedre neste gang. 

 

Anonymkode: c587b...9d6

[AnonymBruker]

For en feilaktig påstand i overskriften. Jeg begynte å få grå hår fra jeg var 30. Ingen 14 åringer her, eller andre barn forøvrig. Slutt med det tullet.

Anonymkode: 32e9b...c0c

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar, som jeg skal ta til meg . Litt fascinerende at noen henger seg opp i det jeg skrev om « grå hår og magesår « 🫣 det er bare en metafor på at jeg bekymrer meg for mye. Jeg vet jo at det ikke er han sin feil at jeg har grå hår 😂

Anonymkode: c6cfe...0fb

[AnonymBruker]

Han høres ut som en normalt oppegående gutt og det du forteller gir ikke grunn til bekymringer. Hva er det som gir deg grå hår? Deg selv?? 

Anonymkode: 7b9ac...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han høres ut som en normalt oppegående gutt og det du forteller gir ikke grunn til bekymringer. Hva er det som gir deg grå hår? Deg selv?? 

Anonymkode: 7b9ac...d88

Er den evinnelige rekningen etter skoletid. Han har inne grense til kl 20.30 på ukedager , og det klarer han å holde, men vi bor landlig til, så da må jeg hente han senere om han ikke kommer med siste buss som går helt hjem.  Han kan mase hull i hodet på meg om jeg sier nei til at han kan dra ut en dag. Jeg prøver å sette grenser og møte han på midten, men det er en kamp. Jeg ønsker jo at han skal få fritid, og være med venner, men samtidig er han bare 14 og trenger rammer rundt seg. Og han trenger å fokusere litt mer på skole arbeid. Faren er ikke inn i bildet til orientering. Redselen handler jo også om at jeg ikke vet hvem han omgås med er ( i hvert fall mange av dem) , han innrømmer at noen røyker/snuser osv. Så er jo tedd for påvirkningen vennene har på han.

Anonymkode: c6cfe...0fb