Orker ikke en jobb hvor jeg må ta bistå mennesker lenger!!!

[Frk Midnattsol]

Hvis du har en master, kan du jo jobbe med f, eks forskning. Det er mange felter innenfor sosial omsorg som det trengs å forskes mer på, og hvis du retter deg spesifikt mot metastudier, så trenger du jo ikke å jobbe direkte med mennesker heller. Eneste er at du bør være i nærheten av et forskningsmiljø. Du kan også gå videre til å søke på en stipendiatstilling eller noe slikt

Et annet felt kan jo være undervisning innenfor noen av dine felter. Du kan jo undervise innen lavere nivåer av helseutdanninger innen fagskoler eller slikt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sosialfaglig utdannet, master. Jobbet i psykiatri, barnevern, skole, bhg, rus, veileder, akutt, langtidsavdeling, bolig. ALT. Nå har denne sektoren spist meg opp så mye at jeg er et skall av meg selv. Jeg vil LANGT vekk fra mennesker, jeg er lei mennesker og jeg holder på å eksplodere på alle rundt meg fordi jeg er så sint. Bitter for å ha brukt så mange år av livet mitt på å studere dette og hjelpe andre, når jeg ender opp som er lik av meg selv. 
 

Gjerne kom med tips til yrkes som krever minimal med menneskelig kontakt. Kollegaer går bra, men det er det. Helst noe som betaler ok. Og mannsdominert.

Anonymkode: a0dc4...70d

Hva med lastebilsjåfør, eller jobbing i begravelsesbyrå? Eller i er arkiv? 

Anonymkode: 09083...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Samme her, men har jobbet som kabinansatt i 15 år 🥴 Skal prøve meg som t-banefører. 

Anonymkode: a4fa1...29e

Da er du heldig som har fått jobb der. Er visst ikke lett å få beina innforbi uten bekjentskaper.

Anonymkode: eff94...a04

[AnonymBruker]

Har selv trappet ned etter å ha jobbet flere år innen helse. Nå jobber jeg kun deltid der innenfor enklere ordninger mens jeg primært har gått over til vedlikeholdsarbeid innenfor bygg. Fy f*** så herlig det er å bare fokusere på å jobbe med ting fremfor folk og alt maset og tjaset det innebærer. Når jeg kommer hjem fra jobb så har jeg enda overskudd til å trene og gå tur og å være sosial.

Jobb innen helse er greit for en kort periode, men å jobbe i strekk over mange år gjør noe med veldig mange, om ikke de fleste, i negativ forstand. Det er ikke bra for deg eller pasienter/brukere.

Anonymkode: eff94...a04

[AnonymBruker]

Har en jeg kjenner som sier at han har blitt avstumpet og følelseskald etter å ha jobbet innen helse i 25 år. Har ikke helt forstått hva han mente men det gikk opp et lys når jeg leser her…. 
Den boka som nevnes høres interessant ut. 
 

Jeg jobber selv i et service yrke og er blitt mer og mer menneskesky merker jeg. Liker meg best alene. Jeg er mellomleder og tenker at neste jobb blir uten personalansvar! Og gjerne med dyr! 

Anonymkode: 5966a...834

[AnonymBruker]

Jeg har en helsefaglig utdanning. Sykepleier. Jeg forstår deg likevel såååå godt. Jeg er ferdig med mennesker og søker nå jobb som saksbehandler eller noe m

Anonymkode: 54168...076

[AnonymBruker]

Kanskje dette er noe for staten å se og at strukturen på yrker må fordeles på en annen måte, hvor flere tar seg av porsjonen av menneskebehadling?

Anonymkode: b900e...52b

[AnonymBruker]

Boetica skrev (31 minutter siden):

Det kalles compassion fatigue. Det er et velkjent fenomen. 

Ja, og det viser viktigheten i å lære seg PROFESJONELL distanse.

Anonymkode: b9bb3...331

[AnonymBruker]

Uff, jeg kjenner meg så igjen. Er også sosialfaglig utdannet og jeg er så drittlei mennesker som det går an. Jeg må ta meg så kraftig sammen, hver eneste dag. Jeg ser jo at flere av mine kolleger også er der. Og noen klarer ikke å ta seg sammen. 

Å jobbe tett med mennesker spiser deg opp. 

Jeg har sett på muligheten for å bli prosessoperatør. God lønn, ikke fysisk tungt og du tar ikke jobben med deg hjem.

Anonymkode: e8641...7a4

[caroline.s]

Jeg tror det er lett å bli utbrent av å jobbe med mennesker, og kanskje spesielt yrker som krever at man må gi av seg selv på alle plan, og stå i alt man kommer over av triste, utfordrende og vanskelige situasjoner. Jeg er ikke sosialfaglig utdannet, men ble totalt utbrent  fordi jobben krevde så mye av meg, både fysisk, psykisk og mentalt. Når strikken tøyes og tøyes, og man ikke får tid til å hente seg inn (koble av, gjøre noe annet) fordi man ikke klarer å slappe av (mulig kroppen klarer det, men min hjerne gikk på høygir også etter jobb og utover natten) er det lite som skal til før det skjærer seg.  Måtte slutte i en jobb jeg trivdes godt i og inn i noe nytt, hjemmebasert sykepleie for/med alvorlig syke barn. Krevende og tøffe caser. Å gå fra å ha gode kollegaer rundt seg hele tiden til å ofte jobbe alene og stortsett kun netter (ble mange søvnløse timer både før og etter jobb), resulterte i sykemelding i over ett år. Man skal være godt rustet, og det var jeg ikke på det tidspunktet. Også nå i ettertid sliter jeg med å regulere energien og overskuddet. Snart to år etter.  Hadde vært sliten i mange, mange år men jobbyttet gjorde at alt tippet over. Har alltid jobbet med mennesker (barn, unge, voksne, eldre), både friske og syke. Vil råde deg til å prøve noe HELT annet, som ikke krever like mye av deg på den psykiske og mentale biten🥰 Mister man lysten og motivasjonen og mistrives i jobben sin og det går utover livskvaliteten, er det kanskje et tegn på at det bør en endring til.❤️

Endret 22. oktober av caroline.s

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, og det viser viktigheten i å lære seg PROFESJONELL distanse.

Anonymkode: b9bb3...331

Det er i en del yrker knapt mulig å opprettholde slik profesjonell distanse at det ikke medfører emosjonell slitasje på en selv.

Man kan selvfølgelig trene opp en grad av det. 

Anonymkode: 47c18...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er i en del yrker knapt mulig å opprettholde slik profesjonell distanse at det ikke medfører emosjonell slitasje på en selv.

Man kan selvfølgelig trene opp en grad av det. 

Anonymkode: 47c18...934

Er ikke det noe som er fokus på i utdanning og praksis? Det er jo det viktigste av alt.

Anonymkode: b9bb3...331

[AnonymBruker]

TS; hva med transportbransjen? Time etter time bak rattet med termos i sidesetet og lydbok på øret?

Transportbransjen skriker etter folk i alle størrelseklasser. Lonna er god og man får jobbe så mye man vil. Vet at NAV eller transportbyråene oi enkelte tilfeller gjerne sponser lastebil/busslappen. 

Anonymkode: b9bb3...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er ikke det noe som er fokus på i utdanning og praksis? Det er jo det viktigste av alt.

Anonymkode: b9bb3...331

Vi er mennesker alle sammen, uavhengig av profesjonell distanse. Omsorgsyrket sliter på en når det går over flere år. 

Anonymkode: 2ce6c...0e1

[AnonymBruker]

Ikke så kjempegodt betalt, men hva med bakkearbeidere, altså de som laster flyene? De har ikke med «mennesker» å gjøre. Mannsdominert. Aktivt og utendørs. Er fysisk tungt da så hvis du ikke har en frisk kropp så er det ikke så lurt. 

Anonymkode: 38b2d...078

[AnonymBruker]

Jobber natt innen et serviceyrke. Ser svært lite til andre mennesker, og det passer meg perfekt. Skjønner veldig godt hvordan du har det, og jeg holdt ikke ut like lenge som deg engang.

Anonymkode: 00c24...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke så kjempegodt betalt, men hva med bakkearbeidere, altså de som laster flyene? De har ikke med «mennesker» å gjøre. Mannsdominert. Aktivt og utendørs. Er fysisk tungt da så hvis du ikke har en frisk kropp så er det ikke så lurt. 

Anonymkode: 38b2d...078

Lønna er ikke særlig å skryte av og arbeidstidene ikke særlig gunstige. Var på et jobbintervju for en slik plass en gang, og intervjuberta vektla hvordan en måtte være forberedt på veldig forskjellige arbeidstider, og gleden over å danse til jobb kl.3 på natten for morgenskift. Perfekt for unge folk som er reiselystne og ikke har familieforpliktelser. Sliterarbeid i lengden. 

Anonymkode: eff94...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS; hva med transportbransjen? Time etter time bak rattet med termos i sidesetet og lydbok på øret?

Transportbransjen skriker etter folk i alle størrelseklasser. Lonna er god og man får jobbe så mye man vil. Vet at NAV eller transportbyråene oi enkelte tilfeller gjerne sponser lastebil/busslappen. 

Anonymkode: b9bb3...331

Det er en ganske drøy overdrivelse, lønnen er ikke god. Den er veldig lav. 
 

Høres ut som du er utbrent ts. Kanskje en tur til legen hadde gjort susen? Eller en timeout med litt reising? 
 

Uansett, jeg anbefaler elektrikeryrket. De ønsker kvinner i sektoren og det er godt betalt. Mulig å ta som «voksenlærling». 

Anonymkode: d25b3...491

[AnonymBruker]

Fabrikk og lager.

Anonymkode: 1eed9...c79

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i TS sin beskrivelse.

Jeg jobber på SFO, har gjort det de siste 15 årene, med unntak av et par år i barnehage og som lærervikar. Og jeg er drittlei! Unger som bråker, skriker og løper rundt. Null struktur, barn med ulike atferdsproblemer, osv. Jeg er dødssliten i hodet, og merker at jeg trekker meg mer og mer tilbake på kontoret(er baseleder), men selv der får jeg ikke være i fred. Kollegaer kommer til meg med alle mulige spørsmål og konflikter jeg må ordne opp i. I tillegg er det veldig lite å gjøre av kontorarbeid, men jeg orket rett og slett ikke å være i miljøet.

Skulle gjerne omskolert meg, men er totalt upraktisk, og har ti tommeltotter, så et typisk håndverkeryrke er heller ingenting for meg. Ikke orker jeg flere år på skolebenken heller...

 

Anonymkode: 84d40...08e