Gå til innhold

Hvordan håndtere utageringer hos 1,5-åringer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn som har begynt å utagere. Spesielt hvis han er sulten eller trøtt. Men da hjelper ingenting! Hvis han er sulten og har gått inn i et "trassanfall" hjelper det ikke å tilby han mat, han bare kaster det veggimellom. Hylgråter og slår om seg. Og det varer skikkelig lenge. Det er utrolig frustrerende da jeg vet at han roer seg så fort han får i seg mat, men jeg får jo ikke i han noe! Oftest skjer dette når han kommer hjem fra barnehagen.

Også leggetid da. Han begynner å bli trøtt, og begynner å hyle og grine av den minste ting. Han prøver å gjøre ting han ikke får lov til, som å klatre på bordet, dra tallerkener ut av oppvaskmaskinen eller slå i TV. Når jeg sier nei og tar han bort er det ramaskrik. Og han motarbeider meg på alt - nekter å kle av seg, nekter å pusse tenner. Hylskriker og slår om seg. I går kveld nådde det nye høyder da jeg fikk dratt av han en full bæsjebleie (må gjøre det på gulvet for ellers kaster han seg av stellebordet) og når jeg så bort i 2 sekunder for å kaste bleia, tak han tak i dokosten og slo den nedi do slik at det kom toalettvann på han og halve badet. Samtidig som han tisset på gulvet selvfølgelig. Jeg fikk satt en sprellende baby inn i dusjen og holdt igjen døra mens jeg rev av meg mine egne klær for å dusje med han, og da gråt han så hardt at han kastet opp. Det var snakk om 10 sekunder liksom. Med en gang jeg fikk på dusjen ble han blid og lo og koste seg. Men så var det ny krig når han skulle ut av dusjen. Så snart han er i pysj og sovepose og lagt i senga, så sovner han kjapt. For han var jo trøtt.

Men jeg blir jo helt utslitt! Jeg er også gravid og da er jo dette enda verre. Mannen er bortreist denne uka, men vanligvis så hjelper han jo til.

Jeg vet at mange vil si at jeg må legge han tidligere - men det er vanskelig. For hvis jeg prøver å legge han når han ikke er trøtt, blir det også ramaskriv og han gjør alt for å komme seg ut av senga- slår og skriker og klatrer. Og det varierer veldig når han blir trøtt på kvelden - det avhenger hvor mye stimuli han har fått i barnehagen f.eks.

Jeg leser at man skal forklare og prate med barnet - og det vil jo være til hjelp senere - men nå har han jo ikke språk og forstår ikke det jeg prøver å forklare.

Er det noen som har noen tips eller triks for å få denne perioden til å gå bedre? Eller må vi bare stå i dette?

Anonymkode: 81f9e...770

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville forsøkt å heller unngå disse situasjonene så langt det lar seg gjøre.  Ha med noe å spise før dere går fra bhg eller i vogna (?) på vei hjem. Jeg har også en på 1,5 som blir helt "umulig" når han er sulten, så her lar jeg han ofte få en liten ting å spise på mens middagen lages. Blir han alt for sulten er alt bare feil, og ikke SNAKK om å få han til å sitte i stolen sin.  Du vil ikke legge tidligere, men du kan kanskje ta unna (en del av) stellet mens han fortsatt ikke er stuptrøtt og umulig? Så er det bare å legge han når trøttheta kommer? Vi har ofte en situasjon knyttet til tannpuss etter frokost, som er en evig kamp. Derfor foretrekker jeg å ta den før vi spiser, da er han roligere og lar meg faktisk pusse. 

Du sier han ikke forstår om du snakker med han, men jeg ville uansett snakket, de forstår mer enn man kanskje tror. Men når han er i harnisk så funker uansett ikke prat, han må roes først. Det anbefales å snakke med babyer om det som skjer helt fra de er små - da kan de etter hvert kjenne igjen situasjoner og ord/prat. Type "nå skal vi spise kveldsmat, også er det stellet etterpå." Da lærer de ganske hva denne frasen betyr og hva som venter de. 

 

Anonymkode: 58363...8b2

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde alltid med noe ved henting i bhg. Et par kjeks, litt banan, en youghurt-pose.... Det reddet tiden fra bhg og til middag. De gangene det ikke hold så vanket det en non-stop eller litt rosiner. Ja, man må kjøpe seg litt ut av og til.

Når verden var som verst så tok jeg henne på fanget, prøvde å roe ned situasjonen. Sang litt, snakket om noe spennende med lav stemme. Eller vi tok ut litt energi med å hoppe i sengen, stupe kråke, få fokuset litt vekk fra lei oppførsel.

Det er utrolig mye inntrykk og opplevelser hver eneste dag i bhg, så de små hode er ganske slitne når de blir hentet. 

Ellers følte jeg at jeg hang 30 sekunder etter vesla, jeg kom alltid litt i etterkant når det var raid :D 
 

Anonymkode: 0a246...8a6

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi ikke er de eneste som sliter med dette. Har trodd vi har et barn med spesielle utfordringer. Det er helt forferdelig. Ingen råd annet enn nok mat og hvile

Anonymkode: b43c3...860

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en sønn som har begynt å utagere. Spesielt hvis han er sulten eller trøtt. Men da hjelper ingenting! Hvis han er sulten og har gått inn i et "trassanfall" hjelper det ikke å tilby han mat, han bare kaster det veggimellom. Hylgråter og slår om seg. Og det varer skikkelig lenge. Det er utrolig frustrerende da jeg vet at han roer seg så fort han får i seg mat, men jeg får jo ikke i han noe! Oftest skjer dette når han kommer hjem fra barnehagen.

Også leggetid da. Han begynner å bli trøtt, og begynner å hyle og grine av den minste ting. Han prøver å gjøre ting han ikke får lov til, som å klatre på bordet, dra tallerkener ut av oppvaskmaskinen eller slå i TV. Når jeg sier nei og tar han bort er det ramaskrik. Og han motarbeider meg på alt - nekter å kle av seg, nekter å pusse tenner. Hylskriker og slår om seg. I går kveld nådde det nye høyder da jeg fikk dratt av han en full bæsjebleie (må gjøre det på gulvet for ellers kaster han seg av stellebordet) og når jeg så bort i 2 sekunder for å kaste bleia, tak han tak i dokosten og slo den nedi do slik at det kom toalettvann på han og halve badet. Samtidig som han tisset på gulvet selvfølgelig. Jeg fikk satt en sprellende baby inn i dusjen og holdt igjen døra mens jeg rev av meg mine egne klær for å dusje med han, og da gråt han så hardt at han kastet opp. Det var snakk om 10 sekunder liksom. Med en gang jeg fikk på dusjen ble han blid og lo og koste seg. Men så var det ny krig når han skulle ut av dusjen. Så snart han er i pysj og sovepose og lagt i senga, så sovner han kjapt. For han var jo trøtt.

Men jeg blir jo helt utslitt! Jeg er også gravid og da er jo dette enda verre. Mannen er bortreist denne uka, men vanligvis så hjelper han jo til.

Jeg vet at mange vil si at jeg må legge han tidligere - men det er vanskelig. For hvis jeg prøver å legge han når han ikke er trøtt, blir det også ramaskriv og han gjør alt for å komme seg ut av senga- slår og skriker og klatrer. Og det varierer veldig når han blir trøtt på kvelden - det avhenger hvor mye stimuli han har fått i barnehagen f.eks.

Jeg leser at man skal forklare og prate med barnet - og det vil jo være til hjelp senere - men nå har han jo ikke språk og forstår ikke det jeg prøver å forklare.

Er det noen som har noen tips eller triks for å få denne perioden til å gå bedre? Eller må vi bare stå i dette?

Anonymkode: 81f9e...770

Gi mat før han blir sulten og legg han før han blir overtrøtt da..

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte ut og trille ganske mye en periode da vår 1,5 åring var urolig etter bhg. Da roet hun seg ned. Nå gjør vi ikke det lenger. Det blir litt tv og kjeks rett etter bhg for å slappe av.

Anonymkode: 0e073...50f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 22.10.2024 den 11.28):

Jeg har en sønn som har begynt å utagere. Spesielt hvis han er sulten eller trøtt. Men da hjelper ingenting! Hvis han er sulten og har gått inn i et "trassanfall" hjelper det ikke å tilby han mat, han bare kaster det veggimellom. Hylgråter og slår om seg. Og det varer skikkelig lenge. Det er utrolig frustrerende da jeg vet at han roer seg så fort han får i seg mat, men jeg får jo ikke i han noe! Oftest skjer dette når han kommer hjem fra barnehagen.

Også leggetid da. Han begynner å bli trøtt, og begynner å hyle og grine av den minste ting. Han prøver å gjøre ting han ikke får lov til, som å klatre på bordet, dra tallerkener ut av oppvaskmaskinen eller slå i TV. Når jeg sier nei og tar han bort er det ramaskrik. Og han motarbeider meg på alt - nekter å kle av seg, nekter å pusse tenner. Hylskriker og slår om seg. I går kveld nådde det nye høyder da jeg fikk dratt av han en full bæsjebleie (må gjøre det på gulvet for ellers kaster han seg av stellebordet) og når jeg så bort i 2 sekunder for å kaste bleia, tak han tak i dokosten og slo den nedi do slik at det kom toalettvann på han og halve badet. Samtidig som han tisset på gulvet selvfølgelig. Jeg fikk satt en sprellende baby inn i dusjen og holdt igjen døra mens jeg rev av meg mine egne klær for å dusje med han, og da gråt han så hardt at han kastet opp. Det var snakk om 10 sekunder liksom. Med en gang jeg fikk på dusjen ble han blid og lo og koste seg. Men så var det ny krig når han skulle ut av dusjen. Så snart han er i pysj og sovepose og lagt i senga, så sovner han kjapt. For han var jo trøtt.

Men jeg blir jo helt utslitt! Jeg er også gravid og da er jo dette enda verre. Mannen er bortreist denne uka, men vanligvis så hjelper han jo til.

Jeg vet at mange vil si at jeg må legge han tidligere - men det er vanskelig. For hvis jeg prøver å legge han når han ikke er trøtt, blir det også ramaskriv og han gjør alt for å komme seg ut av senga- slår og skriker og klatrer. Og det varierer veldig når han blir trøtt på kvelden - det avhenger hvor mye stimuli han har fått i barnehagen f.eks.

Jeg leser at man skal forklare og prate med barnet - og det vil jo være til hjelp senere - men nå har han jo ikke språk og forstår ikke det jeg prøver å forklare.

Er det noen som har noen tips eller triks for å få denne perioden til å gå bedre? Eller må vi bare stå i dette?

Anonymkode: 81f9e...770

Ikke sine uten å forklare!!!! Du må forklare ham hvorfor du sier n e i.....når han er rolig...Han tester deg nå......forhold deg rolig...men bestemte grenser...ikke rop....om du blir sint så blir dette enda verre......hold ut...det går over........

Anonymkode: 31bd7...ff8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke sine uten å forklare!!!! Du må forklare ham hvorfor du sier n e i.....når han er rolig...Han tester deg nå......forhold deg rolig...men bestemte grenser...ikke rop....om du blir sint så blir dette enda verre......hold ut...det går over........

Anonymkode: 31bd7...ff8

Ikke si nei skulle det stå først der...ikke si nei uten å forklare ham hvorfor du sier det....

Anonymkode: 31bd7...ff8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha med mat som han får på vei hjem fra barnehagen. 

Gjør stua til en ja-sone. Ta midlertidig bort at som han ikke får lov å holde på med. 

Bruk skjerm om du må. De dagene jeg er alene med to unger og det har vært ekstra røft på jobb blir det gjerne skjerm på ettermiddag. 

Finn nye stellesituasjoner. Vår 1,5-åring nekter stellebord, men vi får ofte til å skifte stående mens hun holder på med noe, enten på gulvet eller i kjøkkenhjelperen. Det siste er mest behagelig for oss mtp høyde. 

Kjøp deg tid eller samarbeid ved behov, ved hjelp av ytre stimuli som skjerm, mat e.l. Alt med måte, men må man så må man. 

Anonymkode: 1115e...9a1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe gode råd annet enn at så små barn trenger mye ro og fred hjemme, så de ikke blir totalt overstimulerte. 

Jeg har kun en gutt som er 14 år nå som aldri har vært sånn, så jeg har ikke så mye erfaring. Men jeg bøyer meg  langt nedi støvet for de som blir gravide igjen i en sånn situasjon. 

Anonymkode: 4f374...908

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 22.10.2024 den 11.28):

Jeg har en sønn som har begynt å utagere. Spesielt hvis han er sulten eller trøtt. Men da hjelper ingenting! Hvis han er sulten og har gått inn i et "trassanfall" hjelper det ikke å tilby han mat, han bare kaster det veggimellom. Hylgråter og slår om seg. Og det varer skikkelig lenge. Det er utrolig frustrerende da jeg vet at han roer seg så fort han får i seg mat, men jeg får jo ikke i han noe! Oftest skjer dette når han kommer hjem fra barnehagen.

Også leggetid da. Han begynner å bli trøtt, og begynner å hyle og grine av den minste ting. Han prøver å gjøre ting han ikke får lov til, som å klatre på bordet, dra tallerkener ut av oppvaskmaskinen eller slå i TV. Når jeg sier nei og tar han bort er det ramaskrik. Og han motarbeider meg på alt - nekter å kle av seg, nekter å pusse tenner. Hylskriker og slår om seg. I går kveld nådde det nye høyder da jeg fikk dratt av han en full bæsjebleie (må gjøre det på gulvet for ellers kaster han seg av stellebordet) og når jeg så bort i 2 sekunder for å kaste bleia, tak han tak i dokosten og slo den nedi do slik at det kom toalettvann på han og halve badet. Samtidig som han tisset på gulvet selvfølgelig. Jeg fikk satt en sprellende baby inn i dusjen og holdt igjen døra mens jeg rev av meg mine egne klær for å dusje med han, og da gråt han så hardt at han kastet opp. Det var snakk om 10 sekunder liksom. Med en gang jeg fikk på dusjen ble han blid og lo og koste seg. Men så var det ny krig når han skulle ut av dusjen. Så snart han er i pysj og sovepose og lagt i senga, så sovner han kjapt. For han var jo trøtt.

Men jeg blir jo helt utslitt! Jeg er også gravid og da er jo dette enda verre. Mannen er bortreist denne uka, men vanligvis så hjelper han jo til.

Jeg vet at mange vil si at jeg må legge han tidligere - men det er vanskelig. For hvis jeg prøver å legge han når han ikke er trøtt, blir det også ramaskriv og han gjør alt for å komme seg ut av senga- slår og skriker og klatrer. Og det varierer veldig når han blir trøtt på kvelden - det avhenger hvor mye stimuli han har fått i barnehagen f.eks.

Jeg leser at man skal forklare og prate med barnet - og det vil jo være til hjelp senere - men nå har han jo ikke språk og forstår ikke det jeg prøver å forklare.

Er det noen som har noen tips eller triks for å få denne perioden til å gå bedre? Eller må vi bare stå i dette?

Anonymkode: 81f9e...770

Barnet ditt UTAGERER ikke. Hjernen hans er i utvikling. Han er en respons på ditt følelsesmønster og reaksjoner. Når du bare sier "Nei" og tar bort noe så vil dette gjøre at barnet føler seg utrolig overstyrt, så dette bør du tenke over. Å si "nei" og rive ut noe er en ganske barnslig reaksjon som starter en maktkamp med barnet.


Man skal aldri forklare når et barn har et melt down! ALDRI. Reptilhjernen er aktivert og all forklaringen går ikke inn fordi språksenteret fungerer ikke for så mange ord. 
Du skal anerkjenne: "Ble du lei deg når mamma tok den fra deg?". Dette forstår barnet ditt ekstremt godt, min 1,5-åring nikket når jeg anerkjente følelsene. F.eks. hylskrek han plutselig fordi han ville ut da jeg stengte døra, da sa jeg "ville du så gjerne ut og ta ballen der ute?" - da nikket han og gråt og følte seg sett. Denne anerkjennelsen aktiverer språksenteret hos barnet og gjør at det lettere kan veiledes ut av følelsen. 

Mine tips er å se på hvor voldsom du selv er, for dette smitter på barnet. Og hvorfor ikke gi barnet frukt på vei hjem fra barnehagen? Våre barn (nå snart 7) blir alltid ekstremt gretne på vei hjem fra barnehagen. Mange barn mistrives med overganger.

Du må også LEKE med barnet for å få til det du vil; "Her kommer pussemonsteret", "skal mamma ta på tannkrem eller vil du gjøre det?", "skal vi pusse opp.-ned i dag?". Dette må du gjøre helt til barnet er ferdig med 4-årstrassen, og må nesten ta tilbake dette verktøyet når barnet er i 6-årstrassen igjen.

Og selvfølgelig gråt han når du sperret han inne i dusjen og plutselig river av deg klærne? "10 sekunder liksom", sier du? Husk at du er stor, høy, truende - og et voksent dysregulert menneske som plutselig sperrer barnet inne uten at han skjønner hva som skjer? Anbefaler deg å prøve å roe deg selv ned, ellers kommer denne lille stakkaren til å få det skikkelig tøft når han får søsken.

Hva mener du med poenget at han hylskriker når han slår seg? 

Anonymkode: 0688c...569

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bruk skjerm om du må. De dagene jeg er alene med to unger og det har vært ekstra røft på jobb blir det gjerne skjerm på ettermiddag. 

 

Til tross for at HELSEDIREKTORATET fraråder det? Ok.

Anonymkode: 0688c...569

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En unge som er så ustyrlig som dette her hadde jeg holdt hardt rundt. Det pleier å roe dem det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Til tross for at HELSEDIREKTORATET fraråder det? Ok.

Anonymkode: 0688c...569

🚨MAMMA-POLITI🚨

Anonymkode: fee0e...f97

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Til tross for at HELSEDIREKTORATET fraråder det? Ok.

Anonymkode: 0688c...569

Ja. Noen dager bruker jeg Fantus musikantus på TV-en, selv om Helsedirektoratet fraråder det. Hvis det gjør at mor får 11 minutter til å puste med magen slik at hun kan møte barnet sitt på en god måte, så er det vel verdt det, spør du meg!

Anonymkode: 1115e...9a1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet ditt UTAGERER ikke. Hjernen hans er i utvikling. Han er en respons på ditt følelsesmønster og reaksjoner. Når du bare sier "Nei" og tar bort noe så vil dette gjøre at barnet føler seg utrolig overstyrt, så dette bør du tenke over. Å si "nei" og rive ut noe er en ganske barnslig reaksjon som starter en maktkamp med barnet.


Man skal aldri forklare når et barn har et melt down! ALDRI. Reptilhjernen er aktivert og all forklaringen går ikke inn fordi språksenteret fungerer ikke for så mange ord. 
Du skal anerkjenne: "Ble du lei deg når mamma tok den fra deg?". Dette forstår barnet ditt ekstremt godt, min 1,5-åring nikket når jeg anerkjente følelsene. F.eks. hylskrek han plutselig fordi han ville ut da jeg stengte døra, da sa jeg "ville du så gjerne ut og ta ballen der ute?" - da nikket han og gråt og følte seg sett. Denne anerkjennelsen aktiverer språksenteret hos barnet og gjør at det lettere kan veiledes ut av følelsen. 

Mine tips er å se på hvor voldsom du selv er, for dette smitter på barnet. Og hvorfor ikke gi barnet frukt på vei hjem fra barnehagen? Våre barn (nå snart 7) blir alltid ekstremt gretne på vei hjem fra barnehagen. Mange barn mistrives med overganger.

Du må også LEKE med barnet for å få til det du vil; "Her kommer pussemonsteret", "skal mamma ta på tannkrem eller vil du gjøre det?", "skal vi pusse opp.-ned i dag?". Dette må du gjøre helt til barnet er ferdig med 4-årstrassen, og må nesten ta tilbake dette verktøyet når barnet er i 6-årstrassen igjen.

Og selvfølgelig gråt han når du sperret han inne i dusjen og plutselig river av deg klærne? "10 sekunder liksom", sier du? Husk at du er stor, høy, truende - og et voksent dysregulert menneske som plutselig sperrer barnet inne uten at han skjønner hva som skjer? Anbefaler deg å prøve å roe deg selv ned, ellers kommer denne lille stakkaren til å få det skikkelig tøft når han får søsken.

Hva mener du med poenget at han hylskriker når han slår seg? 

Anonymkode: 0688c...569

Du har mange gode tips, men synes du er unødvendig hard mot ts her. Synes ikke hun fremstår som voldsom sånn hun beskriver situasjonene. Å alltid skylde på hvordan foreldrene selv håndterer situasjoner er ikke nødvendigvis hjelpsomt.

Noen barn er mer krevende og utagerende enn andre. Sånn er det bare. Det er vanvittig slitsomt å stå I for foreldre. Vi har også en viljesterk gutt som setter oss på prøve hver eneste dag. I alle situasjoner (bleieskift, påkledning, matlaging, spising, leking, overganger, ved legging, stelling ++++), du blir helt utmattet og må velge dine kamper. Det er kanskje ikke så rart at ts sperret ham inn i dusjen når han var full av bæsj og dovann. Mulig situasjonen skulle være håndtert på en annen måte, men med en hissig baby full av bæsj tenker man ikke nødvendigvis klart. Hun sier også at hun er alene med baby fordi far er på reise så man kan anta at hun er ekstra sliten i tillegg. 

Vi prøver så godt vi kan å anerkjenne følelsene til sønnen vår, men han roer seg ikke ned på den måten sønnen din gjør i ditt eksempel. Hans melt down kan vare leeenge og anerkjennelsen når jo ikke inn mens det står på sim verst. Der høres ut som om sønnen til ts er lik og dermed ikke er så lett å roe ned. Noen barn roer seg lettere enn andre, det handler ikke nødvendigvis om at foreldrene håndterer situasjonen feil. 

Kjære ts, du har min dypeste medfølelse. Det du står i er tøft og folk med litt "enklere" barn vil aldri forstå hva det vil si å oppdra et viljesterkt barn. Et tips jeg har er å lese boken "Gjøre selv!" av Elisabeth Gerhardsen. Det står det råd om barn i "trassalderen". Hold ut ❤️

Anonymkode: 10171...f7d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenker at du her må være i forkant som andre har foreslått. Gi mat på vei hjem fra barnehagen eller be barnehagen om å gi barnet litt mat før henting. 

 Så er det å tilrettelegge for at alt av rutinesituasjoner kan gjennomføres på lettest mulig måte for dere begge. Ett lite bord med leker eller noe som henger på veggen i rikigt høyde når han står på gulvet for bleieskift, søppelbøtte + det du trenger lett tilgjengelig så du slipper å gå fra i 2 sekunder. Evt krakk så han kan stå med vasken og leke med vann? 

Og jo så små barn forstår ekstremt mye. Har selv ei på 15 mnd nå, og hun forstår overraskende mye, selv om hun selv ikke har så mange ord ennå, viser hun tydelig at hun forstår det vi sier til henne. 

Barn er forskjellige og noen krever mer enn andre, men med alle vil de hjelpe å møte dem på den måten som er riktig for dem. Det vil ikke fjerne alle situasjoner, men man unngår mange, og kanskje de man ikke unngår blir lettere å håndtere. 

Anonymkode: 5218e...f96

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må jo legges tidligere?

Sunne mellommåltid er også viktig for små barn i vekst.

Anonymkode: 465c1...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri som mål å stoppe et tantrum når det først er i gang. Da er det følelser som må ut. Og det nytter da selvsagt ikke å appellere til barnet med logikk ("du må dusje, for dovann er veldig skittent"). Barnet er, som noen skriver over her, ikke mottakelig for sånt midt i et følelsesutbrudd.

Vær tilstede, snakk rolig, prøv å legge ansiktet i empatiske folder, slik at barnet oppfatter at du er rolig og trygg når hen ikke er det, og at hen kan komme til deg for trøst når hen er klar for det. 

 

Anonymkode: 41f5d...116

Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% fast leggerutine uansett om det er helg, ferie eller hverdag. 

En time med "downtime" før leggetid. Spise- rolig lek - lese bøker- bade/stelle - legge. Samme rutinen og samme tidspunkt hver dag. Da føler han en form for kontroll og vet hva som skal skje. 

(Tar en uke og to for å få inn en ny vane.)

 

Anonymkode: 465c1...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...