Hvor farlig er mørk psykologi for livskvaliten?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alle kan bli manipulert og er utsatt for dette i større eller mindre grad. Spessiellt hvis den eneste kunnskapet du har på området kun er din medfødte naturlige evne til å oppdage det. 
Selv de som gjør psykolgi til sin karriere forteller selv at mørke personligheter har gått uoppdaget rundt dem. 
Et kjent eksempel på dette er en av de mest kjente menneskene innenfor sin studering og forskning av psykologi og mørk psykologi: Robert greene. Som har viet sitt liv til dette med flere universitets grader, skrevet 6 bøker om mørk psykologi med særdeles suksess og er en populær fordragsholder og debattant innenfor temaet. 
Greene forteller selv at ikke engang han anser seg selv å være fullstendig beskyttet mot manipulasjon. Med sine bestsellende virale bøker som går i fasinerende dypde på de svært mange og kompliserte manipulerende teknikkene/atferdene og hvor stor makt de virkelig kan ha. Så det er ikke feil å si at de eneste som er nesten fullstendig ute av faresonen er rovdyrene selv. Hvordan du velger å tolke min bruk av metaforen «tikkende bombe» er opptil deg selv.

Jeg refererte simpelten til at sannsynligheten vil aldri være 0 for å få sitt liv snudd på hodet, og er i de aller fleste tilfeller skremmende stor prosentmessig risiko for å bli utsatt en 0. Dette kan du selv lese deg opp på, men f.eks den kjente boken «omringet av psykopater»: viser til at det er like sannsynlig å bli offer for en psykopat som å blandt annet havne i en bilulykke, få sparken fra jobben, plutselig samlivsbrudd og å havne på akutten etter fylla. Som de fleste kan huke av 1 eller flere på at har skjedd med dem. 
psykopati eller ASPD innenfor psykologien, er også en av de mest sjeldne cluster b diagnoser så tenk deg sannsynligheten for å møte på de andre personlighetene. At du personlig føler seg truffet og provosert i min formulering er irrelevant.

Anonymkode: a78e4...fac

Du har enda ikke vist til en eneste kilde eller referanse. Kun meningsløse floskler, spekulasjoner, oppfatninger og egen ‘’forståelse’’ av inntrykkene du har gjort deg.

Så kommer det frem at du bruker begrep som ‘’psykopati’’ helt feil og for å gjøre det verre: med vilje! Du vrir med andre ord på etablerte begrep for å få det til å passe narrativet. Meget tillitsvekkende.

Det blir tydelig at du fremdeles har mye å lære. Vil oppfordre deg til å være mer åpen for det! Ikke noe i veien med å være nysgjerrig. Bedre det enn å være påståelig og ignorant.

Anonymkode: 9ce12...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du hevder regelrett at det er en cluster B diagnose, og faktisk ‘’den verste’’. Det er beviselig helt feil. Psykopati er ikke en diagnose så å bedrive vranglære er ikke løsningen. Det kom vi frem til i krigstiden. Anbefaler deg å lese litt om det i lenken jeg la ved.

Anonymkode: 9ce12...f8d

Det er beskrevet av utallige psykologer og forskere som den mest alvorlige diagnosen av dem alle. Sett utfra hvem og hvorfor som fører til deres konklusjon om at dette er den mest alvorlige lidelsen, er grunnen til at uenigheter eksisterer. Om andre har andre meninger de har konkludert med her, påstår jeg ikke at de har feil på noen måte. Kun uenig i en debatt. 

Trodde det var åpenbart at ordet psykopati blir brukt her fordi det ordet som på «folkemunnet» blir brukt for å beskrive diagnosen Antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD): som er et ord langt færre er kjent med. «Psykopati» er den gammeldagse betegnelsen, senere endret til dagens ASPD. 

Anonymkode: a78e4...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er beskrevet av utallige psykologer og forskere som den mest alvorlige diagnosen av dem alle. Sett utfra hvem og hvorfor som fører til deres konklusjon om at dette er den mest alvorlige lidelsen, er grunnen til at uenigheter eksisterer. Om andre har andre meninger de har konkludert med her, påstår jeg ikke at de har feil på noen måte. Kun uenig i en debatt. 

Trodde det var åpenbart at ordet psykopati blir brukt her fordi det ordet som på «folkemunnet» blir brukt for å beskrive diagnosen Antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD): som er et ord langt færre er kjent med. «Psykopati» er den gammeldagse betegnelsen, senere endret til dagens ASPD. 

Anonymkode: a78e4...fac

Du har fått poengtert at det ikke er en diagnose MED kilde på nettopp det. Det betyr ingenting at du ikke liker å ta feil. Feil er feil og du burde vært mer åpen for at det er feilene dine du lærer best av.

Anonymkode: 9ce12...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har enda ikke vist til en eneste kilde eller referanse. Kun meningsløse floskler, spekulasjoner, oppfatninger og egen ‘’forståelse’’ av inntrykkene du har gjort deg.

Så kommer det frem at du bruker begrep som ‘’psykopati’’ helt feil og for å gjøre det verre: med vilje! Du vrir med andre ord på etablerte begrep for å få det til å passe narrativet. Meget tillitsvekkende.

Det blir tydelig at du fremdeles har mye å lære. Vil oppfordre deg til å være mer åpen for det! Ikke noe i veien med å være nysgjerrig. Bedre det enn å være påståelig og ignorant.

Anonymkode: 9ce12...f8d

Hvis du vil ha alle kildene som refereres til gjennom hele denne tråden, kan du få dette tilsendt personlig. For det vil dekke flere sider med bøker, nettsider, forskningsartikler og dokumentarer gjennom 1,5 tiår. 
Det er ganske åpenbart at min formulering, ordbruk og lengde i denne debatten ikke er noe man bare kan late som er et fenomen med egen kreativitet. 
jeg har skrevet flere ganger i denne tråden at bruken av ordet psykopati blir brukt for forståelsens skyld: fordi det er ordet som på «folkemunnet» blir brukt for å beskrive diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD). Som er et ord mange ikke er kjent med vs den gamle betegnelsen jeg har valgt å ta i bruk. Jeg tenker at dette er noe du selv forstår, men er det eneste argumentet du kan plukke ut for å debatere imot. Er svært mange som velger å bruke dette ordet i debatter slik som denne. 

Anonymkode: a78e4...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har fått poengtert at det ikke er en diagnose MED kilde på nettopp det. Det betyr ingenting at du ikke liker å ta feil. Feil er feil og du burde vært mer åpen for at det er feilene dine du lærer best av.

Anonymkode: 9ce12...f8d

Hva er poenget ditt her? Er tydelig forklart flere ganger hvorfor den gamle betegnelsen «psykopati» er brukt istedet for den nye mer ukjente «ASPD».
Så ja du har helt rett i at ordent psykopati ikke brukes for å beskrive mennesker med antisosial personlighet. Men jeg har aldri ment noe annet selv heller? Jeg er enig i at dette er noe jeg kunne tatt med helt i begynnelsen for å unngå denne misforståelsen. 

Anonymkode: a78e4...fac

[Lava Anne]

Synes egentlig du reiser en forholdsvis spennende problemstilling. Her er mine oppriktige innspill:

A) Å mene at etikk og moral er subjektivt er korttenkt. Diskusjoner og refleksjoner omkring etikk og moral er en årtusenlang tradisjon og dermed er det rart å avfeie spørsmål om etikk og moral på den måten. Man kan feks begynne med Platon og lese seg fremover i tid, via filosofien, psykologien, biologien og teologien, og da har man litteratur om etikk og moral for resten av livet.

B) Det er riktig som noen sier at god kalkulasjon ikke fungerer på alle. Eller kanskje det kan det, men det er i svært varierende grad hvor lenge man kan gå uoppdaget med et slikt spill overfor noen.

Dette tror jeg har å gjøre med at man fint kan være god på menneskenaturen uten å ha lest psykologi. Mennesker har varierende grad av intuisjon og evne til selvhevdelse/grensesetting. Til en viss grad analyserer vi alle sammen mennesker og samspill rundt oss. Til en viss grad forstår nesten alle mennesker psykologi siden vi omgås mennesker. Og selv når vi ikke forstår, kan vi fremdeles gå fordi vi har en følelse av at noe er off.

Da jeg var typ 20, visste jeg om flere gutter som drev med slike taktikker, og det var på langt nær alle kvinner som falt for det selv om de mente det funket. I mange tilfeller tror jeg de gutta hadde kommet like langt med genuin interesse for øvrig og de hadde i tillegg kommet mye lenger med en annen type damer hvis de ønsket det. Flere av dem var veldig pene i tillegg, så de hadde i utgangspunktet ikke problemer med å tiltrekke seg en del damer. Så hvorvidt selve spillet deres funket er ikke sikkert.

C) Du bør tenke over hvorvidt en slik tilnærming til andre mennesker tilfører livet _ditt_ reell mening. Kanskje kan det være gøy en periode, men jeg kan ikke se for meg at denne greia vil gi deg noen større glede enn det oppriktig interesse for andre vil gjøre. I tillegg tenker jeg det kan ha noen dårlige følger for deg som: arroganse, forakt, o.l. som en følgefeil av at du tror du forstår andre mennesker bedre enn det de selv gjør.

D) En del forskning om nettverksbygging viser at slikt og slikt funker for å bygge tillit og nettverk, men samtidig viser denne typen forskning også at å gjøre om det som funker til "metode" faktisk kan ha motsatt effekt. Det er lenge siden jeg leste dette og orker dessverre ikke finne studiene. Men det sier noe om forskjellen mellom en genuin og mer spontan tilnærming, og en mer skjematisk og utilitaristisk tilnærming. Det kan peke i retning av at funksjon også avhenger av improvisasjon og ekthet å gjøre, altså noe ekstra som ikke lett kan gjøres om til form uten å ødelegge effekten, om du skjønner?

Har sikkert flere innspill, men er de jeg kommer på nå.

Endret 22. oktober av Lava Anne

[AnonymBruker]

Vi kan aldri vite, men vi kan håpe og tro, at andre mennesker er mer enn maskiner å finne knappene til. Og så lever vi slik at HVIS sjelene deres er der inne har vi gjort vårt beste for å fremelske dem og oppnå kontakt med dem. Hvis det finnes "sjel" eller personlighet eller individualitet er det av en slik natur at det dør hvis det ikke anerkjennes.

Jeg misliker når folk uforvarende viser meg kortene sine. Er nok ikke veldig robust, men har vært i en tilstand der alle tilsynelatende viste hele kontrollpanelet og så veldig instinktive ut. Og merket hvor avhengig min egen autonomi/følelse av mål og mening er av at andre rundt også er autonome.

Anonymkode: 85b9c...a89

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (16 minutter siden):

Synes egentlig du reiser en forholdsvis spennende problemstilling. Her er mine oppriktige innspill:

A) Å mene at etikk og moral er subjektivt er korttenkt. Diskusjoner og refleksjoner omkring etikk og moral er en årtusenlang tradisjon og dermed er det rart å avfeie spørsmål om etikk og moral på den måten. Man kan feks begynne med Platon og lese seg fremover i tid, via filosofien, psykologien, biologien og teologien, og da har man litteratur om etikk og moral for resten av livet.

B) Det er riktig som noen sier at kynisme eller kalkulasjon ikke fungerer på alle. Dette tror jeg har å gjøre med at man fint kan være god på menneskenaturen uten å ha lest psykologi. Til en viss grad analyserer vi alle sammen mennesker og samspill rundt oss. Til en viss grad forstår nesten alle mennesker psykologi siden vi omgås mennesker. Da jeg var ung, visste jeg om flere gutter som drev med slike taktikker, og det var på langt nær alle kvinner som falt for det selv om de mente det funket. I mange tilfeller tror jeg de gutta hadde kommet like langt med genuin interesse for øvrig og de hadde i tillegg kommet mye lenger med en annen type damer hvis de ønsket det. Flere av dem var veldig pene i tillegg, så de hadde i utgangspunktet ikke problemer med å tiltrekke seg en del damer. Så hvorvidt selve spillet deres funket er ikke sikkert.

C) Du bør tenke over hvorvidt en slik tilnærming til andre mennesker tilfører livet _ditt_ reell mening. Kanskje kan det være gøy en periode, men jeg kan ikke se for meg at denne greia vil gi deg noen større glede enn det oppriktig interesse for andre vil gjøre. I tillegg tenker jeg det kan ha noen dårlige følger for deg som: arroganse, forakt, o.l. som en følgefeil av at du tror du forstår andre mennesker bedre enn det de selv gjør.

D) En del forskning om nettverksbygging viser at slikt og slikt funker for å bygge tillit og nettverk, men samtidig viser denne typen forskning også at å gjøre om det som funker til "metode" faktisk kan ha motsatt utfall. Det er lenge siden jeg leste dette og orker dessverre ikke finne studiene. Men det sier noe om forskjellen mellom en genuin og mer spontan tilnærming, og en mer skjematisk tilnærming. Det kan peke i retning av at funksjon også har med improvisasjon og ekthet å gjøre, altså noe ekstra som ikke lett kan gjøres om til form uten å ødelegge effekten, om du skjønner?

Har sikkert flere innspill, men er de jeg kommer på nå.

Jeg er helt enig i at å tenke at etikk og moral er subjektivt er kortenkt. Jeg vet ikke om du bare beskriver egen mening her, eller om det er ment som kritikk mot endten spørsmålene til hovedinnlegget eller svarene fra andre i debatten? Jeg vil bare si i så fall at jeg ikke på noen måte mener at jeg eier sannheten på noe som helst:) jeg mener personlighet at alle har en grunnleggende rett til å mene akkurat hva de vil innenfor teamer som etikk og filosofi, og ingenting er mere rett eller galt uansett mening.

Syntes bare det er veldig interessant å ta stilling fra et perspektiv i slike debatter og stille spørsmål som mange syntes er kontroversielle. Som man ser i denne debatten, har mange en tendens til å vri argumenteringen i den retning at det diskuteres hva personen selv mener er rett og galt å gjøre i livet. Basert på egen virkelighetsoppfatning, som ikke er et galt svar/mening, men: er kun et rett svar utfra deres personlige perspektiv på etikk og moral. Det er ikke noe rett og galt uansett mening, kun forskjellige virkelighetsoppfatninger fordi mennesker er så unike og forskjellige. Å kaste bort energi på å la seg provosere av andres perpektiver, uansett hvor kontroversiellt det oppfattes: er å angripe seg selv. 
Fordi hvis noen har evnen til å påvirke deg negativt følelsesmessig ved å ytre seg om noe, har de makt over deg. Hvem er noen til å påstå at de eier sannheten i etikk? Lar man seg heller fasinere over alle perspektivene, blir man istenfor visere i sin forståelse. 
 

Jeg støtter ikke denne typen livsstil personlig i det hele tatt og verdsetter medmennesker mer enn noe annet. Tillitt, ønsket om å ha en betydningsfull mening og formål pluss den fineste gaven av den alle: kjærligheten har stor verdi i mitt liv. 

Men min «autistiske obession» med temaer som psykologi, etikk og filosofi gjør at jeg ikke dømmer disse menneskene i noen grad heller. Jeg har gjort en ting ut av og fasineres av hvor stor innvirkning forskjellige diagnoser har på mennesker. Da jeg selv er ganske annderledes fra gjennomsnittet med min ADHD. Forstår man hvorfor folk handler slik de gjør, er man fri fra fengslet der det skaper negative følelser i deg selv. Hvem er jeg til å fortelle noen hvordan de skal leve livet sitt, og hvem er noen til å fortelle meg det? 
Å bli provosert og føle at man må ta seg til rette for å forklare at noen har feil innenfor filosofi/etikk, sier ingenting om motparten. Men alt om personen selv, som er ute av stand til å forstå. Istenfor velger de å sløse vekk tiden på la seg irritere/provosere som fører til negative selvdestruktive konsekvenser for personen selv, mer enn det påvirker noen andre parter. 

Man kan ikke endre noen som ikke selv ønsker å endre seg. Man kan kun endre sin reaksjon på det. Noe som det virker som du er en person som også lar deg fasinere av slike temaer og ulike perspektiver? svaret ditt og formuleringen din er ivertfall veldig saklig, reflekterende og åpen for andres meninger?

 

Anonymkode: 5337a...6f4

[megda]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er at det eksisterer mer enn nok «normalt fungerende» mennesker til å ta seg av denne oppgaven. Som fungerer perfekt for de menneskene som har planer og ønsker om å utnytte systemet til egen vinning. Det er også en evolusjonistisk årsak til at mennesker har utviklet evnen til å tilhøre den mørke triade (er mange interessante forskingsartikler på akkurat dette). Som da tilsier at det må være en gunstig årsak til at noen mennesker utviklet denne egenskapen gjennom evolusjonen. Hvem dette er gunstig for er et kontroversiellt tema innenfor debatten såklart. 

Carl Jung mente at kollektive traumer, som de som oppstår i krig, kan bringe underliggende problemer til overflaten og føre til en dypere forståelse av menneskets natur. Han tenkte at erfaringene og innsiktene som kommer fra slike hendelser, kan bidra til både personlig og samfunnsmessig utvikling. Gjennom konfrontasjon med disse traumene kan menneskeheten oppnå vekst og transformasjon.

jeg tenkte på dette fordi det er litt av det samme utslaget man får i samfunnet av individer som avviker fra normen. Det er gunstig for enkelte avvikere i samfunnet å manipulere til seg goder de ikke har rett på, men i lengden tror jeg samfunn er tjent med slike avvikere for å bedre forstå og luke bort destruktive elementer i samfunnet.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det at det finnes prinsipper som styrer etikken derimot kan man si både stemmer og er fullstendig feil basert på hvordan du personlig velger å se etikk på. Etikk betegnes som «den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg». Etikk er en norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger». 
Etikk er et menneskeskapt konsept som påvirker vår verden og kan argumenteres for ved å bruke det at fysiske lover for liv. Der empatenes oppfatning av grunnleggende etikk er nødvendig for å opprettholde menneskelig overlevelse og et fungerende fellskap/samfunn for flest mulige individer

 

jeg er uenig. Som jeg skrev i det forrige svaret mitt, opplever jeg ikke etikk som menneskeskapt, like lite som jeg opplever fysikkens lover som menneskeskapte. Selv om vi har våre menneskelige definisjoner på begge deler, peker disse mot strukturer vi observerer. Jeg opplever ikke etikk som en sosial konstruksjon, men forankret i noe mer fundamentalt som gir sitt utslag i prinsipper for liv på vår planet.

Dette er dype strukturer som limiterer vår atferd i en definitiv retning som individer og art. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett fra perspektiv hvor vi tar vårt uendelige univers og rommet utenfor vår lille klode: er det ingen konklusjoner som kan stemples som verken mere rett eller gal måte å leve på. Vi lever bokstavelig talt på en flytende stein i et uendelig ytre rom, der vår eksistens er så ubetydelig i det store bildet: at å gjøre nøyaktig det man selv ønsker i livet, «godt» eller «ondt» virker fullstendig logisk.

Jeg opplever dette perspektivet som ugyldig, og at ingen valg man tar som menneske bunner i et slikt hypotetisk rammeverk, selv om man kan skrike herfra til månen om at det er et faktum for en selv. Jeg mener Ingen har legitimitet til å påstå at 'vår eksistens er ubetydelig i det store bildet', men de kan godt påstå hva de vil og gjøre som de vil. Det vil imidlertid ha konsekvenser dersom man lever med andre mennesker, ettersom helheten av arten etterlever etiske prinsipper som overstyrer ethvert individs utslag på livet.

Det er ingenting logisk med konseptet 'å gjøre det man selv ønsker' for min del. Det finnes for meg ingen ønsker eller tanker om godt og vondt som eksisterer utenfor våre biologiske insentiver, og alle tanker om et slikt tema er nødvendigvis forankret i biologien. Man må først bevise at man kan eksistere utenfor kroppen, for deretter å vise til egne ønsker som noe som eksisterer utenfor tid og sted

 

 

Endret 22. oktober av megda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du vil ha alle kildene som refereres til gjennom hele denne tråden, kan du få dette tilsendt personlig. For det vil dekke flere sider med bøker, nettsider, forskningsartikler og dokumentarer gjennom 1,5 tiår. 
Det er ganske åpenbart at min formulering, ordbruk og lengde i denne debatten ikke er noe man bare kan late som er et fenomen med egen kreativitet. 
jeg har skrevet flere ganger i denne tråden at bruken av ordet psykopati blir brukt for forståelsens skyld: fordi det er ordet som på «folkemunnet» blir brukt for å beskrive diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD). Som er et ord mange ikke er kjent med vs den gamle betegnelsen jeg har valgt å ta i bruk. Jeg tenker at dette er noe du selv forstår, men er det eneste argumentet du kan plukke ut for å debatere imot. Er svært mange som velger å bruke dette ordet i debatter slik som denne. 

Anonymkode: a78e4...fac

Synes du godt kan ta ansvar og vise alle du prøver å belære hva du kan. Det er tross alt du som oppretter en tråd og slenger tomme påstander og meningsløse diktninger om hva som får jorden til å gå i rotasjon. Går ikke an å sende melding til anonyme heller.

Anonymkode: 9ce12...f8d

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det både skremmer og overrasker meg hvor utrolig mange som har nesten totale mangler på kunnskap om psykologi. Hvorfor er det etisk og en uskreven regel som tilsier at det er «ulovelig» og uakseptabelt å bruke psykolgi for å vinne i dette såkalte livet?
Som en person som helt siden tidlig barndom har hatt en obsession med psykologi, og studert dette hele livet: 80-90% av befolkningen er tikkende bomber når det kommer til å stå i faresonen for manipulasjon. Mangelen på emosjonell intelligens og kunnskap er fatal. 

Hele det sosiale samspillet styres av psykologi Men er «usynlig» for oss om vi ikke har kunnskap om det fordi det ikke er en fysisk ting man kan se med egne øyne. Mørk psykologi er overalt rundt oss i alle hjem.
Det kan og blir brukt for å forføre romantisk og opprettholde kontroll over partner i utallige forhold. For å ikke glemme ikke-romantiske forhold som foreldre og barn, vennskap, jobb/buisiness sammenhenger og sist men ikke minst av våre ledere: for å opprettholde kontroll og få ønskelige utfall i uendelige sammenhenger.

Endten man er bevisst eller ikke på det: så har du brukt psykologi for å forføre alle mennesker du noen gang har hatt et forhold til. Når denne handlingen er kalkulert er da situasjonen har fatale og livsfarlige konsekvenser for offret i langsommelig tid (også etter et avsluttet forhold). 
Hvorfor skal man la være å bruke mørk psykologi for å oppnå ønskelige utfall i forhold når det er bevisst gjennom forskning hvor kraftig våpen dette er for å vinne? hvis jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre for å få det motsatte kjønn foreksempel til å falle hodestups for meg: hvem står i en posisjon til å fortelle meg at det er galt når vi alle ønsker hva i ønsker i dette såkalte livet? 

Og før noen sier «pga etikk/moraler»: Alle har sin egen unike oppfatning av rett og galt etisk sett, som styres av din personlige evne/forståelse av empati. Dette er ingen forklaring på hvorfor kalkulert bruk av psykolgi er galt? 

Anonymkode: a78e4...fac

Om du bevisst bruker psykologi for å manipulere de rundt deg så har du sterke psykopatiske trekk. Alle har ikke sin egen unike oppfatning av hva som er etisk riktig, de fleste har en noenlunde lik oppfattelse av hva som er etisk riktig. Har du ikke de mangler du empatiske evner og heller mot narsissisme/psykopat. 

 

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (Akkurat nå):

Om du bevisst bruker psykologi for å manipulere de rundt deg så har du sterke psykopatiske trekk. Alle har ikke sin egen unike oppfatning av hva som er etisk riktig, de fleste har en noenlunde lik oppfattelse av hva som er etisk riktig. Har du ikke de mangler du empatiske evner og heller mot narsissisme/psykopat. 

 

Du har skjønt det. Psykopatiske trekk er den riktige bruken. 

Anonymkode: 9ce12...f8d

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er helt enig i at å tenke at etikk og moral er subjektivt er kortenkt. Jeg vet ikke om du bare beskriver egen mening her, eller om det er ment som kritikk mot endten spørsmålene til hovedinnlegget eller svarene fra andre i debatten? Jeg vil bare si i så fall at jeg ikke på noen måte mener at jeg eier sannheten på noe som helst:) jeg mener personlighet at alle har en grunnleggende rett til å mene akkurat hva de vil innenfor teamer som etikk og filosofi, og ingenting er mere rett eller galt uansett mening.

Syntes bare det er veldig interessant å ta stilling fra et perspektiv i slike debatter og stille spørsmål som mange syntes er kontroversielle. Som man ser i denne debatten, har mange en tendens til å vri argumenteringen i den retning at det diskuteres hva personen selv mener er rett og galt å gjøre i livet. Basert på egen virkelighetsoppfatning, som ikke er et galt svar/mening, men: er kun et rett svar utfra deres personlige perspektiv på etikk og moral. Det er ikke noe rett og galt uansett mening, kun forskjellige virkelighetsoppfatninger fordi mennesker er så unike og forskjellige. Å kaste bort energi på å la seg provosere av andres perpektiver, uansett hvor kontroversiellt det oppfattes: er å angripe seg selv. 
Fordi hvis noen har evnen til å påvirke deg negativt følelsesmessig ved å ytre seg om noe, har de makt over deg. Hvem er noen til å påstå at de eier sannheten i etikk? Lar man seg heller fasinere over alle perspektivene, blir man istenfor visere i sin forståelse. 
 

Jeg støtter ikke denne typen livsstil personlig i det hele tatt og verdsetter medmennesker mer enn noe annet. Tillitt, ønsket om å ha en betydningsfull mening og formål pluss den fineste gaven av den alle: kjærligheten har stor verdi i mitt liv. 

Men min «autistiske obession» med temaer som psykologi, etikk og filosofi gjør at jeg ikke dømmer disse menneskene i noen grad heller. Jeg har gjort en ting ut av og fasineres av hvor stor innvirkning forskjellige diagnoser har på mennesker. Da jeg selv er ganske annderledes fra gjennomsnittet med min ADHD. Forstår man hvorfor folk handler slik de gjør, er man fri fra fengslet der det skaper negative følelser i deg selv. Hvem er jeg til å fortelle noen hvordan de skal leve livet sitt, og hvem er noen til å fortelle meg det? 
Å bli provosert og føle at man må ta seg til rette for å forklare at noen har feil innenfor filosofi/etikk, sier ingenting om motparten. Men alt om personen selv, som er ute av stand til å forstå. Istenfor velger de å sløse vekk tiden på la seg irritere/provosere som fører til negative selvdestruktive konsekvenser for personen selv, mer enn det påvirker noen andre parter. 

Man kan ikke endre noen som ikke selv ønsker å endre seg. Man kan kun endre sin reaksjon på det. Noe som det virker som du er en person som også lar deg fasinere av slike temaer og ulike perspektiver? svaret ditt og formuleringen din er ivertfall veldig saklig, reflekterende og åpen for andres meninger?

 

Anonymkode: 5337a...6f4

Ja, jeg er veldig interessert i dette, men jeg kan bli provosert av andres syn på det.

Jeg synes også _det_ er forståelig. Å isolere sin egen selvfølelse fra andre er ingen selvfølge. Mange kan ha større problemer med dette enn andre på grunn av ulik resiliens og miljøfaktorer. I tillegg kommer alder inn, samt trening på å stå støtt i seg selv. Graden av selvfølelse avhenger av mange faktorer.

Man kan bli sint på egne vegne, men også på andres vegne. Hvis noen sårer noen jeg er glad i så blir jeg rasende. Da er det ikke tiden for å komme med en monolog om ulike perspektiver på etikk og moral. Da kicker beskyttelsesinstinktet inn, og ja - det kan selvfølgelig også inkludere at jeg prøver å få den som står meg nær til å innse sin egen verdi og avfeie den andres handlinger og påvirkning. Men impliserte i dette er jo også at jeg fordømmer den andres atferd eller handling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi kan aldri vite, men vi kan håpe og tro, at andre mennesker er mer enn maskiner å finne knappene til. Og så lever vi slik at HVIS sjelene deres er der inne har vi gjort vårt beste for å fremelske dem og oppnå kontakt med dem. Hvis det finnes "sjel" eller personlighet eller individualitet er det av en slik natur at det dør hvis det ikke anerkjennes.

Jeg misliker når folk uforvarende viser meg kortene sine. Er nok ikke veldig robust, men har vært i en tilstand der alle tilsynelatende viste hele kontrollpanelet og så veldig instinktive ut. Og merket hvor avhengig min egen autonomi/følelse av mål og mening er av at andre rundt også er autonome.

Anonymkode: 85b9c...a89

Jeg håper du har rett i at alle har en evne til å endre seg uansett hvilket person/personlighet det er snakk om. Desverre peker forskning tydlig i andre retninger….

Det er en fin tanke å se det beste i andre og vise kjærlighet slik du gjør mot en livstil du relaterer svært lite til etisk sett. Hadde jeg selv konkludert med at endring er mulig for alle, ønsker jeg akkurat det samme som deg. 
Desverre er det klare indikatorer på at diagnoser og personlighetsforstyrrelser som gir skader på hjernes naturlige funksjon, eller medfødte unike fuksjoner som skiller seg fra gjennomsnittet (som f.eks adhd, autisme): har en ting til felles med flere av disse Cluster B personlighetene. 
Selv om de er svært forskjellige fra hverandre: finnes det ingen kur for mange av disse diagnosene. Hjernen er simpelten satt sammen annderles. Med et resultat som i noen tilfeller gir skremmende personligheter som utfall. Husk at personene selv ikke kan noe for dette og i svært mange tilfeller ikke kan endre noe ved seg selv, selv i tilfeller hvor personen oppriktig ønsker endring selv. 

slik «demonisering» vi ser i oppsiksvekkende stor grad fra mange gjør ikke deg til noe bedre enn dem. Du er verre hvis du er ute av stand til å forstå uansett hvor uenig du er i livstilen. Mange Cluster B f.eks: har ikke en bestemt grunnleggende dømming av andres annderledeshet og kan være veldig akseptable i tanken om at folk er slik de er. Mange som har innsikt i egen diagnose kan ha veldig god forståelse for at mange ikke kan noe for slik de er skapt.
Allikevel skal vi som liksom skal være den «best fungerende» og empatiske gruppen være den mest dømmende av dem alle. Å si at man må «framelske» endring og dra inn sjelen og spiritualitet: viser bare at du kun har forståelse for andres mentale helse når de fungerer slik du mener er «verdig». 

Anonymkode: 5337a...6f4

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg er veldig interessert i dette, men jeg kan bli provosert av andres syn på det.

Jeg synes også _det_ er forståelig. Å isolere sin egen selvfølelse fra andre er ingen selvfølge. Mange kan ha større problemer med dette enn andre på grunn av ulik resiliens og miljøfaktorer. I tillegg kommer alder inn, samt trening på å stå støtt i seg selv. Graden av selvfølelse avhenger av mange faktorer.

Man kan bli sint på egne vegne, men også på andres vegne. Hvis noen sårer noen jeg er glad i så blir jeg rasende. Da er det ikke tiden for å komme med en monolog om ulike perspektiver på etikk og moral. Da kicker beskyttelsesinstinktet inn, og ja - det kan selvfølgelig også inkludere at jeg prøver å få den som står meg nær til å innse sin egen verdi og avfeie den andres handlinger og påvirkning. Men impliserte i dette er jo også at jeg fordømmer den andres atferd eller handling.

Jeg håper du for din egen del befries fra dette:) Det er ingen god følelse, fra noen som var slik en gang langt tilbake i tiden. Jeg tenker alder ikke nødvendigvis trenger å ha noe med dette å gjøre, da mange godt voksne mennesker har vært slik og forblir slik til alle perioder i livet. 
 

Det gir nok bedre forutsetninger selvsagt, men unge idag har tilgang på kunnskap tidligere generasjoner ikke hadde en tiendedel av engang. Som har ført til en generasjon med mange svært emosjonellt inntelligente, filosofiske og vise mennesker. Langt forbi mange voksnes emosjonelle/filosofiske inntelligens kombinert. 
Å bli sint er en reaksjon knyttet til egoet. Man føler seg berettiget til sende andre raseri, fordi man selv føler at man har en rett til å fortelle andre at de har feil. Underbevisst forteller dette at man anser egen mening/perspektiver som som mer verdig enn andres mindreverdige perspektiv.

På en klode med milliarder av mennesker som alle er unike, på en planet plassert i et uendelig ubeskrivelig unikt ytre univers. De som er heldige nok til å oppleve «ego death» (en svært vakker spirituell opplevelse): er en virkelig magisk gave å få. Tanker om at «ego death» handler om å la andre tråkke på deg har ingenting med «ego death» å gjøre. Dette er en gave som befrier deg selv fra ditt eget usynlige fengsel hvor frykten for ubetydeligheten terroriserer deg med raseri over at du ikke har noen mer eller mindre verdi enn noen andre. 
 

Syntes oppriktig synd på alle som aldri stopper å kaste bort tid på noe de aldri kan gjøre noe med. Ingens raseri, fordømmelse eller provosasjon fører til endring hos andre etter din vilje. Ingen kan endre noen, man kan kun endre seg selv. 

Anonymkode: 5337a...6f4

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg håper du for din egen del befries fra dette:) Det er ingen god følelse, fra noen som var slik en gang langt tilbake i tiden. Jeg tenker alder ikke nødvendigvis trenger å ha noe med dette å gjøre, da mange godt voksne mennesker har vært slik og forblir slik til alle perioder i livet. 
 

Det gir nok bedre forutsetninger selvsagt, men unge idag har tilgang på kunnskap tidligere generasjoner ikke hadde en tiendedel av engang. Som har ført til en generasjon med mange svært emosjonellt inntelligente, filosofiske og vise mennesker. Langt forbi mange voksnes emosjonelle/filosofiske inntelligens kombinert. 
Å bli sint er en reaksjon knyttet til egoet. Man føler seg berettiget til sende andre raseri, fordi man selv føler at man har en rett til å fortelle andre at de har feil. Underbevisst forteller dette at man anser egen mening/perspektiver som som mer verdig enn andres mindreverdige perspektiv.

På en klode med milliarder av mennesker som alle er unike, på en planet plassert i et uendelig ubeskrivelig unikt ytre univers. De som er heldige nok til å oppleve «ego death» (en svært vakker spirituell opplevelse): er en virkelig magisk gave å få. Tanker om at «ego death» handler om å la andre tråkke på deg har ingenting med «ego death» å gjøre. Dette er en gave som befrier deg selv fra ditt eget usynlige fengsel hvor frykten for ubetydeligheten terroriserer deg med raseri over at du ikke har noen mer eller mindre verdi enn noen andre. 
 

Syntes oppriktig synd på alle som aldri stopper å kaste bort tid på noe de aldri kan gjøre noe med. Ingens raseri, fordømmelse eller provosasjon fører til endring hos andre etter din vilje. Ingen kan endre noen, man kan kun endre seg selv. 

Anonymkode: 5337a...6f4

Dette er jeg ikke enig i. Sinne er en menneskelig reaksjon, særlig i slike tilfeller. Og sinne er forbigående. Jeg aksepterer at det reiser seg følelser i meg. Det er ikke noe jeg har problem med, men aksept for. Du trenger derfor ikke synes synd på meg.

Hypotetisk: Hadde noen mobbet barnet mitt eller behandlet en venn dårlig, så anser jeg sinne som en naturlig reaksjon. For min del er jeg også glad for at noen i ny og ne kan bli sint på mine vegne. For meg viser det at de bryr seg.

Jeg forstår hva du mener med ego death, men det er fordi jeg er interessert i mystikken og buddhismen. Men både i mystikken og buddhismen står "compassion" sentralt. Jeg er enig i at det ikke trenger å inkludere sinne. Likevel er det sentrale i all hjelpekunst, som Kierkegaard skriver, å "møte ham der han er". Om vedkommende er midt i en identitetskamp, er det likevel der han er og der man skal møte ham. Det tolker jeg som at man også skal akseptere og gå ut fra vedkommendes utgangspunkt og følelser der og da, ikke avvise hen med sympati over at hen ikke tenker og føler annerledes i situasjonen.

Jeg opplever ikke helt at måten du skriver på samsvarer med det jeg tenker på selv om vi kanskje tenker på noe av det samme. Jeg anerkjenner at identitet er viktig for veldig mange mennesker, for noen mer enn andre og i kontekst, til tross for at jeg selv reflekterer en del rundt nedbygging av egoet. I tillegg er nedbygging av egoet en prosess, og det er ingen vits i å kondolere mennesker med ikke å ha nådd "målet". Det oppleves bare som en fornærmelse og gir følelsen av å ikke bli sett når man er i en situasjon hvor man trenger noe annet.

Jeg forstår at det kanskje for deg da nettopp er et poeng at man ikke skal være avhengig av andre for hjelp heller? Men jeg synes for øvrig svaret på det er greit nok argumentert for i det meste jeg har skrevet i innleggene.

Endret 22. oktober av Lava Anne

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (39 minutter siden):

Om du bevisst bruker psykologi for å manipulere de rundt deg så har du sterke psykopatiske trekk. Alle har ikke sin egen unike oppfatning av hva som er etisk riktig, de fleste har en noenlunde lik oppfattelse av hva som er etisk riktig. Har du ikke de mangler du empatiske evner og heller mot narsissisme/psykopat. 

 

Jeg har forståelse for hvorfor slike mennesker handler som du gjør og tar utgangspunkt i dette perspektivet i denne debatten. Ingen har helt lik oppfatning av verken etikk eller filosofisk tenkning. Dette er hva som gjør mennesker så unike. 
Jeg er ikke uenig i at det etiske grunnlaget om at alle er like mye verdt og fortjener samme behandling du selv ønsker å få: er en rettferdig måte å behandle medmennesker på. Jeg hadde ikke klart meg uten kjærligheten fra de magiske folkene rundt meg.
Men jeg kan forstå perspektiver helt utenfor egen oppfatning av etikk på grunn av evnen til å filosofere og reflektere. Hvor det faktum at jeg har akseptert at mitt perspektiv på hvordan livet skal leves, kun er 100% rett for en person: meg. Mitt perspektiv er ikke mere verdig enn andres og jeg er ikke berrettighet å fortelle noen at jeg eier sannheten. Dette er ditt eget ego som taler og tanken om at du er mer begavet enn andre og sitter med den absolutte sannhet, som du tar deg til rette å tvinge over på andre.

Den dagen du forstår hvorfor folk handler slik de gjør og er skapt slik de er, slipper du å bære på et raseri mot noe du aldri vil kunne endre. Du lar et problem utenfor din makt endre den kjemiske balansen i hodet ditt å fremkalle sinne. Stakkars deg, kondolerer. 

Anonymkode: 5337a...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Synes du godt kan ta ansvar og vise alle du prøver å belære hva du kan. Det er tross alt du som oppretter en tråd og slenger tomme påstander og meningsløse diktninger om hva som får jorden til å gå i rotasjon. Går ikke an å sende melding til anonyme heller.

Anonymkode: 9ce12...f8d

Gjør deg selv en tjeneste å les deg opp på temaet selv med bøker, artikler og dokumentarer.

Psykologi er bokstavelig talt «det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser». Og du mener at menneskelig atferd og de mentale prosessene som skjer i hodet til en hver tid ikke har innvirkning på alt i våret sosiale samspill og samfunn? Alle dyreraser på planeten styres av sin egen særegne psykologi unik for den spesifike dyrerasen. Det er med andre ord det som gjør mennsker til mennesker slik vi beskriver hva det vil si å være menneske kontra et annet dyr.
Forstår du at dette ikke har noe med min personlige mening som «får jorda til å gå i rotasjon?» som du skriver? Dette er så basic facts at det er latterlig at det er mulig å bli sint og sende et slikt usakelig svar:)

Heldigvis blir jeg ikke sint uansett hva folk skriver eller mener, som du heller ikke burde gi andre makten til å framprovosere i deg;) hvis du blir sint av å lese det jeg skriver, bare forlat forumet? Du påvirker ingen andre enn deg selv og forblir sint for ditt raseri har ingen påvirkning på meg følelsesmessig. Men tydligvis kan jeg endre den kjemiske sammensetningen i hodet ditt å framprovosere raseri med ord, som har null påvirkning på ditt liv om du ikke er destruktiv nok til å la det:) slik du gjør her:)

 

Anonymkode: a78e4...fac

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har forståelse for hvorfor slike mennesker handler som du gjør og tar utgangspunkt i dette perspektivet i denne debatten. Ingen har helt lik oppfatning av verken etikk eller filosofisk tenkning. Dette er hva som gjør mennesker så unike. 
Jeg er ikke uenig i at det etiske grunnlaget om at alle er like mye verdt og fortjener samme behandling du selv ønsker å få: er en rettferdig måte å behandle medmennesker på. Jeg hadde ikke klart meg uten kjærligheten fra de magiske folkene rundt meg.
Men jeg kan forstå perspektiver helt utenfor egen oppfatning av etikk på grunn av evnen til å filosofere og reflektere. Hvor det faktum at jeg har akseptert at mitt perspektiv på hvordan livet skal leves, kun er 100% rett for en person: meg. Mitt perspektiv er ikke mere verdig enn andres og jeg er ikke berrettighet å fortelle noen at jeg eier sannheten. Dette er ditt eget ego som taler og tanken om at du er mer begavet enn andre og sitter med den absolutte sannhet, som du tar deg til rette å tvinge over på andre.

Den dagen du forstår hvorfor folk handler slik de gjør og er skapt slik de er, slipper du å bære på et raseri mot noe du aldri vil kunne endre. Du lar et problem utenfor din makt endre den kjemiske balansen i hodet ditt å fremkalle sinne. Stakkars deg, kondolerer. 

Anonymkode: 5337a...6f4

Jeg tror du misforstår meg. Jeg sier ikke at jeg mener at alle skal leve på en bestemt måte. At folk kan ha ulike perspektiv på ting har jeg akseptert for lenge siden og respekterer det. Jeg sier heller aldri at jeg sitter på noen absolutt sannhet der, ikke noe mer enn du gjør iallfall. Jeg tvinger heller ikke noe over på andre. Og er nok definitivt ikke spesielt ego. 

Tro meg jeg har brukt nok tid av livet på å prøve å analysere og reflektere over både meg selv og andre. Sint er jeg ikke, hvor du har det fra skjønner jeg ikke. 

MEN jeg har møtt og hørt om mennesker i løpet av mitt liv (heldigvis svært få) som jeg mener bestemt ikke har empati. Det jeg har lært og erfart er at disse menneskene aldri vil endre seg. De har alltid en baktanke, de vil alltid manipulere, de er aldri genuine, det er alltid en hensikt bak det de gjør. Det er såpass ekstremt at jeg tror disse menneskene mangler et eller annet i hjernen. Jeg er ikke sint, men jeg tar totalt avstand fra de. 

Disse skrekkeksemplene av narsisissme ser man jo overalt særlig i maktposisjoner. Det er livsfarlig når slike mennesker får makt. Noe de dessverre ofte greier gjennom manipulasjon og andre taktikker. De skyr ingenting. Mangler du fullstendig empati er det faktisk ingenting som hindrer deg i å gjøre akkurat som du vil. Det er da systemet rundt bør fungere. 

Jeg tenker at det er en viktig egenskap å kunne gjennomskue disse menneskene. 

Det er vel ingen som kan fullt ut forstå hvorfor andre handler som de gjør, men har du en viss empati og innlevelse forstår man ganske mye. 

Hvorfor skriver du kondolerer og stakkars meg?