Hva er årsaken til at du ikke vil være i forhold og ville du endret mening for riktig person?

[-Missi-]

Kvinne 

Har det generelt sett best alene har erfaring fra flere forhold inkludert et samboerskap. Det jeg ser gjentar seg er at jeg føler meg fanget og at a4 boksen med alt presset rundt også fra andre om hvordan et forhold skal være blir for stort. 

Jeg er også skrudd sammen slik at jeg trives veldig godt alene og har masse hobbyer og interesser som gir glede. 

Jeg orker ikke et klassisk a4 forhold med alt som følger med noe av det mest slitsomme jeg husker fra mitt samboerskap var dette med å presterere sosialt, å være god nok for svigermor og det konstante seksuelle presset fra samboer enda jeg er en veldig seksuell person var det liksom aldri nok. Kontroll behov og sjalusi også orker ikke. 

Mitt siste forhold også dette konstante maset på snap og ønsket om egentlig være et klistremerke 24/7.

Har en tendens til å finne menn som trenger meg så voldsomt og som blir veldig fort seriøse med fremtidsplaner, møte svigers og venner og som alltid før eller siden begynner å bli kontrollerende og redde for å miste meg. 

Nå er jeg ferdig med barn og hele epoken der, skal jeg inn i noe må det være noe som føles som en bonus i livet og ikke enda en relasjon jeg nå jobbe beinhardt med å få til å fungere. 

Tror jeg har nok i livet også er mer enn nok å takle de relasjonene jeg ikke slipper unna i hverdagen som nærmeste familie, barnefar osv. 

Tror jeg rett og slett har kjent på at nå er det nok. Orker ikke mer. 

Heldigvis såpass integritet og går uansett i terapi for å håndtere familie relasjoner at det er lett for meg å gjøre det slutt når noe nytt ikke fungerer og ikke viser seg å være en sunn relasjon likevel. 

Å frivillig gå inn i enda en utfordrende relasjon nei takk! 

Slettet alt av apper og fokuserer på å ha et mest mulig rolig og harmonisk liv og sette grenser for de relasjonene jeg allerede må forholde meg til og ikke kan kutte ut like lett 👍

[AnonymBruker]

Jeg elsker tilværelsen og jeg hadde aldri ofret singellivet for noen. Det finnes ingenting positivt en mann kan tilføre mitt liv som jeg ikke allerede har.

Anonymkode: 8bf73...2cd

[Brukerano]

Om jeg skulle blitt singel nå hadde jeg forblitt alene. Jeg tror jeg aktivt ville unngått dating. Og menn generelt. 
Jeg har nok med meg selv.

jeg tror ikke det finnes en mann der ute som hadde klart å gjøre livet mitt enklere. Og da ville det vært enklere å være alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kvinne

Fordi jeg evner ikke å faller for eller plukke ut et bra mannfolk. Jeg har det best som singel, både fysisk, psykisk og økonomisk.

Drømmemannen finnes kun i drømmer, ikke i virkeligheten.

Anonymkode: 36528...8c7

Helt enig. Og dessuten: Men kan gjerne tro en laaaang stund at man har funnet noe som virker som en drømmemann. Så går det litt tid, og virkeligheten kommer fram. 

Så det er best å bygge seg opp til å klare seg, og stå støtt og godt alene.

Anonymkode: a8462...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt enig. Og dessuten: Men kan gjerne tro en laaaang stund at man har funnet noe som virker som en drømmemann. Så går det litt tid, og virkeligheten kommer fram. 

Så det er best å bygge seg opp til å klare seg, og stå støtt og godt alene.

Anonymkode: a8462...c97

Jeg bare lurer, hva er en drømmemann generelt? Og har drømmemannen drømmekvinnen, eller har drømmemannen bare fått seg en kvinne?

Jeg synes det er helt ok at man velger å leve alene. Selv nyter jeg singeltilværelsen, men ønsket om å få til et godt forhold med en jeg elsker, og som elsker meg ligger der som en del av meg. Men ønsket er ikke større enn at jeg klarer å gå fra et forhold som ikke kan fungere for oss begge.

Har en veldig klar ide om hvem jeg vil være i et forhold, og hvordan jeg trenger at forholdet skal være for at i alle fall jeg skal trives. Og så gjenstår det å se om det finnes en dame som kan trives med dette, og jeg med henne. Har ingen illusjon om at forholdet skal være en dans på roser (hele tiden), men en dame som kan og ønsker å reparere når vi må det. En drømmemann er jeg nok ikke, men en bra mann absolutt

 

 

Anonymkode: 9e1b8...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg bare lurer, hva er en drømmemann generelt? Og har drømmemannen drømmekvinnen, eller har drømmemannen bare fått seg en kvinne?

Jeg synes det er helt ok at man velger å leve alene. Selv nyter jeg singeltilværelsen, men ønsket om å få til et godt forhold med en jeg elsker, og som elsker meg ligger der som en del av meg. Men ønsket er ikke større enn at jeg klarer å gå fra et forhold som ikke kan fungere for oss begge.

Har en veldig klar ide om hvem jeg vil være i et forhold, og hvordan jeg trenger at forholdet skal være for at i alle fall jeg skal trives. Og så gjenstår det å se om det finnes en dame som kan trives med dette, og jeg med henne. Har ingen illusjon om at forholdet skal være en dans på roser (hele tiden), men en dame som kan og ønsker å reparere når vi må det. En drømmemann er jeg nok ikke, men en bra mann absolutt

 

 

Anonymkode: 9e1b8...558

Vet ikke om vi egentlig vet hvem drømmemannen vår er før vi opplever det. Å det er ikke sikkert det vil komme i det hele tatt, eller komme på en måte som føles ut som vi tror det kan. Kjærlighet er jo litt som et folkeeventyr noen ganger. Finns det? Er det det jeg allerede føler? 

Om hun ikke er drømmekvinnen, må jo han avslå, ikke late som at han er forelsket. Men noen har jo samtidig en mer fornuftig tilnærming til forhold, men det er synd om en part står sinnsykt forelska og den andre syns det er helt greit å være sammen 😅 Det kan jo bli sårende og ensomt for begge parter på sitt vis. En fordi føelslene ikke er gjengjeld, den andre fordi den ikke opplever å føle stort og kanskje egentlig har lyst til å oppleve det.

Høres ut som du har et fint forhold til relasjoner og degselv 😊

Anonymkode: f9fd6...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg bare lurer, hva er en drømmemann generelt? Og har drømmemannen drømmekvinnen, eller har drømmemannen bare fått seg en kvinne?

Jeg synes det er helt ok at man velger å leve alene. Selv nyter jeg singeltilværelsen, men ønsket om å få til et godt forhold med en jeg elsker, og som elsker meg ligger der som en del av meg. Men ønsket er ikke større enn at jeg klarer å gå fra et forhold som ikke kan fungere for oss begge.

Har en veldig klar ide om hvem jeg vil være i et forhold, og hvordan jeg trenger at forholdet skal være for at i alle fall jeg skal trives. Og så gjenstår det å se om det finnes en dame som kan trives med dette, og jeg med henne. Har ingen illusjon om at forholdet skal være en dans på roser (hele tiden), men en dame som kan og ønsker å reparere når vi må det. En drømmemann er jeg nok ikke, men en bra mann absolutt

 

 

Anonymkode: 9e1b8...558

Drømmemannen min er en kompis av meg, men han foretrekker å være ungkar så da forblir nå jeg singel og da 🙈

Anonymkode: 349d4...0e5