Misunnelse blant venninner

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt en venninne som har dolket meg i ryggen, og husker en gang så gråt hun og sa du er så pen, alle mennene kommer til deg. Etter et veldig hardt slag er jeg redd for at slik skjer igjen. Samtidig er jeg er veldig omgjengelig person og kommer lett i kontakt med andre. Jeg er blitt kjent med en jentegjeng som i blant kommer med kommenterer som tyder på misunnelse og da lurer jeg på om det er best for meg å avslutt vennskapet. Pleier dere å være misunnelige på deres venninner? I såfall kjenner dere på dårlig samvittighet når dere kommer med stikk? 

Anonymkode: df07b...b64

[Trolltunge]

Har ikke slik vennekrets. Vi heier på hverandre. Slikt er også mulig. 

Velg dine mennesker klokt. 

[AnonymBruker]

Takk for gode råd. Har tidligere fått slik råd fra mine nærmeste, men trengte kanskje en påminnelse. 

Anonymkode: df07b...b64

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at det er de som er "drama" selv, som opplever dette. Fordi de overtolker alt. 

Anonymkode: ab775...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har tidligere hatt en venninne som har dolket meg i ryggen, og husker en gang så gråt hun og sa du er så pen, alle mennene kommer til deg. Etter et veldig hardt slag er jeg redd for at slik skjer igjen. Samtidig er jeg er veldig omgjengelig person og kommer lett i kontakt med andre. Jeg er blitt kjent med en jentegjeng som i blant kommer med kommenterer som tyder på misunnelse og da lurer jeg på om det er best for meg å avslutt vennskapet. Pleier dere å være misunnelige på deres venninner? I såfall kjenner dere på dårlig samvittighet når dere kommer med stikk? 

Anonymkode: df07b...b64

Jeg har også opplevd mye lignende det du beskriver. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så pen, men fordi jeg har egenskaper og ting i livet mitt som de andre ikke har. De som har holdt på sånn har enten vært nede i en dyp dal selv eller så har de vært psykisk syke. Opplevde en gang en jentegjeng som rottet seg sammen også og kom med ville anklager hvor de i aller høyeste grad selv drev på med de tingene de anklagde meg for. I tillegg kontaktet de andre rundt meg for å snu folk imot meg og spre rykter. Var helt sjukt. Jeg har også hatt kollegaer som ikke takler at jeg tar plass (les: sosial og omgjengelig) fordi de selv vil ta plass og dominere (jeg dominerer ikke), og de prøver også gjerne å skvise meg ut. Helt sprøtt at man driver på sånn i voksen alder.

Men det er også sånn at dette forsterkes av at jeg selv velger å bry meg. Hadde jeg ignorert eller oversett, hadde de ikke hatt noe å spille på. Dette er noe jeg vil ta tak i nå og endre på, for å få det bedre med meg selv. Altså opplevelsen av misunnelse, sjalusi osv fra andre er nok ofte ikke så malplassert som det enkelte vil ha deg til å tro, fordi oppførselen fra andre tilsier det, men mye av problemet er også at man gidder å ta det innover seg og bruke tid og energi på det. 

K33

Anonymkode: 812a7...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har også opplevd mye lignende det du beskriver. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så pen, men fordi jeg har egenskaper og ting i livet mitt som de andre ikke har. De som har holdt på sånn har enten vært nede i en dyp dal selv eller så har de vært psykisk syke. Opplevde en gang en jentegjeng som rottet seg sammen også og kom med ville anklager hvor de i aller høyeste grad selv drev på med de tingene de anklagde meg for. I tillegg kontaktet de andre rundt meg for å snu folk imot meg og spre rykter. Var helt sjukt. Jeg har også hatt kollegaer som ikke takler at jeg tar plass (les: sosial og omgjengelig) fordi de selv vil ta plass og dominere (jeg dominerer ikke), og de prøver også gjerne å skvise meg ut. Helt sprøtt at man driver på sånn i voksen alder.

Men det er også sånn at dette forsterkes av at jeg selv velger å bry meg. Hadde jeg ignorert eller oversett, hadde de ikke hatt noe å spille på. Dette er noe jeg vil ta tak i nå og endre på, for å få det bedre med meg selv. Altså opplevelsen av misunnelse, sjalusi osv fra andre er nok ofte ikke så malplassert som det enkelte vil ha deg til å tro, fordi oppførselen fra andre tilsier det, men mye av problemet er også at man gidder å ta det innover seg og bruke tid og energi på det. 

K33

Anonymkode: 812a7...77d

Min erfaring er at de som opplever dette, 1) ikke vet når de ikke bør prate om hva de har, 2) ikke klarer å lese rommet

Eksempler på det første er de som prater om fine ferieturer til venner de vet har dårlig råd. Om sin fantastiske mann til den single venninna. Om barna sine til den barnløse. Da er man bare irriterende.

Eksempler på de andre er de som prater i vei og dominerer rundt lunsjbordet, uten å se at de fleste sitter stille. Da må man bare lene seg litt tilbake, og vente på at andre prater, eller stille spørsmål. Er ganske pratsom av meg selv, og dette har krevd regulering, men er nå helt bevisst på at jeg alltid (med unntak av med venninner med samme energinivå) skal gå ut av rommet og føle at jeg har sagt lite. 

Anonymkode: ab775...214

[Hannabanna]

Ble du rammet av slag som at du på toppen på toppen av det hele var alvorlig syk eller føler du det hun sa var som å få slag?

Vell, først og fremst hadde jeg ikke tatt set slik, det er ikke stygt å si at noen er penere enn deg. Husk at hun nokk har det vondere. Likevell, møkkakjerring, dropp henne og bruk tiden din på folk som bygger deg opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 7.39):

Eksempler på det første er de som prater om fine ferieturer til venner de vet har dårlig råd. Om sin fantastiske mann til den single venninna. Om barna sine til den barnløse. Da er man bare irriterende.

Anonymkode: ab775...214

Dette blir litt drøyt, skal man ikke kunne snakke om sin egen familie til venner som er single og barnløse? Skjønner hvis det kun går i skryt, men barna og mannen er jo en så stor del av livet mitt. Det er jo ikke ekte venner om de ikke tåler å høre om familien min.

Anonymkode: 4060b...b75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette blir litt drøyt, skal man ikke kunne snakke om sin egen familie til venner som er single og barnløse? Skjønner hvis det kun går i skryt, men barna og mannen er jo en så stor del av livet mitt. Det er jo ikke ekte venner om de ikke tåler å høre om familien min.

Anonymkode: 4060b...b75

Det er måten du snakker på, skjønner du vel.

Anonymkode: 6c4dd...30e

[AnonymBruker]

Ja jeg lurer på om jeg kan oppleves misunnelig. Har en venninne med mann og barn og nykjøpt hus. Jeg vil ikke ha det hun har, jeg syns det høres helt grusomt ut. Men barnet er det eneste hun prater om. Det er umulig å ha en god samtale lengre for alt er bare om barnet. Så jeg blir sittende og stirre ut i lufta oftest, fordi hun holder det gående i opp og i mente om babylivet, som er helt uinteressant for meg, især etter mer enn 5 minutt. 

Det kan sikkert virke som jeg er sjalu på det, men tvert imot.

Anonymkode: 11c86...5ef

[AnonymBruker]

Veldig vanlig problem blant mange venninner, med jenter og kvinner som er usikre på seg selv. Klarer ikke å glede seg på venninnene sine vegne, kommer med små stikk der de kan. De trives best enten når de er på samme nivå eller når de er litt over deg. De heier liksom ikke på deg, om du får til noe skikkelig bra som ikke de har fått til enda så er det ikke sånn ”Oi så bra! Gratulerer! 😀”, de høres mer bitre eller snurt ut, eller kommer med et stikk. Jeg hadde en sånn venninne gjennom vgs og herregud så slitsomt. Nå derimot har jeg endelig fått venninner hvor vi heier på hverandre, ønsker at vi skal mestre og hjelper dem der vi kan for å oppnå målene sine. Jeg har hatt 3 spontanaborter, mens to venninner av meg har små barn, falt meg aldri inn å ta fra dem gleden deres da de fortalte meg at de var gravide. Ja, jeg kjente litt på det, men jeg dyttet det bort og var glad på deres vegne. 

 

Anonymkode: 9d33c...9c5

[Uanonym bruker]

Hvis du opplever mye drama, er du sannsynligvis drama selv, dessverre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 1.11):

Jeg har tidligere hatt en venninne som har dolket meg i ryggen, og husker en gang så gråt hun og sa du er så pen, alle mennene kommer til deg. Etter et veldig hardt slag er jeg redd for at slik skjer igjen. Samtidig er jeg er veldig omgjengelig person og kommer lett i kontakt med andre. Jeg er blitt kjent med en jentegjeng som i blant kommer med kommenterer som tyder på misunnelse og da lurer jeg på om det er best for meg å avslutt vennskapet. Pleier dere å være misunnelige på deres venninner? I såfall kjenner dere på dårlig samvittighet når dere kommer med stikk? 

Anonymkode: df07b...b64

Dette er en grunn til at jeg valgte å ikke ha venninner. Har opplevd altfor mye svik, dolking i ryggen og svart misunnelse som resulterte i ryktespredning, drittsnakk og utestengning. Mange mennesker (særlig de som ikke har oppnådd noe særlig i livet sitt), forsøker å trykke andre ned for å føle seg bedre. De unner ikke andre å oppnå noe.

Anonymkode: 22e03...568

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hvis du opplever mye drama, er du sannsynligvis drama selv, dessverre.

Sannhet med modifikasjoner. Jeg har alltid vært en stille, konfliktsky og ettergivende person. Men siden jeg (dessverre?) har fått til en god del ved hardt arbeid og evnen til gjennomføring, har det vært mye drama rundt meg på grunn av blant annet misunnelse. Det at jeg er svært lite pen, hjelper heller ikke. Stygge mennesker blir oftere hakket på enn pene.

Anonymkode: 22e03...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 7.39):

Min erfaring er at de som opplever dette, 1) ikke vet når de ikke bør prate om hva de har, 2) ikke klarer å lese rommet

Eksempler på det første er de som prater om fine ferieturer til venner de vet har dårlig råd. Om sin fantastiske mann til den single venninna. Om barna sine til den barnløse. Da er man bare irriterende.

Eksempler på de andre er de som prater i vei og dominerer rundt lunsjbordet, uten å se at de fleste sitter stille. Da må man bare lene seg litt tilbake, og vente på at andre prater, eller stille spørsmål. Er ganske pratsom av meg selv, og dette har krevd regulering, men er nå helt bevisst på at jeg alltid (med unntak av med venninner med samme energinivå) skal gå ut av rommet og føle at jeg har sagt lite. 

Anonymkode: ab775...214

Nei, da er det du som er lite voksen. Skal dine venner - altså noen av dine aller nærmeste - moderere og sensurere seg i snakk med deg, og holde igjen gleden ved noe bare for at du ikke skal bli krenket? Da jeg var singel, så ble jeg overhodet ikke krenket av at noen fortalte om deres fantastiske mann. Jeg gledet meg på deres vegne. At selv om jeg på daværende tidspunkt ikke hadde en slik mann, var det veldig fint at venninnene mine hadde gode menn, i stedet for dårlige. 

Anonymkode: 22e03...568

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sannhet med modifikasjoner. Jeg har alltid vært en stille, konfliktsky og ettergivende person. Men siden jeg (dessverre?) har fått til en god del ved hardt arbeid og evnen til gjennomføring, har det vært mye drama rundt meg på grunn av blant annet misunnelse. Det at jeg er svært lite pen, hjelper heller ikke. Stygge mennesker blir oftere hakket på enn pene.

Anonymkode: 22e03...568

Jeg skrev "sannsynligvis". Ingen regel uten unntak. Men hvis man alltid opplever drama, baksnakking, misunnelse, svik, krangel osv. hvor enn man går, så bør man gå i seg selv.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg skrev "sannsynligvis". Ingen regel uten unntak. Men hvis man alltid opplever drama, baksnakking, misunnelse, svik, krangel osv. hvor enn man går, så bør man gå i seg selv.

Herregud. Så totalt uenig. 

Anonymkode: c4c94...701

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud. Så totalt uenig. 

Anonymkode: c4c94...701

Du tror ikke folk som alltid får problemer i relasjoner, ofte er en del av problemet selv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette blir litt drøyt, skal man ikke kunne snakke om sin egen familie til venner som er single og barnløse? Skjønner hvis det kun går i skryt, men barna og mannen er jo en så stor del av livet mitt. Det er jo ikke ekte venner om de ikke tåler å høre om familien min.

Anonymkode: 4060b...b75

Om du snakker på den måten, så forstår jeg jo at du opplever en del motvilje blant de rundt deg. 

Oppegående mennesker tilpasser seg. 

Anonymkode: ab775...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei, da er det du som er lite voksen. Skal dine venner - altså noen av dine aller nærmeste - moderere og sensurere seg i snakk med deg, og holde igjen gleden ved noe bare for at du ikke skal bli krenket? Da jeg var singel, så ble jeg overhodet ikke krenket av at noen fortalte om deres fantastiske mann. Jeg gledet meg på deres vegne. At selv om jeg på daværende tidspunkt ikke hadde en slik mann, var det veldig fint at venninnene mine hadde gode menn, i stedet for dårlige. 

Anonymkode: 22e03...568

Dere mangler jo gangsyn... Snakke i vei om ting som sårer..  Ikke rart dere sliter med venninner. 

Ja, jeg forteller om ny og god jobb, får en god klem. Men så går jeg over til å snakke om noe annet.

Det er da virkelig ikke normalt å snakke opp og ned, med stolt stemme, om noe en nær venninne egentlig ønsker seg? Det kan jeg heller gjøre med ei annen venninne som opplever samme glede over det hun gjør. 

Anonymkode: ab775...214