Dere som har barn med to hjem

[AnonymBruker]

Hvor ofte sender dere melding/ringer barna når de ikke er hos dere? Faren til mine startet med å kontakte de hver dag, så da føler jeg at jeg må gjøre det samme. Egentlig tror jeg ungene blir litt stresset av det, og at de konstant går rundt å tenker på den andre forelderen. Lurer på hva som er normalt?

Dette gjelder skolebarn med egen mobiltelefon.

Anonymkode: f99b6...0a8

[AnonymBruker]

Eldste på 15 har jeg kontakt med stort sett daglig, mest hennes initiativ. Yngste på 11 ikke like hyppig, men flere ganger i uken. 

Opplever ikke at det stresser noen av dem, da. De har tilsvarende kontakt med den andre forelderen når de er hos meg. Jeg har tett kontakt med eksen også, om ting rundt ungene. 

Finnes neppe noen standard for dette. Hvorfor føler du at du må noe bare fordi eksen din gjør det? 

Anonymkode: 3cbbe...84b

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert redd for at ungene skal føle at jeg ikke bryr meg like mye som pappaen. Sannheten er jo at jeg tenker på de 24/7, uansett om de noe hos meg eller far. Vil likevel ikke at de skal måtte føle på det samme savnet… 

Anonymkode: f99b6...0a8

[AnonymBruker]

Jeg lar det være på deres premisser , hvis de tar kontakt så har vi kontakt , ellers ikke . Har barn på mellomtrinnet 

Anonymkode: 1f4b2...262

[SPOCA]

Vi kontakter aldri barnet når det er hos mor, mens mor krever å få snakke med barnet hver eneste dag selv om barnet egentlig ikke ønsker dette (viser dette selv ganske tydelig). Far går med på det for å ikke skape for mye problemer. Skal også sies at far sender bilder hver eneste dag i tillegg (og jeg gjør det noen ganger jeg også). Mor har et ekstremt kontrollbehov, så vi prøver å holde det på et minimum. Mor sender bilder hver dag, uten at mannen krever dette.

Barnet har flere diagnoser, så det er problematisk, fordi det skaper en del urolighet hos barnet. Det er heller ikke anbefalt av helsepersonell og andre instanser, men mor står på sitt. 

Endret 20. oktober av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor ofte sender dere melding/ringer barna når de ikke er hos dere? Faren til mine startet med å kontakte de hver dag, så da føler jeg at jeg må gjøre det samme. Egentlig tror jeg ungene blir litt stresset av det, og at de konstant går rundt å tenker på den andre forelderen. Lurer på hva som er normalt?

Dette gjelder skolebarn med egen mobiltelefon.

Anonymkode: f99b6...0a8

Su sier til barna, vi dere meg noe så er det bare å ringe. Da styrer barna kontakten og unngår stresset og maset med at mamma ringer i tide og utvider. 

Anonymkode: e1e65...283

[AnonymBruker]

Lar barna kontakte meg eller så sender vi meldinger hvis det er noe. De er 8 og 11. Samme med far. Aldri noe problem. Men å ringe hver dag gjør vi ikke. Så interessert er ikke ungene i å prate på tlf.

Anonymkode: bc818...bb9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ringt dem når de er hos faren.  De tar kontakt med meg hvis det er noe. Vi bor uansett like i nærheten av hverandre så de kan stikke innom og hente ting om noe er glemt. 

Anonymkode: 47d91...9c6

[Brunello]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Su sier til barna, vi dere meg noe så er det bare å ringe. Da styrer barna kontakten og unngår stresset og maset med at mamma ringer i tide og utvider. 

Anonymkode: e1e65...283

Det går selvsagt helt fint når barnet er eldre. Men barn i småskolen forstår ikke det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor ofte sender dere melding/ringer barna når de ikke er hos dere? Faren til mine startet med å kontakte de hver dag, så da føler jeg at jeg må gjøre det samme. Egentlig tror jeg ungene blir litt stresset av det, og at de konstant går rundt å tenker på den andre forelderen. Lurer på hva som er normalt?

Dette gjelder skolebarn med egen mobiltelefon.

Anonymkode: f99b6...0a8

Det samme gjorde far til mitt barn en stund, og samtidig klandret han meg for å ikke gjøre det samme og mente at barnet vårt følte at jeg ikke brydde meg.

Men jeg vet at barnet ikke er glad i å sende meldinger eller snakke i tlf og at hun tar kontakt om hun ønsker det. Men hun lever i øyeblikket og har sjelden behov for kontakt med den forelderen hun ikke er hos. Så jeg tar kun kontakt om det er noe jeg trenger å spørre om eller gi beskjed om, noe som skjer maks én gang i løpet av en pappauke, men langt fra hver gang hun er hos ham.

Faren har nå også sluttet å sende meldinger hver dag, da han opplevde at meldingene som regel hverken ble lest eller besvart. 😛

Anonymkode: 01de6...3fa

[AnonymBruker]

Jeg synes kontakten kan skje på barnets premisser. De skal få lov å ringe/sende meld når de vil, men skal heller ikke mases på.

Mannen min har to særkullsbarn og maser en del på dem. Nå er de blitt så store at de har en del gående for seg selv (venner, mye skole, deltidsjobb), så ofte svarer de bare ikke. Han klager litt, og jeg ber ham slutte, men han er en masete type generelt (på meg og).

Anonymkode: a3b4f...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvor ofte sender dere melding/ringer barna når de ikke er hos dere? Faren til mine startet med å kontakte de hver dag, så da føler jeg at jeg må gjøre det samme. Egentlig tror jeg ungene blir litt stresset av det, og at de konstant går rundt å tenker på den andre forelderen. Lurer på hva som er normalt?

Dette gjelder skolebarn med egen mobiltelefon.

Anonymkode: f99b6...0a8

Slik annenhver dag da?

Anonymkode: 8f0e6...ad9

[AnonymBruker]

Hva med å spørre de? 
 

«når dere er hos pappa - vil dere da at jeg skal ringe dere hver kveld? Eller tenker dere det er best om dere kontakter meg om dere trenger der?»

Anonymkode: ce599...658

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er en uting og egoistisk av den voksne. Barnet må få falle til ro den plassen det er, og vite at de kan ta kontakt selv når de føler behov for det. Tror også det gir stressede barn, derfor skriver/ringer jeg bare om det er noe spesielt.

Anonymkode: 457d9...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er sikkert redd for at ungene skal føle at jeg ikke bryr meg like mye som pappaen. Sannheten er jo at jeg tenker på de 24/7, uansett om de noe hos meg eller far. Vil likevel ikke at de skal måtte føle på det samme savnet… 

Anonymkode: f99b6...0a8

Du kan jo snakke med barna dine og si at selv om du ikke ringer til dem hele tiden, så tenker du på dem hele tiden. Fortell også at de alltid kan kontakte deg hvis de ønsker det. Vi er forskjellige. Jeg og barnefar er sammen, men det er han som ringer hjem til dem når de kommer fra skolen osv. Jeg gjør nesten aldri det. Det er ikke slik barn måler kjærlighet på.  

Anonymkode: 6b057...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker det er en uting og egoistisk av den voksne. Barnet må få falle til ro den plassen det er, og vite at de kan ta kontakt selv når de føler behov for det. Tror også det gir stressede barn, derfor skriver/ringer jeg bare om det er noe spesielt.

Anonymkode: 457d9...c34

Egoistisk? Ikke nødvendigvis.... Mange barn liker å ha kontakt med begge foreldre selv om mamma og pappa ikke ønsker å bo sammen lenger. Det er mange barn som blir triste og lei seg hvis de IKKE får snakke med foreldre hver dag/eller når de vil. Dette er jo noe hver og en må finne ut av. Et barn har aldri bedt om å få 2 hjem for å gjøre foreldrene lykkelige. La de bestemme hva som er greit i forhold til dette. Vet en venninne av meg "hater" at eksmannen ringer barna hver dag, men har funnet ut at det ikke handler om barna, men om henne. HUN ønsker ikke at far skal ringe når HUN har dem på samvær. HUN ringer ikke til barna når de er hos far for da har HUN fri.... Det virker ofte som at det er foreldrene som blir stresset av dette og ikke barna... Barna reagerer på foreldrenes reaksjon! Mine stebarn hadde daglig kontakt med mor når de var hos oss. Det var null stress for oss, og dermed heller ikke stress for barna. Det var en del av hverdagen. Vi snakket sammen også når barna var hos mor. Det er voksnes reaksjoner og handlinger som skaper stress for frem-og-tilbake-barna, når de skal ha så mye regler her og der! 

Anonymkode: 6b057...b61

[AnonymBruker]

Daglig kontakt på sms/snap o.l, ringes flere ganger i ukene hun er hos far. 

Anonymkode: e9e7b...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Daglig kontakt på sms/snap o.l, ringes flere ganger i ukene hun er hos far. 

Anonymkode: e9e7b...4e5

Og må legge til - det er like mye hun som jeg som tar initiativ til denne kontakten. Hun kan ringe og ville snakke i timesvis det er mulig. 

Anonymkode: e9e7b...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Egoistisk? Ikke nødvendigvis.... Mange barn liker å ha kontakt med begge foreldre selv om mamma og pappa ikke ønsker å bo sammen lenger. Det er mange barn som blir triste og lei seg hvis de IKKE får snakke med foreldre hver dag/eller når de vil. Dette er jo noe hver og en må finne ut av. Et barn har aldri bedt om å få 2 hjem for å gjøre foreldrene lykkelige. La de bestemme hva som er greit i forhold til dette. Vet en venninne av meg "hater" at eksmannen ringer barna hver dag, men har funnet ut at det ikke handler om barna, men om henne. HUN ønsker ikke at far skal ringe når HUN har dem på samvær. HUN ringer ikke til barna når de er hos far for da har HUN fri.... Det virker ofte som at det er foreldrene som blir stresset av dette og ikke barna... Barna reagerer på foreldrenes reaksjon! Mine stebarn hadde daglig kontakt med mor når de var hos oss. Det var null stress for oss, og dermed heller ikke stress for barna. Det var en del av hverdagen. Vi snakket sammen også når barna var hos mor. Det er voksnes reaksjoner og handlinger som skaper stress for frem-og-tilbake-barna, når de skal ha så mye regler her og der! 

Anonymkode: 6b057...b61

Jeg snakker utelukkende om der foreldre tar kontakt med barna, altså ut i fra egne behov. Barna vil jo selvfølgelig at de voksne skal ha det bra og svarer derfor på denne kontakten uansett eget behov. Ønsker barnet selv å kontakte den andre forelderen skal de såklart få lov til det. Barna har som du sier ikke valgt å ha 2 hjem, derav bør det være barnas behov som styrer kontakten, ikke de voksnes.

Anonymkode: 457d9...c34

[AnonymBruker]

Vi har kontakt der det er naturlig, men ikke bare for å ha ringt. Hun kommer ofte til meg etter skolen uansett da jeg bor nærmest og ofte har hjemmekontor.

Det må i hvert fall være på ungenes premiss. Unntaket er kanskje om kontakten gjør at de ikke klarer å slå seg til ro. Dersom den andre forelderen snakker mye om at de savner barna når de ringes f.eks., tror ikke det er så sunt, da er det greit å begrense kontakten.

Anonymkode: e9271...6d5