knooters Skrevet 3. november #41 Del Skrevet 3. november Nå syns jeg ikke TS føles som en som er av de som er hardest rammet, så en ganske normal person som har følt seg litt annerledes/som en outsider (uten å ha en diagnose) kan godt passe. Mye av det å være en god match handler jo om at man føler at man kan være seg selv rundt den andre personen, og to personer som ikke føler de passer inn kan ofte oppfylle akkurat den i hverandre. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. november #42 Del Skrevet 3. november AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 17.08): Nå er autisme arvelig. Veldig arvelig. Omtrent 85% får barn med samme diagnose. Og det arves lettere fra far. Nå er jeg mann, men samme gjelder hvis jeg skulle velge partner. Jeg har 3 barn uten diagnose av noe slag. Det er flaks, innser det. Men hadde jeg eller min kone hatt adhd , add, autisme så er sjansen veldig stor for at jeg idag hadde hatt 2-3 barn som ville kreve betydelig ressurser og oppfølging. Kanskje ville de fungert godt, kanskje ville de ikke hatt språk, kanskje ville de sittet for seg selv i barnehagen med hodetelefoner og ikke orket støy, og institusjon vært endestasjon når vi ikke orket mer. Det ER synd på de som ender opp alene, men seriøst. Jeg ville ikke hatt barn med en partner hvor sjansen for autisme var 85%.... Man kan ikke forvente at noen med vilje faktisk gjør det. Anonymkode: 058ca...a02 Du vet at Isac Newton og Steve Jobs var autister ? Anonymkode: 0a975...8f3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mardina Skrevet 3. november #43 Del Skrevet 3. november (endret) AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 4.20): Det er komplisert… følte meg ikke forstått, ble ikke møtt på mine ønsker og behov, følte meg ensom… den emosjonelle kontakten manglet liksom. Han tok aldri initiativ til sex. Det var noen småløgner stadig vekk, selv om han mener selv at han aldri har løyet. Jeg følte meg gaslighta flere ganger, men tror det er at hans oppfatning av ting er så fjern fra min. Jeg skjønte ikke hva som skjedde innimellom. Han er veldig snill, og jeg tror han aldri mener å være slem. Aldri blitt så mye såra i et forhold. Han var ikke så flink til å gi komplimenter, men negative tilbakemeldinger var han veldig flink på. jeg følte meg tappa for energi. Følte meg ikke elsket. Det var håpløst å ta opp ting med han. Han tok alt som kritikk, og reagerte veldig sterkt. 0 selvinnsikt! Jeg holdt på å bli sprø 😭 Anonymkode: e3a45...2d8 Akkurat sånn hadde jeg det med eksen min. Som også har Asberger. Så du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg har ikke gått i terapi da. Endret 3. november av Mardina Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stor pike Skrevet 3. november #44 Del Skrevet 3. november (endret) Jeg var gift med en Asperger mann i 23 år. Da vi traff hverandre var vi sosiale. Vi var med venner, gikk på teater, var på festivaler, vi pratet og diskuterte, så serier sammen etc. Så fikk han Asperger diagnose fem minutter etter sønnen vår, da raste det. Sorry å si det, men han ble verre og verre. Tilslutt var det ikke mer å hente. Sønnen vår bor igjen med far og nå sitter de begge artistene på hvert sitt rom med hver sin gaming-pc. Endret 3. november av Stor pike Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. november #45 Del Skrevet 3. november AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 17.08): Nå er autisme arvelig. Veldig arvelig. Omtrent 85% får barn med samme diagnose. Og det arves lettere fra far. Nå er jeg mann, men samme gjelder hvis jeg skulle velge partner. Jeg har 3 barn uten diagnose av noe slag. Det er flaks, innser det. Men hadde jeg eller min kone hatt adhd , add, autisme så er sjansen veldig stor for at jeg idag hadde hatt 2-3 barn som ville kreve betydelig ressurser og oppfølging. Kanskje ville de fungert godt, kanskje ville de ikke hatt språk, kanskje ville de sittet for seg selv i barnehagen med hodetelefoner og ikke orket støy, og institusjon vært endestasjon når vi ikke orket mer. Det ER synd på de som ender opp alene, men seriøst. Jeg ville ikke hatt barn med en partner hvor sjansen for autisme var 85%.... Man kan ikke forvente at noen med vilje faktisk gjør det. Anonymkode: 058ca...a02 85%? Hvor kommer det fra? Og at det arves lettere fra far? (-ganske sannsynlig at kvinner er underdiagnostisert og feildiagnostisert) Det er 85 av 100 menn med diagnosen som får barn med autismespekterfortyrrelse med andre ord? Jeg tror ikke du ville merket på meg at jeg har diagnosen om du traff meg for 20 år siden, jeg ble da gift og fikk to barn med mannen min. Begge disse barna er i utdanning og jobb ved siden av og de har kjærester og gode venner. Jeg har ikke fått utredet de. Men de må være innenfor 15 % som ikke arvet siden jeg tror faren også har diagnosen. Eller kanskje har de arvet men greier seg fint. Vi er mange som fungerer utmerket selv om hjernen er av en litt annen variant 😃 Anonymkode: e53e5...4d4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. november #46 Del Skrevet 4. november lillevill skrev (På 20.10.2024 den 18.00): Hva med en dame som er litt eldre da? Jeg tenker at man har tapt når man har bestemt seg for at det er "umulig" da kan du like greit bare heller satse på en skjønn hund, eller bli støttekontakt. Du får det ikke til før du tenker det går an. Så vi eldre skal ta det dere yngre ikke skal ha? døvt. Anonymkode: 42677...a10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lillevill Skrevet 4. november #47 Del Skrevet 4. november AnonymBruker skrev (1 time siden): Så vi eldre skal ta det dere yngre ikke skal ha? døvt. Anonymkode: 42677...a10 Du er jo ikke trådstarter. Men han sier det er umulig å finne en dame. Så da kan man jo vike litt på krava og se hva som skjer. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå