Skolenedleggelsene, like smart som å pisse i buksa for å varme seg når du fryser?

[issoras]

KallePils skrev (11 timer siden):

Og det er dette som er poenget:

Om dette ikke skjer i 2024, så skjer det i 2025. Eller 2026. Eller 2027. Eller noe.

Dette skjer før eller senere uansett.

Vi kan ikke få 1,4 barn per kvinne og beholde alt som før, det er rett og slett ikke teknisk mulig å gjennomføre.

Og det kommer folk til å måtte godta, enten de vil eller ikke. Realitetene vinner alltid til slutt.

Nettopp. Og jo senere vi innser realitetene, jo dyrere vil det koste oss. Det er kun takket være oljepengene Norge greier å sløse så mye penger på en svindyr struktur, vi er jo midt i luksusfella. Det er akkurat samme greia med kommunestruktur, den er spinndyr og lite effektiv, men takket være oljepenger greier vi å opprettholde en dyr struktur som andre sammenlignbare land aldri i verden kunne tatt seg råd til. 

Rick skrev (11 timer siden):

Det er bare tull at dette dreier seg om økonomi.

Man snakker om 800 millioner på 10 år. Det er 80 millioner på ett år.

Samtidig ga man 2,1 milliarder i bistand til utdanning i 2023. Hvorfor ikke ta 80 millioner fra bistandsbudsjettet? Isteden for 2,1 milliarder i bistand til utdanning blir det da 2,02 milliarder i bistand til utdanning. Ikke store forskjellen. Og bistandsbudsjettet er så stort at Norad ikke klarer å ha oversikt med det som er. 

Uansett: Dersom Norge har råd til å gi 2,1 milliarder til utdanning i utlandet, så har Norge råd til å gi 80 millioner til utdanning i Norge. 

Så det er LØGN når politikerne sier at dette dreier seg om økonomi. Det er noe annet som ligger bak. Antagelig sentralisering. Ingen skal bo på bygda i fremtiden.

 

 

Det dreier seg ikke først og fremst om økonomi, men om demografi. Måten vi lever og bosetter oss på får konsekvenser. 

KallePils skrev (11 timer siden):

Ja, det er dette som er litt vanskelig: Det er sant.

Men den som tar kaka her må jo være denne "Matoma".

Problemet er altså to ting: Fraflytting og at folk ikke får nok unger. Og så står pinadø en barnløs 33-åring som har flyttet fra bygda si (til Tønsberg) på TV med tårer i øynene og skjeller ut politikere?

Han er begge problemene i et nøtteskall, og så er han frekk nok til å stå og skjelle ut dem som må ta konsekvensene av handlingene hans?

Det er gud hjelpe meg ikke til å tro.

Tenkte det samme, men dette er jo klassisk norsk. Det er alltid Noen Andre Enn Meg som må skjerpe seg. Fy for en dobbeltmoral. 

Skal man holde liv i bygdene må man BO der, og man må FÅ BARN der. Gjør man ikke det i tilstrekkelig grad kommer konsekvensene. Det er det vi ser nå. 

[KallePils]

Gagaen skrev (9 timer siden):

og dette vet du stemmer der skolene legges ned? Søk litt info så ser du fakta. 

Vi har faktisk veldig klare tall på dette.

Dagens 5-åringer ble født i 2019. Det er for sent å produsere flere barn i 2019-kullet, det toget gikk for fem år siden.

Så vi vet hvor store barnekullene kommer til å bli i årene som kommer: De er gitt av tidligere års fødselstall og dagens fødselsrate.

Det er disse tallene som ligger til grunn for beslutningen om nedleggelse.

[KallePils]

issoras skrev (4 minutter siden):

Tenkte det samme, men dette er jo klassisk norsk. Det er alltid Noen Andre Enn Meg som må skjerpe seg. Fy for en dobbeltmoral. 

Skal man holde liv i bygdene må man BO der, og man må FÅ BARN der. Gjør man ikke det i tilstrekkelig grad kommer konsekvensene. Det er det vi ser nå. 

Bingo.

[Anonym1002]

Druid skrev (53 minutter siden):

Politikere i Norge stemmes inn av nordmenn i Norge.

Denne saken handler om fylkeskommunal økonomi. Vi kan flytte disse oppgavene til Staten, eller til  Kommunene, eller overføre større del av skatteinntektene til fylket. Det er absolutt ingen utenfor Norge som bryr seg en døyt om hvordan vi fordeler penger og prioriterer i skolesystemet, bare vi investerer i skole og utdanning. 

Dagens  distriktspolitikk er SLØSING. Det er få land som driver på å brenner penger på den måten Norge gjør. OG det er et helt greit demokratisk valg: vi HAR mye penger, og det er ikke nødvendigvis et problem at vi brenner penger for at folk skal få velge uøkonomiske og isolerende bosetningsmønster.

Men vi har ikke ubegrenset med penger. Vi bør ha en absolutt minimum av økonomisk ansvarlighet.

Og det kreves ingen IQ til å forstå at en videregående skole der det er nærmest like mange ansatte som elever, ikke er bærekraftig (Dombås og Sønsterud). Lom videregående har i praksis ikke eget skolebygg. For Lom og Otta til sammen er det 100 tilsatte på 360 elever!!

Det finnes andre måter å disponere dette på, men ikke skyld på EU og WEF for at et norsk fylkes må sette tæring etter næring.  

 

Nei, vi har stemt nei til eu flere ganger - og EU bestemmer det meste av politikken.Så i praksis er det ikke mulig å stemme.

[Krokenguri]

Perine skrev (10 timer siden):

De legger jo ned skoler over alt. Til og med der det er nok av barn.  Det var noe fra Fredrikstad på nyhetene i dag, og de skyldte på dårlig økonomi pga all tilflyttingen.  Jeg forstår ikke hva som foregår i dette landet.

 

Her peker de på ned gang i antall  elever, mens tallene  sier ingenting om store  endringer på det. Helt normale  svingninger. Men klart legger de ned skolene, så vil jo tallet peke nedover, så da skal de vel smykke seg med at de hadde rett senere. Når tallene synker pfa manglende skole. Jeg tror de lyver, og jeg tror dette kommer pga mange kommuner som ikke slo seg sammen. 

Det er en snikete måte, å få folk fra bygda inn i byer.  Til tross  for lovnader om å satse på bygda også. Som er viktig for landet

[Druid]

Anonym1002 skrev (38 minutter siden):

Nei, vi har stemt nei til eu flere ganger - og EU bestemmer det meste av politikken.Så i praksis er det ikke mulig å stemme.

Det er fordi EU består av ca 450 millioner mennesker som grenser til oss og er vår største handelspartner. 

Så ja, de bestemmer mye av den delen av Norsk politikk som handler om næring på alle nivåer. 

Denne pussige fantasien om at Norge skal kunne rævfiste EU etter eget forgodtforbindene, virker litt tilbakestående. SPESIELT med tanke på at vi, som du påpeker flere ganger, har har valgt vekk å delta i EU sine politiske beslutninger. 

Vanskelig å klage på manglende demokratiske spilleregler, når vi selv har satt oss utenfor. Da har vi liksom valgt å underlegge oss de kravene som blir stilt. 

Men dette har ingenting med hvordan Innlandet fylke skal ivareta sine forpliktelser for videregående opplæring fremover i lys av fylkesbudsjettet. 

[Lillemor_Meg]

issoras skrev (1 time siden):

 

Skal man holde liv i bygdene må man BO der, og man må FÅ BARN der. Gjør man ikke det i tilstrekkelig grad kommer konsekvensene. Det er det vi ser nå. 

Dette blir en klassisk : "hva kom først av høna og egget?"-problemstilling.

For at man skal kunne bo i bygdene er det noen kriterier som må være på plass.

Man må ha et sted å bo.
Man må ha en jobb.
Man må ha et godt barnehage- og skoletilbud.
Man må ha et godt helsetilbud.

Prosessen med sentralisering startet allerede på 60/70-tallet.
Skoler ble lagt ned, nærbutikkene det samme, mange av bygdenes arbeidsplasser forsvant.

Protestvisene fra den tiden er mange!  Den mest kjente er vel "Bygdevise/Kor e' hammaren Edvard?"

Mange har kjempet med nebb og klør for å opprettholde bygdelivet siden den tid.
De har prøvd å skape arbeidsplasser, prøvd å opprettholde tilbudene som må til for å ha en befolkning der, prøvd å få bygdelivet til å blomstre igjen, men når alt kommer til alt, det er begrenset hvor lang tid de klarer å kjempe i motvind.

Endret 9 timer siden av Lillemor_Meg

[issoras]

Lillemor_Meg skrev (5 minutter siden):

Dette blir en klassisk : "hva kom først av høna og egget?"-problemstilling.

For at man skal kunne bo i bygdene er det noen kriterier som må være på plass.

Man må ha et sted å bo.
Man må ha en jobb.
Man må ha et godt barnehage- og skoletilbud.
Man må ha et godt helsetilbud.

Prosessen med sentralisering startet allerede på 60/70-tallet.
Skoler ble lagt ned, nærbutikkene det samme, mange av bygdenes arbeidsplasser forsvant.

Protestvisene fra den tiden er mange!  Den mest kjente er vel "Bygdevise/Kor e' hammaren Edvard?"

Mange har kjempet med nebb og klør for å opprettholde bygdelivet siden den tid.
De har prøvd å skape arbeidsplasser, prøvd å opprettholde tilbudene som må til for å ha en befolkning der, prøvd å få bygdelivet til å blomstre igjen, men når alt kommer til alt, det er begrenset hvor lang tid de klarer å kjempe i motvind.

Folk har alltid flyttet på seg, til alle tider, og man har alltid tilpasset seg ved å legge ned skoler når elevtallet i et distrikt stuper som følge av endret bosettingsmønster, og tilgang på bedre transportmuligheter. Når elevtallet allerede er på vei ned kan man ikke opprettholde skolene i håp om at folk skal flytte tilbake og få flere barn, når statistikken viser at elevtallet går ned på tross av en nærskole. 

Det er derfor ikke en klassisk høna eller egget, fordi man i disse tilfellene har god tilgang på statistikk som kan vise om det var barnetallet eller skoletallet som endret seg først. 

Jeg kommer selv fra en bygd som har vært gjennom flere skolenedleggelser. Ja det er trist, men den ene skolen sto igjen med ti elever mot slutten. TI!! Selvfølgelig ble den lagt ned, og ja, bygda døde, og det vil alltid være sånne som deg som vil påstå at det var skolenedleggelsen som var årsaken, men det var jo ikke det. Skolen ble lagt ned fordi folk flyttet på seg, fordi samfunnet alltid er i endring, fordi gårdene ble færre pga større og næringslivet i tettstedene vokste så folk fikk seg jobb der i stedet. Jeg har selv forlatt bygda, selv om min bygd har en flott skole, fordi jeg i likhet med de fleste andre unge mennesker (særlig kvinner) fra min plass verdsetter varierte arbeidsmuligheter mer. 

Vi kan ikke låse utviklingen i samfunnet, det er helt naturlig for mennesker å flytte på seg etterhvert som andre muligheter dukker opp. 

[I Grosny]

Mmmwhatever skrev (2 timer siden):

Ja, det er jeg fullstendig klar over, det var en kommentar til at det legges ned barneskoler og at det fører til at bygdene dør. Det er ikke like langt til nærmeste barneskole. Sånn sett er nedleggelse av vgs mye mer bekymringsverdig. Jeg kan ikke uttale meg om nedleggelse av alle disse spesifikke skolene og skolestedene var riktig, jeg har ikke lest et eneste saksdokument, bare det som står i avisene. Men det generelle poenget er helt klart og uten tvil: De demografiske endringene gjør at skolestruktur - fra topp til bunn - må endres framover. Noe annet var vi ikke råd til, med en eksplosiv økning i antall eldre, som trenger både penger og hender. 

Skolestrukturendring kan gjøres smartere.  Hvis en kommune er for liten til å ha videregående skole, så har samtidig grunnskolen fått færre klasser, og da kan man slå sammen grunnskole og VGS slik  at VGS får klasserom på ungdomsskolen. Eller man kan nedskalere fra f.eks. 4 til 3 klasser pr trinn. På sikt tror jeg egentlig at hele skoleløpet kan kjøres på færre år ved hjelp av å oftere benytte mer effektive undervisningsformer.

Det som er galskap med nedleggelsene i Innlandet er at de legger ned skoler som er store nok som ett ledd i avintellektualisering av bygdefolk og nedskalering av bygdesamfunn. Dette er et dårligere tilbud som skyldes innsparingskrav og panikk-kutt fra fylkeskommunen. Effekten (er det samtidig målet?) er å få flere folk inn i byene slik at boligpris og trafikk-kaos øker i byene og køene på NAV øker i både by og bygd. Bygdene vil først oppleve fraflytting av de mest skolesterke ungdommene (brain drain) og få store problemer med visnende næringsliv og skatteinngang. 

Endret 8 timer siden av I Grosny

[Druid]

I Grosny skrev (2 minutter siden):

Skolestrukturendring kan gjøres smartere.  Hvis en kommune er for liten til å ha videregående skole, så har samtidig grunnskolen fått færre klasser, og da kan man slå sammen grunnskole og VGS slik  at VGS får klasserom på ungdomsskolen. Eller man kan nedskalere fra f.eks. 4 til 3 klasser pr trinn. På sikt tror jeg egentlig at hele skoleøpet kan kjøres på færre år ved hjelp av å oftere benytte mer effektive undervisningsformer.

Det som er galskap med nedleggelsene i Innlandet er at de legger ned skoler som er store nok som ett ledd i avintellektualisering av bygdefolk og nedskalering av bygdesamfunn. Dette er et dårligere tilbud som skyldes innsparingskrav og panikk-kutt fra fylkeskommunen. Effekten (er det samtidig målet?) er å få flere folk inn i byene slik at boligpris og trafikk-kaos øker i byene og køene på NAV øker i både by og bygd. Bygdene vil først oppleve fraflytting av de mest skolesterke ungdommene (brain drain) og få store problemer med visnende næringsliv og skatteinngang. 

I dette tilfellet er utfordringen at skolene ikke er store nok for drift.  Skolen i Lom består feks av 2 studieretninger og er eksempel på samarbeid mellom kommune og fylke, der studiespesialisering er lokalisert i kommunalt fellesbygg. 

Tanken er sentralisering i Otta, og det er ikke ett tettsted som er nevneverdig større enn Lom. På sikt er ikke det bærekraftig heller: selv om vi flytter elevene fra Lom og Dombås til Otta, så er det fortsatt bare 400 elever, og vi vet at fremskrivningen går en vei : ned!

Diskusjonen om skoleløpet er jo ikke noe hverken kommunen eller fylket kan gjøre noe med, det er gitt av UDIR, og det har mye mer komplekse konsekvenser. 

[issoras]

I Grosny skrev (8 minutter siden):

Skolestrukturendring kan gjøres smartere.  Hvis en kommune er for liten til å ha videregående skole, så har samtidig grunnskolen fått færre klasser, og da kan man slå sammen grunnskole og VGS slik  at VGS får klasserom på ungdomsskolen. Eller man kan nedskalere fra f.eks. 4 til 3 klasser pr trinn. På sikt tror jeg egentlig at hele skoleløpet kan kjøres på færre år ved hjelp av å oftere benytte mer effektive undervisningsformer.

Dette er ikke så enkelt i praksis. 

VGS er drevet av fylkeskommunene, grunnskole av kommunene. De gjør helt adskilte avgjørelser. Trenger vi egentlig fylkeskommunen? Det er et spørsmål så komplekst og betent at det ikke er løst de neste ti årene hvertfall. SP, som kjemper for bygdene, vil ikke en gang legge ned fylkeskommunen, så de er jo for dagens ansvarsfordeling av skolene. 

 

VGS er jo ikke bare å fylle én klasse som er stor nok så er man vips ferdig. Det som fordyrer drift av vgs er jo at elevene allerede første året velger linje for VG1. Så hvis du har 20 elever som går ut av tiende klasse har du ikke 20 elever som skal inn i samme klasse på VG1. De skal i ulike klasser, og flere av disse har allerede bestemt seg for å flytte fordi de vil gå en bestemt linje som finnes ved en annen skole. Linjene gjør det også vanskelig/umulig å få stordriftsfordeler ved å slå sammen med grunnskolen, fordi du trenger helt ulike lærere i tiende klasse vs VG1 Restaurant og matfag.

Jo mer spesialisert utdanningen skal være, jo større elevgrunnlag trenger man for å ha ulike spesialiseringer. Og det er jo nettopp derfor mange av oss fra bygda er godt vant med å måtte flytte for å gå vgs. 

[I Grosny]

issoras skrev (4 minutter siden):

Dette er ikke så enkelt i praksis. 

VGS er drevet av fylkeskommunene, grunnskole av kommunene. De gjør helt adskilte avgjørelser. Trenger vi egentlig fylkeskommunen? Det er et spørsmål så komplekst og betent at det ikke er løst de neste ti årene hvertfall. SP, som kjemper for bygdene, vil ikke en gang legge ned fylkeskommunen, så de er jo for dagens ansvarsfordeling av skolene. 

 

VGS er jo ikke bare å fylle én klasse som er stor nok så er man vips ferdig. Det som fordyrer drift av vgs er jo at elevene allerede første året velger linje for VG1. Så hvis du har 20 elever som går ut av tiende klasse har du ikke 20 elever som skal inn i samme klasse på VG1. De skal i ulike klasser, og flere av disse har allerede bestemt seg for å flytte fordi de vil gå en bestemt linje som finnes ved en annen skole. Linjene gjør det også vanskelig/umulig å få stordriftsfordeler ved å slå sammen med grunnskolen, fordi du trenger helt ulike lærere i tiende klasse vs VG1 Restaurant og matfag.

Jo mer spesialisert utdanningen skal være, jo større elevgrunnlag trenger man for å ha ulike spesialiseringer. Og det er jo nettopp derfor mange av oss fra bygda er godt vant med å måtte flytte for å gå vgs. 

Det enkle svaret er at vi ikke trenger fylkeskommunen. Det kan de rammede kommunene underskrive på. 

Jeg tror at Åsnes videregående er almenfag. Da er vel ikke det med forskjellige linjer noe problem?  Sønsterud, er det skogs-skole? Den er i såfall mer spesiell. Hvor er det man ellers får skogsarbeiderutdannelse? Jønsberg? Ås? Youtubeuniversitetet?

[Mmmwhatever]

I Grosny skrev (35 minutter siden):

Skolestrukturendring kan gjøres smartere.  Hvis en kommune er for liten til å ha videregående skole, så har samtidig grunnskolen fått færre klasser, og da kan man slå sammen grunnskole og VGS slik  at VGS får klasserom på ungdomsskolen. Eller man kan nedskalere fra f.eks. 4 til 3 klasser pr trinn. På sikt tror jeg egentlig at hele skoleløpet kan kjøres på færre år ved hjelp av å oftere benytte mer effektive undervisningsformer.

Det som er galskap med nedleggelsene i Innlandet er at de legger ned skoler som er store nok som ett ledd i avintellektualisering av bygdefolk og nedskalering av bygdesamfunn. Dette er et dårligere tilbud som skyldes innsparingskrav og panikk-kutt fra fylkeskommunen. Effekten (er det samtidig målet?) er å få flere folk inn i byene slik at boligpris og trafikk-kaos øker i byene og køene på NAV øker i både by og bygd. Bygdene vil først oppleve fraflytting av de mest skolesterke ungdommene (brain drain) og få store problemer med visnende næringsliv og skatteinngang. 

Foreslår at du setter deg inn i hvordan videregående skole fungerer. Der skal ikke alle elevene gjennom samme kvern lenger, de skal velge mellom mange linjer, hvor det er lite undervisning som går på tvers. Når vi har skolesteder med 30 elever så snakker vi ikke lenger om å kutte ned fra fire til tre klasser akkurat. Vi snakker om at de er ekstremt dyre elever per person, og dermed blir det mindre midler til de andre elevene i fylkeskommunen, for størrelsen på “kaka” er gitt (budsjettet, som er basert på antall elever). Dessuten vil de svært få elevene få veldig begrensede valgmuligheter. Flere av skolestedene har bare to linjer. Ønsker du noe annet, må du flytte uansett. Hvis alternativene dine er 1) studiespes og 2) bygg og anlegg, tror du at det dekker behovene til alle ungdommene i bygda? Nei, det dekker bare behovene til et fåtall. Mange flytter allerede på hybel. Og av dem som går der, er det nok en hel del som bare går der fordi de ikke ønsker å flytte. Og hvor mange fag kan elevene velge mellom på spesielt studiespesialisering? Hvis man er 5-10 stk i hver klasse. Så må man tilby fag på ulike fagområder, både realfag og samfunnsvitenskapelige fag, og språk. Hvor mange elever har man per klasse da, kanskje 1-2 stk? 
 

Jeg underviser i høyere utdanning, og det siste jeg ønsker er at vi skal få studenter som er enda mer umodne enn de er i dag. Så jeg er skeptisk til at “mer effektive undervisningsformer” på vgs skal sende ut elever til universitetene som er enda dårligere forberedt på høyere utdanning enn de er i dag. 

[issoras]

I Grosny skrev (7 minutter siden):

Det enkle svaret er at vi ikke trenger fylkeskommunen. Det kan de rammede kommunene underskrive på. 

Jeg tror at Åsnes videregående er almenfag. Da er vel ikke det med forskjellige linjer noe problem?  Sønsterud, er det skogs-skole? Den er i såfall mer spesiell. Hvor er det man ellers får skogsarbeiderutdannelse? Jønsberg? Ås? Youtubeuniversitetet?

Åsnes vgs eksisterer ikke, mener du Solør? Og ønsker du å diskutere kun én liten skole eller problemstillingen generelt? 

Det er jo et problem med bare studiespesialiserende fordi elevgrunnlaget uansett ikke tilsvarer de som går ut av vgs. Og næringslivet i en bygd skriker ikke etter srudiespesialiserte elever, de trenger yrkesfag. Så de argumentene slår hverandre litt ihjel. 

[Mmmwhatever]

I Grosny skrev (9 minutter siden):

Det enkle svaret er at vi ikke trenger fylkeskommunen. Det kan de rammede kommunene underskrive på. 

Jeg tror at Åsnes videregående er almenfag. Da er vel ikke det med forskjellige linjer noe problem?  Sønsterud, er det skogs-skole? Den er i såfall mer spesiell. Hvor er det man ellers får skogsarbeiderutdannelse? Jønsberg? Ås? Youtubeuniversitetet?

JO, det er det. Hvorfor uttaler du deg om noe du ikke har peiling på?

[Druid]

I Grosny skrev (2 minutter siden):

Det enkle svaret er at vi ikke trenger fylkeskommunen. Det kan de rammede kommunene underskrive på. 

Strengt tatt ikke.

Det er enkelt for kommunene å sette krav til fylkeskommunen, men om fylkeskommunen ble nedlagt og pengene fulgte med forpliktelsen for elevene, ville det jo ikke løse noe.

Snarere tvert i mot : administrativt ER Lom og Otta allerede samme skole, så en sånn løsning ville ikke endret på den økonomiske situasjonen, SELV om de ble etablert som interkommunalt samarbeid.

Uansett hvordan man ser på det, er det ikke forsvarlig med så få elever pr lærer.  

[Mmmwhatever]

issoras skrev (Akkurat nå):

Åsnes vgs eksisterer ikke, mener du Solør? Og ønsker du å diskutere kun én liten skole eller problemstillingen generelt? 

Det er jo et problem med bare studiespesialiserende fordi elevgrunnlaget uansett ikke tilsvarer de som går ut av vgs. Og næringslivet i en bygd skriker ikke etter srudiespesialiserte elever, de trenger yrkesfag. Så de argumentene slår hverandre litt ihjel. 

Man trenger arbeidstakere med høyere utdanning på bygda også, ikke bare yrkesfag! Hvem tror du underviser på skolene, for eksempel? Også næringslivet har i mange tilfeller behov for folk med høyere utdanning.

[Mmmwhatever]

Druid skrev (1 minutt siden):

Strengt tatt ikke.

Det er enkelt for kommunene å sette krav til fylkeskommunen, men om fylkeskommunen ble nedlagt og pengene fulgte med forpliktelsen for elevene, ville det jo ikke løse noe.

Snarere tvert i mot : administrativt ER Lom og Otta allerede samme skole, så en sånn løsning ville ikke endret på den økonomiske situasjonen, SELV om de ble etablert som interkommunalt samarbeid.

Uansett hvordan man ser på det, er det ikke forsvarlig med så få elever pr lærer.  

Kommunene er for små til å kunne tilby/drifte videregående skole, med unntak av noen få bykommuner som Trondheim og Bergen. Dette pga de mange linjene som må tilbys. Alternativet hadde vel vært at staten driftet videregående utdanning. 

[I Grosny]

Mmmwhatever skrev (9 minutter siden):

JO, det er det. Hvorfor uttaler du deg om noe du ikke har peiling på?

Hva konkret er det Åsnes vidergående ikke klarer, eller mister evnen til å klare, som gjør at elevene får et bedre tilbud på en av byskolene?  Er det f.eks. mulig å legge ned en av linjene og fokusere på hovedlinjene dersom man må gå ned til færre klasser, så kan de som trenger denne spesielle linja dra til Kongsvinger eller noe sånt mens alle andre kan fortsette å bo hjemme?

Jeg antar at du vet mer enn meg, har du barn på Åsnes VGS, eller har du selv gått der i nyere tid?

Når jeg snakker om Åsnes VGS, så mener jeg skolestedet Flisa på Solør VGS.

 

Endret 7 timer siden av I Grosny

[issoras]

Druid skrev (Akkurat nå):

Strengt tatt ikke.

Det er enkelt for kommunene å sette krav til fylkeskommunen, men om fylkeskommunen ble nedlagt og pengene fulgte med forpliktelsen for elevene, ville det jo ikke løse noe.

Snarere tvert i mot : administrativt ER Lom og Otta allerede samme skole, så en sånn løsning ville ikke endret på den økonomiske situasjonen, SELV om de ble etablert som interkommunalt samarbeid.

Uansett hvordan man ser på det, er det ikke forsvarlig med så få elever pr lærer.  

Men hadde man lagt ned fylkeskommunen kunne kommunene valgt å legge ned tre barneskoler eller et par sykehjem for å drifte en videregående skole med sviktende elevgrunnlag - lokaldemokrati i praksis. Da hadde hvertfall ordførerne sluppet å bruke tid på å grave opp dritt om fylkespolitikerne... 😅