Hadde du som mann ville være sammen med en ulykkelig kvinne?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har inntrykk av at de fleste menn ønsker seg en blid, lykkelig og selvsikker kvinne med et fint smil fremfor noe annet. Men kunne du som mann ha vært sammen med en som var kronisk ulykkelig, som i deprimert, hvis det ellers ikke gikk utover deg på noe annen måte enn at du ville bli nødt til å se dama være trist og mutt ofte?

Anonymkode: 665e6...e45

Det handler jo ikke bare om å «se dama være trist», man står ikke bare ved siden av og se på et menneske i en relasjon- man blir dratt inn i det på en eller annen måte.

Har selv været deprimert og avviste de som viste interesse, det var bra mennesker og jeg synes selv det hadde vært egoistisk om jeg skulle vært noe annet enn en nøytral eller positiv variabel i deres liv. Selvfølgelig ønsker menn en partner som er blid og glad, det gjør vel kvinner også. Alle vet at andre har dårlige dager iblant men det er forskjell på det og å være kronisk ulykkelig og deprimert. Da tar man også dårlige valg for seg selv.

Anonymkode: 85d00...7d7

[AnonymBruker]

AB over

Og for å svare på spørsmålet:

Nei, hadde ikke involvert meg noen som var kronisk deprimert, men hadde ikke klart å bli forelsket i noen med det uansett.
Hadde jeg vært i en relasjon over tid der noen hadde det blitt deprimert hadde jeg selvfølgelig ikke gått pga det så lenge personen ikke aksepterte at livet var sånn men tok tak og jobbet seg ut av det. Man kan være en støtte men jobben må personen gjøre alene dessverre, man kan ikke bruke andres psyke og styrke til å løfte seg selv.

 

Anonymkode: 85d00...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette med å være blid hele tiden skjønner jeg ikke, livet er ikke slik at man går rundt og kviterer hele tida som ei lerke. Blir fake. Minner meg om menn og kultur i ekstreme mormoner sekter der man har mottoet om " keeping sweet". Selv om jeg er morsom og søt normalt, hadde jeg ikke orka å gått rundt i forhold med en fake fasade for å tilfredsstille en mann. 

Anonymkode: c3ed0...df3

Er det bare fake om humøret er positivt?

Anonymkode: f142a...4b9

[AnonymBruker]

Ingen kvinner hadde orket en sånn mann. Som mann hadde jeg helt klart styrt unna. Beklager å si det. 

Som mann har jeg også vært gjennom en tung periode. Det var ikke så fristende å involvere noen damer i det da. Så jeg gikk til psykolog og fikk god hjelp og er i mye bedre stand nå. 

Du har all min sympati, men det beste for deg og din fremtidige er om du får hjelp. Så blir ting bedre etter hvert  

Anonymkode: 5adfb...21a

[AnonymBruker]

Det står ingenting om at det er noe som heter å måtte være deprimert livet ut når jeg googler?

Ser det er en kronisk depresiv, men står bare at den må være mindre enn alvorlig depresjon å vare minst 2 år. Det står ikke at du ikke kan bli glad, men det står at de har forsket lite.

Er det fordi du er deprimert du tror du må forbli psyk? Eller har en psykolog/lege fortalt deg dette? Å hva var det de sa?

Anonymkode: f142a...4b9

[AnonymBruker]

Nei. Da heller singel. Orker ikke en partner som skal dra meg ned, for jo det går utover partneren og. 

Anonymkode: 9354e...f24

[lillevill]

Ts ville du hatt en mann som blir lykkelig av å se på at kvinnen er ulykkelig? Det er vel en mann som enten ikke bryr seg, eller som liker at andre har det ille. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dette med å være blid hele tiden skjønner jeg ikke, livet er ikke slik at man går rundt og kviterer hele tida som ei lerke. Blir fake. 

Anonymkode: c3ed0...df3

Jo, hvis man er glad så. Da kan man være kvitrende. Om man sover godt om natta, har inntekt og jobb man trives med, har hobby og god kontakt med andre, små gleder i hverdagen osv. Jeg kan våkne lykkelig fordi katten ligger inntil meg, kanskje litt sur på bussen men kolleger har lagd god kaffe til jeg kommer på jobb, har en jobb jeg mestrer, penger på konto og det meste av regninger betalt, lyslampe på høsten, god varm suppe og flørter med kjæresten osv. Jeg var en veldig glad baby. Og som voksen er jeg glad når jeg mestrer livet mitt og har fylt behovene. Jeg prøver å belønne meg selv når jeg gjennomførte vanskelige ting. 

Og jeg ser VELDIG sur ut når jeg ikke er glad. Så jeg prøver å skåne folk for det. Synes det er litt rart når folk bare går rundt sure. Da er det bedre at de deler litt hva de går gjennom.

Anonymkode: 8e275...3dd

[Laraa]

Kronisk deprimert, nei. Det  sliter på  et forhold.  Jeg er sammen med en mann som riktignok ikke har påvist depresjon, men det er likevel mørkt og trist dag ut og dag inn.  Ingen livsgnist,  ingen ork eller engasjement, ingen nærhet eller  intimitet, sier stadig vekk at han ikke ser poenget med å bli eldre enn rundt 70, dag ut og dag inn . Hadde jeg sett disse sidene da vi ble sammen, er jeg jaggu ikke sikker på om jeg hadde gått inn i forholdet og nå har jeg blitt altfor glad i han tross alt. Han  er  verdens  snilleste  og  den jeg  kjenner  best  i hele verden. Men det går utover andre uansett hvor mye man innbiller seg at det ikke gjør det og han innser det ikke selv.  Tar ikke ansvar eller tak i livet.  Jeg blir jo selv melankolsk av å være med en som gjør alt på autopilot og ikke med innlevelse, har fullstendig mistet spontaniteten og.  Hadde jeg ikke hatt et eget liv parallelt med dette hvor jeg reiser,  treffer  venner og  har  et  sosialt  liv  utom ,  tror jeg ikke det hadde gått.  

[AnonymBruker]

Der ville vært et minus, men hvis depresjonen virkelig ikke gikk utover meg så er det ikke en hard dealbreaker. Med nok andre egenskaper på pluss-siden kunne det vært aktuelt.

De viktigste egenskapene er felles interesser og behov for nærhet og sex 

Anonymkode: 128be...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 0.27):

Har inntrykk av at de fleste menn ønsker seg en blid, lykkelig og selvsikker kvinne med et fint smil fremfor noe annet. Men kunne du som mann ha vært sammen med en som var kronisk ulykkelig, som i deprimert, hvis det ellers ikke gikk utover deg på noe annen måte enn at du ville bli nødt til å se dama være trist og mutt ofte?

 

Det er jo som å spørre om man selv vil være ulykkelig resten av livet...nei takk. 

Anonymkode: e8458...d55

[Julius Cæsar]

Nei. Jeg vil omringe meg med folk som påvirker meg positivt

[Doolittle]

Det gjør vondt å se partneren ha det vondt uten at man kan hjelpe, eller rettere sagt; uten at det man gjør for å hjelpe ser ut til å ha noen virkning. Jeg hadde ikke dumpa en partner som ble deprimert, men jeg er ikke sikker på om jeg hadde valgt å innlede et splitter nytt forhold til en kvinne som allerede var deprimert slik du beskriver heller. 

Mental uhelse er faktisk noe de aller fleste føler på i løpet av et liv, og dermed ikke noe som for meg er god nok grunn til å gjøre slutt på et forhold. Det er en av flere hindringer i veien man blir bedre og sterkere av å overkomme, både for seg selv og som par mener jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 14.07):

Er det bare fake om humøret er positivt?

Anonymkode: f142a...4b9

Samtidskulturen vår er i stadig større grad blitt preget av en holdning, som i psykologien kalles toksisk positivitet. Den går ut på å redusere det naturlige menneskelige følelsesspekteret til et lite intervall av «positivitet», samtidig som vanskelige og depressive følelser fornektes/fortrenges. Dette er ikke bare usunt, men gjør også livet mye fattigere.

Anonymkode: 9b4d8...4a0

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 0.34):

Som kvinne hadde ikke jeg orket en slik mann i hvertfall!! 

Anonymkode: 7c929...c4e

Nei, dette vet vi jo.

Men nå er jo menn mer tolerante enn kvinner.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (26 minutter siden):

Nei, dette vet vi jo.

Men nå er jo menn mer tolerante enn kvinner.

Det er individuelt. Har lite/ingenting med kjønn å gjøre, og det er veldig mange menn som ikke takler å gi forståelse og omsorg også, eller som ikke er det minste tolerant. 

Mye personlighet dette gjelder. 

Anonymkode: 57959...1c9

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 0.27):

Har inntrykk av at de fleste menn ønsker seg en blid, lykkelig og selvsikker kvinne med et fint smil fremfor noe annet. Men kunne du som mann ha vært sammen med en som var kronisk ulykkelig, som i deprimert, hvis det ellers ikke gikk utover deg på noe annen måte enn at du ville bli nødt til å se dama være trist og mutt ofte?

Anonymkode: 665e6...e45

Jeg er dame, men jeg svarer likevel. Håper det er ok. 

Om en person var slik, og ikke var villig til å ta tak i problemene sine, eller jobbe med seg selv, så hadde jeg ikke klart det. 

Man kan fort bli deprimert selv og, uten nesten å legge merke til det...

Bare et tankekors fra meg 💕. 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (På 19.10.2024 den 9.56):

Kronisk deprimert, nei. Det  sliter på  et forhold.  Jeg er sammen med en mann som riktignok ikke har påvist depresjon, men det er likevel mørkt og trist dag ut og dag inn.  Ingen livsgnist,  ingen ork eller engasjement, ingen nærhet eller  intimitet, sier stadig vekk at han ikke ser poenget med å bli eldre enn rundt 70, dag ut og dag inn . Hadde jeg sett disse sidene da vi ble sammen, er jeg jaggu ikke sikker på om jeg hadde gått inn i forholdet og nå har jeg blitt altfor glad i han tross alt. Han  er  verdens  snilleste  og  den jeg  kjenner  best  i hele verden. Men det går utover andre uansett hvor mye man innbiller seg at det ikke gjør det og han innser det ikke selv.  Tar ikke ansvar eller tak i livet.  Jeg blir jo selv melankolsk av å være med en som gjør alt på autopilot og ikke med innlevelse, har fullstendig mistet spontaniteten og.  Hadde jeg ikke hatt et eget liv parallelt med dette hvor jeg reiser,  treffer  venner og  har  et  sosialt  liv  utom ,  tror jeg ikke det hadde gått.  

Han burde hatt lykkepiller eller testosterontilskudd!!! Dra til legen!

Anonymkode: 85b29...10e

[AnonymBruker]

Irak skrev (14 timer siden):

Jeg er dame, men jeg svarer likevel. Håper det er ok. 

Om en person var slik, og ikke var villig til å ta tak i problemene sine, eller jobbe med seg selv, så hadde jeg ikke klart det. 

Man kan fort bli deprimert selv og, uten nesten å legge merke til det...

Bare et tankekors fra meg 💕. 

Det skjedde hos meg. Min eks ble deprimert, men ville ikke til legen, ville ikke ha hjelp osv. Det ble tungt for meg også. Etterhvert ble jeg også deprimert. Nå er det slutt mellom oss, han har gått videre og er lykkelig med ny dame, og jeg sitter igjen, fortsatt deprimert og har kjærlighetssorg fordi jeg fortsatt elsker han😭 Men depresjonen slipper taket litt og litt, men kjærlighetssorgen gjør ikke. 

Anonymkode: 5764d...aa6