Den gang vi bare hadde én TV-kanal og én radiokanal – og det var nok

[AnonymBruker]

Jeg satt her i kveld og kom til å tenke på hvordan ting var før i tiden, da vi bare hadde én TV-kanal og én radiokanal. Det føles nesten surrealistisk nå, når vi har hundrevis av kanaler, strømmetjenester og nyheter tilgjengelig hele døgnet. Men husker dere den tiden da NRK var alt vi hadde? Da radioen sto sentralt i stua og samlet familien på kveldene, og TV-en bare sendte noen få timer med programmer hver dag?

Det var noe helt spesielt med den perioden. Vi visste at hvis vi skulle se noe, måtte vi benke oss foran skjermen eller radioen til et bestemt klokkeslett. Når favorittprogrammet endelig kom på, var det som et lite høydepunkt i hverdagen. Vi ventet spent på programmene, enten det var "Barnetimen for de minste" på radioen eller "Kvitt eller dobbelt" på TV-en. Husker du hvor spennende det var å se barne-TV? Eller hvor alle satt i ro da Dagsrevyen kom på, som om hele landet tok en felles pause for å følge med på nyhetene?

Til tross for det begrensede utvalget, var det som om vi fikk dekket alle behovene våre. Informasjon, underholdning, debatter, musikk – alt kom i konsentrerte doser som vi satte stor pris på. Det var ikke for mye, men akkurat nok. På en måte tror jeg det gjorde at vi satte mer pris på det vi så og hørte. Vi delte opplevelsene med hverandre, enten det var naboen eller kollegaen på jobb. Dagen etter et program hadde gått, kunne vi snakke om det, og alle hadde sett det samme.

Og radioen! Det var et medium som virkelig fanget fantasien. Vi trengte ikke alltid å se hva som foregikk – ordene malte bildene i hodene våre. Jeg husker godt å ligge i sengen og høre på radioteater, helt oppslukt i historien, selv om jeg bare hørte stemmene.

Det er nesten som om vi hadde mer tid til å fordøye ting den gangen. Livet gikk litt langsommere. Nå, med strømmetjenester og nyhetskanaler som aldri sover, er vi kanskje bedre informert, men samtidig litt overveldet. Kanskje vi ikke trengte alt det vi har nå. Den gangen føltes det som vi hadde det viktigste – og kanskje også det beste.

Noen ganger savner jeg den enkle tiden.

Anonymkode: 860a3...4d0

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har offisielt blitt gammel. Du mottar snart mal for tatovering som du tar i pannen  med "Alt var bedre før". Velg mellom løkkeskrift eller formskrift. 

Anonymkode: f5aee...94a

[Amossa]

Vi er heldige som fikk oppleve den tiden.  Det er så visst mange fordeler ved å bli gammel   

På NRK går det for tiden er serie om to menn som logger seg av apper og sosiale medier i ett år.  Det er interessant å se hvor stor del av livet deres som er styrt av den lille mobilen.  

[AnonymBruker]

Jeg husker også at en ikke hadde nymotens oppfinnelser som fjernkontroll,så en måtte fysisk reise seg og skru av og på tv.

Ja det var nok bedre før med mindre kanaler og velge blant,og alle så det samme.

Her husker jeg ennå hvor enormt stort det var da Mtv og Pat Sharp kom på tv. Det var noe helt nytt. Ja jeg er nok noe gamme

Anonymkode: 0d104...418

[AnonymBruker]

Før: TV førte oss nærmere hverandre.

Nå: TV fører oss lenger fra hverandre.

Hva som er best? Er opp til den som ser på......

Anonymkode: cd9a2...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg husker også at en ikke hadde nymotens oppfinnelser som fjernkontroll,så en måtte fysisk reise seg og skru av og på tv.

Ja det var nok bedre før med mindre kanaler og velge blant,og alle så det samme.

Her husker jeg ennå hvor enormt stort det var da Mtv og Pat Sharp kom på tv. Det var noe helt nytt. Ja jeg er nok noe gamme

Anonymkode: 0d104...418

Jeg husker når TV Norge og Casio kom, det var stor stas.

Når jeg ser det igjen nå fatter jeg ikke at vi gadd se på...

 

Anonymkode: 860a3...4d0

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg husker selve programmet fra barne-tv, men min favoritt var visst «Lille Rosin». Så det het dukka mi. Jeg var vel 3 år den gangen.

Anonymkode: bebfb...214

[AnonymBruker]

Tja, det var jo hyggelig da alle så det samme. Samtidig betydde det at de fleste måtte se på noe de hadde valgt bort hvis de hadde kunnet. 

Anonymkode: dd62b...7ee

[Kjetil E]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 11.39):

Jeg satt her i kveld og kom til å tenke på hvordan ting var før i tiden, da vi bare hadde én TV-kanal og én radiokanal. Det føles nesten surrealistisk nå, når vi har hundrevis av kanaler, strømmetjenester og nyheter tilgjengelig hele døgnet. Men husker dere den tiden da NRK var alt vi hadde? Da radioen sto sentralt i stua og samlet familien på kveldene, og TV-en bare sendte noen få timer med programmer hver dag?

Det var noe helt spesielt med den perioden. Vi visste at hvis vi skulle se noe, måtte vi benke oss foran skjermen eller radioen til et bestemt klokkeslett. Når favorittprogrammet endelig kom på, var det som et lite høydepunkt i hverdagen. Vi ventet spent på programmene, enten det var "Barnetimen for de minste" på radioen eller "Kvitt eller dobbelt" på TV-en. Husker du hvor spennende det var å se barne-TV? Eller hvor alle satt i ro da Dagsrevyen kom på, som om hele landet tok en felles pause for å følge med på nyhetene?

Til tross for det begrensede utvalget, var det som om vi fikk dekket alle behovene våre. Informasjon, underholdning, debatter, musikk – alt kom i konsentrerte doser som vi satte stor pris på. Det var ikke for mye, men akkurat nok. På en måte tror jeg det gjorde at vi satte mer pris på det vi så og hørte. Vi delte opplevelsene med hverandre, enten det var naboen eller kollegaen på jobb. Dagen etter et program hadde gått, kunne vi snakke om det, og alle hadde sett det samme.

Og radioen! Det var et medium som virkelig fanget fantasien. Vi trengte ikke alltid å se hva som foregikk – ordene malte bildene i hodene våre. Jeg husker godt å ligge i sengen og høre på radioteater, helt oppslukt i historien, selv om jeg bare hørte stemmene.

Det er nesten som om vi hadde mer tid til å fordøye ting den gangen. Livet gikk litt langsommere. Nå, med strømmetjenester og nyhetskanaler som aldri sover, er vi kanskje bedre informert, men samtidig litt overveldet. Kanskje vi ikke trengte alt det vi har nå. Den gangen føltes det som vi hadde det viktigste – og kanskje også det beste.

Noen ganger savner jeg den enkle tiden.

Anonymkode: 860a3...4d0

Er født i 69, men som de fleste som bodde på sentrale østland så hadde vi ikke 1 men 3 tv-kanaler. Så nesten like mye på SVT1 og 2 som jeg så på NRK.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 22.33):

Jeg husker når TV Norge og Casio kom, det var stor stas.

Når jeg ser det igjen nå fatter jeg ikke at vi gadd se på...

 

Anonymkode: 860a3...4d0

Tror Casio kom før TVN.

Anonymkode: e0fa4...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 11.42):

Gratulerer, du har offisielt blitt gammel. Du mottar snart mal for tatovering som du tar i pannen  med "Alt var bedre før". Velg mellom løkkeskrift eller formskrift. 

Anonymkode: f5aee...94a

Ok zoomer 🙃

Anonymkode: d99a4...e82

[AnonymBruker]

Synes vi har det like koselig nå. Men det handler jo om hvilket forhold man har til skjerm, som familie.

Vi har serier vi følger sammen, særlig reality. De spares til helg, og kombineres gjerne med god TV-mat. 

Vi er flinke til å finne frem et puslespill eller brettspill, aktiviteter der det blir mer interaksjon. 

Her er alle flinke til å legge igjen telefonen et sted, og ha den på lydløs. Så skjerm dominerer ikke hverdagen vår. 

Anonymkode: 2b94c...70a