Hvorfor var folk lykkeligere før?

[Brunello]

Her var det mye glorifisering av tidligere tider. Jeg tillater meg å minne om at gjennomsnittlig levealder var knapt 70 år på 50-70 tallet. Maten var ikke så bra noen prøver å få det til å høres ut som. Svært ensformig, lite grønnsaker og generelt dårlig for det store flertallet. 

[123fir]

Jeg opplever at det er et større prestasjonsjag i dag enn det var tidligere. Kanskje den såkalte jappetiden aldri helt ble over? Man skal, som noen over her nevner ha hytte, fin bil og stort hus. Man skal på utenlandsferier og barna på aktiviteter hele tiden. 

Alt går raskere. Vi er alltid påkoblet alskens sosiale medier og vi sluker digitalt innhold hele tiden. Det var mye mer pusterom før. Da satt man faktisk å spiste lunsjen sin, sto i kø et sted, satt på bussen etc uten å hele tiden glane inn i en skjerm. Jeg tror vi blir overstimulert av det.

Jeg føler også at medier har blitt mer sensasjons og fryktpregete i sin evige jakt etter klikk. Dette påvirker i hvert fall meg negativt.

Besteforeldrene mine vokste opp i et fiskevær på en øy langt ute på havet. Livet var hardt på mange måter, men de var lykkelig. De var sunne og friske. De hadde ikke tid til å bekymre seg for alt det vi henger oss opp i nå for tiden og barna der ute levde sunne og naturlige liv uten skjerm og styr.

Når mine foreldre var unge var de opptatt av småbruket sitt og dyrene sine. De levde et enkelt liv som handlet om den virkeligheten de faktisk levde i (ja, jeg er en gamling som ikke liker at vi er påkoblet sosiale medier hele tiden 😂)

[Druid]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnehager fantes jo 😂 

Anonymkode: e64fc...8d5

I mye mindre grad. Den typen barnehage dekning vi har i dag, var helt utenkelig før. 

 

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Konemushandling har forekommet i alle tider. Bare fordi din svigermor var uheldig og endte opp med en mishandler betyr ikke det at alle ekteskap var slik. Det du skriver her forekommer i dag også

Det er så, men krisesenter slik de er i dag er noe nytt, og holdningene til hva kvinner skal akseptere, er endret. 

Min mormor fortalte meg etter at morfar var død at hun skulle ha skilt seg etter krigen. Ingen utenfor ville ha reagert på det; morfar kom ifengsel, og hun måtte takle etterkrigstiden. Hun var også økonomisk istand til det som selvstendig næringsdrivende. Men hun var oppdratt til at det var feil uansett. Det var ikke bare at hemningene i samfunnet var sosialt press, det hadde skapt egne forventninger til hva som man kunne se som løsning. 

Idag er dette fundementalt anderledes; man gifter seg stort sett ikke hvis det ikke dekker et dypt personlig behov. 

 

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 9.40):

Om vi hadde hatt borgerlønn kunne mor gått hjemme med barn til de var en slik 12 år. Da hadde samfunnet blir mye roligere! Da hadde vi hatt flere barn og ikke så mye ensomhet heller! Kvinner burde født barn når de var ca. 25 år. Når de har energi og alt. 

Anonymkode: 814a4...c95

Jeg tror ikke vi ville hatt flere barn. Kansje det ville gjøre noe med ensomhet, men sliter med å se det også. Borgerlønn betyr ikke pr def at man knytter seg sammen, bare at man blir mer uavhengig av andre. 

Samfunnet er et resultat av menneskene. Uten den grunnleggende forpliktelse som en fundemental inntekt er, er det ikke sikkert jeg ville brukt tid på å lage en selv. Det er mye enklere å ta på seg mer når man har noe fra før: du er ikke fri uansett, så flere forpliktelser endrer ingenting.

Ser vi statistisk på det, er fødselstallene omvendt proposjonal med økonomisk trygghet. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg lager mat fra bunnen av. Det tar virkelig ikke så lang tid. At du ikke kan lage mat, må du ta på din egen kappe.

Det er så, men i husmortiden, hadde barna en plass på kjøkkenet. Man kunne lære fra tidlig og å opparbeide en stolthet i å kopiere mor. 

Ser jeg rundt meg i dag, er det hele generasjoner som ikke har noen som helst interesse av å lage mat. Jeg vil påstå at 40 % av kvinnene i min omgangskrets ikke egentlig lager mat. Dag til dag er det sammenstilling av oppvarmede halvfabrikata; det er ofte mennene deres som har opparbeidet en noe nerdet forhold til mat som tilsier at de KAN lage mat. 

[Druid]

123fir skrev (2 timer siden):

Jeg føler også at medier har blitt mer sensasjons og fryktpregete i sin evige jakt etter klikk. Dette påvirker i hvert fall meg negativt.

Dette er hva jeg vil si er det største problemet.  Dette er konklusjonen i "Bowling for Columbine", og synliggjør alvoret. 

Man forventet at internett skulle gjøre nyhetsmediet mer etterettelig : med tilgang til all kjent informasjon og fakta, og historisk tilgang til tidligere saker, forventete man at tabloidpressen og populismen skulle dø ut. I stedet er det motsatt.

Pressen skriver nesten 100% til publikum istedet for å formidle virkeligheten. Verdier og politikk har blitt viktige anker for folk i stedet for verktøy for utvikling. 

Så ja, det er en utfordring.   

[asterix]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 14.40):

Om vi hadde hatt borgerlønn kunne mor gått hjemme med barn til de var en slik 12 år. Da hadde samfunnet blir mye roligere! Da hadde vi hatt flere barn og ikke så mye ensomhet heller! Kvinner burde født barn når de var ca. 25 år. Når de har energi og alt. 

Anonymkode: 814a4...c95

Om jeg hadde måttet gå hjemme med borgerlønn til barna var 12 år hadde ikke jeg fått barn i det hele tatt, og det sier faktisk en del siden jeg har mange barn.

[asterix]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Barnehager fantes jo 😂 

Anonymkode: e64fc...8d5

Selv da jeg studerte på 90-tallet var det kun enslige mødre som hadde noe som helst håp om barnehageplass der vi studerte.
Det var en evig jakt for å prøve å finne dagmamma, men stort sett måtte vi bare bytte på å passe barna mens den andre kunne få med seg en forelesning. Og både dagmamma og barnehage var veldig dyrt da.

[AnonymBruker]

Druid skrev (28 minutter siden):

I mye mindre grad. Den typen barnehage dekning vi har i dag, var helt utenkelig før. 

 

Det er så, men krisesenter slik de er i dag er noe nytt, og holdningene til hva kvinner skal akseptere, er endret. 

Min mormor fortalte meg etter at morfar var død at hun skulle ha skilt seg etter krigen. Ingen utenfor ville ha reagert på det; morfar kom ifengsel, og hun måtte takle etterkrigstiden. Hun var også økonomisk istand til det som selvstendig næringsdrivende. Men hun var oppdratt til at det var feil uansett. Det var ikke bare at hemningene i samfunnet var sosialt press, det hadde skapt egne forventninger til hva som man kunne se som løsning. 

Idag er dette fundementalt anderledes; man gifter seg stort sett ikke hvis det ikke dekker et dypt personlig behov. 

 

Jeg tror ikke vi ville hatt flere barn. Kansje det ville gjøre noe med ensomhet, men sliter med å se det også. Borgerlønn betyr ikke pr def at man knytter seg sammen, bare at man blir mer uavhengig av andre. 

Samfunnet er et resultat av menneskene. Uten den grunnleggende forpliktelse som en fundemental inntekt er, er det ikke sikkert jeg ville brukt tid på å lage en selv. Det er mye enklere å ta på seg mer når man har noe fra før: du er ikke fri uansett, så flere forpliktelser endrer ingenting.

Ser vi statistisk på det, er fødselstallene omvendt proposjonal med økonomisk trygghet. 

 

Det er så, men i husmortiden, hadde barna en plass på kjøkkenet. Man kunne lære fra tidlig og å opparbeide en stolthet i å kopiere mor. 

Ser jeg rundt meg i dag, er det hele generasjoner som ikke har noen som helst interesse av å lage mat. Jeg vil påstå at 40 % av kvinnene i min omgangskrets ikke egentlig lager mat. Dag til dag er det sammenstilling av oppvarmede halvfabrikata; det er ofte mennene deres som har opparbeidet en noe nerdet forhold til mat som tilsier at de KAN lage mat. 

Ikke sant? Frem til en gang på 70-tallet var det blant annet ikke ulovlig å voldta sin egen kone, da sex var konas ekteskapelige plikt. Ergo kunne ikke en kone voldtas av mannen per definisjon. 

Anonymkode: 28fd8...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 14.27):

Det er alt for ungt å få barn når man er 20 - 22

Nei det er ikke for ungt det er biologisk en passe alder. Og man er faktisk voksen selv om man ikke har noe lang livserfaring. 

Så gift deg tidlig og skaff barn !  Ikke vent til du er nærmere 40 år og trenger IVF behandlinger for å få barn via donor...

Anonymkode: 5dcf6...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min eks svigermor som var ung på 1950-tallet flyktet fra mannen sin, som løp etter henne med en øks i fylla, etter å ha banket henne gjentatte ganger, også under graviditet. Moren til en jeg kjenner måtte få barna raskt ut av huset da faren tente på. Hun var også ung på 50-tallet. De måtte bo i gymsalen på skole i fire måneder før noen forbarmet seg over dem og tok dem inn hos seg. Kjempelykkelig, ja.

Anonymkode: 28fd8...c99

Tenker du at dette var normalt? Og løpe rundt med øks og tenne på huset? Noen var voldelige da også. Jeg vet min oldemor forlot sin voldelige mann 30 år tidligere enn dette. Jeg vet ikke om hun bodde i noen gymsal i en mellomperiode, men hun leide en leilighet til seg og barna og fikk jobb. Hun klarte seg veldig bra, kjenner ikke til at noen « forbarmet « seg over henne. Barna hennes fikk gode utdannelse , barna tilhører den generasjonen du snakker om eller litt yngre, begge døtrene studerte. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men i dag har de fleste kvinner råd til å skilles. Det hadde ikke ekssvigermor.

Anonymkode: 28fd8...c99

Hva kostet det og skilles? 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 9.30):

ENIG! Som om jeg skulle skrevet dette selv! Vi ersom slaver for staten...og hva fpr vi igjen? Mindre tid med barna våre og utbrenthet og depresjoner. Som igjen gir mindre leveår....burde vært borgerlønn for mødre til barna var slik10-12 år. Faktisk. Før i tiden kom man hjem til ordentlig hjemmemat. Mon tro hva disse ferdig toro- greiene og ferdigmat gjør av skade på LaNG sikt.....ikke fortell meg at arbeidende mødre lager mat fra bunnen av lengre....vi får stress og barna får sykdommer av alt dette. 

Anonymkode: 814a4...c95

Pga matallergi lager jeg mat uten toro, helt utrolig til å være en av dagens arbeidende mødre. 

Anonymkode: 4f327...e9b

[AnonymBruker]

asterix skrev (2 timer siden):

Selv da jeg studerte på 90-tallet var det kun enslige mødre som hadde noe som helst håp om barnehageplass der vi studerte.
Det var en evig jakt for å prøve å finne dagmamma, men stort sett måtte vi bare bytte på å passe barna mens den andre kunne få med seg en forelesning. Og både dagmamma og barnehage var veldig dyrt da.

Enslige mødre ble prioritert på 60, 70, 80 og 90 tallet ja. Studerte du på et lite sted? Her ( Oslo ) fikk de fleste barnehageplass selvom de ikke var alene. Ja, var dagmammaer også, typisk en som hadde et lite barn selv og ville være hjemme og passet 2-3 andre for inntekt. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er ikke for ungt det er biologisk en passe alder. Og man er faktisk voksen selv om man ikke har noe lang livserfaring. 

Så gift deg tidlig og skaff barn !  Ikke vent til du er nærmere 40 år og trenger IVF behandlinger for å få barn via donor...

Anonymkode: 5dcf6...b48

Enig i at det er en fin biloligsk alder, men man er ikke ferdig utviklet i hodet og mangler nettopp det du skriver, livserfaring. Heldigvis har trenden gått over så mange i 40 årene får nå barn uten behandlinger eller donor. Sånn som de klarte før p- pillen kom. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

Fattern mener 70tallet var det beste tiåret å leve på, i alle fall der han bodde. Det var lett å få jobb, og "alle" kunne få småjobber overalt om de ønsket. Det var lett å tjene penger, og leve på lite. (Hans ord, jeg vet ikke). Han kjøpte et lite hus (ei "stue" som det het den gang, men med kjøkken, soverom, stue og råkjeller), for en slikk og ingenting. Han hadde råd å ha en lekker liten bil han var glad i, samt det lille huset, selv med bare noen strøjobbber 3-4 dager i uka. Hverken han eller mamma hadde foreldre med penger, så det var ikke noe der å hente. 

På 80tallet ble det litt verre, men fortsatt overkommelig, selv med barn i bildet og kjøp og salg av hus osv. 

Jeg tror ikke folk generelt var lykkeligere før. Tenk på dårlige forhold på jobber, 0 HMS, kvinner som stod i miserable samboerskap for å overleve, barn som fikk juling på skolen fordi de hadde dysleksi, menn som drakk seg ihjel isteder for å gå i terapi, osv. Men alt dette er jo problemer som eksisterer den dag i da, selv om det er lettere å unngå.  

Det som er verst for psyken idag, etter min mening, er

- Smarttelefoners avhenighetsskapende bruk 

- Nyheter tilgjengelig 24/7 tråkket inn i trynet ditt hele tiden 

- Alt skal gå så fort, ingen har tid til noe. Vi må speedrunne alt

- Jaget etter å se perfekt ut og sammenligne oss med alle de ti tusenvis av skjønnhetsfiltermodellene på internett. 

De gangene jeg finner skikkelig indre ro, er når jeg gjør ting som folk gjorde før for å hygge seg. Smøre meg et par brødskiver og ta med en termos og finne ei lyng å sitte litt i. Trenger ikke være en fjelltopp med instagrambilde av puppene mine og kari traa klær. Det kan være rett ved et lite skogholt 1 km unna der jeg bor.

 

 

Anonymkode: 25b6b...97c

[AnonymBruker]

asterix skrev (3 timer siden):

Selv da jeg studerte på 90-tallet var det kun enslige mødre som hadde noe som helst håp om barnehageplass der vi studerte.
Det var en evig jakt for å prøve å finne dagmamma, men stort sett måtte vi bare bytte på å passe barna mens den andre kunne få med seg en forelesning. Og både dagmamma og barnehage var veldig dyrt da.

Jeg gikk på barnehage i begynnelsen av 80tallet. Barnehagen var fra 3 år,dagmamma frem til da. Bestemora passet broren, han var bare ett år på bhg. Dagmamma var veldig grei, det var mange turer ut, vi lagde middag sammen, det er mange bilder av denne perioden. Jeg var sammen med hennes barn. Ikke så verst. Jeg har to tette barn så de fikk litt mer av meg  frem til de ble 2.5 år. Jeg synes det er mye bedre og mye mindre stress enn da jeg skulle levere tredjemann på bhg.

På 80tallet var det også forventet at barn skulle klare seg alene yngre. MEn vi var sammensveiset i gata så vi gikk sammen til og fra skolen, så gikk vi hjem, gjorde lekser, så var det ut sammen for å leke til foreldrene kom. Min bror ville absolutt ikke gå på bhg så han ble hjemme fra han var nesten 6 år gammel. Farens jobb var 5 minutters gange. 

Anonymkode: 932b2...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker du at dette var normalt? Og løpe rundt med øks og tenne på huset? Noen var voldelige da også. Jeg vet min oldemor forlot sin voldelige mann 30 år tidligere enn dette. Jeg vet ikke om hun bodde i noen gymsal i en mellomperiode, men hun leide en leilighet til seg og barna og fikk jobb. Hun klarte seg veldig bra, kjenner ikke til at noen « forbarmet « seg over henne. Barna hennes fikk gode utdannelse , barna tilhører den generasjonen du snakker om eller litt yngre, begge døtrene studerte. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Hvem satt med barna mens hun jobbet? Da hadde hun en omgangskrets. 

Anonymkode: 28fd8...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 14.43):

Hvis du fikk barn som f eks 21-åring, hadde du kanskje to eller tre år på videregående, et halvt år på husmorskole og f.eks erfaring fra ett år som ufaglært butikkansatt. Det var ikke rare greiene når du blir skilt som 36-åring.

Like muligheter og forventninger til  kvinner er helt essensielt for gode jente- og kvinneliv (og dermed gode samfunn).

Anonymkode: 1b4cc...14c

Nix!! Borgerlønn er tingen! Da kan mødre være hjemme og far jobbe

Anonymkode: 814a4...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 19.18):

Men hvem passet ungene mens de jobbet? Barnehager fantes knapt.

Anonymkode: 7adc4...c6f

Dagmamma.

Anonymkode: e897a...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvem satt med barna mens hun jobbet? Da hadde hun en omgangskrets. 

Anonymkode: 28fd8...c99

Se over.

Anonymkode: e897a...c8c

[asterix]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enslige mødre ble prioritert på 60, 70, 80 og 90 tallet ja. Studerte du på et lite sted? Her ( Oslo ) fikk de fleste barnehageplass selvom de ikke var alene. Ja, var dagmammaer også, typisk en som hadde et lite barn selv og ville være hjemme og passet 2-3 andre for inntekt. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Vil vel ikke akkurat påstå at Tromsø var et lite sted når det kom til antall studenter i hvert fall.