Hvorfor var folk lykkeligere før?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvis du fikk barn som f eks 21-åring, hadde du kanskje to eller tre år på videregående, et halvt år på husmorskole og f.eks erfaring fra ett år som ufaglært butikkansatt. Det var ikke rare greiene når du blir skilt som 36-åring.

Like muligheter og forventninger til  kvinner er helt essensielt for gode jente- og kvinneliv (og dermed gode samfunn).

Anonymkode: 1b4cc...14c

Javel. Jeg kjenner ingen fra den generasjonen som gikk på husmorskole. De hadde generelt kortere utdannelse, men det hadde menn og. 
Altså, hvis du hadde fullført videregående, og 15 år borte fra arbeidslivet etter ekteskap, så kunne man jo fint ta utdannelse da? Vet om flere som tok etterutdannelse når barna ble større, også uten og skille seg. Ja, det var også lettere og få jobb som « ufaglært « butikkansatt og jobbe seg oppover. Morsomt at du skriver ufaglært butikkansatt ikke er «rare greiene» . Nei, i dag har vi utdannede butikkmedarbeidere, men jobben er den samme og lønnsnivået er det samme. Jeg jobbet som butikksjef i en kjede i overgangen hvor og jobbe seg opp og ha gått på bi eller varehandelshøyskolen stilte likt. På 90 - tallet, jeg var ufaglært med 2 års ansiennitet og gode resultater og ble kollega med samme stilling og lønn som de som hadde 3 års utdannelse. Det hadde kanskje ikke vært « rare greiene « i dag med master maset, men jeg hadde en god jobb og tjente bra. Dobbelt så mye som mamma med utdannelse. Grunnen til at jeg tok utdannelse senere var mest snobberi egentlig. 
 

tror ikke du kommer til « like muligheter « før menn kan føde barn egentlig, de har ikke den muligheten. For kvinner og menn og ta utdannelse på 70 tallet var mulighetene like, men det var færre som gjorde det av begge skjønn. I min familie har kvinnene i 3 generasjoner tilbake høyere utdannelse enn sine menn  , men mulig vi er rare. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Var de det? Mødre gikk på nervetabletter og fedre drakk. Hvorfor, hvis de var så lykkelige?

Anonymkode: 6d44b...0ec

😅 husker « nervetabletter « , eller valium som det egentlig heter. De finnes folk som både medisinerer seg og drikker i dag. En ting som er bedre i dag er åpenhet om psykisk sykdom. Det var nok en del , spesielt menn, som slet med traumer etter krigen som drakk. Det var jo ikke sånn alle var dopa eller drita konstant, det er vel ganske likt i dag, men legene har roet  seg litt med « nervetabletter ». 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

De visste ikke bedre, men de visste verre. 

Anonymkode: a4b28...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De visste ikke bedre, men de visste verre. 

Anonymkode: a4b28...99e

Det er derfor vi er ulykkelige i dag, vi husker gode gamle dager og vet bedre. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[Gjest winterchild]

Det tror jag ärligt talat inte att någon var, människor har alltid varit olyckliga 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og hva gjorde moren din for å unngå å komme i en slik situasjon? Ikke fortell meg hun var en robot uten eget selvstendig valg i livet sitt på lik linje med andre? 

Selvsagt kunne man havne i trøbbel før i tiden også om man valgte feil. Mange valgte å ta grep selv og er noen av de mest harmoniske og lykkelige menneskene jeg har møtt.

Anonymkode: 14b3a...b5f

På den tiden var kvinner totalt underbetalt, OM de i det hele fikk jobb, så var de fremdeles ikke garantert att den jobben holdt til å brøfø ungene. 

Kvinner fikk ikke lån, de hadde jo ikke inntekt til slikt , i mange tilfeller fikk de som enslig mor heller ikke leie noen steder, for folk ville ikke ha "horer" i hus, og uten inntekt og tak over hodet så var en jo faktisk stuck.. 

Er derfor det var så lite skilsmisser før i gode, gamle dager. Om du ikke hadde en familie du kunne rømme hjem til, og som hjalp en med enten hus eller penger, eventuelt hadde funne deg en ny mann som kunne forsørge deg, så var siste alternativet å bo på gata, og fåtall av oss synes vel det er ett bedre alternativ. De måtte faktisk bare bite dritten i seg for å ha tak over hodet.

Er vist dette mange tradewives lengter slik tilbake til. 

 

Anonymkode: c1e06...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

På den tiden var kvinner totalt underbetalt, OM de i det hele fikk jobb, så var de fremdeles ikke garantert att den jobben holdt til å brøfø ungene. 

Kvinner fikk ikke lån, de hadde jo ikke inntekt til slikt , i mange tilfeller fikk de som enslig mor heller ikke leie noen steder, for folk ville ikke ha "horer" i hus, og uten inntekt og tak over hodet så var en jo faktisk stuck.. 

Er derfor det var så lite skilsmisser før i gode, gamle dager. Om du ikke hadde en familie du kunne rømme hjem til, og som hjalp en med enten hus eller penger, eventuelt hadde funne deg en ny mann som kunne forsørge deg, så var siste alternativet å bo på gata, og fåtall av oss synes vel det er ett bedre alternativ. De måtte faktisk bare bite dritten i seg for å ha tak over hodet.

Er vist dette mange tradewives lengter slik tilbake til. 

 

Anonymkode: c1e06...6e2

På 70- tallet? Jeg lurer på hvilken krok i Norge dette var? Enslige mødre fikk husbanklån om de hadde dårlig inntekt.  Nei, det var ikke et alternativ og bo på gata for mor og barn på 70- tallet. At noen ikke ville ha « horer « i hus kan nok stemme, men de finnes jo i dag og. 
Jeg har i familien 2 stk som ble enslige mødre på 60- og 70 tallet , de klarte seg veldig bra. Det var også flere enslige mødre til de jeg gikk i klasse med. Ingen av dem bodde på gata. Ingen av disse var etter det jeg vet et resultat av « en mann de hatet «, men skilsmisse fra en de hadde forelsket seg i feil. P - piller var jo en vanlig greie for de som ikke ville ende opp som « horer «. 
igjen virker det som om vi snakker om ulike århundre eller ulike land. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke var kravstore.

Anonymkode: e897a...c8c

[AnonymBruker]

Jeg har et gammelt bilde av min bestemor og hennes 3 søstre som sitter og drikker kaffe på 70tallet (tror jeg det var). Det vises på deres ansikter at de var mye mer avslappet og fornøyd. Jeg tar frem det bildet når jeg er stresset. Det får meg til å tenke på hvor unødvendig stresset jeg er og hva som er viktig i livet. 

Jeg kan ikke si at bestemora hadde mindre å jobbe enn meg. Hun hadde 5 barn, ett stort hus å rydde, 2 kyr, kylling, geiter. Hun lærte seg å sy da hun var ung så kunne sy kjoler til andre folk osv. Alle 5 barn hadde universitetsutdannelse. Men hun var mindre stresset. Der ligger poenget. Vi forbinder stress med jobb. En kan greit jobbe mye uten å være stresset men denne generasjonen får det ikke til. Vi er ikke kanskje gode venner på jobben. Vi opplever det vi gjør som ork (kanskje med god grunn). Så kommer forventninger når det gjelder utseende, reiser, alt skal på nett. Bestemora hadde også en stor sirkel av familie rundt seg. De var 4 brødre og 4 søstre. Og så kom deres barn. Der ligger også en stor trygghet. I dag har vi ikke det. En søsken, foreldre som faller fra,noen fjerne søskenbarn. Thats it. 

Anonymkode: 932b2...e3e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har et gammelt bilde av min bestemor og hennes 3 søstre som sitter og drikker kaffe på 70tallet (tror jeg det var). Det vises på deres ansikter at de var mye mer avslappet og fornøyd. Jeg tar frem det bildet når jeg er stresset. Det får meg til å tenke på hvor unødvendig stresset jeg er og hva som er viktig i livet. 

Jeg kan ikke si at bestemora hadde mindre å jobbe enn meg. Hun hadde 5 barn, ett stort hus å rydde, 2 kyr, kylling, geiter. Hun lærte seg å sy da hun var ung så kunne sy kjoler til andre folk osv. Alle 5 barn hadde universitetsutdannelse. Men hun var mindre stresset. Der ligger poenget. Vi forbinder stress med jobb. En kan greit jobbe mye uten å være stresset men denne generasjonen får det ikke til. Vi er ikke kanskje gode venner på jobben. Vi opplever det vi gjør som ork (kanskje med god grunn). Så kommer forventninger når det gjelder utseende, reiser, alt skal på nett. Bestemora hadde også en stor sirkel av familie rundt seg. De var 4 brødre og 4 søstre. Og så kom deres barn. Der ligger også en stor trygghet. I dag har vi ikke det. En søsken, foreldre som faller fra,noen fjerne søskenbarn. Thats it. 

Anonymkode: 932b2...e3e

Du vet av et eneste bilde at hun aldri var stresset? 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 17.39):

På den tiden var kvinner totalt underbetalt, OM de i det hele fikk jobb, så var de fremdeles ikke garantert att den jobben holdt til å brøfø ungene. 

Kvinner fikk ikke lån, de hadde jo ikke inntekt til slikt , i mange tilfeller fikk de som enslig mor heller ikke leie noen steder, for folk ville ikke ha "horer" i hus, og uten inntekt og tak over hodet så var en jo faktisk stuck.. 

Er derfor det var så lite skilsmisser før i gode, gamle dager. Om du ikke hadde en familie du kunne rømme hjem til, og som hjalp en med enten hus eller penger, eventuelt hadde funne deg en ny mann som kunne forsørge deg, så var siste alternativet å bo på gata, og fåtall av oss synes vel det er ett bedre alternativ. De måtte faktisk bare bite dritten i seg for å ha tak over hodet.

Er vist dette mange tradewives lengter slik tilbake til. 

 

Anonymkode: c1e06...6e2

Min mor var ung voksen på 70 tallet. Det du beskriver her høres helt fjernt ut fra hennes virkelighet fra den tida. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 8.10):

Hun kunne valgt å ikke ha sex med kjæresten, men siden prevensjon ikke var som i dag, og abort sannsynligvis var blitt avslått om hun hadde søkt, hadde hun nok ikke en haug av valg. Ingen NAV-støtte for utdanning, 3 uker barselperm om hun jobbet. Hvis hun da ikke var sagt opp pga at hun hadde gifta seg, måtte hun slutte i jobb for å ta av seg barnet. Veldig få steder fantes barnehager, i byene var det barneparker som var oppe noen få timer, men ikke en hel arbeidsdag. Uten utdanning og jibbmuligheter ble kvinner fanget i parforholdet. 

Dette var bakgrunnen for kvinnefrigjøringen på 70-taller, hvor kvinner demonstrerte og jobbet for «Lik lønn for likt arbeid» og «Fri abort». 

Anonymkode: 7adc4...c6f

Rart å være kjæreste med en fyr hun ikke tålte trynet på da... Høres nå mer ut som de hadde sex uten å være kjærester men måtte gifte seg fordi hun ble gravid...

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (13 minutter siden):

Du vet av et eneste bilde at hun aldri var stresset? 

Nei. Sikkert var hun stresset. Sikkert bekymret og redd og trist. Denne generasjonen opplevde andre verdenskrig og hun var ei motstandskvinne. Det stresset vi lever nå, er et evig jag. Det vises på våre 1000 bilder vi tar. Bare tung sminke og noen minutter med forberedelse kan viske litt av det stresset aom vises på våre bilder. Så snart noen tar overraskelsebilde, ser vi ut som heks.

Anonymkode: 932b2...e3e

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (14 minutter siden):

Min mor var ung voksen på 70 tallet. Det du beskriver her høres helt fjernt ut fra hennes virkelighet fra den tida. 

Enig. Min mor var også student da. Det var jo et tiår med hippitida. Sex,drugs and rock and roll.

Anonymkode: 932b2...e3e

[Stoltskeiv]

Jeg tror det er fordi vi er mindre sosiale enn før. Vi gjør mer av det som tar energi fra oss. Jobber mye, scroller mye på sosiale medier. Når kvelden kommer, så er det underholdning på tv, så man isolerer seg mer istede for å gjøre noe som gir energi. Vi er konstant rundt skjermer og det vi tror gir energi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 12.37):

Les litt historie ? 
det er åpenbart veldig ulike minner her. Dette med babyen i kurv.. jeg fatter ikke at ingen meldte fra til barnevernet. Var dette veldig avsides? Mulig det var større forskjell på by og bygd før. Moren min drev aldri med håndarbeid og reparasjon, men besteforeldre ( mellomkrigsbarn ) kunne innimellom begynne og stoppe strømper av gammel vane på 70- tallet. Vet ikke hva småmekking og trearbeid innebærer, men her satt fedre og bestefedre og så på tv eller leste avisen på kvelden på 70- tallet. Om de ikke var ute på aktiviteter med eller uten barn. Nei, det var ikke en skam og ha ledige hender. Arbeiderklassen hadde jobbet for og få ledige hender og fritid 50- 70 år før dette. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Ja, les historie. Det var ekstremt mye som var verre før. Det har blitt nevnt mange eksempler i tråden. Selvfølgelig meldte ingen fra om babyen i kurven, det var sånn alle gjorde det, det er hele poenget med historien. Den gang var det normalt og helt vanlig. Til og med på 70-tallet fantes jo rester av dette, mtp hun med småbarna i fjøstida. 

Anonymkode: 89595...2c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, les historie. Det var ekstremt mye som var verre før. Det har blitt nevnt mange eksempler i tråden. Selvfølgelig meldte ingen fra om babyen i kurven, det var sånn alle gjorde det, det er hele poenget med historien. Den gang var det normalt og helt vanlig. Til og med på 70-tallet fantes jo rester av dette, mtp hun med småbarna i fjøstida. 

Anonymkode: 89595...2c9

Jeg har lest mye historie, men har også god hukommelse.  Nei, man gikk i barnehage eller hos dagmamma. Alle var ikke alene i en kurv. Kjenner ingen som gjorde dette, så « alle « gjorde ikke det. Ja, hadde kontaktet barnevernet / politi om jeg hadde hørt om noe sånt. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[Blåttvann]

DelvisPresley skrev (På 17.10.2024 den 19.42):

1990-tallet var perfekt.

Vi hadde ikke trengt flere teknologiske fremskritt. Vi hadde sluppet sosiale medier, foreldre hadde mer tid til barna sine da mor oftere var hjemme med barn. Samtidig var likestillingen kommet langt. Alle hadde mulighet til å ta egne valg.

Istedet for å bli ødelagt av smarttelefonen måtte vi fremdeles ha søkt menneskelig kontakt på naturlig måte. Folk ville være mer sosiale i dag om vi aldri hadde hatt smarttelefoner.

Barn fikk ha barndommen sin i fred lengre, og ble ikke på samme måte som i dag utsatt for inntrykk i nyhetsbildet, press for å se bra ut etc. Dagens jenter på 10-11 år sminker seg og er opptatt av å se bra ut, det var utenkelig på 90-tallet. Ungdomstiden har begynt mye tidligere nå.

Boligmarkedet var bedre, samme med arbeidsmarkedet (bortsett fra starten av 90-tallet). Folk kunne ha lavtlønnede jobber uten utdannelse og likevel klare seg greit. Mine foreldre bygget hus for ca 300.000 tidlig på 80-tallet. Det var neppe mer enn en årsinntekt for begge to til sammen. Helt utenkelig i dag.

Nei, jeg ser virkelig ikke hva som er bedre i 2024 enn 1990-tallet.

Enig!

Alt var bedre på 90-tallet.

Det var også en optimisme i samfunnet da det meste gikk bedre og bedre. Ingenting vokser til himmelen, men det vi nå opplever er et solid mageplask.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 13.02):

Hvorfor lå hun med en mann hun hatet ? Hvorfor brukte hun ikke prevensjon ? Søkte hun om abort? 
hvorfor fikk hun ikke utdanning ? Tanten min ble alenemor på 60- tallet ( hun skilte seg når datteren var 1 år) , hun fikk masse hjelp og studerte til og bli siviløkonom og fikk en kjempe jobb. 
Moren din har jo tatt valg. 
nei, du måtte ikke  skutt deg selv , du kunne valgt annerledes. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Hvem fikk hun hjelp av? Hun kom kanskje fra en familie med litt penger?

Anonymkode: 7adc4...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 11.34):

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg er så lei av at folk i dag later som om vi har det så mye bedre enn før. Se deg rundt! Folk er slitne, stressede og føler seg stadig mer frakoblet fra både familien og seg selv. Har vi virkelig blitt lykkeligere, eller har vi bare blitt mer fanget av krav og forventninger som ikke engang gir oss det vi egentlig trenger?

I «gamle dager» var det vanlig at én forelder var hjemme og tok seg av barna. Enkelt, ikke sant? Men ikke bare det – det ga faktisk trygghet og stabilitet. Barna visste alltid at de hadde noen hjemme. Familien hadde tid til hverandre. Middag rundt bordet var en fast ting, og man hadde tid til å snakke sammen, le sammen, og leve et liv som ikke var fullt av konstant jag etter tid og penger. Det var en helt annen ro og samhold i hverdagen.

Nå skal begge foreldre jobbe 8–10 timer om dagen, barna sendes i barnehage før de knapt kan gå, og når man kommer hjem, er alle for slitne til å være ordentlig til stede. Vi setter ungene foran en skjerm, for det er alt vi orker. For ikke å nevne at vi må betale for alt dette – barnehage, SFO, matlaging på farten. Er det virkelig så mye bedre? Hva med de mentale kostnadene? Hvor mange familier brytes ikke ned fordi man rett og slett ikke har tid eller energi til å pleie forholdet?

Det handler ikke om nostalgi – det handler om at vi har mistet noe verdifullt. Det å være sammen, det å ha tid til hverandre, til å bygge relasjoner som varer. Kanskje er det på tide å ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre. Kanskje vi var lykkeligere før, da livet ikke var et maraton av jobb, barnepass og tidsklemma.

Hva synes dere?

Anonymkode: 23401...f0c

Nå jobber jeg 80% og har det som kortere dager, mens mannen jobber 100% og gjerne overtid minst 2 dager i uka. Noen ganger får han tatt hjemmekontor, andre ganger drar han tilbake på jobb når barna er lagt. I blant blir han også tilkalt til jobb i helger. Så mye av vårt liv er meg og barna, som i gamle dager.

Vi har 3 barn fra 0 - 7 år. Jeg syns dagene går ganske bra. Rolige helger fører til krangling mellom de to eldste. Det er endel trass, men TVen brukes veldig lite som barnevakt.

Hverdagen er slik: står opp selv kl 5. Barna står opp av seg selv rundt kl 6. Da har jeg ordnet dagens klær, rydda litt på kjøkkenet, hatt en kaffekopp for meg selv, stelt meg og lagd frokost. Skolen begynner 8.30 så jeg har levert de eldste innen det. Akkurat nå er det mammaperm på yngste så dagene går kjapt til alt hn trenger. 

Når jeg begynner å jobbe igjen er jeg på jobb fra 7.30 til 13.30. 2 dager i uka kommer jeg til å fortsette med trening fra 13.45-14.45. En dag i uka handler jeg. To resterende dagene bruker jeg på å rydde eller slappe av hjemme før jeg henter barna til kl 15. De eldste legger seg kl 19/19.30. Så vi har da 4 timer hver dag som kvalitetstid. 

Helgene består av å være sammen som en familie og eventuelle prosjekter som hus og hjem krever. Sammen med høstferie, vinterferie, hele romjula fri, hele påskeuka fri, samt andre røde dager og planleggingsdager så har man jo mye tid sammen. Bare ved å gå ned 20% jobb.

Hvis du føler at livet ditt er et evig jag etter penger så kanskje du må se på hvordan du velger å leve. 

Anonymkode: 4f327...e9b