Hvorfor var folk lykkeligere før?

[Druid]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Hørtes ut som hun var uheldig i valget av mann. Hun hatet faren din? Hvorfor lå hun med han og ble gravid med han?

Du vil bli overasket over hvor mange mennesker som har opplevd at et godt knull ikke nødvendigvis var en funksjonell partner. 

(Vi må seriøst slutte med den romantiske overbevisningen om at sex først og fremst handler om å lage barn. Det har ALDRI vært realitetene! Vi har først og fremst interesse av å knulle  

Akkurat skrittparasittene som kommer ut av det, har alltid vært en utfordring. )

Og selv om holdningene var under endring på 70-tallet, var foreldrene fra 40 - 50 tallet og det å bryte med foreldre og deres verdier rundt å komme i "uløkka" var ikke nødvendigvis enkelt. 

Det er ganske mange fra den generasjonen som egentlig skulle vært en abort. 

Endret 17. oktober av Druid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At noen synes det var supert endrer ikke det faktum at det var en klamp om foten både for en hel haug enkeltkvinner og for likestilling generelt. For de som ønsker å leve som hjemmeværende er muligheten fremdeles der, men i det minste er det frivillig og ikke tvang. . Du husker det selvsagt som fantastisk, fordi du var barn og dermed ikke opplevde baksiden av det livet. Hva om din far døde eller foreldrene dine ble skilt? Hva skulle moren din levd av da? Og sykdom fantes absolutt, det ble bare ikke snakket om på samme måte. De som i dag ville fått bokstavdiagnoser ble sett på som enkle eller dumme. Du romantiserer noe voldsomt. Jeg kan ikke begripe at det finnes mennesker som deg som framsnakker det å være tvunget til en tilstedeværelse innenfor husets fire vegger uten å ha det minste mulighet til å kunne jobbe eller ha en selvstendig inntekt

Anonymkode: 7960c...929

Selvsagt er det bra med likestilling. Min mor, som du trekker fram her, sluttet i jobben helt frivillig for å være hjemme med oss barna. 

Det noen prøver å få fram i denne tråden er at man nøyde seg med mindre før. Nå er det et race uten like, folk skal ha de største husene, de største hyttene, båter og biler i tillegg til spinndyrt fritidsutstyr, sykler med aluminiumsrammer som veier minst mulig og koster flesk, man pusser opp hus som er helt fint fungerende. Kjøkken rives ut og nye inn. Vi lever i et sløsesamfunn uten like - og jeg lurer oppriktig på hvor det hele skal ende. 
Ungdom sliter psykisk fordi foreldre, venner og samfunnet krevet de beste karakterene og de beste utdanningene. 
Barn sendes i barnehagen fra de er bittesmå og har gjerne lengre dager i barnehagen enn foreldrene har på jobb. Vel hjemme igjen er det fritidsaktiviterer -gjerne flere. 

Kanskje vi trenger en ny hippie-tid? Samfunnet må snus eller så vil det kollapse. 

Anonymkode: 79ba9...561

[DelvisPresley]

1990-tallet var perfekt.

Vi hadde ikke trengt flere teknologiske fremskritt. Vi hadde sluppet sosiale medier, foreldre hadde mer tid til barna sine da mor oftere var hjemme med barn. Samtidig var likestillingen kommet langt. Alle hadde mulighet til å ta egne valg.

Istedet for å bli ødelagt av smarttelefonen måtte vi fremdeles ha søkt menneskelig kontakt på naturlig måte. Folk ville være mer sosiale i dag om vi aldri hadde hatt smarttelefoner.

Barn fikk ha barndommen sin i fred lengre, og ble ikke på samme måte som i dag utsatt for inntrykk i nyhetsbildet, press for å se bra ut etc. Dagens jenter på 10-11 år sminker seg og er opptatt av å se bra ut, det var utenkelig på 90-tallet. Ungdomstiden har begynt mye tidligere nå.

Boligmarkedet var bedre, samme med arbeidsmarkedet (bortsett fra starten av 90-tallet). Folk kunne ha lavtlønnede jobber uten utdannelse og likevel klare seg greit. Mine foreldre bygget hus for ca 300.000 tidlig på 80-tallet. Det var neppe mer enn en årsinntekt for begge to til sammen. Helt utenkelig i dag.

Nei, jeg ser virkelig ikke hva som er bedre i 2024 enn 1990-tallet.

[Maleficenta]

Druid skrev (3 timer siden):

Du vil bli overasket over hvor mange mennesker som har opplevd at et godt knull ikke nødvendigvis var en funksjonell partner. 

(Vi må seriøst slutte med den romantiske overbevisningen om at sex først og fremst handler om å lage barn. Det har ALDRI vært realitetene! Vi har først og fremst interesse av å knulle  

Akkurat skrittparasittene som kommer ut av det, har alltid vært en utfordring. )

Og selv om holdningene var under endring på 70-tallet, var foreldrene fra 40 - 50 tallet og det å bryte med foreldre og deres verdier rundt å komme i "uløkka" var ikke nødvendigvis enkelt. 

Det er ganske mange fra den generasjonen som egentlig skulle vært en abort. 

Joda men de levde jo på en tid der man ikke hadde mulighet for abort samt at man ble forventet å gifte seg pga graviditet. Vil jo si det var mye mer risky å ligge med noen bare for sexen sin del da, når de visste hva utfallet ville bli ved et slikt uhell. Men kan jo være fylla hadde skylda eller noe. Men uansett. Veldig dumt å ligge med noen man ikke likte. Det kunne bli skjebnesvangert.

[Mnjah]

Fordi før satt ikke folk på mobilen 2-6 timer i døgnet og klagde på tidsklemma.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (5 timer siden):

Hørtes ut som hun var uheldig i valget av mann. Hun hatet faren din? Hvorfor lå hun med han og ble gravid med han?

Du høres ekstremt naiv og historieløs ut. 

Anonymkode: 6799b...4d0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du høres ekstremt naiv og historieløs ut. 

Anonymkode: 6799b...4d0

Det er snakk om 70 tallet. De aller færreste ble tvunget til å gifte seg med noen man hatet da altså. Det ble forventa å gifte seg pga graviditet ja, men vedkommende visste jo hva utfallet ville bli ved graviditet så hun var jo litt dum som valgte å ha uforpliktende sex med en fyr hun egentlig ikke likte...

Tror de fleste på 70 tallet endte med å gifte seg med en de var kjærester med, akkurat som nå, selv om noen mulig var uheldig pga dumhet i fylla da så klart

Endret 17. oktober av Maleficenta

[AnonymBruker]

Var lykkeligere før jeg begynte å scrolle så mye. For min del handler det ikke om jobb.

Anonymkode: d8e97...036

[AnonymBruker]

Det var ikke det jævla styret om selvrealisering! - vi «koste» oss lenger nede på Maslows behovspyramide.

Anonymkode: 7ade7...ee0

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Det er snakk om 70 tallet. De aller færreste ble tvunget til å gifte seg med noen man hatet da altså. Det ble forventa å gifte seg pga graviditet ja, men vedkommende visste jo hva utfallet ville bli ved graviditet så hun var jo litt dum som valgte å ha uforpliktende sex med en fyr hun egentlig ikke likte...

Tror de fleste på 70 tallet endte med å gifte seg med en de var kjærester med, akkurat som nå, selv om noen mulig var uheldig pga dumhet i fylla da så klart

Jeg kjenner noen som ble truet til å gifte seg ellers fikk de ikke hjelp. Kjenner til mange direkte grufulle pat forhold fra den tiden. 

Det var ikke like åpent som det er nå. Så er uenig 

Anonymkode: d8e97...036

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner noen som ble truet til å gifte seg ellers fikk de ikke hjelp. Kjenner til mange direkte grufulle pat forhold fra den tiden. 

Det var ikke like åpent som det er nå. Så er uenig 

Anonymkode: d8e97...036

De ble truet til å gifte seg ikke pga graviditet? 

Tror ikkenoe på at det var utpreget vanlig med tvangsekteskap på 70 tallet

[AnonymBruker]

I flere tiår gikk folks økonomi oppover. Kjøpekraften min har falt 30% på et tiår. Det har mye å si for opplevd trygghet i hverdagen, og gjør at bekymringene opptar mer og mer plass.

Anonymkode: 3a2f3...fda

[AnonymBruker]

Var folk lykkeligere før? Menn kanskje…

Tror ikke så mange husmødre var lykkelige i alle fall

Anonymkode: 22b8e...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg er så lei av at folk i dag later som om vi har det så mye bedre enn før. Se deg rundt! Folk er slitne, stressede og føler seg stadig mer frakoblet fra både familien og seg selv. Har vi virkelig blitt lykkeligere, eller har vi bare blitt mer fanget av krav og forventninger som ikke engang gir oss det vi egentlig trenger?

I «gamle dager» var det vanlig at én forelder var hjemme og tok seg av barna. Enkelt, ikke sant? Men ikke bare det – det ga faktisk trygghet og stabilitet. Barna visste alltid at de hadde noen hjemme. Familien hadde tid til hverandre. Middag rundt bordet var en fast ting, og man hadde tid til å snakke sammen, le sammen, og leve et liv som ikke var fullt av konstant jag etter tid og penger. Det var en helt annen ro og samhold i hverdagen.

Nå skal begge foreldre jobbe 8–10 timer om dagen, barna sendes i barnehage før de knapt kan gå, og når man kommer hjem, er alle for slitne til å være ordentlig til stede. Vi setter ungene foran en skjerm, for det er alt vi orker. For ikke å nevne at vi må betale for alt dette – barnehage, SFO, matlaging på farten. Er det virkelig så mye bedre? Hva med de mentale kostnadene? Hvor mange familier brytes ikke ned fordi man rett og slett ikke har tid eller energi til å pleie forholdet?

Det handler ikke om nostalgi – det handler om at vi har mistet noe verdifullt. Det å være sammen, det å ha tid til hverandre, til å bygge relasjoner som varer. Kanskje er det på tide å ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre. Kanskje vi var lykkeligere før, da livet ikke var et maraton av jobb, barnepass og tidsklemma.

Hva synes dere?

Anonymkode: 23401...f0c

de hisset seg sikkert ikke opp rundt alt mulig... fikk ikke andre eller seg selv på tuppa, man lo av hysteriske folk. nå tar man vel gjerne hysteriske folk mer seriøst og. man er liksom ikke bra nok i kraft av seg selv, man har mer fritid og må fylle det med alskens.. og da blir det mye rart. og også folk med en agenda kan fylle det tomrommet, feks eksperter av ulike slag. 

Anonymkode: a6f43...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tenker på folk som vokste opp på 50-, 60-, 70-, 80-tallet. Det var på den tiden folk var mest tilfredse og alle hadde gode fremtidsutsikter. Nå er toppen nådd for lengst, og fremtidige generasjoner vil ikke få det bedre enn foreldrene.

Anonymkode: 23401...f0c

Du burde kanskje skrevet det i hi? 
jeg oppfattet det sånn, mener at siste halvdel av forrige århundre var « prime time «. Ja, toppen er nådd , vi er på vei ned. Men folk her diskuterer jo ulike epoker. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

Hvorfor var folk lykkeligere før?
 

Fordi SoMe ikke eksisterte.

Anonymkode: b240b...eed

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

De ble truet til å gifte seg ikke pga graviditet? 

Tror ikkenoe på at det var utpreget vanlig med tvangsekteskap på 70 tallet

Det var tabu i sosiale omgangskretser å få barn utenfor ekteskap hos de det gjelder for meg. Var ikke så mange tanker rundt det, ble du gravid så var det sånn det ble virker det som. 

Ei skille seg etter en del år, men de årene var tunge og gikk utover dem alle inkludert barnet. 

Det andre forholdet jeg vet om var med en rett og slett kriminell mann, de forble sammen til han sorry for å si det heldigvis døde. Han var grusom mot barna, men hun så bort.

Å romantisere en tabubelagt tid er ikke bra. Det er mye mer åpenhet om alvorlige problemer idag og ikke like mye press. 

Anonymkode: d8e97...036

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne vært mer hjemme med barna. Elsker jobben min, men den tar for mye tid i hverdagen. Det ideelle ville vært å jobbe 60 prosent. Rent økonomisk kunne dette latt seg gjøre for vår familie akkurat nå, men føler likevel ikke det er sosialt akseptert eller vil tape masse pensjon ved å gjøre det slik. Derfor jobber jeg fortsatt fulltid. Det funker, men jeg tror vi hadde vært en lykkeligere familie om jeg hadde jobbet deltid. Stressnivået hadde definitivt minket og energien hadde økt. 

Anonymkode: 20344...de6

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (2 timer siden):

1990-tallet var perfekt.

Vi hadde ikke trengt flere teknologiske fremskritt. Vi hadde sluppet sosiale medier, foreldre hadde mer tid til barna sine da mor oftere var hjemme med barn. Samtidig var likestillingen kommet langt. Alle hadde mulighet til å ta egne valg.

Istedet for å bli ødelagt av smarttelefonen måtte vi fremdeles ha søkt menneskelig kontakt på naturlig måte. Folk ville være mer sosiale i dag om vi aldri hadde hatt smarttelefoner.

Barn fikk ha barndommen sin i fred lengre, og ble ikke på samme måte som i dag utsatt for inntrykk i nyhetsbildet, press for å se bra ut etc. Dagens jenter på 10-11 år sminker seg og er opptatt av å se bra ut, det var utenkelig på 90-tallet. Ungdomstiden har begynt mye tidligere nå.

Boligmarkedet var bedre, samme med arbeidsmarkedet (bortsett fra starten av 90-tallet). Folk kunne ha lavtlønnede jobber uten utdannelse og likevel klare seg greit. Mine foreldre bygget hus for ca 300.000 tidlig på 80-tallet. Det var neppe mer enn en årsinntekt for begge to til sammen. Helt utenkelig i dag.

Nei, jeg ser virkelig ikke hva som er bedre i 2024 enn 1990-tallet.

Det var ikke utenkelig for jenter på 10- 11 år sminke seg og være opptatt av og se bra ut på 90- tallet altså. Eller jeg var 10- 11 år på slutten av 80- tallet riktignok, men det var det det gikk i. Arvet sminke av mor og eldre kusiner riktignok , gikk ikke og kjøpte. Altså, vi hadde ukeblader og tv, så og finne skjønnhetsidealer var ikke vanskelig ( skal jeg si en negativ ting om 90- tallet er det nettopp kroppspresset og slankehysteriet . Vi skulle jo se ut som heroinvrak, og ikke ungdom i pubertet ? ) Ungdomstiden begynte tidligere. Puberteten og interessen for og se bra ut er lik, men vi fikk lov og være ungdom tidligere, foreldre i dag beskytter jo barna sine til de blir voksne, de får jo ikke være ungdom? De får jo knapt være alene hjemme eller ta trikk alene før de flytter hjemmefra? 

ellers enig, men det beste var jo og få lov og være ungdom tidligere. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg er så lei av at folk i dag later som om vi har det så mye bedre enn før. Se deg rundt! Folk er slitne, stressede og føler seg stadig mer frakoblet fra både familien og seg selv. Har vi virkelig blitt lykkeligere, eller har vi bare blitt mer fanget av krav og forventninger som ikke engang gir oss det vi egentlig trenger?

I «gamle dager» var det vanlig at én forelder var hjemme og tok seg av barna. Enkelt, ikke sant? Men ikke bare det – det ga faktisk trygghet og stabilitet. Barna visste alltid at de hadde noen hjemme. Familien hadde tid til hverandre. Middag rundt bordet var en fast ting, og man hadde tid til å snakke sammen, le sammen, og leve et liv som ikke var fullt av konstant jag etter tid og penger. Det var en helt annen ro og samhold i hverdagen.

Nå skal begge foreldre jobbe 8–10 timer om dagen, barna sendes i barnehage før de knapt kan gå, og når man kommer hjem, er alle for slitne til å være ordentlig til stede. Vi setter ungene foran en skjerm, for det er alt vi orker. For ikke å nevne at vi må betale for alt dette – barnehage, SFO, matlaging på farten. Er det virkelig så mye bedre? Hva med de mentale kostnadene? Hvor mange familier brytes ikke ned fordi man rett og slett ikke har tid eller energi til å pleie forholdet?

Det handler ikke om nostalgi – det handler om at vi har mistet noe verdifullt. Det å være sammen, det å ha tid til hverandre, til å bygge relasjoner som varer. Kanskje er det på tide å ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre. Kanskje vi var lykkeligere før, da livet ikke var et maraton av jobb, barnepass og tidsklemma.

Hva synes dere?

Anonymkode: 23401...f0c

Jeg vokste opp «før», da mødrene var hjemmeværende og ingen skilte seg. Mitt hjem var et godt hjem. Men rundt i venneflokken var det foreldre som bare kranglet, alkoholiserte fedre, pilleknaskende mødre, dårlig økonomi, selvmord… 

Det som er bedre nå, er at de fleste har mulighet til å stå på egne bein og leve sitt eget liv. Hele livet blir ikke bestemt ut fra at du tilfeldigvis ble gravid med en småkjæreste da du var 17. 

Anonymkode: 7adc4...c6f