Skuffende svigermor

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som skuffer meg veldig, og jeg tror jeg bare må få luftet det et sted. Jeg og mannen min har et barn på 3 år og de to søsknene hans har hver seg to og tre barn. Disse barna er svigermor veldig involvert i og vier mye av tiden sin til de, men nå er det kanskje 2 mnd siden hun så barnet vårt sist og det virker ikke som hun har noe interesse for hen i det hele tatt. Mannen min er også utrolig skuffet over dette, men vi ønsker lissom heller ikke å mase på at hun skal treffe barnet vårt. Bare denne uken har vi vært hos henne to ganger for å hilse på, hvor hun plutselig ikke har vært hjemme noen av gangene selvom vi trodde vi hadde avtale om og treffes.

 

Det er også ved flere anledninger hun feks har kjøpt sommergave til de andre barnebarna, men ikke vårt barn og sånn. Ikke det at gaver og ting hun kjøper skal bety så mye, men når de andre barna gang på gang får ting av bestemor og ikke vårt barn, så begynner man jo å lure. Vi som voksne klarer jo å håndtere slike skuffelser, men for et barn på 3 år må jo dette blir så utrolig sårt når hen nå forstår alt som skjer. Vi tenkte egentlig dette skulle gå seg til når barnet kom forbi babystadiet og at hun da skulle ønske mer kontakt, men det har virkelig ikke skjedd i det hele tatt.

 

Jeg er livredd for dårlig stemning, men mannen min ønsker å prate med moren sin om dette. Hvordan kan han kanskje ta det opp, uten å virke for konfronterende? Jeg vet at hun kommer til å bli veldig såret når han tar det opp, men føler kanskje det er på sin plass nå? Jeg syns denne situasjonen er veldig vanskelig og sår. Er veldig glad i svigermor, men denne forskjellsbehandlingen begynner å tære litt på.

Anonymkode: 6b3d3...0ce

[AnonymBruker]

Ikke bry dere, så enkelt er det. Eller les de tusen andre trådene om akkurat dette

Anonymkode: e8458...608

[AnonymBruker]

Han kan komme henne i forkjøpet og «ta» rollen som såret og lei seg når de prater sammen. Hvis de har relativt normal dynamikk, så blir hun da skjøvet over på «trøster», det kan ikke være to «såret». Så kupp den.  

Anonymkode: 89a8e...b9d

[lillebamsemums]

Ønsker ikke bestemor kontakt, så kan hun heller ikke komme å klage i ettertid når barnet aviser henne pga manglene oppmøte. Tenker det gjelder de fleste i familie/venne krets. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er livredd for dårlig stemning, men mannen min ønsker å prate med moren sin om dette. Hvordan kan han kanskje ta det opp, uten å virke for konfronterende? Jeg vet at hun kommer til å bli veldig såret når han tar det opp, men føler kanskje det er på sin plass nå? Jeg syns denne situasjonen er veldig vanskelig og sår. Er veldig glad i svigermor, men denne forskjellsbehandlingen begynner å tære litt på.

Selv forstår jeg ikke hvordan man kan bli så veldig glad i en dame som gir faen i nærmeste slekt. Og attpåtil forskjellsbehandler ungene sine. 

Hva mannen din ønsker å gjøre, får være opp til han, men jeg tror nok svigermor går rett i forsvar og ikke ser egne feil. 

Selv hadde jeg bare gitt en kald skulder tilbake og latt henne seile sin egen sjø. Vil ikke noen være sammen med meg og min familie, går det helt fint for meg, jeg ofrer i hvert fall ikke en kalori på å reparere et forhold hvor den ene parten tydelig ikke ønsker å være sammen med deg. 

Anonymkode: dc53e...ee0

[AnonymBruker]

Mannen din må jo bare si rett ut at det sårer han, uten å være sint eller bebreidende. Dersom hun stiller seg som et spørsmålstegn er det greit at han har konkrete eksempler å vise til. Høres ganske sykt ut, spør du meg.

Anonymkode: 9ba98...11b

[AnonymBruker]

Hadde samme situasjon med forskjellsbehandling her også.

Jeg kuttet ut (ex)svigermor mentalt og fikk det mye bedre. Barna merket også forskjellsbehandlingen og kuttet ut farmor da de ble større.

Så, alle var egentlig fornøyde med liten kontakt

Anonymkode: 44a32...47f

[AnonymBruker]

Har de andre barnebarna ressurssterke besteforeldre på andre siden? Jeg har vært borti noen bestemødre som gir ekstra flotte gaver til noen av barnebarna fordi de ikke vil være dårligere enn de andre besteforeldrene. Som jo bare resulterer i enda større forskjeller. Ikke ment som en unnskyldning, men kanskje en forklaring og muligens en inngang til å ta det opp? 

Om det ikke blir bedre ville jeg bare tatt litt avstand, hadde ikke orket å utsette meg selv og ungen for slik forskjellsbehandling over tid. 

Anonymkode: d450e...07c

[Fruktfatet]

Hvorfor er du glad i henne? 

[AnonymBruker]

Er hun farmor eller mormor til disse andre barnebarna?

Jeg spør, fordi farmor har en tendens til å bli "den andre" besteforelderen. Det er i alle fall min erfaring. Jeg er farmor selv, og føler alltid at jeg står i andre rekke bak mors mor. Nå har jeg kun ett barnebarn, og kan ikke for noe i verden se for meg at jeg ville ha forskjellsbehandlet noen uansett om det var datter eller sønn. Men jeg føler ofte at mors mor er bestemor med stor B (i foreldrenes øyne), og jeg må ta det jeg får. Men uansett: om foreldrene hadde følt på noe som helst slik dere nevner, ville jeg satt stor pris på å få høre det. 

Anonymkode: 3db1a...cde

[AnonymBruker]

Synes absolutt han bør ta opp dette med sin mor og forklare at han blir lei seg og barnebarnet hennes blir lei seg.

Å kjøpe gave til alle barnebarna unntatt 1 er jo helt åpenbart og objektivt forskjellsbehandling, ikke ok.

Anonymkode: 9a9c4...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Jeg har en svigermor som skuffer meg veldig, og jeg tror jeg bare må få luftet det et sted. Jeg og mannen min har et barn på 3 år og de to søsknene hans har hver seg to og tre barn. Disse barna er svigermor veldig involvert i og vier mye av tiden sin til de, men nå er det kanskje 2 mnd siden hun så barnet vårt sist og det virker ikke som hun har noe interesse for hen i det hele tatt. Mannen min er også utrolig skuffet over dette, men vi ønsker lissom heller ikke å mase på at hun skal treffe barnet vårt. Bare denne uken har vi vært hos henne to ganger for å hilse på, hvor hun plutselig ikke har vært hjemme noen av gangene selvom vi trodde vi hadde avtale om og treffes.

 

Det er også ved flere anledninger hun feks har kjøpt sommergave til de andre barnebarna, men ikke vårt barn og sånn. Ikke det at gaver og ting hun kjøper skal bety så mye, men når de andre barna gang på gang får ting av bestemor og ikke vårt barn, så begynner man jo å lure. Vi som voksne klarer jo å håndtere slike skuffelser, men for et barn på 3 år må jo dette blir så utrolig sårt når hen nå forstår alt som skjer. Vi tenkte egentlig dette skulle gå seg til når barnet kom forbi babystadiet og at hun da skulle ønske mer kontakt, men det har virkelig ikke skjedd i det hele tatt.

 

Jeg er livredd for dårlig stemning, men mannen min ønsker å prate med moren sin om dette. Hvordan kan han kanskje ta det opp, uten å virke for konfronterende? Jeg vet at hun kommer til å bli veldig såret når han tar det opp, men føler kanskje det er på sin plass nå? Jeg syns denne situasjonen er veldig vanskelig og sår. Er veldig glad i svigermor, men denne forskjellsbehandlingen begynner å tære litt på.

Anonymkode: 6b3d3...0ce

Sånn er det her og. Svigermor kjøper ting,tar de med på ting,passer de,ferie osv med mannens søsken sine barn. Inviterer de på middag, gir forskudd på stor arv, hjelper de. Nei, de har ikke behov for det for de har 3 sett besteforeldre til som stiller opp!

Så har du våre, min side er død og svigermor er ett kapittrl for seg selv. Selv hvor mye vi har stilt opp og hjulpet henne, har hun aldri gjort noe for eller med barna. De har aldri fått noenting utenom jum og bursdag, da en bukse eller genser. Hun tar med de andre på storshopping hvert år (sko/jakker/klær/ut å spise osv).

Våre ser og hører det, selv hvor mye vi har prøvd å skjerme de!

Det har vært mye tull fra hennes side, og vi var lei av å se barna våre bli såret når kusinene gang på gang fortalte hva de har gjort eller fått og de så det jo selv når vi traff på de!

Hjalp ikke å snakke med hun, men vi kuttet kontakten og for oss var det beste valget! 

Å tvinge noen til å være bestemor det får ikke. 

Få mannen din til å snakke med hun, skjønner hun ikke tegningen så ta avstand!

 

 

 

Anonymkode: 3b396...be6

[AnonymBruker]

Som bestemor synes jeg det du skriver er horribelt. Hvem i sitt rette sinn forskjellsbehandler barn??

Ønsker hun ikke å være i kontakt med dere, så ikke bruk en kalori på å prøve.

Anonymkode: cd533...824

[AnonymBruker]

Her har ikke svigermor sett barnebarna vi har på et halvt år, samtidig som hun bor i nabobygget til de andre🙄 Ca 15min unna oss. Har bare gitt opp, heldigvis har barna mine foreldre❤️

Anonymkode: 942fa...17b

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet mellom henne og mannen din?
 

Inviterer dere henne? 
 

Kan det være t de andre er flinkere til ø invitere henne med på ting? Middag, eller andre aktiviteter med dere og barnet?
 

Har hun fått lov til å passe barnet opp gjennom? 
 

Er mange grunner til at forhold blir som det blir. 

Anonymkode: 07f53...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er hun farmor eller mormor til disse andre barnebarna?

Jeg spør, fordi farmor har en tendens til å bli "den andre" besteforelderen. Det er i alle fall min erfaring. Jeg er farmor selv, og føler alltid at jeg står i andre rekke bak mors mor. Nå har jeg kun ett barnebarn, og kan ikke for noe i verden se for meg at jeg ville ha forskjellsbehandlet noen uansett om det var datter eller sønn. Men jeg føler ofte at mors mor er bestemor med stor B (i foreldrenes øyne), og jeg må ta det jeg får. Men uansett: om foreldrene hadde følt på noe som helst slik dere nevner, ville jeg satt stor pris på å få høre det. 

Anonymkode: 3db1a...cde

Sønnen din er lat og overlater det tredje skiftet med pleiing av familiebånd til kona?

Anonymkode: a38c7...2ce