Kunne du vært sammen med en mann som var 17 år eldre enn deg?

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært fullstendig uaktuelt. Og det handler om at man er på helt ulike stadier i livet. En 60 åring er en gammel mann, mens en 43 åring fortsatt er relativt ung og har mange år igjen i arbeidslivet osv. Han er kanskje bestefar mens hun har barn i barnehage eller skolealder. 
Og tenk når hun blir 60 og han nærmer seg 80 og sitter dement på sykehjemmet.. 

Anonymkode: 8d35a...816

[AnonymBruker]

Det er det jo bare du som kan avgjøre.

Så til spørsmålet. Jeg kunne ikke det selv, men tenker ikke over hva andre anser som best for seg selv. Min preferanse er max 5 år eldre enn meg selv. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke. 

Anonymkode: 5a0a7...29a

[AnonymBruker]

Nei. Finner ikke eldre menn attraktive. 

Anonymkode: eeb37...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 Nei, når man er mellom 30-40 er man ofte på ca samme sted i livet. Det er når aldersforskjellen er nedi 20-40 det kan bli utfordringer. Men finnes unntak. Kjenner til et par som ble sammen da hun var 17 og han 38. De er godt gifte med barn i dag 10 år senere. 

Anonymkode: 1dd76...1a1

Det er bare helt tragisk 😭 Tenk, hun fikk aldri oppleve en ung mann, hun gikk rett til dvask ølvom. Ikke minst så må hun være gratis hjemmesykepleier etter jobb hver dag fra hun fyller 50, og tilbringe absolutt hele pensjonisttilværelsen  sin som enke. Høres utrolig deprimerende og vondt ut 😓

Anonymkode: a4d69...907

[Eva00]

For gammel for meg. Når jeg er 50 er han pensjonist. Når jeg er pensjonist er han om

man sånn ca gjennomsnittsberegner død. . Vil ha en å være sammens med Når den tid kommer.

[AnonymBruker]

Problemet er jo at det er vanskelig å velge. En forelskelse den skjer. Kanskje gamle fort. Og så er man liksom stuck da. Da er det ikke et valg lenger. 

Jeg anser det som at jeg forelsket meg i en som var kreftsyk, eller ble det. Ikke alvorlig syk, med mange år igjen og leve men redusert og uviss fremtid. Hadde jeg gjort det slutt med ham pga hans sykdom eller hadde jeg valgt å bli hos ham? Jeg anser alder som litt det samme. Jeg forelsket meg i ham (også 17 år eldre her) og nå kan jeg liksom ikke velge ham vekk. Det er for seint. Når det er han jeg elsker så har jeg ikke et realistisk valg lenger. Slik tror jeg noen som traff en parter som viste seg å være syk også hadde tenkt. At man må ta med hele pakka. Når man først var så dum at man forelsket seg.... 

For meg er det ikke et spørsmål og har aldri vært det. Følelsene ble utrolig dype veldig tidlig - og da kan jeg ikke trekke meg. Elsker man noen så elsker man dem jo. Å leve alene frem til jeg kanskje ikke elsker ham - og vite at han også sitter der alene... Det blir jo helt umulig. Når jeg vet han vil ha meg og jeg ham hvordan skal vi da klare å holde oss borte fra hverandre? 

Man velger ikke tenker jeg. Hvis man først har gått dit hen at man har fått dype følelser. Noen ganger skjer det nesten før man rekker å tenke seg om godt nok. 

Anonymkode: a8497...2b8

[AnonymBruker]

Har vært sammen med menn som var 16 år eldre. Først da jeg var 19, deretter da jeg var 27. 

Anonymkode: 8e526...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Problemet er jo at det er vanskelig å velge. En forelskelse den skjer. Kanskje gamle fort. Og så er man liksom stuck da. Da er det ikke et valg lenger. 

Jeg anser det som at jeg forelsket meg i en som var kreftsyk, eller ble det. Ikke alvorlig syk, med mange år igjen og leve men redusert og uviss fremtid. Hadde jeg gjort det slutt med ham pga hans sykdom eller hadde jeg valgt å bli hos ham? Jeg anser alder som litt det samme. Jeg forelsket meg i ham (også 17 år eldre her) og nå kan jeg liksom ikke velge ham vekk. Det er for seint. Når det er han jeg elsker så har jeg ikke et realistisk valg lenger. Slik tror jeg noen som traff en parter som viste seg å være syk også hadde tenkt. At man må ta med hele pakka. Når man først var så dum at man forelsket seg.... 

For meg er det ikke et spørsmål og har aldri vært det. Følelsene ble utrolig dype veldig tidlig - og da kan jeg ikke trekke meg. Elsker man noen så elsker man dem jo. Å leve alene frem til jeg kanskje ikke elsker ham - og vite at han også sitter der alene... Det blir jo helt umulig. Når jeg vet han vil ha meg og jeg ham hvordan skal vi da klare å holde oss borte fra hverandre? 

Man velger ikke tenker jeg. Hvis man først har gått dit hen at man har fått dype følelser. Noen ganger skjer det nesten før man rekker å tenke seg om godt nok. 

Anonymkode: a8497...2b8

Man har alltid et valg. Du velger å bli dratt inn i alderdom, engstelse, passivitet og sykdom to tiår før du trenger. Men igjen, det er så absolutt ditt valg og det er jo du selv som må stå i det. For meg hadde det vært utenkelig med en slik skjebne, da jeg vet inderlig godt hvor fort folk forvitrer og isolerer seg straks de entrer pensjonisttilværelsen. Jeg ønsker ikke å legge dosetter, å booke legetimer og å være selskapsdame i egen sofa fra jeg fyller 50. Jeg vil reise, kjenne sola mot ansiktet, drikke vin og gå på teater. Ikke sitte i en kald stue for å spare strøm og å være redd for alt som er utenfor døra. 

Anonymkode: a4d69...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har vært sammen med menn som var 16 år eldre. Først da jeg var 19, deretter da jeg var 27. 

Anonymkode: 8e526...c77

Hvorfor ville du ikke ha stramme, flotte menn på din egen alder? Er det beauty and the beast-sex du tenner på?

Anonymkode: a4d69...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor ville du ikke ha stramme, flotte menn på din egen alder? Er det beauty and the beast-sex du tenner på?

Anonymkode: a4d69...907

Han første var jo 35, utrolig kjekk faktisk. Men veldig umoden. 
 

Han på 43… usikker på hva jeg likte der. Det varte ikke så lenge. Men vi hadde fantastisk sex. 

Anonymkode: 8e526...c77

[Gjest Nelliken]

Nei, det kunne jeg absolutt ikke. Han ville jo vært nær 80 år 😅

Like lite som jeg kunne vært sammen med en som var 17 år yngre enn meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han første var jo 35, utrolig kjekk faktisk. Men veldig umoden. 
 

Han på 43… usikker på hva jeg likte der. Det varte ikke så lenge. Men vi hadde fantastisk sex. 

Anonymkode: 8e526...c77

Tror du ikke at en mann på 25 kan gi deg fantastisk sex? Han her er 22 år f eks. Hvorfor ville du heller hatt faren hans?? 😅

Anonymkode: a4d69...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Man har alltid et valg. Du velger å bli dratt inn i alderdom, engstelse, passivitet og sykdom to tiår før du trenger. Men igjen, det er så absolutt ditt valg og det er jo du selv som må stå i det. For meg hadde det vært utenkelig med en slik skjebne, da jeg vet inderlig godt hvor fort folk forvitrer og isolerer seg straks de entrer pensjonisttilværelsen. Jeg ønsker ikke å legge dosetter, å booke legetimer og å være selskapsdame i egen sofa fra jeg fyller 50. Jeg vil reise, kjenne sola mot ansiktet, drikke vin og gå på teater. Ikke sitte i en kald stue for å spare strøm og å være redd for alt som er utenfor døra. 

Anonymkode: a4d69...907

Tja. For min del handler det å elske om å være på godt og vondt. Å være uten den jeg elsker er værre tenker jeg. Særlig om vi sitter på hver vår side alene uansett. Så lenge jeg elsker en mann veldig sterkt vil det jo være vanskelig å finne en annen også. Så for meg ser jeg for meg hverdagen alene eller muligens 10-15  gode år med ham. Jeg tenker ikke det er et valg, når man først elsker hverandre dypt. Men min er også uenig med meg og mener jeg burde trekke meg og velge en annen. Men for meg er det ikke et valg. Tanken på at han skal sitte der alene er heller ikke en tanke jeg kan leve med. Hvem elsker noen dersom man lar dem sitte igjen alene? (Joda, han kan finne en annen han også. Men jeg tror ikke han heller kommer til å klare det)

Anonymkode: a8497...2b8

[AnonymBruker]

Niks, mannen er 7 år eldre. Nå er han 70 og det begynner jaggu å gå litt seint rundt allerede nå, tenk om han hadde vært 80, grøss.

Anonymkode: 1de74...ea2

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er såpass gammel selv at jeg ikke hadde orket å kjøre løpet helt ut med gubbefaktor på kjærestefronten.

Anonymkode: 9d0a0...fc7

[AnonymBruker]

Jeg var faktisk sammen med en som var akkurat 17 år eldre enn meg. På grunn av ulempene det medførte (skeiv erfaring/makt-forhold) ble det omsider slutt.

Var veldig ung da jeg møtte han da (18) og etterhvert som hjernen min utvikla seg skjønte jeg at det ville være bedre å enten være alene eller finne noen som er på samme sted i livet som meg selv.

You do you! Dømmer ikke noen for hvor de finner kjærligheten så lenge det er gjensidig, men vær obs på at det er vesentlige forskjeller på utfordringene man møter i livet med så store sprang i mellom alder.

Anonymkode: fbc87...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 19.57):

Han er 60 år, jeg 43 år.Er han litt for gammel?

Anonymkode: 03a43...9de

Jeg er like gammel som deg, og svaret mitt er nei.

Anonymkode: 64e04...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er like gammel som deg, og svaret mitt er nei.

Anonymkode: 64e04...d36

Jeg er også en 43 år gammel kvinne, og mitt svar er et rungende NEI. Du går rett inn i en egen prematur alderdom hvis du finner deg en 17 år eldre gubbe. Altså, han er 7 år unna pensjonistlivet og er allerede et rynkeskinn, mens du har 25 år igjen i yrkeslivet og like så gjerne kunne ha funnet deg en mann på 38 😳 

Anonymkode: a4d69...907

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 25 år. Vi ble sammen da jeg var 28, han 43. Har hatt mange fine år. 

Forskjellen begynte jeg å merke først da han ble 65. Det går innmari fort nedover dessverre.

For å oppsummere, 17 år er ok når han er 40-50-ish. Ikke eldre.

Etter det blir det mer og mer vanskelig. For deg

Anonymkode: 2241a...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 2.42):

Jeg elsker min mann og vi er nesten jevnaldrende, så jeg takler så absolutt at han begynner å bli eldre, men alderen skjer, ofte fortere og fortere med årene også, og da er stor aldersforskjell et større problem etterhvert enn før alderen gir diverse utslag. Som den gjør, naturlig. 

Vi har ikke andre ord for dette som blir forstått riktig. Jeg noterer meg at han har fått gubbetendenser, og vet ikke hva annet jeg skal kalle slikt, selv om jeg elsker min mann og synes dette er en naturlig aldersutvikling. Jeg hadde ikke vært ok med denne utviklingen dersom jeg var 17 år yngre, men som jevnaldrende er jeg på samme rute, og det er ok. Vi har vel begge begynt å bli litt preget av alder på måter som hadde vært vanskelig å takle om vi var på helt ulikt sted i livet. 10-15 år eldre enn meg ville tendensene som nå utvikler seg ikke vært noe jeg kunne leve like greit ned som nå når jeg også er blitt mer kjerring. For 10-15 år siden hadde vi begge et høyere aktivitetsnivå og større fleksibilitet i hvordan vi kunne leve. Mitt 40- åringe jeg ville nå synes at han er blitt litt preget av alder, på måter jeg ikke var. Mitt 50 åringe jeg kan slå fast at vi begge er det. 

Anonymkode: cadb7...73f

Er du hyperaktiv? Høres ut som det

Anonymkode: 3b4d3...779