Kunne du vært sammen med en mann som var 17 år eldre enn deg?

[Janina1]

For meg hadde det vært uaktuelt. Min eks er 7 år eldre og veldig satt og gubbete. 

[AnonymBruker]

For gammel 

Anonymkode: 93687...965

[AnonymBruker]

Min eks var 5 år eldre enn meg. Tenker det er maks for meg. Spesielt nå da jeg begynner å runde 40 selv. 

17 år eldre er alt for mye uansett hvem som er eldst.. 

Anonymkode: 6a7b7...557

[Geogass]

Janina1 skrev (8 timer siden):

For meg hadde det vært uaktuelt. Min eks er 7 år eldre og veldig satt og gubbete. 

Hva betyr egentlig "satt"? At man blir roligere  med alderen? Jeg og merker at jeg ikke kan interessere meg  i alt som er nytt, og holder meg til.interesser  jeg vet passer meg. Men er det en dårlig ting? Ikke at jeg foreslår stort aldersgap. Tror personlig at jeg hadde blitt utslitt, enten det  hadde gått den ene eller den andre veien.Og er ikke interessert i noen som er så mye yngre enn meg . 

Endret 22. oktober av Geogass

[Geogass]

Geogass skrev (2 timer siden):

 

 

Endret 22. oktober av Geogass

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvem er det du tenker 70 åringene skal date? 

Anonymkode: 76021...c22

Onkelen fikk seg kjæreste da han var 70. Jevngammel dame

Anonymkode: 3dbcc...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2024 den 9.41):

Hvem er det du tenker 70 åringene skal date? 

Anonymkode: 76021...c22

Hvis utgangspunktet er at de er i et forhold, så var vel det overordnede spørsmålet om at de blir så satte eller i så dårlig form at en partner evt. kan lide av dette (F. eks. som følge av at vedkommende er en del yngre). Det er en god del eldre som fortsatt er i god nok form til å leve et innholdsrikt og aktivt liv, det kommer mye an på hvordan man har levd før, kosthold, treningsvaner osv. 

Anonymkode: 1b079...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Onkelen fikk seg kjæreste da han var 70. Jevngammel dame

Anonymkode: 3dbcc...f6b

Det er koslig 😊

Anonymkode: 76021...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvis utgangspunktet er at de er i et forhold, så var vel det overordnede spørsmålet om at de blir så satte eller i så dårlig form at en partner evt. kan lide av dette (F. eks. som følge av at vedkommende er en del yngre). Det er en god del eldre som fortsatt er i god nok form til å leve et innholdsrikt og aktivt liv, det kommer mye an på hvordan man har levd før, kosthold, treningsvaner osv. 

Anonymkode: 1b079...3b3

Jeg tror 70 årene og jo lengre du er der og opp er en alder hvor det blir vanskeligere å tenne om du er yngre. 

Nå sier jeg det fra øynene i min alder, men så er det også en dystert utsatt alder av de eldre. 

Anonymkode: 76021...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 19.57):

Han er 60 år, jeg 43 år.Er han litt for gammel?

Anonymkode: 03a43...9de

Hvor mye penger har han? Hvor mange arvinger? Og hvordan er helsen hans?

Anonymkode: 61a37...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2024 den 11.42):

Spørs jo hva man legger i satt. Å ikke lenger leve et aktivt liv, med reiser og opplevelser er ikke hva jeg mener med satt. Med satt mener jeg at man blir litt låst i hvordan enkelte ting skal være, som at søppelspannet skal stå slik og absolutt ikke sånn, som at man skal ha egg til frokost onsdag og søndag, middag må være ved et spesielt klokkeslett, kaffe klokka xx, med mer, hvor man i større grad enn tidligere opplever det noe mentalt krevende å måtte avvike fra sine rutiner og "holdepunkter". Man kan fremdeles klare det, men det krever noe mer og det er mer uvillighet til å gjøre avvik fra ting som har blitt "Det skal være slik!". 

Altså min far avvek fra sine rutiner må når vi alle var samlet, for å tilpasse seg resten, og det klarte han, men ikke uten å hver dag nevne at "Jeg hadde normalt...", som for å skape en orden i uorden for seg selv, og kanskje påminnelse til seg selv om hvorfor han valgte å endre på det som er innarbeidet. Han klarte det, men det var helt tydelig en slags uro for ham å gjøre det som han måtte sette på plass. Hvor viktig slike ting blir og hvor stor uro "rot og endringer" skaper er noe individuelt. Noen blir helt regide, og noen klarer fint det min far klarte, selv om det krever litt mer å endre sine rutiner enn tidligere. Tidligere hadde han gjerne bare gjort en avtale og ikke tenkt noe mer på "normalt pleier jeg nå å...". Min far er en spreking i 70 årene, og de er ikke blitt satt i betydningen å ikke leve og oppleve lenger. De reiser mye og er også mye sosiale med venner, men rutinene er blitt viktige, og deg krever en mental jobb å avvike fra dem som man ikke engang trenger å tenke på som ung (med mindre man har ocd/angst). 

Ikke tilfeldig at jeg nevnte søppelspann, middag og kaffe. Min mann er kommet der. Det er bare små endringer, som at han blir ørlite frustrert om ting avviker der han før hadde gitt en stor f og tatt endringer på strak arm. At jeg har gått litt andre veien (enn så lenge) fordi jeg nå føler på friheten angående å ha store barn, og derfor blåser litt i "kaffe kl xx og middag kl xx" er nå til litt frustrasjon for ham, der han før knapt hadde tenkt over en forskyvning eller mangel på å ta kaffe i fellesskap. Og nåde den som setter søppelspannet feil. Da skulle man tro man hadde brutt en lov. 😆

Dette er hva jeg mener med satt. Vi er også mye på reise, og opptatt av å oppleve og være sosial, så er ikke satt på slike måter, men jeg kan se aldersendringer mentalt. 

Anonymkode: cadb7...73f

Det du beskriver er en slags rigiditet, og mange har det fra ung alder. Barnet mitt må ha en spesiell kniv og gaffel for å spise, og h*n har en diagnose.

Anonymkode: 2198b...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det du beskriver er en slags rigiditet, og mange har det fra ung alder. Barnet mitt må ha en spesiell kniv og gaffel for å spise, og h*n har en diagnose.

Anonymkode: 2198b...52c

Det er jo stor forskjell på å "alltid" ha vært slik kontra at det har kommet med alderen. Moren min var den tøffeste dama da hun var yngre (langt opp i 40-50 årene), men som 80åring er alt skummelt/farlig. Hun har mild kognitiv svikt nå, men dette har kommet gradvis de siste 15-20 årene. Det gjør meg litt bekymret for jeg er selv sorgfri og veldig selvstendlig, og jeg er jo redd for om jeg likevel kan endre personlighet så radikalt (uten at det er frontaldemens inne i bildet). Jeg skal i hvert fall utnytte de gode årene jeg ha igjen maks om det er slik det er å bli gammel (jeg er 48 nå).

Anonymkode: 52a89...b71

[AnonymBruker]

For meg ville det vært for gammelt. Når aldersforskjellen blir så stor har man som regel helt ulike livssituasjoner og -erfaringer. I tillegg ønsker jeg ikke å bli enke tidlig, vil ha min livspartner så lenge som mulig.

Anonymkode: 0c28e...8db