17 måneders baby veldig sosial og aktiv

[Nonish91]

Har en gutt som er 17 måneder, han er utrolig mye aktiv. Går til andre barn hele tiden prøver å få kontakt med dem, elsker litt eldre barn. Inviterer seg selv til å leke med dem. Er vi i butikken så kan han gå bort å bare hilse på andre barn. Han er ikke sjenert i det hele tatt. Han går i barnehage, han er det samme der også. Han er veldig aktiv også så det er ikke noe som heter at han skal sitte på rumpa si i 2 min foran tv skjermen så han får en liten pause. Vi sliter ofte med søvnen også, for han har ikke fått brukt ut energien sin. Jeg har mistenkt litt adhd for har lest mye på det men er så usikker:( har jobbet i barnehage  i 3 år, men aldri vært borti i et sånt aktiv og sosialt barn. Er det noe jeg burde bekymre meg for, eller kan dette være et godt tegn? Vi må være mye ute å leke, han blir veldig fort grinete om vi er inne litt. Han kan begynne å gråte å alt e gærent bare, med engang jeg kler på han så er han en helt annen unge for da forstår han at nå skal han ut.  

[AnonymBruker]

Nonish91 skrev (32 minutter siden):

Har en gutt som er 17 måneder, han er utrolig mye aktiv. Går til andre barn hele tiden prøver å få kontakt med dem, elsker litt eldre barn. Inviterer seg selv til å leke med dem. Er vi i butikken så kan han gå bort å bare hilse på andre barn. Han er ikke sjenert i det hele tatt. Han går i barnehage, han er det samme der også. Han er veldig aktiv også så det er ikke noe som heter at han skal sitte på rumpa si i 2 min foran tv skjermen så han får en liten pause. Vi sliter ofte med søvnen også, for han har ikke fått brukt ut energien sin. Jeg har mistenkt litt adhd for har lest mye på det men er så usikker:( har jobbet i barnehage  i 3 år, men aldri vært borti i et sånt aktiv og sosialt barn. Er det noe jeg burde bekymre meg for, eller kan dette være et godt tegn? Vi må være mye ute å leke, han blir veldig fort grinete om vi er inne litt. Han kan begynne å gråte å alt e gærent bare, med engang jeg kler på han så er han en helt annen unge for da forstår han at nå skal han ut.  

Alle mine tre barna har vært slike aktive barn (helt uten å ha ADHD). Barn er jo ikke skapt for å sitte på rumpa foran en skjerm, så dette er helt normalt og bare sunt. 
Vi møtte alltid ut på ettermiddagene for å brenne resten av kruttet før de skulle legge seg.

Han er nok et trygt barn med masse energi bare. 

Mine er ungdommer nå, men har fortsatt masse energi. Etter skolen, er det mat og lekser - så rett ut på fotballbanen med kompiser og spiller fotball til de må hjem for å spise og legge seg.

Anonymkode: 2ffa1...c11

[AnonymBruker]

Har jobbet i bhg i rett over 10 år, og for meg høres han helt normal ut. 
barn er ulike på samme måte som oss voksne er ulike. Noen har mye energi, noen har lite. Noen er supersosiale, mens andre helst ikke vil være sosiale. 

Anonymkode: 0e7bf...b5d

[AnonymBruker]

Om du har jobbet i barnehage burde du vite at folk er forskjellige og at en på 1,5 år ikke er baby. Og å tenke adhd i den alderen er helt uaktuelt. Synes ikke noe du skrev er unormalt.

Anonymkode: a55a4...2d3

[AnonymBruker]

Skjerm er så dere får pause, ikke han. 

Vår gutt ble mye mer aktiv og sosial rundt 18 mnd, og det passet fint siden han begynte i barnehage da han var 19 mnd. Nå er han ganske «ferdig» når vi henter ham for dagen, selv om han har korte dager. Han tar jo ut det han har med de andre barna.

Det er egentlig bare helgene der vi må jobbe litt med å gjøre ting sammen, eller komme oss ut.

 

Anonymkode: 9be0f...f98

[AnonymBruker]

Nonish91 skrev (1 time siden):

Har en gutt som er 17 måneder, han er utrolig mye aktiv. Går til andre barn hele tiden prøver å få kontakt med dem, elsker litt eldre barn. Inviterer seg selv til å leke med dem. Er vi i butikken så kan han gå bort å bare hilse på andre barn. Han er ikke sjenert i det hele tatt. Han går i barnehage, han er det samme der også. Han er veldig aktiv også så det er ikke noe som heter at han skal sitte på rumpa si i 2 min foran tv skjermen så han får en liten pause. Vi sliter ofte med søvnen også, for han har ikke fått brukt ut energien sin. Jeg har mistenkt litt adhd for har lest mye på det men er så usikker:( har jobbet i barnehage  i 3 år, men aldri vært borti i et sånt aktiv og sosialt barn. Er det noe jeg burde bekymre meg for, eller kan dette være et godt tegn? Vi må være mye ute å leke, han blir veldig fort grinete om vi er inne litt. Han kan begynne å gråte å alt e gærent bare, med engang jeg kler på han så er han en helt annen unge for da forstår han at nå skal han ut.  

Barn under 2 år anbefales ikke å sitte foran skjerm uansett. Nettopp fordi det er unaturlig for dem. Om det er skjermbruk som er parameteret for om barn er for mye aktive når de er under 2 år, så er man helt ute og sykler...

 

Barn er ulike. Noen er ekstremt aktive, andre er mer rolige. Slutt å lete etter svar på barnet ditt på nettet, barnet ditt er barnet ditt.

Anonymkode: 646ca...396

[AnonymBruker]

Det eneste unormale som beskrives her, er vel at du tenker ADHD om en baby (eller et 17 måneder gammelt barn)

Anonymkode: a62de...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Skjerm er så dere får pause, ikke han. 

Anonymkode: 9be0f...f98

Utrolig viktig faktor mange foreldre ikke innser eller forstår.

Jeg synes han høres nydelig ut, det er jo så godt med et sosialt barn! Jeg har en av hver, og det sosiale barnet er ofte det enkleste å ta med ut på ting. Vel... Ikke når barnet er 17 måneder! Hvem vet hvor det tok veien den tida det tok deg å blunke i butikken? Det kan absolutt være et slit fordi man hele tida må passe på, type øyne og ører på vidt gap og helst stroppes fast i ei vogn (som om, haha! Hvem trenger vel vogn...). Men når barnet nærmer seg skolealder (avhengig av barnets modenhetsgrad og miljøforståelse), så er det faktisk fantastisk deilig med et barn som ikke henger i buksebeina, konstant sitter på fanget, som helst ikke vil snakke med folk de ikke kjenner godt (f.eks perifer/øvrig familie og bekjente). 

Han høres ut som et helt normalt, sosialt barn. 

Anonymkode: e3dfd...28e

[Nonish91]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Utrolig viktig faktor mange foreldre ikke innser eller forstår.

Jeg synes han høres nydelig ut, det er jo så godt med et sosialt barn! Jeg har en av hver, og det sosiale barnet er ofte det enkleste å ta med ut på ting. Vel... Ikke når barnet er 17 måneder! Hvem vet hvor det tok veien den tida det tok deg å blunke i butikken? Det kan absolutt være et slit fordi man hele tida må passe på, type øyne og ører på vidt gap og helst stroppes fast i ei vogn (som om, haha! Hvem trenger vel vogn...). Men når barnet nærmer seg skolealder (avhengig av barnets modenhetsgrad og miljøforståelse), så er det faktisk fantastisk deilig med et barn som ikke henger i buksebeina, konstant sitter på fanget, som helst ikke vil snakke med folk de ikke kjenner godt (f.eks perifer/øvrig familie og bekjente). 

Han høres ut som et helt normalt, sosialt barn. 

Anonymkode: e3dfd...28e

Leste jo litt om det at det ikke er heller et godt tegn at barn er så trygge på andre og at da har vi hatt ett problem med tilknytning. Men her er det heller at barnet vil leke med andre barn og er en liten tøffing når det er andre barn, han smiler fint til voksne hvis han føler de er snille med han, men er ikke sånn at han går til voksne heller.  Jeg prøver å tar på litt tv sånn at han kan sitte litt på rumpa siden han er i mye bevegelse og vekta går aldri opp. Aldri tatt på noe for at vi skal bli kvitt han på noe måte. Jeg synes det er fint at han e sosial og elsker å være med andre barn. Har hele tiden tatt han med ut på aktiviteter og han elsker å være ute. Men spurte siden va litt usikker om dette var noe godt tegn eller dårlig! 

[Nonish91]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjerm er så dere får pause, ikke han. 

Vår gutt ble mye mer aktiv og sosial rundt 18 mnd, og det passet fint siden han begynte i barnehage da han var 19 mnd. Nå er han ganske «ferdig» når vi henter ham for dagen, selv om han har korte dager. Han tar jo ut det han har med de andre barna.

Det er egentlig bare helgene der vi må jobbe litt med å gjøre ting sammen, eller komme oss ut.

 

Anonymkode: 9be0f...f98

Nå må du gi deg! Ikke sånn at vi får pause men sånn at han kan hvile litt. Han går så dårlig opp i vekt også bare fordi han er så aktiv hele tiden. Her blir aldri min sliten hverken etter barnehagen eller om vi er ute i 5 timer å leker så nekter han å komme inn da gråter han og slår seg vrang. Når det gjelder legging også så er han fortsatt veldig aktiv, vi kan bruke opp til 3 timer på å få han til å sovne for han skal absolutt opp å danse eller leke. 

[Nonish91]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle mine tre barna har vært slike aktive barn (helt uten å ha ADHD). Barn er jo ikke skapt for å sitte på rumpa foran en skjerm, så dette er helt normalt og bare sunt. 
Vi møtte alltid ut på ettermiddagene for å brenne resten av kruttet før de skulle legge seg.

Han er nok et trygt barn med masse energi bare. 

Mine er ungdommer nå, men har fortsatt masse energi. Etter skolen, er det mat og lekser - så rett ut på fotballbanen med kompiser og spiller fotball til de må hjem for å spise og legge seg.

Anonymkode: 2ffa1...c11

Jeg håper bare at han er et trygt barn og har det bra. Jeg synes det er veldig fint at han er så sosial og aktiv. Helt motsatt av det jeg er, så det synes jeg er kjempe fint. Han er blid 90% av tiden sin også. Men lest litt på nettet at dette kan også være tegn på et utrygt barn og som ikke har tilknytning til meg. Det er ikke sånn at han løper til andre voksne og vil ha oppmerksomhet der, men bare noen smiler til han så blir han glad og han kan stirre lenge på dem eller prøve å nærme seg dem. Han er heller mer aktiv når det gjelder barn som er 3+ og oppover. Barn på sitt alder også, kan han fint ignorere. Men eldre barn, kan han bare gå til leke med dem få oppmerksomhet eller komme fort i leken med de

[AnonymBruker]

Nonish91 skrev (5 minutter siden):

Leste jo litt om det at det ikke er heller et godt tegn at barn er så trygge på andre og at da har vi hatt ett problem med tilknytning. Men her er det heller at barnet vil leke med andre barn og er en liten tøffing når det er andre barn, han smiler fint til voksne hvis han føler de er snille med han, men er ikke sånn at han går til voksne heller.  Jeg prøver å tar på litt tv sånn at han kan sitte litt på rumpa siden han er i mye bevegelse og vekta går aldri opp. Aldri tatt på noe for at vi skal bli kvitt han på noe måte. Jeg synes det er fint at han e sosial og elsker å være med andre barn. Har hele tiden tatt han med ut på aktiviteter og han elsker å være ute. Men spurte siden va litt usikker om dette var noe godt tegn eller dårlig! 

Det er en forskjell på sosiale barn og barn som har svak tilknytning til foreldrene. Du merker at tilknytninga er dårlig om barnet aldri "kommer tilbake" til deg. Sjekk "circle of security".

Ang. vekt, så vil HS kunne veilede, og vil vise bekymring ved dårlig vektoppgang. Dere vil da få kosthold- og ernæringsråd. Det du kan gjøre om HS ikke er bekymra, er å tilsette mer fett og oljer i maten. Mer smør på skiva, mer olje når du steker. Få et fettrikt, godt smør og god olje. Tilføy avokado, egg, nøtter og ja, les deg opp på sunne, fettrike matvarer som kan gi bedre vekst/vekt. Jeg har ikke allverdens peiling på dette, så lurt å lese seg opp om behovet er der.
Barna er oftest veldig selvregulerte når det kommer til matmengde. Du må passe kosten, mengden regulerer barnet. Dette såfremt han følger sin vekst- og vektkurve, og at lege/HS ikke er bekymret.

Anonymkode: e3dfd...28e

[Lønnesirup01]

Hva mener du med at god kontakt med andre vitner om dårlig tilknytning til deg? Hvor har du lest dette? Så lenge barnet søker dere for trøst og kos iblant når h*n trenger det, så skjønner jeg ikke helt at det å være kontaktsøkende mot andre skulle være negativt.

Det at han sliter med vektoppgang har vel mer med kosthold å gjøre. Spiser han godt, og så proteiner og fett? Har du snakket med lege og/eller helsestasjon?

De fleste barn på den alderen er jo veldig aktive, og tilbakemeldingene jeg selv har fått fra helsevesenet ang. vekt går utelukkende på kosthold, ikke å redusere aktivitet.

Det er ingen som anbefaler skjerm til barn for å hjelpe vektoppgang eller hvile. Skjerm gjør dem roligere i øyeblikket, men mer urolig i det lenge løp (og dårligere på å håndtere følelsesutbrudd).