Vurderer gifte oss, gå sammen inn i kirka?

[Kålrota]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Men det er jo en stor dag for foreldrene og da

Det kan det vel være selv om man ikke følger en gammel patriarkisk skikk om å overlevere datteren til mannen?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I form av at de gir bort sin datter til en mann? 

Anonymkode: b4722...eb5

Nei at det er koselig. Er jo en merkedag hvor foreldre blir glade og stolte, slik som dåpen og konfirmasjonen så er det stas at ungene gifter seg. 

[Maleficenta]

Kålrota skrev (1 minutt siden):

Det kan det vel være selv om man ikke følger en gammel patriarkisk skikk om å overlevere datteren til mannen?

Leste du første innlegget mitt? Nå til dags handler det jo ikke om patriarkatet, bare at det er koselig. Og jeg syns likegodt mor kan føre ungen sin til alters. 

Endret 24. oktober 2024 av Maleficenta

[Kålrota]

Maleficenta skrev (17 minutter siden):

Leste du første innlegget mitt? Nå til dags handler det jo ikke om patriarkatet, bare at det er koselig. Og jeg syns likegodt mor kan føre ungen sin til alters. 

Jeg leste det og er uenig, for meg er det ikke koselig når opphavet er som det er.

Jeg har selv barn i gifteklar alder og synes det er like koselig å delta selv om de ikke blir ført til alters av mor eller far.

[Maleficenta]

Kålrota skrev (1 time siden):

Jeg leste det og er uenig, for meg er det ikke koselig når opphavet er som det er.

Jeg har selv barn i gifteklar alder og synes det er like koselig å delta selv om de ikke blir ført til alters av mor eller far.

Er man glad i opphavet sitt er det jo kjekt da... Jeg vet ingenting om ditt opphav...

[Sandie]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2024 den 19.45):

Jeg og samboer snakker om å gifte oss. Jeg har alltid tenkt min far skal følge meg ned kirkegulvet, men nå har han desverre blitt syk med alzheimer. Han er desverre såpass dårlig av det at det nok vil bli en veldig stresset og urolig situasjon for han. 

Må derfor tenke litt annerledes. Vi har snakket om flere løsninger, f eks at min bror følger meg, så går jeg og samboer bort til foreldrene mine og tar dem i hånda, som ville vært tilfelle om ham fulgte meg inn. 

Om vi gjør det sånn, lurer vi og på om vi skal gå bort til samboers foreldre. Så det blir likt. Eller blir det for mye?

Det andre alternativet er at jeg og samboer går inn sammen. 

Hva tenker dere her inne?:) hva ville dere valgt?

Anonymkode: b3bf4...085

Jeg tenker du velger det du og samboer helst vil. Det er dere to som skal ha dette minnet sammen, og alle alternativene du beskriver vil bli like fine. 
Jeg personlig ville nok valgt å gå opp sammen med samboer eller bli fulgt av bror. Min far som jeg alltid har hatt et nært og godt forhold til, fulgte meg opp og det var en veldig fin opplevelse. Har du et godt forhold til din bror vil det nok bli det samme. Et annet alternativ kan jo være å bli fulgt av mor 😊

 

[Kålrota]

Maleficenta skrev (20 minutter siden):

Er man glad i opphavet sitt er det jo kjekt da... Jeg vet ingenting om ditt opphav...

Opphavet til tradisjonen. 

[Maleficenta]

Kålrota skrev (8 minutter siden):

Opphavet til tradisjonen. 

Men det trenger man ikke å bry seg om nå all den tid arrangerte ekteskap ikke forekommer i Norge nå og har ikke gjort det i flerfoldige år

[Kålrota]

Det er jo der vi er uenige og jeg argumenterte for mitt syn. 

[Maleficenta]

Kålrota skrev (9 minutter siden):

Det er jo der vi er uenige og jeg argumenterte for mitt syn. 

Har ingen problemer med din mening.

[AnonymBruker]

Jeg er tradisjonell og tenker på hvor fint det er for brudgommen å se bruden komme opp til han sammen med far eller en annen slektning. Det er jo en sammenføyning av to slekter og det er høytidelig. Min far er død men når jeg gifter meg skal en onkel eller noe gi meg bort. Det er eneste riktig for meg. 

Anonymkode: b0a09...691

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er tradisjonell og tenker på hvor fint det er for brudgommen å se bruden komme opp til han sammen med far eller en annen slektning. Det er jo en sammenføyning av to slekter og det er høytidelig. Min far er død men når jeg gifter meg skal en onkel eller noe gi meg bort. Det er eneste riktig for meg. 

Anonymkode: b0a09...691

Hvorfor ikke din mor?

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2024 den 20.22):

Sist jeg var i bryllup så var det barna hennes som fulgte henne opp kirkegulvet. Jeg synes det var veldig rørende. 

Anonymkode: 11a7f...63c

Åh det var en skjønn løsning. 😍

Å gå sammen er fint også, men synes det er ganske unødvendig å gå innom foreldre. Fin gest om man vil, men ikke nødvendig. 

[fjellglad]

Jeg er ingen fan av at en voksen kvinne skal "gis bort" av sin far eller liknende, selve tanken er helt på styr. Men: som brukeren over her  skriver skapes et ekstra fint øyeblikk når brud og brudgom ser hverandre for første gang i brudestasen mens bruden går opp midtgangen, og jeg forstår kjempegodt at man ønsker å bevare det øyeblikket.

At bruden har noen å gå sammen med som støtte, heller enn å gå alene er også helt fint, og å inkludere foreldre i seremonien ser jeg heller ingen problemer med. Jeg tror man i et moderne samfunn heller må se slik på det, at far/onkel/bror/mor er en støtte og delaktig i seremonien, heller enn konseptet med "å gi bort".

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ikke din mor?

Hun er også død dessverre. Ellers mener jeg det skal være en mannlig slektning. 

Anonymkode: b0a09...691

[Maleficenta]

fjellglad skrev (1 minutt siden):

Jeg er ingen fan av at en voksen kvinne skal "gis bort" av sin far eller liknende, selve tanken er helt på styr. Men: som brukeren over her  skriver skapes et ekstra fint øyeblikk når brud og brudgom ser hverandre for første gang i brudestasen mens bruden går opp midtgangen, og jeg forstår kjempegodt at man ønsker å bevare det øyeblikket.

At bruden har noen å gå sammen med som støtte, heller enn å gå alene er også helt fint, og å inkludere foreldre i seremonien ser jeg heller ingen problemer med. Jeg tror man i et moderne samfunn heller må se slik på det, at far/onkel/bror/mor er en støtte og delaktig i seremonien, heller enn konseptet med "å gi bort".

Enig

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun er også død dessverre. Ellers mener jeg det skal være en mannlig slektning. 

Anonymkode: b0a09...691

Å kondolerer om begge

[AnonymBruker]

Vi gikk inn sammen - for 23 år siden. 💕

Anonymkode: 8cdff...1b3

[AnonymBruker]

Jeg gikk sammen med min far, et av de fineste minnene mine fra bryllupsdagen. Han er død nå, så jeg setter ekstra stor pris på å få oppleve det! 

Har ingenting med å gi bort, kun en fin tradisjon for meg! 💗

Anonymkode: a685a...f69

[bergenser]

Gammel norsk tradisjon er at brudeparet går opp kirkegulvet sammen. At far eller annen slektning fører bruden opp kirkegulvet er en nymotens greie, som er en sterk påvirkning fra USA. 

Når jeg giftet meg med mannen min, som faktisk er fra USA, og har vært gjennom tradisjonen med å ha bruden bli fulgt opp kirkegulvet, så syntes vi begge det var fint å faktisk bruke norsk tradisjon med å gå opp kirkegulvet sammen. Vi endte opp med å få total latterkrampe på vei opp kirkegulvet, og knakk helt sammen i latter med forloverene våre når vi kom opp til alteret. Var en så utrolig god start på bryllupsdagen vår, og presten endte opp med å sjekke at av var ferdige å le før han starte opp med vielsen. 🤣