Familien til forlovede liker meg ikke

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte men kort fortalt så har jeg og min nå forlovede vært sammen i snart 8år. Men jeg føler at familien hans, egentlig mest moren, fortsatt ikke aksepterer meg. Min forlovede er av utlandsk bakgrunn så det skjer stadig, egentlig hele tiden, at moren velger å snakke på deres språk slik at jeg ikke forstår. Det gjør at jeg føler meg veldig utenfor når vi drar ut for å spise eller gjøre annet.

Jeg får bare legge til at hun kan snakke godt norsk så problemet er ikke at hun ikke kan snakke norsk, hun bare vil ikke. Tidligere har hun også gjort andre ting for å behandle meg dårlig. Hele den tiden har jeg prøvd å være snill og respektfull, siden det tross alt er moren til min forlovede. Men nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har tatt dette opp med han og han med dem, virker bare ikke som om noen bryr seg. Men dette gjør meg veldig såra, jeg elsker jo han veldig mye, men jeg føler meg stadig mindre verdt etter måten jeg blir behandlet på..

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: 23ccf...292

[Seff]

Tja, jeg tror faktisk jeg hadde gått inn for å lære meg språket deres. Litt for min egen del, og litt på pur f...

Og hvem vet, kanskje gjør det faktisk at forholdet til denne familien blir bedre?

[AnonymBruker]

Jeg hadde vurdert nøye om det er verdt det. Forholdet skal være bunnsolid og virkelig verdt å satse på for å tåle noe slikt, for den dama der endrer seg ikke. Når dere får barn blir det ikke bedre. Hvordan reagerer kjæresten din på dette? Er han en mammadalt som alltid tar mors side, eller snakker han konsekvent norsk og konsekvent med deg? Jeg hadde forventet at min kjæreste oversatte alt som ble sagt, for å demonstrere at dette er ufint. 
 

Hvis du mener det er verdt å satse på, da ville jeg prøvd å lære meg språket. Duolingo eller noe? Tenk deg da, at du faktisk litt etter litt forstår hva de snakker om. Kanskje du får en episk mulighet til å arrestere henne på hennes eget språk. 

Anonymkode: 0c0df...5e5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du ikke har lært deg språket hans på 8 år hvis du er seriøs. Skal dere ha barn sammen så vil jeg jo tro at han ønsker å snakke på sitt eget morsmål med barnet. Og om ikke han lærer barnet det språket så tipper jeg bestemor gjør det. Har du egentlig lyst til å ende opp med at ditt eget barn må stille opp som oversetter?

Anonymkode: 3009a...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: 23ccf...292

Lært meg språket. 

Anonymkode: 0918d...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte men kort fortalt så har jeg og min nå forlovede vært sammen i snart 8år. Men jeg føler at familien hans, egentlig mest moren, fortsatt ikke aksepterer meg. Min forlovede er av utlandsk bakgrunn så det skjer stadig, egentlig hele tiden, at moren velger å snakke på deres språk slik at jeg ikke forstår. Det gjør at jeg føler meg veldig utenfor når vi drar ut for å spise eller gjøre annet.

Jeg får bare legge til at hun kan snakke godt norsk så problemet er ikke at hun ikke kan snakke norsk, hun bare vil ikke. Tidligere har hun også gjort andre ting for å behandle meg dårlig. Hele den tiden har jeg prøvd å være snill og respektfull, siden det tross alt er moren til min forlovede. Men nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har tatt dette opp med han og han med dem, virker bare ikke som om noen bryr seg. Men dette gjør meg veldig såra, jeg elsker jo han veldig mye, men jeg føler meg stadig mindre verdt etter måten jeg blir behandlet på..

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: 23ccf...292

Jeg hadde satt ned foten. Man omgås ikke folk som ikke vil en vel. Punktum. At de er mora til kjæresten din er irrelevant. Man kutter dem ut, selv om de så skulle være din egen mor. Man gjør det etter en eneste advarsel. Og man angrer aldri.

Og om man er i et forhold med en person som samtidig påstår seg å være glad i deg og ønsker at du omgåes folk som ikke vil deg vel? Vel, da lyver vedkommende om at hen er glad i deg. Så da dumper man dem som gårsdagens søppel.

Og jeg gir blanke i om boen påstår deres «kultur» sier at man ikke dropper kontakt med sin mor. Det gjorde min kultur også da jeg var yngre. Kultur er bare et fint ord for uvanene til forfedrene våre. 

Anonymkode: a9c45...872

[AnonymBruker]

Dere som sier «lær deg språket hans». Vet dere hvor vanskelig det er å lære et nytt språk når du ikke bor i landet det snakkes? Altså, lære av han, familien hans evt. nettet/bøker. Uten å praktisere det er det veldig vanskelig. 
 

jeg er utenlandsk selv og hadde problemer med å lære norsk selv om jeg gikk på skole for å gjøre det, var blant mennesker som snakket norsk osv. It just aint that easy🙁

Anonymkode: a37bd...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte men kort fortalt så har jeg og min nå forlovede vært sammen i snart 8år. Men jeg føler at familien hans, egentlig mest moren, fortsatt ikke aksepterer meg. Min forlovede er av utlandsk bakgrunn så det skjer stadig, egentlig hele tiden, at moren velger å snakke på deres språk slik at jeg ikke forstår. Det gjør at jeg føler meg veldig utenfor når vi drar ut for å spise eller gjøre annet.

Jeg får bare legge til at hun kan snakke godt norsk så problemet er ikke at hun ikke kan snakke norsk, hun bare vil ikke. Tidligere har hun også gjort andre ting for å behandle meg dårlig. Hele den tiden har jeg prøvd å være snill og respektfull, siden det tross alt er moren til min forlovede. Men nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har tatt dette opp med han og han med dem, virker bare ikke som om noen bryr seg. Men dette gjør meg veldig såra, jeg elsker jo han veldig mye, men jeg føler meg stadig mindre verdt etter måten jeg blir behandlet på..

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: 23ccf...292

Hva jeg ville gjort? Ikke involvere meg med en mann der det blir kulturkrasj

Anonymkode: 73f50...fe1

[AnonymBruker]

Jeg ville ha lært meg språket deres, ja. 8 år er lang tid. Det kan jo hende at moren hans misliker at du ikke har lært deg språket deres? Og derfor snakker på det? Er dere aldri i hjemlandet hans? Hvis du begynner i dag, vil du allerede kunne språket grunnleggende om ett år.

Anonymkode: 58f32...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere som sier «lær deg språket hans». Vet dere hvor vanskelig det er å lære et nytt språk når du ikke bor i landet det snakkes? Altså, lære av han, familien hans evt. nettet/bøker. Uten å praktisere det er det veldig vanskelig. 
 

jeg er utenlandsk selv og hadde problemer med å lære norsk selv om jeg gikk på skole for å gjøre det, var blant mennesker som snakket norsk osv. It just aint that easy🙁

Anonymkode: a37bd...a18

Ikke så vanskelig å praktisere det når man er sammen med en som snakker språket flytende. Finnes vel ikke bedre forutsetninger sånn egentlig. Skjønner ikke resonnementet ditt?

Anonymkode: 73f50...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere som sier «lær deg språket hans». Vet dere hvor vanskelig det er å lære et nytt språk når du ikke bor i landet det snakkes? 

Anonymkode: a37bd...a18

Ja, jeg lærte meg det grunnleggende av språket til eksen. Gikk på språkkurs og alt. 

Anonymkode: 0918d...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er rart at du ikke har lært deg språket hans på 8 år hvis du er seriøs. Skal dere ha barn sammen så vil jeg jo tro at han ønsker å snakke på sitt eget morsmål med barnet. Og om ikke han lærer barnet det språket så tipper jeg bestemor gjør det. Har du egentlig lyst til å ende opp med at ditt eget barn må stille opp som oversetter?

Anonymkode: 3009a...2c5

Alle snakker norsk i familien, så hvorfor skal hun lære seg et marginalt språk.

Her klager du kun på at hun ikke lærer seg et marginalt språk, men sier ingenting om svigermoren som snakker norsk men konsekvent ikke snakker norsk med sin svigerdatter tilstede. Det er et tegn som bør få de røde lampene til å blinke.

At barna skal lære morsmålet til faren er heller ikke så veldig viktig, kanskje viktigere for svigermor enn for gutten selv. Men for integreringen sin del så er det kanskje best å ikke lære språket, hvor mange generasjoner fremover skal du tviholde på språket. Gutten er norsk og bør velge seg det tillegsspråket som gir han mest nytte, aller først engelsk, og deretter så ville kanskje et av de andre store språkene være nyttig.

Anonymkode: 9ffcb...3da

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert på kjæresten om han ikke tok min side og støttet meg. Om jeg hadde forklart hvordan jeg følte meg ville han reagert. Han ville aldri latt noen behandle meg dårlig, verken mor, familie eller andre. 
 

Vi er partnere og et team. Det er oss mot verden og om noen er respektløse mot oss stiller vi opp med nebb og klør.

Anonymkode: 6e797...479

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, TS. Men jeg liker ikke de heller. Liker barna da  Men det er så mye psykisk sykdom og baksnakking i den familien at jeg heller bruker tid på min egen familie og venner, så holder jeg og ut og klistrer på et smil når jeg må. Heldigvis har samboer forståelse for dette, og vi har et superfint forhold som har vart i over 10 år. 

Det er ikke så farlig om andre liker deg så lenge du selv vet at du er en god person og er glad i deg selv ❤️

Anonymkode: 9e815...e15

[AnonymBruker]

Jeg ville lært meg språket. Duolingo gir en grei base til å forstå hva som blir sagt. Du kan selv bruke norsk, men samtidig kunne følge samtaler. Selv om svigermor snakker norsk, synes jeg ikke det er rart at hun foretrekker å bruke eget språk i personlige relasjoner. Jeg synes selv det er vanskelig å bruke andre språk av hensyn til andre når jeg snakker med noen jeg alltid et språk til. Jeg har gode venner jeg bruker fransk med, og det er vanskelig å f.eks gå over til engelsk av hensyn til en som ikke kan fransk. Ikke fordi vi ønsker å være uhøflige, men fordi språk kommer automatisk.

Anonymkode: ec182...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, jeg lærte meg det grunnleggende av språket til eksen. Gikk på språkkurs og alt. 

Anonymkode: 0918d...709

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ville ha lært meg språket deres, ja. 8 år er lang tid. Det kan jo hende at moren hans misliker at du ikke har lært deg språket deres? Og derfor snakker på det? Er dere aldri i hjemlandet hans? Hvis du begynner i dag, vil du allerede kunne språket grunnleggende om ett år.

Anonymkode: 58f32...88f

Dere er klar over at det er store forskjeller på hvor lett/vanskelig det er for ulike mennesker å lære seg språk? Den delen av hjernen som er ansvarlig for språkforståelsen er nokså lik hos alle og den delen går for øvrig raskere, men den delen av hjernen som er ansvarlig for å lære nye ord godt nok til å snakke, er svært ulik blant folk. Noen utvikler den delen raskt, mens andre sliter veldig. Dette er fysiologisk bevist. Man bruker jo gjerne uttrykket "godt språkøre" for dem som har lettere for det.

Anonymkode: ace9a...9ac

[AnonymBruker]

Er det religion eller i hovedsak kulturen som er forskjellen? Om hun snakker norsk så er ikke språket selve barrieren men mer at hun ikke godtar bakgrunnen din? 

Anonymkode: ec47d...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Alle snakker norsk i familien, så hvorfor skal hun lære seg et marginalt språk.

Her klager du kun på at hun ikke lærer seg et marginalt språk, men sier ingenting om svigermoren som snakker norsk men konsekvent ikke snakker norsk med sin svigerdatter tilstede. Det er et tegn som bør få de røde lampene til å blinke.

At barna skal lære morsmålet til faren er heller ikke så veldig viktig, kanskje viktigere for svigermor enn for gutten selv. Men for integreringen sin del så er det kanskje best å ikke lære språket, hvor mange generasjoner fremover skal du tviholde på språket. Gutten er norsk og bør velge seg det tillegsspråket som gir han mest nytte, aller først engelsk, og deretter så ville kanskje et av de andre store språkene være nyttig.

Anonymkode: 9ffcb...3da

Hvis fremtidige barn skal kjenne sin fars kultur og familie, så bør de snakke språket. De taper utrolig mye hvis de ikke kan sin egen fars/fars families morsmål.

Jeg synes det er en selvfølge å lære seg sin kjærestes språk dersom han/hun opprinnelig kommer fra en annen kultur. Jeg begynte å lære meg arabisk etter å ha møtt en arabisk mann. Det er et ekstremt vanskelig språk å lære, men jeg vil lære meg det, fordi jeg ikke ønsker å føle meg utenfor. Det tar tid, ja, men jeg lærte meg det grunnleggende i løpet av et år. 

Ts, det vil gagne deg så enormt mye hvis du prøver å lære deg språket deres, i tillegg til at moren hans vil møte deg med mer velvilje.

Anonymkode: 58f32...88f

[AnonymBruker]

Jeg omgås ikke folk jeg ikke liker og merker jeg at andre ikke behandler meg noenlunde respektfullt, dropper jeg bare kontakten. 

Tar ikke fem øre for å droppe kontakt med svigerfamilien om jeg hadde vært i TS sin situasjon. 

Anonymkode: af037...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg hadde satt ned foten. Man omgås ikke folk som ikke vil en vel. Punktum. At de er mora til kjæresten din er irrelevant. Man kutter dem ut, selv om de så skulle være din egen mor. Man gjør det etter en eneste advarsel. Og man angrer aldri.

Og om man er i et forhold med en person som samtidig påstår seg å være glad i deg og ønsker at du omgåes folk som ikke vil deg vel? Vel, da lyver vedkommende om at hen er glad i deg. Så da dumper man dem som gårsdagens søppel.

Og jeg gir blanke i om boen påstår deres «kultur» sier at man ikke dropper kontakt med sin mor. Det gjorde min kultur også da jeg var yngre. Kultur er bare et fint ord for uvanene til forfedrene våre. 

Anonymkode: a9c45...872

Så enkelt er det ikke... Er du klar over hvordan den personen blir dradd mellom foreldre og kjæreste??? Jeg elsker mannen min, men er også vannvittig glad i og "avhengig" av min egen familie. Hadde vært et umulig valg hvis jeg stod mitt i mellom og måtte velge side. En kjæreste kan også gjøre det slutt, og da sitter du der uten kontakt med familien din i tillegg... Hadde du dumpet ditt eget barn også, hvis du var sammen med en mann, barnet ditt behandlet han stygt, og mannen din gav deg ultimatum; "Kutt ut barnet ditt, ellers viser ikke du at du elsker meg!"

I mange slike tilfeller, så er kjæresten sykelig opptatt av at svigermor ikke liker henne, og finner feil i absolutt alt! Det har jeg sett flere ganger! 

Anonymkode: 7b8ad...0bc