Straks termin og samboer vil på jobbarrangement

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er jeg urimelig her? Samboer sin jobb skal ha et arrangement på fredag. Det vil på det tidspunktet være under to uker til termin. Han har veldig lyst til å dra. Mange skal nok drikke og senere dra videre på fest, men samboer kjører selv og har tenkt til å dra når de er ferdig med aktiviteten og de andre drar videre.

Jeg syns allikevel ikke noe om det. Jeg ønsker at han er i umiddelbar nærhet så nærme termin. Jeg liker ikke at han er på jobb heller, men der har han jo ikke så mye valg. Jeg syns det er rart at han ikke vil fokusere på meg og oss som "enhet" og være i den bobla. 

Er jeg urimelig? Jeg bærer tross alt barnet hans. Jeg må forsake mye, bør ikke han det også? 

Anonymkode: 405cb...8c9

Jeg skjønner deg godt om det er første barnet, med hormoner og nerver for alt dette. Så uansett hva vi andre måtte mene så skal han ta hensyn til deg som bærer frem hans barn. Det kommer nok av arrangementer igjen senere, men akkurat nå kommer familien først. 

Sånn ellers, som trebarnsmor så har man som regel bedre tid før man må på fødestua, enn hva man egentlig tror. Jeg var lagt inn med nummer to og ringte samboer da jeg kjente det virkelig nærmet seg. Han sto brukte ca 1t fra jeg ringte han til han kom, da rakk han akkurat de siste 20 minuttene. 

Det har ikke vært noe problem for oss at han jobbet borte og var mye borte den siste uka før termin, spesielt ikke nå med siste. Men jeg er jo tryggere nå som jeg har vært gjennom dette flere ganger. 

Jeg syns du skal stå på ditt. Det ER kjedelig å se mannen leve fritt mens man risikerer kroppen for å bære frem et felles barn. 

Anonymkode: 44d69...306

[AnonymBruker]

Jeg tror (håper) at dette er trolling. Er det sånn du skal fortsette etter fødsel så vel… er jeg glad jeg ikke er mannen din. Raushet (begge veier) bør man ha. 

Anonymkode: 61a0b...81a

[♥]

Her synes jeg du er en smule urimelig, for å si det diplomatisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det hadde jeg lett latt mannen dra på, selv om det er nært termindato. Om det hadde vært min jobb og formen tillot det kunne jeg dratt selv også, halvannen uke før termin. 🤷🏼‍♀️ Har aldri skjønt det der at man skal «være i bobla» og vente på fødsel tre uker før og to uker etter termindato. Hva gjør man egentlig, sitter i sofaen og kjenner etter om det er rier på gang?

Anonymkode: a882a...d5e

Noen gravide har svært vanskelige svangerskap og har kanskje vært sykmeldte i flere måneder og er engstelige for fødsel pga reelle helseplager. Mange er svært ensomme og sliter med dette.

Andre har vært i full jobb og aktovitet og har i sitt stille sinn sett for seg en rosenrød fantasi der man duller med hverandre de siste ukene før fødsel.

Det er mange ulike gravidopplevelser og man kan ha forståelse for at den gravide kan ønske noe, selv om det kanskje er mest rimelig at mannen "får lov" til å dra ut.

Anonymkode: 25ee6...d6f

[AnonymBruker]

Herregud, kvinne. Ta deg sammen. Ja, du er jævli urimelig, tverr og egosentrisk.

Anonymkode: 55f5a...138

[AnonymBruker]

Jeg tenkte helt omvendt, både for barnefar og forsåvidt for meg selv: Gjør "alt mulig" (innen rimelighetens grenser, f.eks. overnatting hjemme eller like i nærheten, i kjørbar tilstand) før babyen kommer. I den aller første tiden rett etterpå er man temmelig fastlåst, alt må avtales og organiseres på en helt annen måte med en nyfødt. 

Da er det ikke så lurt at barnefar allerede er rastløs pga. unødvendige "restriksjoner" i ukene før fødselen. 

Anonymkode: 20066...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Er jeg urimelig her? Samboer sin jobb skal ha et arrangement på fredag. Det vil på det tidspunktet være under to uker til termin. Han har veldig lyst til å dra. Mange skal nok drikke og senere dra videre på fest, men samboer kjører selv og har tenkt til å dra når de er ferdig med aktiviteten og de andre drar videre.

Jeg syns allikevel ikke noe om det. Jeg ønsker at han er i umiddelbar nærhet så nærme termin. Jeg liker ikke at han er på jobb heller, men der har han jo ikke så mye valg. Jeg syns det er rart at han ikke vil fokusere på meg og oss som "enhet" og være i den bobla. 

Er jeg urimelig? Jeg bærer tross alt barnet hans. Jeg må forsake mye, bør ikke han det også? 

Anonymkode: 405cb...8c9

Herregud, du er jo hysterisk urimelig. Stakkars mann. Det er du som er i en boble siden du er den gravide. Han er ikke i noen boble da han ikke aner hvordan det er å gå gravid.

La han reise.

Anonymkode: a298c...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen gravide har svært vanskelige svangerskap og har kanskje vært sykmeldte i flere måneder og er engstelige for fødsel pga reelle helseplager. Mange er svært ensomme og sliter med dette.

Andre har vært i full jobb og aktovitet og har i sitt stille sinn sett for seg en rosenrød fantasi der man duller med hverandre de siste ukene før fødsel.

Det er mange ulike gravidopplevelser og man kan ha forståelse for at den gravide kan ønske noe, selv om det kanskje er mest rimelig at mannen "får lov" til å dra ut.

Anonymkode: 25ee6...d6f

Jeg hadde et ekstremt vanskelig svangerskap med siste. Store blødninger uke 18. Den natta var jeg glad han var hjemme for med den mengden dro vi rett på legevakta. Etter det var jeg mer forsiktig og jobbet kun 50% 

Mens jeg jobbet 50% hadde jeg ikke noe liv utenom, mens han levde så fritt som aldri før. Det var utrolig kjedelig og ensomt å føle at man mistet seg selv og eget liv for å bære frem et barn. For vi tar jo hele byrden. 

Så fra uke 28 var jeg totalt sengeliggende, truende prematur. Mannen sørget alltid for at minst to andre var tilgjengelig om han var borte. Ellers levde han fritt som aldri før og det var ennå mer ensomt for meg. 

Babyen kom til verden tilslutt. Jeg har levd med sterke smerter i mange måneder, hatt en ekstremt tøff fødsel og skikkelig fremfall. Mannen derimot, levd fritt, hatt det et ganske fint år, har ingen skader på kroppen. 

Så det er vel egentlig ikke så grusomt at han ikke får vært sosial en kveld. Det er jo ikke på død og liv. 

Anonymkode: 44d69...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt om det er første barnet, med hormoner og nerver for alt dette. Så uansett hva vi andre måtte mene så skal han ta hensyn til deg som bærer frem hans barn. Det kommer nok av arrangementer igjen senere, men akkurat nå kommer familien først. 

Sånn ellers, som trebarnsmor så har man som regel bedre tid før man må på fødestua, enn hva man egentlig tror. Jeg var lagt inn med nummer to og ringte samboer da jeg kjente det virkelig nærmet seg. Han sto brukte ca 1t fra jeg ringte han til han kom, da rakk han akkurat de siste 20 minuttene. 

Det har ikke vært noe problem for oss at han jobbet borte og var mye borte den siste uka før termin, spesielt ikke nå med siste. Men jeg er jo tryggere nå som jeg har vært gjennom dette flere ganger. 

Jeg syns du skal stå på ditt. Det ER kjedelig å se mannen leve fritt mens man risikerer kroppen for å bære frem et felles barn. 

Anonymkode: 44d69...306

Det er så utrolig kjedelig å sitte låst til hjemmet med helsa på halv to (på en god dag), man vet ikke hva man har i vente og man er sykt sliten og lei. Jeg hadde bekkenplager og hvis jeg la meg ned, måtte samboer hjelpe meg ut av posisjon. Det må han forøvrig fremdeles da jeg har kronisk bekkenplager etter svangerskapet. Jeg har gått glipp av så utrolig mye pga svangerskap og senplager (som er blitt kroniske), så jeg synes ikke veldig synd på en partner som går glipp av en skarve middag. 

Anonymkode: 25ee6...d6f

[Snuppiluppi84]

Da jeg leste overskriften trodde jeg det var et utenbysarrangement med overnatting. 

For det første, er det første graviditet er det lite sannsynlig at du føder 2 uker for tidlig. Når riene starter, kommer det mest sannsynlig til å gå mange timer før du skal på sykehuset.

Ikke prøv å kontrollere mannen. Unn han å kose seg før barnet kommer.

 

[Honey Dew]

Det er viktig for jobben og han og selvsagt skal han dra. Du har ingen rett til å kreve at han skal være hjemme fordi fødsel nærmer seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er så utrolig kjedelig å sitte låst til hjemmet med helsa på halv to (på en god dag), man vet ikke hva man har i vente og man er sykt sliten og lei. Jeg hadde bekkenplager og hvis jeg la meg ned, måtte samboer hjelpe meg ut av posisjon. Det må han forøvrig fremdeles da jeg har kronisk bekkenplager etter svangerskapet. Jeg har gått glipp av så utrolig mye pga svangerskap og senplager (som er blitt kroniske), så jeg synes ikke veldig synd på en partner som går glipp av en skarve middag. 

Anonymkode: 25ee6...d6f

Helt enig. 

Ja, sånn er det å gå gravid. Med all annen likestilling så er det vel ikke så ille at mannen må holde seg hjemme de siste to ukene? 

Menn har det for fritt og fint mens damene lider. Jeg syns ikke det er så greit. Spesielt ikke med første barnet. 

Anonymkode: 44d69...306

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (1 minutt siden):

Det er viktig for jobben og han og selvsagt skal han dra. Du har ingen rett til å kreve at han skal være hjemme fordi fødsel nærmer seg.

Han burde selvsagt forstå det selv. 

Anonymkode: 44d69...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er jeg urimelig her? Samboer sin jobb skal ha et arrangement på fredag. Det vil på det tidspunktet være under to uker til termin. Han har veldig lyst til å dra. Mange skal nok drikke og senere dra videre på fest, men samboer kjører selv og har tenkt til å dra når de er ferdig med aktiviteten og de andre drar videre.

Jeg syns allikevel ikke noe om det. Jeg ønsker at han er i umiddelbar nærhet så nærme termin. Jeg liker ikke at han er på jobb heller, men der har han jo ikke så mye valg. Jeg syns det er rart at han ikke vil fokusere på meg og oss som "enhet" og være i den bobla. 

Er jeg urimelig? Jeg bærer tross alt barnet hans. Jeg må forsake mye, bør ikke han det også? 

Anonymkode: 405cb...8c9

Hvor langt unna er arrangementet? Jeg synes du er urimelig hvis det er under wn time unna. Hvis du er førstegangsfødende, tar nok fødselen mye lengre tid enn det. 

Anonymkode: f3139...108

[AnonymBruker]

Ja, her virker du faktisk litt umoden. 
Du føder neppe på minuttet og han vil uansett ha god tid til å komme seg hjem. 
 

 

Anonymkode: e4f43...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, her virker du faktisk litt umoden. 
Du føder neppe på minuttet og han vil uansett ha god tid til å komme seg hjem. 
 

 

Anonymkode: e4f43...07e

Det kan handle om all type støtte og all jobben hun gjør, alt hun går glipp av, etc. Det må ikke nødvendigvis handle om redsel for å føde. Da ringer man jo 113 og den er nok kjappere enn han. 

Anonymkode: 44d69...306

[AnonymBruker]

Du er fryktelig urimelig. Og når du skriver at du ikke liker at han er på jobb, så begynner jeg å lure. Du jobbet vel sikkert selv også til i forrige uke? 

Du får snar ansvaret for et barn, og da er det vel på tide å bli voksen og selvstendig.

Om fødsel starter plutselig, sånn på ordentlig, mens han er på jobb eller noe annet, så hiver du deg i en taxi. Så møtes dere på sykehuset. Dere har vel mobiler begge to? Om det er et par timer reisevei til sykehuset, så legger dere en plan slik at han kan komme fort hjem om fødsel starter. 

Anonymkode: 801d7...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan handle om all type støtte og all jobben hun gjør, alt hun går glipp av, etc. Det må ikke nødvendigvis handle om redsel for å føde. Da ringer man jo 113 og den er nok kjappere enn han. 

Anonymkode: 44d69...306

Hun vil helst ikke at mannen skal gå på jobb…. Det minner meg om noen venninner jeg har, som tror at alt handler kun om de selv. Hun er i bobla, og vil at de skal dulle og dalle sammen, i bobla. 

Anonymkode: e4f43...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun vil helst ikke at mannen skal gå på jobb…. Det minner meg om noen venninner jeg har, som tror at alt handler kun om de selv. Hun er i bobla, og vil at de skal dulle og dalle sammen, i bobla. 

Anonymkode: e4f43...07e

Hun er mest sannsynlig førstegangsgravid. Det går over. 

Anonymkode: 44d69...306

[Tradegy]

Jeg synes han tar initiativ til et bra kompromiss!. Ville støttet han i dette. 

Virker som ren misunnelse å skulle nekte en partner en edru fest. 

Menn trenger også å være sosiale. Antallet som sliter psykisk øker, og nybakte fedre er en økende risikogruppe.

Han kommer til å være på den festen uansett, om så via SoMe. 

Mye bedre å la han reise, enn å sitte med et scrolletivoli på kvelden. 

Dette fikser dere 💘