Vil kvinner 45+ bli samboere eller bare kjærester?

[Engel]

Jeg endte opp med å stemme på "samboer etter hvert". Men det er ikke aktuelt før alle barn har flyttet ut, noe som for meg vil si tidligst om ca 5 år. Men om det skulle passe bedre å bare være særboer så er det heeelt greit. Men tenker at det kan være hyggelig og litt enklere å bo sammen når det bare er oss voksne, jeg savner av og til en mann som kan hjelpe til litt med hus og hage.😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er i et forhold som ser ut til å ha gått i dass. Vi har vært sammen en stund og planen var å flytte sammen. Men nå har "alt" blitt en krangel og nå siste så ble det såpass at jeg tror det er over. Vi får se. 

Jeg er rett over 50 og tenkte jeg var kjempeheldig med henne. Jeg sitter med følelsen av at dersom dette ryker så var det siste toget og spørs om det er noe vits å prøve på nytt med dating og det hele. Det kommer til å ta lang tid å komme over henne, og etter det får jeg se hva jeg orker. 

Jeg har ikke inntrykk av at damer i denne alderen drømmer om ny samboer. 

Jeg er for min del ikke desperat etter en hushjelp. Jeg klarer egentlig den jobben bedre enn min kjæreste. Men en partner å dele livet med er det jeg vil ha. 

Så jeg sitter her og lurer på hva dsmer 45+ tenker om datingen sin... 

Anonymkode: 10f13...c88

Det var få alternativer.

Og særboer er ikke helgekjæreste..

Jeg ønsker ingen samboer, men det har jeg aldri gjort.

Folk gifter seg som pensjonister, så dette er nok personavhengig, ikke alderen.

Anonymkode: 43106...9b9

[micromaya]

Jeg er 51, og svarte "Samboer etterhvert". Gjorde for litt siden slutt på et tre år langt forhold som særboere. Grunnen til at jeg ikke ville flytte sammen er hjemmeboende barn og veldig ulikt syn på orden, ryddighet, pengebruk osv. Jeg kunne rett og slett ikke bodd sammen med ham. Når det er sagt, lærte jeg også at evig særboer kanskje ikke er tingen for meg. Jeg syntes det var litt pes å hele tiden skulle avtale hvor vi skulle være når, og drasse rundt på bagger til enhver tid.

Min siste ungdom har et par år igjen hjemme. Håper å treffe en med like gamle "barn", og at vi kan bli samboere med tid og stunder. Er ingen krise å forbli særboer heller, men man mister litt av det "ordentlige" fellesskapet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er i et forhold som ser ut til å ha gått i dass. Vi har vært sammen en stund og planen var å flytte sammen. Men nå har "alt" blitt en krangel og nå siste så ble det såpass at jeg tror det er over. Vi får se. 

Jeg er rett over 50 og tenkte jeg var kjempeheldig med henne. Jeg sitter med følelsen av at dersom dette ryker så var det siste toget og spørs om det er noe vits å prøve på nytt med dating og det hele. Det kommer til å ta lang tid å komme over henne, og etter det får jeg se hva jeg orker. 

Jeg har ikke inntrykk av at damer i denne alderen drømmer om ny samboer. 

Jeg er for min del ikke desperat etter en hushjelp. Jeg klarer egentlig den jobben bedre enn min kjæreste. Men en partner å dele livet med er det jeg vil ha. 

Så jeg sitter her og lurer på hva dsmer 45+ tenker om datingen sin... 

Anonymkode: 10f13...c88

Min (svært generaliserte) erfaring er at kvinner i den alderen er en av to:

Enten er de fornøyde med livet etter en skilsmisse, ungene er store og klarer seg selv, har grei økonomi osv: De er ikke interesserte i mer enn en kjæreste, sex, vennskap - de har det fint som singel.

Eller har de lite på stell, kanskje fortsatt hjemmeboende barn, dårlig økonomi, ensomme osv: De er ute etter samboerskap/partner som kan ta vare på dem og ungene deres.

Hilsen singel mann på 45 som aktivt dater for tiden 😉

Anonymkode: 3ffa0...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min (svært generaliserte) erfaring er at kvinner i den alderen er en av to:

Enten er de fornøyde med livet etter en skilsmisse, ungene er store og klarer seg selv, har grei økonomi osv: De er ikke interesserte i mer enn en kjæreste, sex, vennskap - de har det fint som singel.

Eller har de lite på stell, kanskje fortsatt hjemmeboende barn, dårlig økonomi, ensomme osv: De er ute etter samboerskap/partner som kan ta vare på dem og ungene deres.

Hilsen singel mann på 45 som aktivt dater for tiden 😉

Anonymkode: 3ffa0...6d4

Jeg er en blanding, jeg har ett barn i barnehage, litt anstrengt økonomi og er litt ensom, men jeg har ikke noe ønske om noen mann i huset. Kunne tenkt meg noen å ha sex med, og kanskje gå tur, dra ut og spise med osv. når jeg har barnefri, men trives ellers best som singel. 

Anonymkode: 3e87e...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 42 og var innstilt på å være særboer om jeg møtte en mann.

Men så møtte jeg kjæresten og vi er Tvillingsjeler. Vi falt pladask og trives helt latterlig godt sammen. Han er 49. Vi har begge barn og vi fungerer sammen som en familie. Like verdier, livssyn og syn på barneoppdragelse og økonomi.

Vi kommer til å skrive samboerkontrakt som ekstra sikkerhet for oss begge OM det skulle bli brudd og har tatt all den seriøse praten om det praktiske, økonomi osv.

 

Anonymkode: 20efb...362

Dette er nok det mest vanlige  Alle jeg kjenner som er i forhold sier at de "aldri skal bli samboer igjen om det blir slutt", men når det kommer til stykket og de har vært singel en stund, viser det seg at å bare være "godværskjæreste" og knullekompis ikke er like kjekt likevel. 

Jeg var definitivt også slik, men det var før jeg traff hun jeg er sammen med nå 🧡

 

Mann 50+.

Anonymkode: 9af9c...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min (svært generaliserte) erfaring er at kvinner i den alderen er en av to:

Enten er de fornøyde med livet etter en skilsmisse, ungene er store og klarer seg selv, har grei økonomi osv: De er ikke interesserte i mer enn en kjæreste, sex, vennskap - de har det fint som singel.

Eller har de lite på stell, kanskje fortsatt hjemmeboende barn, dårlig økonomi, ensomme osv: De er ute etter samboerskap/partner som kan ta vare på dem og ungene deres.

Hilsen singel mann på 45 som aktivt dater for tiden 😉

Anonymkode: 3ffa0...6d4

Jeg er også en blanding. Jeg har grei økonomi og alt på stell, men fikk barn sent og har en niåring i hus selv om jeg har blitt 47 år. Jeg ønsker meg likevel et forpliktende forhold som helst skal vare lenge ☺️

Anonymkode: a8c60...99f

[AnonymBruker]

Ingen av mine single venninner i 40 og begynnelsen av 50 årene er veldig ivrig etter å bo med mann igjen, men de fleste er åpne for det etterhvert dersom det skulle klaffe på alle plan. Man er nok mindre naiv angående hvor krevende det er å bo sammen med (mange) menn når man er godt voksen, og veldig mange er negative til å bli hushjelp og kokk for en mann, men vet samtidig at ikke absolutt alle menn er krevende å bo med, og at man kan være heldigere. 

At de fleste voksne kvinner er ganske negative til tanken på å bo sammen vil jeg si at ikke er et kvinne- problem, men et mannsskapt problem, om man anser dette som et problem. De fleste kvinner har jo skilt seg fra menn de ikke hadde glede av å bo med etterhvert, men frustrasjon. Det er ikke ikke noe generelt mannehat bak dette, men skepsis, siden det ikke er så uvanlig å ende opp med merarbeid om man bor med menn.

Om menn synes det er trist er det menn som kan gjøre noe med at det å bo med menn ikke er så attraktivt ofte. At hver og en mann iallefall tar sitt ansvar for å ikke la kvinner få denne holdningen. 

Anonymkode: 7a7e0...8e6

[AnonymBruker]

Jeg ville ha bodd sammen med en mann HVIS jeg samtidig kunne kose meg med selvrealiseringsprosjekter, interesser og ting jeg brenner for. 

Aldri mer noe som koster mer enn det smaker.

Anonymkode: d20b3...4c1

[AnonymBruker]

Kjæreste ja, men samboerskap nei. Sålenge man ikke har, eller skal ha, felles barn, er særboforhold klart å foretrekke. Da er det mulig å kombinere kjærlighet og frihet, og å unngå at hverdagslivet gradvis maler alt i stykker.

Anonymkode: 7f754...448

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er nok det mest vanlige  Alle jeg kjenner som er i forhold sier at de "aldri skal bli samboer igjen om det blir slutt", men når det kommer til stykket og de har vært singel en stund, viser det seg at å bare være "godværskjæreste" og knullekompis ikke er like kjekt likevel. 

Jeg var definitivt også slik, men det var før jeg traff hun jeg er sammen med nå 🧡

 

Mann 50+.

Anonymkode: 9af9c...743

Man er ikke bare knullekompis dersom man er særbo. Jeg bare elsker å bo alene. Vil ikke dele alt med noen igjen. Men har en herlig kjæreste. Og har bare behov for en godværskjæreste. Tilbringer fine stunder sammen, og har ett forpliktende forhold 

[AnonymBruker]

Nå er jeg sikkert gammeldags, men hvis det skulle bli slutt mellom mannen og meg, OG jeg skulle fått ny kjæreste, så ville jeg satsa på samboerskap igjen.. Jeg vil dele gleder og sorger med en hele tiden, og ta de verste kranglene sammen, ikke bare når man finner tid til det. Alenetid klarer man få som samboere også ❤️

Anonymkode: a6959...978

[AnonymBruker]

Jeg er 50+. Det er 7 år siden mitt siste seriøse forhold. Jeg har lyst på kjæreste, men noe mas om å flytte sammen kommer ikke på tale. Jeg er alt for glad i leiligheten min til å selge den, og jeg ønsker ikke at noen skal flytte inn her sammen med meg. Jeg har det veldig bra alene. Kjæreste hadde vært drømmen. 

Anonymkode: 284c3...764

[AnonymBruker]

Alle på 45+ er like så fasiten finns sikkert! *ironi*  

Det finns like mange ulike kvinner under 45 som over 45. 

Anonymkode: 5a55a...2d7

[AnonymBruker]

Interessant å se at 2/3 ønsker kjæreste, men ikke samboer, 1/3 ønsker samboer og en liten prosent vil ha ons. Tror det er veldig riktig beskrivelse av hva kvinner over 45 ønsker seg. Dvs alle kvinner som er ferdige med å få barn eller har latt være å få barn. 

Anonymkode: 6df71...c4c

[Andro]

Like lurt som å spørre "Hvor langt er et tau?" Alle folk er forskjellige, uavhengige av alder.
Vil man vite hva folk har som mål må man spørre akkurat det mennesket.
Alle går vel veien via kjærester før man blir samboere? For de fleste er poenget med kjærestetid å bli kjent,
og finne ut om den andre er noen man kunne tenke seg å bo sammen med. Andre er klare på at de vil bo alene.

Du kommer ikke utenom kommunikasjon.

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå er jeg sikkert gammeldags, men hvis det skulle bli slutt mellom mannen og meg, OG jeg skulle fått ny kjæreste, så ville jeg satsa på samboerskap igjen.. Jeg vil dele gleder og sorger med en hele tiden, og ta de verste kranglene sammen, ikke bare når man finner tid til det. Alenetid klarer man få som samboere også ❤️

Anonymkode: a6959...978

Og jeg vil ikke dele hverdagen med noen. Men ha en kjæreste å møte når det passer. Har heldigvis en sånn kjæreste. Og han er absolutt ikke bare en knullekompis 

[AnonymBruker]

Pingvinen skrev (23 timer siden):

Hva er greia med at noen tror at dersom man er særbo er man ff uten kjærlighet? Jeg har kjæreste. Vi er særbo og skal ikke bo sammen. Men vi er ikke ff. Vi er kjærester. Gjør masse sammen. Sex er bare en liten del av det. Og vi elsker hverandre. Men trives med å bo alene

Hadde det bare vært flere damer som deg, dere er gull verdt     🤩

Anonymkode: a5957...6a3

[AnonymBruker]

Ønsker på sikt å bo sammen ja, ikke nødvendigvis gifte meg men å dele hele hverdagen med han jeg elsker det vil jeg. 
K47

Anonymkode: daff6...dd6

[AnonymBruker]

Samboer er helt uaktuelt. K45

Anonymkode: 4308d...430