Helt ærlig ; angrer du på at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Var det ett sterkt ønske ?Eller gjorde det du det som var forventet av deg? Angret du? 

Anonymkode: 4869f...b6f

[AnonymBruker]

Angre blir feil ord, jeg er glad i ungene mine. Men - kunne jeg valgt igjen, ville jeg ikke valgt å få barn. Dessverre er ikke sånne tidshopp mulige, jeg er bare glad for at mange kvinner (og mange menn!) velger ikke å få barn. Jeg tenker de er klokere enn det jeg var. 

Anonymkode: 6d785...25e

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: b19d3...02d

[AnonymBruker]

Ja. Angrer. Har barn med ei kone som ikke elsker meg. Plikten overfor familien gjør at jeg blir. Føler livet er kastet bort.

Anonymkode: 96cd0...c70

[AnonymBruker]

Nei aldri i verden, barna mine er det beste som har hendt med meg. 

Anonymkode: fb2c0...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Angre blir feil ord, jeg er glad i ungene mine. Men - kunne jeg valgt igjen, ville jeg ikke valgt å få barn. Dessverre er ikke sånne tidshopp mulige, jeg er bare glad for at mange kvinner (og mange menn!) velger ikke å få barn. Jeg tenker de er klokere enn det jeg var. 

Anonymkode: 6d785...25e

Kunne ikke sakt det bedre selv.

Anonymkode: 5b247...a33

[AnonymBruker]

Ja og nei? Jeg savner livet mitt før barn og den friheten jeg hadde. Men nei fordi vi har bestemt oss for å bare få ett og jeg vet det kommer enklere tider enn 3årsalderen (selvom noen på KG påstår det bare er vanskeligere med store barn klarer jeg ikke helt å se hvordan noe er verre enn å være bundet opp 24/7 til noen som er komplett hjelpesløse uten en)

Anonymkode: 225bb...211

[Anjatapinjata]

Angrer ikke på å ha fått barn, men angrer grovt på hvem jeg fikk barn med.

[AnonymBruker]

Har aldri angret på det. 

Anonymkode: 5337b...c99

[AnonymBruker]

Angrer på at vi fikk 4, elsker alle barna våre. Men det er travelt. Vi fikk 3 tette, så ville jeg ha en attpåskatt. Så no har vi 3 stykker som er på vei utav redet, og 1 som vil bo hjemme i 10år til. Men det går nok bra det og. 

Anonymkode: 71cfe...604

[AnonymBruker]

Er det ikke en del tråder om dette fra før?😅 Noen angrer, andre ikke.

Anonymkode: 03ded...580

[Million]

Nei, det kan jeg med hånden på hjertet si at det er noe jeg aldri har angret på et minutt en gang.

Jeg har ett barn som er voksen nå.

 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg fikk barn sent, ønsket det egentlig ikke men ble gravid uplanlagt og valgte da etter lang overveielse å beholde. 

Jeg har blitt en mye bedre mor enn jeg noensinne så for meg, og livet ble også bedre med barn. Fikk masse å gjøre, og mindre tid til å tenke destruktive tanker. 

Hørte plutselig hjemme et sted, før følte jeg meg nok litt rotløs og ensom.

Og så blir man jo uendelig glad i dem. 

Anonymkode: 5a09e...763

[AnonymBruker]

Nei.

Var 37 da jeg fikk barn, så jeg har fått gjort og sett det meste. Jeg var klar for en ny epoke i livet. 

Vi har også valgt å få kun ett barn. Kan tenkes at jeg ville ha angret om vi fikk flere.

Anonymkode: 14381...f99

[AnonymBruker]

Aldri angret, men det er selvsagt slitsomt til tider. Jeg har 3 stykker.  Men innimellom har vi en dårlig dag, også våkner man stort sett frisk og fin til en ny dag som går bedre. 

 

Anonymkode: 2e0b0...52b

[winterchild]

Kan bli galen på dem men nej jag ångrar inte ❤️

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Hadde jeg kunne endret på noe i livet, så er det valget om å få barn.

Jeg skulle ikke ha barn. Har aldri ønsket, og alltid visst det dypt inni meg at jeg ikke vil ha barn. Likevel valgte jeg å sjanse på at livet likevel ville bli fint med barn, fordi mannen så inderlig gjerne ville ha (til tross for at han visste fra omtrent t dagen vi møttes at jeg ikke ønsket barn). 

Jeg lider under dette valget hver dag. Det sammen gjør nok til en viss grad også mine barn og min mann. Selv om jeg forsøker å holde maska og late som, så merker de nok at jeg er dypt, dypt ulykkelig og føler meg fanget i valgene jeg tok. 

Anonymkode: 21ec7...89c

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke! Barna gir meg en mening med livet, jeg elsker å være mamma, og livet er nydelig med alt det bærer med seg i kraft at jeg er deres mor. Jeg elsker livet med barn.

likevel… det er egoistisk å få barn i en verden man vet ikke er bærekraftig i lengden. Økonomien blir tøffere, klimakrisen vil få store konsekvenser også her nord snart. Verden kommer til å gå under på den ene eller andre måten innen få generasjoner. Så hvorfor vil jeg sette barn til verden i dette kaoset, et rent lite helvete? Sånn sett så angrer jeg, men JEG har det fantastisk med mine barn.

Anonymkode: e50b7...785

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Desverre. Det fortjener ikke barna mine.

Hadde egentlig ikke lyst på barn, men en barneglad samboer og ble gravid med et uhell. Fikk 2 tette og tenkte det kom til å gå seg til.

Ville aldri levert fra meg barna jeg har fått, men skulle jeg valgt på nytt hadde jeg valgt å ikke få barn, ja. Mye mer krevende og slitsomt enn jeg hadde sett for meg.

Prøver bare gjøre det beste utav det nå og være så god mamma som jeg kan. 

Anonymkode: 86b6d...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg angrer. Hadde jeg kunne endret på noe i livet, så er det valget om å få barn.

Jeg skulle ikke ha barn. Har aldri ønsket, og alltid visst det dypt inni meg at jeg ikke vil ha barn. Likevel valgte jeg å sjanse på at livet likevel ville bli fint med barn, fordi mannen så inderlig gjerne ville ha (til tross for at han visste fra omtrent t dagen vi møttes at jeg ikke ønsket barn). 

Jeg lider under dette valget hver dag. Det sammen gjør nok til en viss grad også mine barn og min mann. Selv om jeg forsøker å holde maska og late som, så merker de nok at jeg er dypt, dypt ulykkelig og føler meg fanget i valgene jeg tok. 

Anonymkode: 21ec7...89c

Man er heldigvis ikke låst til situasjonen om angeret sitter så dypt som det virker hos deg❤️‍🩹 hva med å bli helgemamma? Plutselig har man overskuddet til å kanskje sette pris på de få stundene man får sett barna, enn å være bundet opp til en hverdag som gjør en, sitat: «dypt, dypt ulykkelig». 
 

….

ts: jeg kan savne mitt gamle liv, og innimellom ligge og fantasere om hverdagen som barnløs. Man kommer ikke rundt at det hos veldig mange medfører barn veldig mye bekymringer og stress, og i perioder lite søvn/lite egenpleie. Men anger er et veldig sterkt ord, i tillegg tror jeg veldig på at det er en midlertidig tilstand. Jeg tror på småbarnsmoren på 35år når hun sier at det sitter en anger i hun, men jeg sliter med å se 70-åringen si det samme.

Anonymkode: f47fe...f36