Bli mislikt på jobb pga sykdom

[Hateridioter]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Som sagt flere ganger, så får jeg til de oppgavene jeg har nå. 

Min kollega ble sint når jeg ikke forsto noe og spurte opp igjen, det var ikke engang jobbrelatert, men i en pause. 

Selvsagt kan det hende jeg har misoppfattet situasjonen, men jeg tror ikke det. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

Vedkommende hadde kanskje en dårlig dag eller kanskje vedkommende har sinneproblemer. Oppgående folk blir ikke sinte på pga et spørsmål på jobb.

[AnonymBruker]

Summeer skrev (5 minutter siden):

Og om du tok opp ting igjen fra en tidligere situasjon med en kollega i pausen så kan jeg skjønne at hen ble irritert på å bruke pausen på det. 

Du misforstår igjen. Vi hadde pause. Hun sa noe. Jeg forsto ikke hva hun mente og spurte om det. Hun ble sint. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

[AnonymBruker]

Hateridioter skrev (Akkurat nå):

Vedkommende hadde kanskje en dårlig dag eller kanskje vedkommende har sinneproblemer. Oppgående folk blir ikke sinte på pga et spørsmål på jobb.

Ja, jeg vet ikke. Men vedkommende ga i alle fall uttrykk for at jeg hadde litt tungt for det. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

[Hateridioter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg vet ikke. Men vedkommende ga i alle fall uttrykk for at jeg hadde litt tungt for det. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

Uansett hva som plaget vedkommende, er det ikke normalt å oppføre seg sånn.

[Summeer]

Så det er én episode du bygger dette på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er mulig å bytte til en jobb som en klarer å stå i, da kan en fortsette å jobbe uten at det blir belastende for andre. Da blir en ikke presset ut på noen måte. Ta i mot karriereveiledning.

Anonymkode: 9b1b2...4ee

Det finnes eksempler på folk som har gjort alt for å bli værende i yrkeslivet og som ender på minste eller lav uføretrygd etter omskolering eller jobbytte. Det er mange elementer en som er syk bør ta med i beregningen, og noen ganger bør man faktisk sette egne behov høyt på prioriteringslista.

Anonymkode: 1edaf...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er mulig å bytte til en jobb som en klarer å stå i, da kan en fortsette å jobbe uten at det blir belastende for andre. Da blir en ikke presset ut på noen måte. Ta i mot karriereveiledning.

Anonymkode: 9b1b2...4ee

Er det? Hvor finnes alle disse behagelige jobbene?

Anonymkode: 10a1f...100

[AnonymBruker]

Hateridioter skrev (42 minutter siden):

Vedkommende hadde kanskje en dårlig dag eller kanskje vedkommende har sinneproblemer. Oppgående folk blir ikke sinte på pga et spørsmål på jobb.

Man vil dessverre møte på en og annen brøleape som har problemer med sinneregulering, på mange arbeidsplasser. Man skal ikke la egne sinneproblemer gå utover andre.

Anonymkode: 43641...de4

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir skikkelig oppgitt når jeg leser det som blir skrevet her. I uendelig mange tråder her inne på KG diskuteres uføre og sykmeldte, hvorav utrolig mange mener at de aller fleste kan og bør jobbe i en eller annen grad. Mange blir mistrodd, kalt lat, snyltere. «Det er for enkelt å bli ufør», «Klarer hun ditt og datt, kan hun i hvert fall jobbe» osv. Så kommer det et innlegg som dette her, hvor TS ønsker å holde seg i jobb men opplever det som vanskelig pga. bl.a kollegaer som baksnakker, blir sinte osv. Da kommer det plutselig mange svar om at hun heller kanskje skulle vært sykmeldt, er en belastning, kanskje burde bytte jobb og at det er slitsomt for kollegaene hennes når de må gjøre ekstra arbeid. 
Er det rart at mange havner utenfor arbeidslivet? Nei, virkelig ikke. Det er leders ansvar å legge tilrette for sine ansatte. At noen i perioder ikke kan jobbe fullt eller trenger tilrettelegging skal i utgangspunktet ikke øke belastningen på resten. Jeg vet veldig godt at det ikke funker helt sånn og at det på mange steder blir en merbelastning på resten når noen er borte. Det skal likevel ikke gå ut over hun som faktisk vil jobbe og som har vært så uheldig å blitt påført ptsd pga. en alvorlig hendelse. Å være i jobb kan være god terapi, men ikke om man har kollegaer som hennes. Er det så vanskelig å sette seg inn i hvordan man selv ville blitt møtt om man prøvde hardt å gjenoppta livet sitt igjen etter sykdom eller skade? TS, du skal ha skikkelig kreds for at du møter opp på jobb og gjør så godt du kan! Til syvende og sist er det du selv som må kjenne på hva du orker, selv om legen anbefaler å stå i jobb. Om jobben gir deg dårlige følelser, vil ikke det være til hjelp i arbeidet med å bygge deg selv opp. Ikke la sure og dårlige kollegaer presse deg ut om du virkelig liker det du holder på med. 
Ønsker deg lykke til! Tenk på hva som er best for DEG! ❤️

Anonymkode: 0d3de...ea2

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på småbarnsavdeling der en måtte ha tilrettelegging pga vond rygg, i flere måneder. Som ville si at vi andre tok ALT av løft. Jeg tenkte aldri noe stygt om denne personen, kun at jeg ville hun skulle bli bedre. Etter svært mange måneder hadde jeg vondt i ryggen selv og spurte på en fin måte hvor lenge tilrettelegging skulle vare da det gikk ut over min fysiske helse (og selvfølgelig hadde gjort dette i lang tid). Ingen sure miner, slik er det bare i arbeidslivet. En annen gang kan det være meg. 
 

Virker som du har noen bedritne kollegaer som holder på slik. Du burde kanskje vurdert å bytte jobb om mulig, ikke pga helsen din, men pga dine kollegaer 

Anonymkode: a65f9...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 16.53):

Men er det ikke bedre at TS er der og gjør noe, i stedet for å være helt ute av arbeid, ergo bidra med ingenting? Det ville vel ført til ytterligere merarbeid dersom hun ikke var der i det hele tatt?

Anonymkode: 34e06...c8e

Da hadde det kanskje blitt ansatt en som fungerer og ikke gir mer belastning til de andre.

Anonymkode: 5794f...de1

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD selv og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Men til syvende og sist kan du bare gjøre noe med hvordan du selv reagerer. Det er ikke lett for andre, tiltross forklaringer, å konstant ha i bakhodet at du har per nå en kognitiv svikt. De reagerer slik de naturlig ville gjort på en gitt situasjon.

Jeg vil ikke si det er riktig for hverken mottaker eller avsender å gi/få en beskjed på en arbeidsplass full av agg og veder, men sånn er vi folk noenganger. 

Men om dette plager deg såpass mye at dette blir en tyngre belastning enn hva arbeidslivet løfter deg opp, da må du kanskje ta ett skritt tilbake og vurdere situasjonen. 

Snakk med leder/verneombud/fagforening om dette, de vil nok kunne lede deg på riktig vei. 

Lykke til💚

Anonymkode: 5503a...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da hadde det kanskje blitt ansatt en som fungerer og ikke gir mer belastning til de andre.

Anonymkode: 5794f...de1

Eller ikke. Jeg vet min tidligere arbeidsgiver fremdeles ikke har klart å erstatte meg, 2 år etter at jeg sluttet i jobben. De har måttet ty til å leie inn konsulenter, mens min stilling fremdeles ligger ute. Jeg har en utdanning innen noe det er ekstrem mangel på, og det er langt ifra "bare" å erstatte meg. 

Og hvorfor er det ts som skal bytte jobb, og ikke disse kollegaene som ikke klarer å være rause nok til at folk med sykdom/skade kan stå i jobb? 

Det finnes rett og slett ikke superduper-enkle jobber for alle de som sliter. 

Småbarnsforeldre "går ut over" kolleger hele tiden når de må gå tidlig for å hente i bhg, være hjemme med syke barn, osv. Det tolererer vi. Hvorfor skal man ikke da klare å være like rause mot syke folk? Når man samtidig VET at det er et kjempedyrt problem at så mange ender opp som uføre og langtidssykemeldte? Og at det å stå i jobb er ekstremt viktig for psykisk helse? 

Anonymkode: cd950...5b6

[AnonymBruker]

Så vil jeg gjerne påminne de her inne som diskuterer hvorvidt TS burde være på jobb eller ei pga hvordan det påvirker kollegene; 

Arbeidsmiljøloven § 4-6.

Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Loven stadfester at den som har redusert arbeidsevne har krav til å få arbeidet tilrettelagt etter evne. Så hvis dere er uenig i det, foreslår jeg dere tar dere en tur til Stortinget for å klage istedenfor. 

Anonymkode: 5503a...e53