Utflyttet student som ikke tar kontakt med oss

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 13.24):

Ts her, takk for svar!

Jeg forsøker å «trøste» meg med at det kanskje er en fase og at hun etter hvert vil komme litt mer tilbake til oss, men det er jammen vanskelig å kjenne på egne følelser oppi dette. 

Anonymkode: b241c...f32

Kansje det er noe annet i deg som gjør at du er lei deg. Et sår rundt det å bli forlatt Kansje. For det er ikke normalt å være lei seg for at en datter er opptatt glad forelsket og studerer og har et liv. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 minutter siden):

Det første som slår meg er at "stakkars oss som ikke blir prioritert vi som har betalt henne penger og vi lurer på hvor vi har feilet som har oppdratt en sånn datter." jeg lurer på om det er akkurat der du feiler, altså i denne "uffa meg stakkars meg" holdningen. Og du? Du Er allerede bitter og lei. Dette er ikke normalt. Voksne med barn ut av rederøt sitter ikke å sutrer og synes synd på seg selv fordi barnet har et eget liv. 

Mulig jeg får pepper nå altså. Men jeg tror at man kan skyve ungene fra seg om man er så gjennomsyre offer. Hun vil vel ikke reise hjem til dere da om du møter henne med denne holdningen. 🤯🤷 Kan det være hun merker at du tenker du er et offer og at hun ikke er god nok og flink nok som datter? 

Så snu på det. Tenk heller hei, så flott datter vi har som studerer og er flink og hr et liv. Vi er stolte. Så send henne ut i verden med kjærlighet og ønsk henne velkommen hjem når hun vil hjem, sett pris på det som er bra i livet og ikke alt du mangler. Vil du at hun skal være mer selvstendig og tjene egne penger si det da. Og si det rett ut at dere vil hun skal komme hjem og så lager dere god middag og god stemning. Ikke mer sånn uffa meg stakkars oss stemning. 

Jeg tenker mye av det samme.

 

TS: Du skriver at dere ikke "får beskjed". Hvor mye kontakt har dere, tar dere initiativ til kontakten?

Anonymkode: fded2...547

[Alice123]

Hun har akkurat flytta ut og er i en løsrivelsesfase hvor hun etablerer seg som "voksen person". Det er helt normalt at hun er mer opptatt av å være med kjæresten og studentlivet. Det vil gå over.

[lillevill]

Jeg lover deg at voksne barn blir 100% skit lei av foreldre som synes synd på seg selv og er offer. Med en gang man drar hjem så er det skyldfølelse og må stikk og kommentarer på at ja vi sendte deg penger men vi har ikke sett noe til deg... 🙁😟 

Sånne triste bitre sure holdninger er det ingen som liker. Og unge mennesker ser ikke at det er uregulerte følelser og manipulering. Ja det er det faktisk! De voksne vet det og ser manipuleringen, de vet at ja her er det noen som er triste inne i seg for noe annet eller er deprimerte. Hadde det vært normale relasjoner så hadde din datter gladelig kommet hjem i helgen. Men nei, det er noe som gjør at hun holder seg unna. Og jeg tror jeg vet hva det er. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt tydelig: Kan du vær så snill å komme innom når du er i hjembyen? Mamma savner deg skikkelig ♥️ En sms om at hun denne helga ikke rekker det, er et minimum. 

Anonymkode: b97c9...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville ha sagt tydelig: Kan du vær så snill å komme innom når du er i hjembyen? Mamma savner deg skikkelig ♥️ En sms om at hun denne helga ikke rekker det, er et minimum. 

Anonymkode: b97c9...d11

Jeg hadde ikke likt dette. Ikke i det hele tatt. Det hadde mest sannsynlig ført til det motsatte.

Anonymkode: fded2...547

[AnonymBruker]

Vent til hun får barn. Da blir du fin å ha for barnepass. 

Anonymkode: 0474d...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har en datter, hun hører jeg fra nesten daglig. Hun ringer bare for å prate. 

Anonymkode: 34c65...e7a

Oi, det er ikke så supersunt, det heller. 

Har hun ikke noen venner hun kan dele litt fra hverdagene sine med? 

Anonymkode: 22d98...d8a

[AnonymBruker]

Takke meg til! Nok av tråder her inne om unge voksne som bor hjemme, yter ikkeno' og snylter på mamma.

Husker meg selv på den alderen, intet var mindre interessant enn å besøke mamma og pappa. 

Foreslår at denne mammaen, som virker til å være tungt belastet med empty nest syndrom, begynner å få seg et eget liv og lar de voksne barna leve sitt.

Anonymkode: ae7b7...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde ikke likt dette. Ikke i det hele tatt. Det hadde mest sannsynlig ført til det motsatte.

Anonymkode: fded2...547

Samme for meg, garantert motsatt effekt 😖

Anonymkode: a0c50...964

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 timer siden):

Kansje det er noe annet i deg som gjør at du er lei deg. Et sår rundt det å bli forlatt Kansje. For det er ikke normalt å være lei seg for at en datter er opptatt glad forelsket og studerer og har et liv. 

Veldig godt observert og trolig tilfellet. Det er jo et svært vanlig sår å ha. Viktig å jobbe gjennom det før det ødelegger relasjoner!

Anonymkode: a0c50...964

[AnonymBruker]

Altså, om mine foreldre hadde vært «kjipe» med meg fremfor å ta en rolig prat, og heller bare være ærlig om at de savner meg hadde jeg bare tatt mindre kontakt. 
 

som student er enn i en fase hvor enn skal finne sin egen selvstendighet. For nå har det seg jo faktisk slik at uansett hvordan dere måtte mene dere selv har vært gode og tilrettelagt alt dere kan - så kan denne student ha ett helt annet behov enn dere. 
 

 

Anonymkode: 32857...d61

[AnonymBruker]

Jeg er i kontakt med min utflyttede student hver dag, enten prater vi i løpet av dagen, ellers blir det meldinger. Gjerne flere om dagen. mye pjatt. Ofte hjemom også.

på sitt 3.studieår og bodd borte hele tiden. Vi har hatt samme kontakt i hele perioden. Syntes det er så koselig. Har selv et veldig nært og godt forhold til min mor, mine søsken også.

Studenten som bor borte har også veldig nær og god kontakt med søsknene sine

Anonymkode: df671...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 10.42):

Det eldste barnet vårt flyttet i høst 1,5 timer unna for å studere, mens kjæresten fortsatt bor her i nærheten.
Hun er derfor ofte hjemme i helgene for å tilbringe tid med kjæresten, og vi forstår at de da vil tilbringe mest mulig tid sammen.

Anonymkode: b241c...f32

Hun flyttet i høst? I år?! Det er snakk om 6-8 uker? Det er ingenting! Hun trenger vel tid til å komme i orden der hun bor, bli kjent med nye mennesker, og finne ut av skole/studier. Det er mye som skjer ved studieoppstart. Fadderuker, bli-kjent fester, kollokvier… Altså, du bør heller være bekymret for at hun kommer hjem for ofte og ikke bygger vennskap og kontakter på studiestedet. 
 

Har du besøkt henne da? 

Anonymkode: 2e699...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er i kontakt med min utflyttede student hver dag, enten prater vi i løpet av dagen, ellers blir det meldinger. Gjerne flere om dagen. mye pjatt. Ofte hjemom også.

på sitt 3.studieår og bodd borte hele tiden. Vi har hatt samme kontakt i hele perioden. Syntes det er så koselig. Har selv et veldig nært og godt forhold til min mor, mine søsken også.

Studenten som bor borte har også veldig nær og god kontakt med søsknene sine

Anonymkode: df671...b6b

Har hen venner utenom deg og søsknene? 

Anonymkode: 2e699...778

[AnonymBruker]

Nå er jeg og mannen min voksne, og ikke studenter lenger. Vi bor kanskje en times tid fra mine foreldre, mens hans foreldre bor i et annet land cirka to timers flytur unna.

Jeg kjenner ofte på en plikt for å besøke mine foreldre, plikt til å ringe så ofte osv. Mannen min kan dra til hjembyen og besøke venner, men droppe å besøke foreldrene som bor litt i utkanten av denne byen. Han har rett og slett et veldig avslappet forhold til sine foreldre, stoler fullt og helt på deres ubetingede kjærlighet, han krever og forventer omtrent ingenting av dem, og det samme tilbake fra deres side.

Hans trygghet på den ubetingede kjærligheten fra hans foreldre er noe jeg misunner noe voldsomt. Jeg kan love at han elsker sine foreldre mer enn jeg elsker mine, til tross for at jeg ringer, besøker og varter opp mine foreldre på ulike måter mye mer enn hva han gjør. 

Om dere kan tolke mangelen på besøk og kontakt som trygghet på at dere finnes der uansett hva, heller en uinteresse, så tror jeg det kan gjøre både dere og datteren deres godt 😊

Anonymkode: 35f60...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2024 den 19.31):

Jeg ville ha sagt tydelig: Kan du vær så snill å komme innom når du er i hjembyen? Mamma savner deg skikkelig ♥️ En sms om at hun denne helga ikke rekker det, er et minimum. 

Anonymkode: b97c9...d11

Det hadde føltes veldig needy. Kjenner jeg føler meg kvelt bare av tanken. Skal mors følelser (savn) være styrende for hvordan barnet lever sitt liv. Lærer man ikke her at barnet skal ta hensyn til andres følelser heller enn å ta hensyn til egne behov. La heller barnet leve det livet hun trenger å leve. Sånne SMSer hadde heller forsuret mitt forhold til mine foreldre. 

Anonymkode: 35f60...24c

[AnonymBruker]

Det er hardt å være forelder. Man skal gi ubetinget kjærlighet og helst en god slump penger og praktisk hjelp, men man må absolutt ikke forvente noe tilbake, for da får de små snøflakene avsmak....

Min sønn var knapt hjemme det første året han studerte. Friheten og følelsen av å være voksen var nok fantastisk. Jeg maste heller ikke. Men i dag kommer han og samboeren på besøk en til to helger i måneden og vi snakkes på snap hver dag. Samboeren også. Og vi ringes en til to ganger i uka og noen ganger drar vi dit han bor og spanderer middag på dem.

Vi er ganske rause med hjelp, både økonomisk og praktisk. Vi hadde ikke vært like rause dersom han dreit i oss. Et forhold går begge veier, det vet alle voksne mennesker.

Anonymkode: 61668...2d9

[AnonymBruker]

Ts her, takk for flere tanker og innspill. Det stemmer nok at dette er sårt for meg pga noe som ligger til min personlighet av ulike årsaker.

Jeg jobber med meg selv og mine forventninger om kontakt, og holder tilbake, men er også redd det skal gjøre forholdet mellom oss dårlig, siden hennes behov for kontakt ikke er til stede per nå. 

Så er det litt som en bruker skrev over meg her at det er vel noen forventninger i forhold til familie også? Jeg vet i alle fall at noen ganger besøker jeg foreldre og svigerforeldre av plikt mer enn av ren lyst. Jeg synes jo det er trist å ikke se familien hvis alle kun skal kontakte hverandre når man har lyst til det. Enkelte ting i livet gjøres jo for å opprettholde kontakt og strukturer. 

Uansett interessant å diskutere og høre ulike tanker og meninger. Jeg vet jo at jeg hadde blitt bekymret hvis hun ville tilbrakt all tid med oss også, og ringt hver dag, så jeg får se positivt på det og håpe hun vil ha litt mer kontakt når hun blir eldre. 

Anonymkode: b241c...f32

[AnonymBruker]

De skaper sitt eget liv nå, og de prioriterer det de har lyst til, og det må vi som foreldre akseptere♡ 

Det er ikke uvanlig at de tenker på seg selv og sine behov når de har fri, og spesielt hvis de har kjæreste som de ikke treffer så ofte ol. Her må vi som foreldre være litt på selv og invitere de på middag/besøk feks, så må de si ifra om det passer eller ikke. Vi kan ikke forvente at de skal ringe eller renne ned dørene lengre når de blir eldre. 

Det å skulle tenke på å bli mer kjipe, det blir jo helt feil. De er jo fremdeles glad i oss og trenger vår støtte, men de må skape sitt eget liv med studie, jobb, kjæreste, venner ol, da det er det som er viktigst i den fasen. 

Ja, det er tøft for oss som foreldre,  men vi skal også være glade og stolte på deres vegne♡ 

Anonymkode: 6836e...f6a