Trodde aldri jeg skulle si at det er egoistisk å lage mat til familien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg handler middag, lager middag samtidig som jeg passer mine egne småbarn, mannen ligger på sofaen. Mens maten står i ovnen rydder jeg kjøkkenet og når maten er klar serverer jeg alle. Sørger for at barna får i seg før jeg spiser. Så rydder jeg av bordet og rydder kjøkken igjen, samtidig som jeg må følge med på små barn og mannen fremdeles ligger på sofaen.

Også klager du på å ta vare på egne barn? 

Anonymkode: 0696a...9f6

Kommer litt an på ungene da. Hvor mange de er, alder, hvor bra de er på å leke alene, om de krangler, sloss eller finner på tull...

Anonymkode: ed5ae...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva om du tar med barna på kjøkkenet og lar de "hjelpe" han med å lage mat?

Kjenner godt til problemstillingen. Hvor mange mødre får stå i fred på kjøkkenet under matlaging? 

Anonymkode: 04781...79b

Helt enig. 

Virker som om de som mener dette er et luksusproblem har menn som generelt ikke stiller opp. Ikke akkurat sammenlignbart.

Jeg synes selv det er deilig å få gjøre husarbeid uforstyrret (noe som aldri skjer i to timer! Haha.), mye enklere enn å passe barn. Mannen min er glad i å lage mat og kan gjerne kokkelere lenge om han har tid og overskudd, men da er sønnen vår med på noe av matlagingen sånn at ikke jeg må underholde ham alene i timevis. Da kan jeg også få gjort andre ting i hjemmet. Vinn vinn!

Anonymkode: 5b344...74b

[AnonymBruker]

Luksusproblem, her må jeg lage maten, passe på barna, mate barna, rydde opp maten og legge barna. Nei, jeg er ikke alenemor. 

Anonymkode: a6a69...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Luksusproblem, her må jeg lage maten, passe på barna, mate barna, rydde opp maten og legge barna. Nei, jeg er ikke alenemor. 

Anonymkode: a6a69...cd4

Det er jo du som tydeligvis har en ubrukelig partner, kanskje prøve å ta litt tak i ham først? 

Greit nok at man kan si at TS er heldig som får deilig mat, men hvorfor skal mannen få stå og kose seg alene på kjøkkenet i timevis, mens hun har barna alene? 

Anonymkode: 5b344...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Luksusproblem, her må jeg lage maten, passe på barna, mate barna, rydde opp maten og legge barna. Nei, jeg er ikke alenemor. 

Anonymkode: a6a69...cd4

Høres ut som du er alenemor, jo. Til et mannebarn.

Anonymkode: e7b30...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er mannen!!! (Ikke TS sin, men samme greie)

Så utrolig trist tråd å lese  Jeg lager "fjong middag" til oss hver søndag fra 14-16 ca, vi må spise tidlig pga ungas leggetid. Gjør det fordi jeg vil at gutta mine skal lære å verdsette søndagsmiddagen med familien og fordi jeg synes vi alle fortjener noe mer enn bare en rask fiskekake-potetmos-amerikansk blanding-middag som ellers i hverdagene.

Jeg stod opp med dem begge i dag tidlig mens fruen sov ut til 10, og nå sover de dupp mens vi rydder og drikker litt kaffe. Skal smelle sammen en pastadeig straks.  Er det virkelig SÅ irriterende at jeg om noen timer går i gang med en ragu og hjemmelaget pasta??? Jeg var "alene" med ungene fra 0510-10 i dag, hvorfor er det ego at kona nå lar meg være i fred mellom 14-16? Håper virkelig ikke hun føler det er kjipt sånn innerst inne. 

Anonymkode: de870...95c

Synes det høres ut som du er bevist og har gode verdier og gjør en god jobb for familien din! Hadde jeg vært kona di, ville jeg vært kjempefornøyd ☺️

Anonymkode: d9ae4...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er mannen!!! (Ikke TS sin, men samme greie)

Så utrolig trist tråd å lese  Jeg lager "fjong middag" til oss hver søndag fra 14-16 ca, vi må spise tidlig pga ungas leggetid. Gjør det fordi jeg vil at gutta mine skal lære å verdsette søndagsmiddagen med familien og fordi jeg synes vi alle fortjener noe mer enn bare en rask fiskekake-potetmos-amerikansk blanding-middag som ellers i hverdagene.

Jeg stod opp med dem begge i dag tidlig mens fruen sov ut til 10, og nå sover de dupp mens vi rydder og drikker litt kaffe. Skal smelle sammen en pastadeig straks.  Er det virkelig SÅ irriterende at jeg om noen timer går i gang med en ragu og hjemmelaget pasta??? Jeg var "alene" med ungene fra 0510-10 i dag, hvorfor er det ego at kona nå lar meg være i fred mellom 14-16? Håper virkelig ikke hun føler det er kjipt sånn innerst inne. 

Anonymkode: de870...95c

Men, det kommer jo egentlig bare an på hva dere er enig om å bruke tid på og hvordan situasjonen er ellers. Det er forskjell på om man har unger som er greie å håndtere eller som leker fint selv, resten av husarbeidet er unnagjort, og dere begge er enige om at dere prioriterer å feks lage fancy mat. 

I motsetning til,  for å sette det skikkelig på spissen, ungene er krevende, kan ikke leke fint alene, krangler, sloss, utagerer, ødelegger tinger troende til å skade hverandre, har stadige tisseuhell eller er baby med kolikk. Det er et tonn med klesvask som venter. Badet trenger å vaskes. Hele huset må vaskes osv. Og en person velger å bruke timevis på å lage fancy mat som kanskje bare den personen liker. Den som lager mat lukker døren til kjøkkenet, setter på podcast og nyter 2-3 timer fri med hobbyen sin og ignorerer hyl og skrik fra stuen. Og etterlater seg et tonn med oppvask. Fordi den har jo vært flink og laget middag. 

Nøkkelen er kommunikasjon. Hva er viktig for dere som familie og hvilken kapasitet har dere som familie. Man må ikke bruke flere timer på å lage mat fra bunnen av, det kan ta mye kortere tid hvis det er det som trengs mest i den situasjonen familien er i. 

Min partner lar seg lett rive med av spennende prosjekter som ikke er det vi trenger mest akkurat nå. Hvis vi har kapasitet til det er jeg positiv. Hvis det føles som om alt brenner så foreslår jeg å utsette og heller få unnagjort mer presserende ting. Eller jeg sier "kan vi ha en kjappere middag i dag, jeg er helt gåen!"

Anonymkode: ed5ae...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men det er faktisk noe av den mest irriterende gesten jeg vet om når det drar seg ut i tid og personen som lager mat bruker det som en unnskyldning for å koble seg fra familien eller ikke har antenner nok til å se hvor krevende det er for den som har småbarn å fotfølge.
 

 Min mann har stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage en nydelig høstrett, og disse nydelige rettene larger han stadig oftere. Eller det er faktisk mer irriterende når det å steke pølser tar en time. 

Eller når jeg er på besøk hos andre småbarnsforeldre og jeg ender opp med å passe dems barn i tillegg fordi det er sååå mye å gjøre på det forbaska kjøkkenet, 

Forstår ikke folk hvor irriterende det er? 
 

Luksusproblem, kanskje.

Anonymkode: 635c1...515

Hæ? Jeg lager mat hver dag, kun meg, hadde mannrn min laget mat hadde jeg danset av glede!

Anonymkode: 7defa...ca6

[AnonymBruker]

Har samme problem bare med støvsuging her😂 Vet folk sier det er et luksus-problem, men blir gærn av mannen som skal støvsuge hele tiden. Gjerne når barna skal på badet eller smårydde (allerede helt ryddig) og støvsuge etter barna er i seng.

Anonymkode: b6f0a...1aa

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk hva du mener TS. Når jeg lager middag, har jeg ansvar for ungene samtidig. Jeg lager middagen, dekker på i samarbeidet med ungene, og rydder underveis. (Og tar oppvask etterpå) 

Når han lager mat, må jeg ha ungene så han kan få arbeidsro. Og så bruker han seriøst 3 timer på å lage hamburger fra bunnen av f.eks. Der ungene ikke engang får være på kjøkkenet samtidig. Og så dekker jeg på og tar oppvasken etterpå. 

 

Veldig fint at han innimellom lager mat altså, men det gir jo bare merarbeid for meg🙈

Anonymkode: 0ba04...91b

[AnonymBruker]

Vi er enig i at mat laget fra bunnen er en prioritet. Og at jeg er den som trives best på kjøkkenet, mens han foretrekker andre oppgaver, eller en time på lekeplassen eller i snøen (ikke min favoritt).

Om man står og snur pølser i 2 timer så forstår jeg irritasjonen. Eller hvis middag kommer på bordet sent når alle er sultne og grinete. Men om resultatet er at familien spiser sunt og variert så ser jeg ikke problemet. 

Anonymkode: 68596...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg forstår faktisk hva du mener TS. Når jeg lager middag, har jeg ansvar for ungene samtidig. Jeg lager middagen, dekker på i samarbeidet med ungene, og rydder underveis. (Og tar oppvask etterpå) 

Når han lager mat, må jeg ha ungene så han kan få arbeidsro. Og så bruker han seriøst 3 timer på å lage hamburger fra bunnen av f.eks. Der ungene ikke engang får være på kjøkkenet samtidig. Og så dekker jeg på og tar oppvasken etterpå. 

 

Veldig fint at han innimellom lager mat altså, men det gir jo bare merarbeid for meg🙈

Anonymkode: 0ba04...91b

Glemte i mitt innlegg; barn er med, nesten uansett hva som gjøres. Matlaging, snømåking, støvsuging, bretting av klær. Får noe å skrelle. Får en spade. Får noen kluter å "brette". De ser at vi begge jobber og står på, og får samtidig øvd seg selv. 

Anonymkode: 68596...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er enig i at mat laget fra bunnen er en prioritet. Og at jeg er den som trives best på kjøkkenet, mens han foretrekker andre oppgaver, eller en time på lekeplassen eller i snøen (ikke min favoritt).

Om man står og snur pølser i 2 timer så forstår jeg irritasjonen. Eller hvis middag kommer på bordet sent når alle er sultne og grinete. Men om resultatet er at familien spiser sunt og variert så ser jeg ikke problemet. 

Anonymkode: 68596...e3f

Vi andre lager sunn og variert mat på en brøkdel av tiden han bruker.

Anonymkode: e7b30...b06

[AnonymBruker]

vi lot barna utforlde seg på kjøkkenet med oss fra de var store nok til å skjønne at de skulle røre i gryta mens de satt på hoften for eksempel, etterhvert som de vokste tilfikkde slippe til mer - det ble en krevende greie i en periode men gkk fort over til at de følte de bidro og det betydde også at de spiste maten. Nå har vi akkurat kjøpt inn barnesikre kniver til barnebarna som også elsker å hjelpe til, og de får slippe til på alt fra filetering av fisk til å lage potetball med stor suksess både hos oss og hjemme med foreldrene. Den eldste er fire år. 

Anonymkode: 5dd3e...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi andre lager sunn og variert mat på en brøkdel av tiden han bruker.

Anonymkode: e7b30...b06

Har jeg sagt noe om egen tidsbruk? 

I andre avsnittet mitt kan du lese hva jeg mener om hans tidsbruk.. 

Anonymkode: 68596...e3f

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva om du tar med barna på kjøkkenet og lar de "hjelpe" han med å lage mat?

Kjenner godt til problemstillingen. Hvor mange mødre får stå i fred på kjøkkenet under matlaging? 

Anonymkode: 04781...79b

Enig. Tenker det er på tide far lærer seg å multitaske, på lik linje med mor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Glemte i mitt innlegg; barn er med, nesten uansett hva som gjøres. Matlaging, snømåking, støvsuging, bretting av klær. Får noe å skrelle. Får en spade. Får noen kluter å "brette". De ser at vi begge jobber og står på, og får samtidig øvd seg selv. 

Anonymkode: 68596...e3f

Ja, og det er jo slik det burde være. Jeg tror nok ts (som meg) frustreres over at oppgaver som egentlig ikke trenger ta så mye tid, hales ut i tid for å få mest mulig egentid. Og at ungene ikke får være med. Mens når jeg gjør ting, være seg matlaging, husvask osv, er ungene alltid med. Ergo ingen egentid til meg, kun han. 

Og dessverre ser ungene at det kun er mor som gjør husarbeid, aldri far. Og da er det ekstra frustrerende at når han kanskje en gang I måneden lager mat, skal det brukes minst 3 timer. Og da blir middagen så sent ferdig også, at ungene har sutret etter mat i to timer..

Anonymkode: 0ba04...91b

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har dere egentlig, siden det er overkommelig for deg å være med dem alene i to timer?

Anonymkode: 72756...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men, det kommer jo egentlig bare an på hva dere er enig om å bruke tid på og hvordan situasjonen er ellers. Det er forskjell på om man har unger som er greie å håndtere eller som leker fint selv, resten av husarbeidet er unnagjort, og dere begge er enige om at dere prioriterer å feks lage fancy mat. 

I motsetning til,  for å sette det skikkelig på spissen, ungene er krevende, kan ikke leke fint alene, krangler, sloss, utagerer, ødelegger tinger troende til å skade hverandre, har stadige tisseuhell eller er baby med kolikk. Det er et tonn med klesvask som venter. Badet trenger å vaskes. Hele huset må vaskes osv. Og en person velger å bruke timevis på å lage fancy mat som kanskje bare den personen liker. Den som lager mat lukker døren til kjøkkenet, setter på podcast og nyter 2-3 timer fri med hobbyen sin og ignorerer hyl og skrik fra stuen. Og etterlater seg et tonn med oppvask. Fordi den har jo vært flink og laget middag. 

Nøkkelen er kommunikasjon. Hva er viktig for dere som familie og hvilken kapasitet har dere som familie. Man må ikke bruke flere timer på å lage mat fra bunnen av, det kan ta mye kortere tid hvis det er det som trengs mest i den situasjonen familien er i. 

Min partner lar seg lett rive med av spennende prosjekter som ikke er det vi trenger mest akkurat nå. Hvis vi har kapasitet til det er jeg positiv. Hvis det føles som om alt brenner så foreslår jeg å utsette og heller få unnagjort mer presserende ting. Eller jeg sier "kan vi ha en kjappere middag i dag, jeg er helt gåen!"

Anonymkode: ed5ae...d77

Dette!!!! Folk er så sneversynte i tråden her. Ts klager jo åpenbart ikke over å få hjemmelaget mat, men mannens prioriteringer går utover ts. Mannen får holde på med noe han liker i ro og mak i to timer mens ts tar seg av barna. Hvis ts ellers også tar det meste av barna og aldri får sine behov dekket eller aldri får gjøre husarbeid i fred uten at barna henger i føttene hennes så skjønner jeg frustrasjonen veldig godt. Mannen forsyner seg med alenetid, mens ts ikke får noe. Det er urettferdig og en slik skjevhet kan skape mye frustrasjon. 

Som den jeg siterer sier; dere må kommunisere godt om det! Sett opp en plan som gjør at ting føles rettferdig for dere begge! Hvis du får to timer alene til å gjøre noe så føles det trolig ikke like ille at han får to timer til å lage mat.

Anonymkode: 26cf8...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, og det er jo slik det burde være. Jeg tror nok ts (som meg) frustreres over at oppgaver som egentlig ikke trenger ta så mye tid, hales ut i tid for å få mest mulig egentid. Og at ungene ikke får være med. Mens når jeg gjør ting, være seg matlaging, husvask osv, er ungene alltid med. Ergo ingen egentid til meg, kun han. 

Og dessverre ser ungene at det kun er mor som gjør husarbeid, aldri far. Og da er det ekstra frustrerende at når han kanskje en gang I måneden lager mat, skal det brukes minst 3 timer. Og da blir middagen så sent ferdig også, at ungene har sutret etter mat i to timer..

Anonymkode: 0ba04...91b

Det er jo ikke bra.

Her er det likt. Men skal jo innrømme at vi fint kan si ting (uten at de hører det) som; "jeg er så sliten etter jobb i dag, tar dere en tur på lekeplassen mens jeg lager middag", og han vet jeg også setter meg ned litt. Eller motsatt, selvfølgelig. Han kan spøke med "det er lenge siden de øvde på å skrelle gulrøtter". 

Reagerer på at man i forhold som TS sitt ikke snakker sammen. Det har jeg og mannen alltid gjort når vi føler noe blir skjevt eller urettferdig (og det er det lett å kjenne på når man er sliten), og så får vi igjen bedre forståelse for hverandre, og endrer det med situasjonen som ikke fungerer. 

Anonymkode: 68596...e3f