Dere som ble født på 90-tallet og tidlig 2000-tallet, hadde dere kjærlige foreldre?

[AnonymBruker]

Tar inspirasjon fra tråden om de som ble født på 70 og 80-tallet.

Var foreldrene kjærlige (støttet deg, oppmuntret deg til å se egne styrker, bekreftet dine behov)? Minnet deg om at de var stolte av deg og så deg som individ?

Min oppvekst var spesiell så den representerer ikke flertallet tror jeg. Ble oppdratt strengt hvor det var forbudt med følelser og egne meninger. Fikk høre mye dritt og pga. legning har jeg ikke vært ønsket eller snakket til av familien i over halvparten av livet mitt akkurat nå. Vokste opp med fysisk vold fra en forelder og psykisk fra den andre.

Håper flertallet kan fortelle bedre ting enn det som kommer frem i den andre tråden men ble nysgjerrig på å se om det kan sammenlignes. Legger til anonym meningsmåling fordi jeg tror det kunne vært interessant å se.

Anonymkode: ae25e...0f8

[AnonymBruker]

Moren min har alltid hatt troen på meg og backet meg.
Min far er av typen som mobber og trykker folk ned for å hevde seg selv, en god gammeldags narsissist som surrer folk rundt lillefingeren. Negative følelser var noe han ikke gadd å forholde seg til. 

Anonymkode: dea29...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Moren min har alltid hatt troen på meg og backet meg.
Min far er av typen som mobber og trykker folk ned for å hevde seg selv, en god gammeldags narsissist som surrer folk rundt lillefingeren. Negative følelser var noe han ikke gadd å forholde seg til. 

Anonymkode: dea29...f96

Det må ha vært jævlig å forholde seg til. Har du noen følger av det etterpå? Har brukt mye tid på utviklingspsykologi og vet at den kombinasjonen kan være veldig destruktiv for et barn i utvikling. Håper det går greit at jeg spør. ❤️

Anonymkode: ae25e...0f8

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du synest synd på meg? Jeg har gjort andre valg enn du, men jeg trivest med mitt liv. Jeg liker friheten, mulighetene, liker å jobbe mye i perioder og jeg har en omgangskrets som er i samme situasjon. Jeg synest ikke synd på de som har gjort andre valg med sine liv.

Anonymkode: 854f4...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner ikke helt hvorfor du synest synd på meg? Jeg har gjort andre valg enn du, men jeg trivest med mitt liv. Jeg liker friheten, mulighetene, liker å jobbe mye i perioder og jeg har en omgangskrets som er i samme situasjon. Jeg synest ikke synd på de som har gjort andre valg med sine liv.

Anonymkode: 854f4...bf9

Kan ha forståelse for at det er vanskelig uten å synes synd på deg vet du. Var ikke meningen å virke nedsettende. Synes ikke synd på folk fordi det er noe jeg oppfatter som nedsettende. Unnskyld hvis det opplevdes som invaderende. Var ikke meningen. 

Anonymkode: ae25e...0f8

[AnonymBruker]

Ser ikke ut som det er like mange av disse generasjonene her inne som det er av de andre kanskje..

Anonymkode: ae25e...0f8

[AnonymBruker]

Er født i 90.

Ikke veldig «kjærlige» nei, men jeg vet ikke om det er personbestemt eller generasjonelt.

Vokste opp med stefar som også var mye eldre enn min mor, så han «teller» ikke i denne sammenheng. 

Har aldri vært i tvil om at min mor er bunnløst glad i meg og mine søsken. Men hun har vært streng, lett skuffet og såret og jeg har alltid følt at jeg er blitt fulgt mye med på, i tilfelle jeg sier eller gjør noe dumt. Som om hun ser på meg slik fremmede ser på meg, om det er godt nok, hvis det gir mening. Vi snakket heller aldri om følelser.

Alt bunner i at mamma vil at vi skal ha det bra fordi hun er glad i oss, men oppveksten har nok føltes prestasjonsbasert. Men så har vi alle også klart oss bra. 

Anonymkode: 94c0d...dd6

[AnonymBruker]

Urovekkende når nesten halvparten som svarer ikke har støttende foreldre

Anonymkode: ae25e...0f8

[AnonymBruker]

Født -2000

Hadde ikke kjærlige/støttene/omsorgsfulle foreldre. Ble forøvrig hentet av barnevernet som 13 åring, det ble ikke bedre etter det heller.

Anonymkode: 5db90...42f

[AnonymBruker]

Hadde foreldre som elsket meg. 

Men selv om de elsket meg, gjorde heller ikke de alt rett.

Begge hadde svært kort lunte, spesielt den ene.

Ble ikke direkte "banket opp", men fikk ris på baken ca 1-2 ganger i måneden frem til jeg ble 10 (Ja, det var ulovlig, og det visste de). Gikk mye på tå rundt dem. Var mye redd for å gjøre noe galt som utløste sinnet.

Men jeg vet nå likevel at de var glad i meg, innerst inne. Men er fortsatt sint for at de ikke tok tak i sine psykiske problemer, og ba om veiledning, slik at de hadde vært bedre foreldre. Selv om det ikke var helt krise, var det ikke veldig bra.

Anonymkode: 31b57...fd8

[AnonymBruker]

Interessant å lese historiene deres. Håper flere har lyst til å dele??

Anonymkode: ae25e...0f8