Møte barna til kjæresten, råd?

[AnonymBruker]

Her om dagen fortalte kjæresten min meg at om et par mnd (når vi har vært kjærester i 1.5 år) så ønsker han å introdusere meg til barna hans, og selv om jeg visste at dette ville være det neste steget i forholdet vårt så har jeg kanskje ikke reflektert over det like mye som jeg trodde, og nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Jeg er 24 år gammel (7 år yngre enn han) og har aldri vært med noen som har barn, så dette er helt nytt for meg. Er det noen som har vært i samme situasjon, som kan komme med noen råd (for det første møtet, men også generelt og for relasjonen videre)? Eller kanskje du har vært i skoen til kjæresten min eller til barnemor, og har noen tanker? Noe jeg bør gjøre/ikke bør gjøre, noe jeg bør huske på eller ta hensyn til, noe som kan gjøre møtet bedre/lettere for alle parter? Noe dere foreldre kanskje anser som åpenbart, men som jeg som barnløs kanskje ikke vet? Setter pris på alle råd!  

Jeg har ikke vært rundt barn siden jeg var et barn selv, så mye av angsten min stammer nok fra det. Jeg er redd for at jeg ikke skal "få til" kommunikasjonen mellom oss, at det kanskje skal føles tvunget eller unaturlig på en måte? Jeg vet også at jentene (4 og 8 år) er sjenerte rundt nye folk og jeg vil ikke gjøre de ukomfortable, men samtidig er det jo mitt ansvar å ta initiativ til å bli kjent.. 

Barna bor forresten hos foreldrene til kjæresten min, så det er ikke sånn at jeg kommer til å bli en stor del av livet deres helt plutselig. Men situasjonen er ikke permanent, så jeg vil gjøre alt jeg kan for å bygge en trygg og god relasjon til barna, før jeg eventuelt blir en større del av hverdagen deres. 

Anonymkode: 55306...2f4

[AnonymBruker]

Hvorfor har foreldrene barna hans?

Anonymkode: 9a656...bc5

[AnonymBruker]

Finn deg en annen kjæreste, er mitt råd.

Anonymkode: 77c64...cd7

[AnonymBruker]

😳

Anonymkode: 10934...801

[AnonymBruker]

Aldri bli sammen med en mann med barn fra tidligere forhold.  Du er 24, vil du bruke  resten av 20 åra dine på å passe en annen persons barn? 

 

Anonymkode: 22452...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor har foreldrene barna hans?

Anonymkode: 9a656...bc5

Tråden handler ikke om det og jeg vil helst unngå en avsporing, så kort sagt: Barnemor er psykisk ustabil og fikk flere bekymringsmeldinger fra BV som førte til at barna måtte fjernes fra hjemmet, men siden kjæresten min ikke kunne ha de 100% akkurat da/nå (på grunn av sykdom) ble det bestemt at de skulle bo hos foreldrene hans mens han går i behandling (barnemor har også et slags opplegg med BV, men kjæresten vil helst kjempe for å ha de 100% så lenge barnemor er såpass ustabil). Men de sover hos han noen helger, han drar på besøk og overnatting hos foreldrene så ofte som han kan og han snakker med de på tlf flere ganger til dagen, så han er ikke noe deadbeat. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Finn deg en annen kjæreste, er mitt råd.

Anonymkode: 77c64...cd7

Hvorfor mener du det? Jeg har PTSD, noe som gjør at det å bli kjent med folk på et dypere nivå, slippe de inn og ha tillit til at de har gode intensjoner (spesielt menn) er ekstremt vanskelig for meg, men med den nåværende kjæreste min så tok det ikke mer enn et par mnd før jeg følte at jeg kunne være 100% sårbar med han og ha 100% tillit til han. Vi klaffer så ufattelig bra sammen, forholdet vårt er det sunneste noen av oss har vært i og han behandler meg bedre enn jeg av og til føler at jeg fortjener. Alt er selvfølgelig ikke bare sukkerspinn og regnbuer, men det er ingen tvil om at det positive utveier det negative i dette forholdet. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aldri bli sammen med en mann med barn fra tidligere forhold.  Du er 24, vil du bruke  resten av 20 åra dine på å passe en annen persons barn? 

 

Anonymkode: 22452...9e7

Jeg måtte faktisk godta at jeg ikke kommer til å få mine egne barn for mange år siden (på grunn av diagnosen jeg nevnte over), så å ha en mulighet til å få være med i oppdragelsen av barna til mannen jeg vil dele resten av livet mitt med føles mer som et privilegium, ikke noe negativt. Jeg har selv en stemor som kom inn i livet mitt når jeg var på eldste jentas alder, og hun er like mye familie som mor og far. Jeg er ikke bare "noen andres barn" i hennes øyne. 

Dessuten har de siste årene av livet mitt vært helt grusomme og ensomme.. Jeg lever ikke et typisk liv for en 20-åring, så jeg kommer ikke til å glipp av noe spesielt. Kjæresten min har bare beriket livet mitt så langt. 

ts

Anonymkode: 55306...2f4

[PM75]

Hvor gamle er barna? 
Og vet du hva de interesserer seg for?

Den enkleste måten å bli litt kjent med barn på, er ved å interesserer seg for deres verden. Ikke med spørsmål som «hvordan har du det på skolen», men heller «hvilken dinosaur er din favoritt» (avhengig av alder )

Vær interessert, men ikke påtrengende. 

[Tått]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her om dagen fortalte kjæresten min meg at om et par mnd (når vi har vært kjærester i 1.5 år) så ønsker han å introdusere meg til barna hans, og selv om jeg visste at dette ville være det neste steget i forholdet vårt så har jeg kanskje ikke reflektert over det like mye som jeg trodde, og nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Jeg er 24 år gammel (7 år yngre enn han) og har aldri vært med noen som har barn, så dette er helt nytt for meg. Er det noen som har vært i samme situasjon, som kan komme med noen råd (for det første møtet, men også generelt og for relasjonen videre)? Eller kanskje du har vært i skoen til kjæresten min eller til barnemor, og har noen tanker? Noe jeg bør gjøre/ikke bør gjøre, noe jeg bør huske på eller ta hensyn til, noe som kan gjøre møtet bedre/lettere for alle parter? Noe dere foreldre kanskje anser som åpenbart, men som jeg som barnløs kanskje ikke vet? Setter pris på alle råd!  

Jeg har ikke vært rundt barn siden jeg var et barn selv, så mye av angsten min stammer nok fra det. Jeg er redd for at jeg ikke skal "få til" kommunikasjonen mellom oss, at det kanskje skal føles tvunget eller unaturlig på en måte? Jeg vet også at jentene (4 og 8 år) er sjenerte rundt nye folk og jeg vil ikke gjøre de ukomfortable, men samtidig er det jo mitt ansvar å ta initiativ til å bli kjent.. 

Barna bor forresten hos foreldrene til kjæresten min, så det er ikke sånn at jeg kommer til å bli en stor del av livet deres helt plutselig. Men situasjonen er ikke permanent, så jeg vil gjøre alt jeg kan for å bygge en trygg og god relasjon til barna, før jeg eventuelt blir en større del av hverdagen deres. 

Anonymkode: 55306...2f4

Ikke vær dum..4 og 8 år betyr at du er i ferd meg å bruke den tiden i livet ditt du selv kan få barn på noen andres barn. Barna kommer ikke til å bo hos farmor og farfar for alltid og å ha barn er syykt utmattende leeenge .

Bruk hodet og kom deg unna nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor har foreldrene barna hans?

Anonymkode: 9a656...bc5

Hva har det mrd saken å gjøre..

Anonymkode: ea718...1f3

[AnonymBruker]

De første gangene jeg møtte barnet til min ex, så valgte vi å finne på noe. Så ene gangen spilte vi bowling, andre gang minigolf, så kom jeg hjem på middag til de, så spilte vi brettspill etterpå. 

Anonymkode: 86c6d...338

[petterm]

Tått skrev (2 timer siden):

Ikke vær dum..4 og 8 år betyr at du er i ferd meg å bruke den tiden i livet ditt du selv kan få barn på noen andres barn. Barna kommer ikke til å bo hos farmor og farfar for alltid og å ha barn er syykt utmattende leeenge .

Bruk hodet og kom deg unna nå.

Ts kommer ikke til å få egne barn. .

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg måtte faktisk godta at jeg ikke kommer til å få mine egne barn for mange år siden (på grunn av diagnosen jeg nevnte over), så å ha en mulighet til å få være med i oppdragelsen av barna til mannen jeg vil dele resten av livet mitt med føles mer som et privilegium, ikke noe negativt.

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De første gangene jeg møtte barnet til min ex, så valgte vi å finne på noe. Så ene gangen spilte vi bowling, andre gang minigolf, så kom jeg hjem på middag til de, så spilte vi brettspill etterpå. 

Anonymkode: 86c6d...338

Dette! 
Ikke prøv for hardt, bare vær imøtekommende og hyggelig. Det kan være veldig givende å være bonusmor, ikke la deg skremme. 

(og hvis du synes at det første møtet ikke gikk så bra, så går det også fint. Bare vær en stødig og hyggelig voksen). 

[AnonymBruker]

Mor har psykiske problemer, far er syk og har skaffet seg en kjæreste med ptsd? Er du sikker på at du skal gå dypere inn i dette? Når du føler stress pga disse barna før du faktisk har møtt dem?

Anonymkode: f2e78...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva har det mrd saken å gjøre..

Anonymkode: ea718...1f3

Det sier mye om en person som ikke kan ha sine egne barn. Derfor.

Anonymkode: 9a656...bc5

[Tått]

petterm skrev (5 timer siden):

Ts kommer ikke til å få egne barn. .

Ok, my bad.

[AnonymBruker]

Ta med en liten hobby-gave til hver av barna dere kan gjøre sammen. Ellers kan dere bake/lage mat sammen?

 

Det kan være hyggelig å finne på noe litt sånn ekstra kos, uten at det blir mas og tjas. Lykke til!!! 😊

Anonymkode: bfde9...122