AnonymBruker Skrevet 12. oktober #1 Del Skrevet 12. oktober Hei Jeg og barnemor gikk fra hverandre tidligere i år. Vi har to barn sammen. yngste, som går i 5. klasse sliter fælt med seperasjonsangst fra mor. hun har alltid vært ekstra knyttet til mor og skeptisk siden hun var liten. i tillegg så sliter hun med å være på skolen. Vi er i ukentlige samtaler med bupp, ppt er også inne i bildet. samvær (30%) med meg har frem til nå gått fint. Derimot i går måtte vi på kvelden dra hjem til mor da savnet ble for stort. Hun skulle egentlig til meg dagen før, men dette gikk ikke, bare gråt. hun ville og heller være hos mor i dag, selvom jeg foreslo at hun kun kunne være her noen få timer for å se film og få litt lørdagsgodt. skal og sies at denne uken har vært ekstra belastende for henne mtp tannlege o.l presser henne ikke til å være hos meg, har lav terskel på å møte henne på angsten hun sliter med, men må si at det er fryktelig tøft å ikke kunne være med minstefrøken denne perioden. er det noen av dere som har opplevd barn med såpass «avhengighet» av den ene forelderen som kanskje har noen tips? Mor vil også selvfølgelig at samværet gjennomføres, men vi kan ikke presse henne heller. Anonymkode: aaa18...69d 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #2 Del Skrevet 12. oktober Denne var vrien for dere alle. Kunne mor kommet til deg å hilst på dere? Kanskje spilt et spill sammen med barnet og deg (og evt søsken)? Så kunne dere pratet om at nå går mor hjem, og at hun treffer mor igjen til angitt tidspunkt? Anonymkode: 21d5a...6a4 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #3 Del Skrevet 13. oktober Vil begynne med å si, fantastisk dere ikke presser henne og lytter til hennes behov. At du ikke på død og liv skal ha henne hos deg varmer hjertet mitt. Usikker på hva som er rett valg her, men som hen over meg nevner; kanskje mor kan komme være sammen med dere hos deg og dere kan se film sammen feks eller spille spill osv. Men dette koker jo ned til hvor god tone du og mor har og om dere klarer være i samme rom. Håper noen med lignende erfaring kan hjelpe deg her. Anonymkode: 628a2...24e 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #4 Del Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (11 timer siden): Denne var vrien for dere alle. Kunne mor kommet til deg å hilst på dere? Kanskje spilt et spill sammen med barnet og deg (og evt søsken)? Så kunne dere pratet om at nå går mor hjem, og at hun treffer mor igjen til angitt tidspunkt? Anonymkode: 21d5a...6a4 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Vil begynne med å si, fantastisk dere ikke presser henne og lytter til hennes behov. At du ikke på død og liv skal ha henne hos deg varmer hjertet mitt. Usikker på hva som er rett valg her, men som hen over meg nevner; kanskje mor kan komme være sammen med dere hos deg og dere kan se film sammen feks eller spille spill osv. Men dette koker jo ned til hvor god tone du og mor har og om dere klarer være i samme rom. Håper noen med lignende erfaring kan hjelpe deg her. Anonymkode: 628a2...24e Takk for svar fra dere begge❤️ Jeg og barnemor prater fint sammen, vi er forsåvidt enige om å se på sikt om det kan fungere igjen mellom oss. Absolutt en idé at mor f.eks hadde avtalt med datter om å komme til meg og vært sammen med oss for spill, film eller noe. Jeg personlig kvier meg litt for å spørre om det da mor har stilt opp veldig mye for meg uten å få nok tilbake, noe som er grunne til bruddet. Men nå handler jo dette ikke om hun og meg, men datteren våres. Har lyst til å spørre datter om hun vil være med en tur ut for å bare gå en tur i dag, det som stopper meg er at hun da må svare ja eller nei. At hun vil få dårlig samvittighet og føle på det. jeg eller mor skal ikke presse henne til noe, det gjelder alt som skole, fritid og samvær. Heldigvis så er dette første gangen siden bruddet, og som jeg skrev så har uken generelt inneholdt mer inntrykk enn hun er vandt til. Skal ikke juge å si at jeg ikke synes dette er tøft for meg personlig, de fleste vil jo se barna sine så mye som mulig. Men hun må få bestemme selv akkurat nå. heldigvis så har jeg eldste her og det er null problem🙂 Anonymkode: aaa18...69d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #5 Del Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Takk for svar fra dere begge❤️ Jeg og barnemor prater fint sammen, vi er forsåvidt enige om å se på sikt om det kan fungere igjen mellom oss. Absolutt en idé at mor f.eks hadde avtalt med datter om å komme til meg og vært sammen med oss for spill, film eller noe. Jeg personlig kvier meg litt for å spørre om det da mor har stilt opp veldig mye for meg uten å få nok tilbake, noe som er grunne til bruddet. Men nå handler jo dette ikke om hun og meg, men datteren våres. Har lyst til å spørre datter om hun vil være med en tur ut for å bare gå en tur i dag, det som stopper meg er at hun da må svare ja eller nei. At hun vil få dårlig samvittighet og føle på det. jeg eller mor skal ikke presse henne til noe, det gjelder alt som skole, fritid og samvær. Heldigvis så er dette første gangen siden bruddet, og som jeg skrev så har uken generelt inneholdt mer inntrykk enn hun er vandt til. Skal ikke juge å si at jeg ikke synes dette er tøft for meg personlig, de fleste vil jo se barna sine så mye som mulig. Men hun må få bestemme selv akkurat nå. heldigvis så har jeg eldste her og det er null problem🙂 Anonymkode: aaa18...69d Det høres ut som du har reflektert mye over bruddet, kjempebra. Kan du besøke datteren litt mer hos mor? Bygge opp tillit den veien? Nå vet ikke jeg hva dere liker å gjøre, men feks spille spill sammen, tegne, løse kryssord etc. Om mor også har hatt større belastning enn deg, kan du kanskje stille opp for mor? Kan su være barnevakt om mor vil ut med venninne? Eller skal noe med jobb? At du sitter noen timer hos mor? Er selv skilt, hadde en ikke-ok skillsmisse, men velger å samarbeide med far, far er også innstilt på dette. Vi sier til barna at «mor og far snakker om alt». Det har bygget tillit hos ungene Anonymkode: 21d5a...6a4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #6 Del Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Det høres ut som du har reflektert mye over bruddet, kjempebra. Kan du besøke datteren litt mer hos mor? Bygge opp tillit den veien? Nå vet ikke jeg hva dere liker å gjøre, men feks spille spill sammen, tegne, løse kryssord etc. Om mor også har hatt større belastning enn deg, kan du kanskje stille opp for mor? Kan su være barnevakt om mor vil ut med venninne? Eller skal noe med jobb? At du sitter noen timer hos mor? Er selv skilt, hadde en ikke-ok skillsmisse, men velger å samarbeide med far, far er også innstilt på dette. Vi sier til barna at «mor og far snakker om alt». Det har bygget tillit hos ungene Anonymkode: 21d5a...6a4 Det har jeg, skjønner godt hvorfor ting ble som de ble. tror nok ikke tilliten mellom meg og datter er det som er problemet, heller det å ikke kunne være sammen med mor. det gjelder både det å klare å være på skole, overnatting hos andre (venner, familie) eller som nå, det å være hos meg. Jeg er en god nummer to når mor ikke er tilgjengelig for henne hvis du skjønner, og det er jeg helt ok med, mammaer er mammaer🙂 men ja, som dere skriver så er det nok sånn at hvis dette blir en gjentagende greie mtp samværet mitt så må jeg nok spørre mor om hjelp for en periode. Dette vil bli tatt opp på neste møte med bupp til uken, men vi har blitt rådet til å ikke presse henne enn så lenge hva gjelder andre ting så presser henne heller ikke på samværet med meg. Anonymkode: aaa18...69d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #7 Del Skrevet 13. oktober Syns du høres utrolig reflektert ut, heldige barn. Jeg er tilhenger av å oppmuntre (ikke presse), mye for hennes del også. Snakk gjerne sammen om det forhånd, du, mor og datter. Dette kommer til å løse seg på sikt. Anonymkode: 21d5a...6a4 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #8 Del Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Syns du høres utrolig reflektert ut, heldige barn. Jeg er tilhenger av å oppmuntre (ikke presse), mye for hennes del også. Snakk gjerne sammen om det forhånd, du, mor og datter. Dette kommer til å løse seg på sikt. Anonymkode: 21d5a...6a4 Takk❤️ jada, dette løser seg på sikt og vi får god hjelp. Men tar jo imot alle tips jeg kan få på veien🙂 Anonymkode: aaa18...69d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå